Jeg dreit meg ut. Klarte (høyst uforventet) å oppnå kravene til å kunne søke på siv.ing-linjer, og klarte ikke la være å gå for det. Jeg trodde jeg fant verdens kuleste linje, og tenkte at det sikkert ikke kunne bli så tungt. Så kom en blanding av litt uheldige omstendigheter, depresjon som var værre enn jeg innså, en interesse for faget som dabbet av litt for fort, og et vanskelighetsnivå som vokste litt for fort. Nå sitter jeg igjen med en del spørsmål, som jeg delvis finner svar på, og delvis blir sittende å stresse over.
Magefølelsen sier nå at jeg burde lande på linjen jeg egentlig så for meg for en god stund siden, selv om det er en ganske heftig "nedgradering". Blir det for dumt å ikke bruke "potensialet" når man egentlig er mer enn kvalifisert til "bedre" linjer? Jeg har allerede tulla litt og droppa ut fra en linje før, men den var derimot alt for lite innholdsrik. Kanskje det gir mening å legge seg på noe midt imellom, istedenfor å ta enda flere sjanser.
Det fører meg til neste spørsmål: Jeg er (så vidt jeg vet) 30 studiepoeng forsinket. Har vært langt nede en periode nå, og har drevet og utsatt skolearbeid, men kan heldigvis gå opp til eksamen. Hvis det derimot skulle skjære seg, og jeg havner 30 nye studiepoeng bak - er løpet da kjørt? Kan vel forsåvidt kontakte Lånekassen direkte, men kanskje noen vet?
Og så siste spørsmål: Hva i alle dager kan jeg finne på neste halvår? Føles ikke så kult å flytte hjem igjen på gutterommet i en alder av 25 - atpåtil for andre gang i løpet av et år. I tillegg er det få muligheter der hjemme, spesielt nå. Alternativet er nok å søke jobb hos dagligvarekjeder, men boende hos foreldre som nærmer seg 60 føles det litt ekstra feil akkurat nå. Men så har jeg kvikna litt til den siste uka, og begynte å undersøke litt. Da fant jeg ut at jeg kan ta to fag neste halvår som vil kunne erstatte fag på den linja jeg tenker å søke på til sommeren. Hvis jeg da fyller på med to fag, bare for å ta noe, kan jeg da ta de enkeltfagene uten noe tull med Lånekassen? Litt kjedelig blir det å sitte her, ganske så ensom og venneløs, men nå har jeg behandlingstilbud for depresjon her, og aner ikke hvordan det skal ordne seg videre hvis jeg flytter hjem og sitter med null kroner og null inntekt. Alt i alt er det kanskje bedre? Skjer ikke så veldig mye mer der enn her uansett, bortsett fra at jeg da vil ha null inntekt og må leve på foreldre. Litt ekstra lån vil jeg sikkert angre på senere, men ser ikke på det som verdens undergang.
Beklager hvis dette ble en litt sånn "hjelp meg å finne ut av mine umulige spørsmål" tråd, med spørsmål jeg heller burde ta med mine nærmeste. Dessverre føles det vanskelig å ta opp desse tingene med familie, og vet ikke helt hvor jeg skal stille mange av disse spørsmålene ellers. Prøvde å ta det opp med en behandler, men virka ikke som han egentlig var interessert i å snakke så mye om det. Dette er jo ting som stresser meg veldig, og på en dårlig dag blir spørsmålet gjerne om jeg har en fremtid å holde meg gående for, så jeg skriver denne tråden i håp om å kanskje få litt bekreftelse på at jeg ikke faktisk har gjort alt umulig for meg selv - som jeg gjerne kan tro i tåkesynet jeg opplever for tiden. Setter stor pris på relevante erfaringer eller kunnskap rundt mine problemstillinger, som kan hjelpe meg å lande på trygg jord rundt fremtiden!
Magefølelsen sier nå at jeg burde lande på linjen jeg egentlig så for meg for en god stund siden, selv om det er en ganske heftig "nedgradering". Blir det for dumt å ikke bruke "potensialet" når man egentlig er mer enn kvalifisert til "bedre" linjer? Jeg har allerede tulla litt og droppa ut fra en linje før, men den var derimot alt for lite innholdsrik. Kanskje det gir mening å legge seg på noe midt imellom, istedenfor å ta enda flere sjanser.
Det fører meg til neste spørsmål: Jeg er (så vidt jeg vet) 30 studiepoeng forsinket. Har vært langt nede en periode nå, og har drevet og utsatt skolearbeid, men kan heldigvis gå opp til eksamen. Hvis det derimot skulle skjære seg, og jeg havner 30 nye studiepoeng bak - er løpet da kjørt? Kan vel forsåvidt kontakte Lånekassen direkte, men kanskje noen vet?
Og så siste spørsmål: Hva i alle dager kan jeg finne på neste halvår? Føles ikke så kult å flytte hjem igjen på gutterommet i en alder av 25 - atpåtil for andre gang i løpet av et år. I tillegg er det få muligheter der hjemme, spesielt nå. Alternativet er nok å søke jobb hos dagligvarekjeder, men boende hos foreldre som nærmer seg 60 føles det litt ekstra feil akkurat nå. Men så har jeg kvikna litt til den siste uka, og begynte å undersøke litt. Da fant jeg ut at jeg kan ta to fag neste halvår som vil kunne erstatte fag på den linja jeg tenker å søke på til sommeren. Hvis jeg da fyller på med to fag, bare for å ta noe, kan jeg da ta de enkeltfagene uten noe tull med Lånekassen? Litt kjedelig blir det å sitte her, ganske så ensom og venneløs, men nå har jeg behandlingstilbud for depresjon her, og aner ikke hvordan det skal ordne seg videre hvis jeg flytter hjem og sitter med null kroner og null inntekt. Alt i alt er det kanskje bedre? Skjer ikke så veldig mye mer der enn her uansett, bortsett fra at jeg da vil ha null inntekt og må leve på foreldre. Litt ekstra lån vil jeg sikkert angre på senere, men ser ikke på det som verdens undergang.
Beklager hvis dette ble en litt sånn "hjelp meg å finne ut av mine umulige spørsmål" tråd, med spørsmål jeg heller burde ta med mine nærmeste. Dessverre føles det vanskelig å ta opp desse tingene med familie, og vet ikke helt hvor jeg skal stille mange av disse spørsmålene ellers. Prøvde å ta det opp med en behandler, men virka ikke som han egentlig var interessert i å snakke så mye om det. Dette er jo ting som stresser meg veldig, og på en dårlig dag blir spørsmålet gjerne om jeg har en fremtid å holde meg gående for, så jeg skriver denne tråden i håp om å kanskje få litt bekreftelse på at jeg ikke faktisk har gjort alt umulig for meg selv - som jeg gjerne kan tro i tåkesynet jeg opplever for tiden. Setter stor pris på relevante erfaringer eller kunnskap rundt mine problemstillinger, som kan hjelpe meg å lande på trygg jord rundt fremtiden!