Hei alle freaks.

Jobber innen rus og psykisk helse.

Vil først begynne med å si at jeg har stor forståelse for hvordan traumatiske opplevelser, omsorgssvikt og annen faenskap gjør at folk ruser seg.

Videre vil jeg også si at jeg tror ikke «vi» som ikke har opplevd rusavhengighet kan forstå for stor makt avhengigheten har over livet til rusavhengige.

Spørsmålene mine er hovedsaklig rettet mot opiatavhengige. spørsmålene mine er:

Er det noen her som har greid «å komme seg ut av det» enten ved fullstendig nedtrapping av feks heroin?

Eller som fungerer med substitusjonsmedisin i lengden?

Tenker da buprenorfin, subuxone, metadon...

Og siste spørsmål noen som har vært opiatavhengige som har greid nedtrapping fra substitusjonsmedikamenter etter langtidsbruk?

For min del virker det som dette kan være enda vanskeligere.

Beklager tett og jævlig tekst, men skriver på mobil. Mvh

Jeg klarte å komme meg vekk fra tungt rusmisbruk i 2006. Hadde da siden 2001 brukt tyngre stoffer, men primært amfetamin, heroin, subutex, metadon og benzo. I perioder ble skiten injisert, eller tatt på andre måter. Er i dag helt fri for bruk av medikamenter. Det var et helvete, men det går an. Hold ut, det er lys langt der fremme selv om man ikke ser det.

Må si jeg føler meg utrolig heldig som klarte med god hjelp og komme meg vekk fra misbruket, og i dag har et godt "normalt" liv.