Mennesket har bosatt seg på praktisk talt hele jordkloden. Siden klimaet varierer over hele kloden, er mennesket avhengige av tilpasningsmekanismer til endringer i bla. temperatur, for slik å kunne unngå negative innvirkninger på yteevne og helse. Deler av denne responsen ar vært genetisk, men også
morfologiske,
fysiologiske og atferdsmessige responser har spilt en avgjørende rolle.
Tilpasninger til kulde kan være både nedarvede og tilegnede, og begge typer kan føre til
morfologiske og
fysiologiske endringer.
Dersom vi skal dele inn tilpasningsmekanismene for kulde kan de deles inn i tre kategorier: 1:
hypotermisk 2:isolerende og 3:metabolsk.
Ved den hypotermiske responsen, tillater kroppen at kroppstemperaturen får synke lavere enn hos ikke akklimatiserte individer, før
varmeproduserende mekanismer settes i gang. Disse individene vil også ofte gi fra seg mindre varme til omgivelsene enn andre ikke akklimatiserte, da de har en mer effektiv sammentrekning av blodårene i huden, og dermed en lavere temperatur i huden. Den siste responsen her blir også isolerende.
Den metabolske responsen er karakterisert av en høyere
basalmetabolisme imens man er eksponert for kulde. Dette er hovedsakelig forårsaket av
skjelveresponsen som dere sikkert alle har opplevd. Men, også metabolsk varmeutvikling som ikke kommer fra skjelving kan spille en rolle hos folk som er utsatt for kulde over lengre perioder. Særlig vil
brunt fettvev spille en stor rolle for varmeutvikling. Dette vevet har noe som kalles
respiratorisk frikopling, hvilket i praksis vil si at så godt som alt energiforbruket i vevet ikke går med til å skape energi for cellen, men til å produsere varme. Det viser seg at tynne individer har mer brunt fettvev enn tykkere, og en skulle dermed anta at de hadde en bedre tilpasning til kulde. Men denne effekten vil sannsynligvis utveies av kroppsfettets isolerende virkning.
Den isolerende responsen er enkelt og greit en
vasokonstriksjon (sammentrekning av blodårene) i huden. Ved gjentatt eksponering kan vasokontriksjonen bedres, og
vaskulariseringen kan også endres tror jeg.
Det viser seg at typen tilpasning avhenger delvis av
ernæringsstatus hos individet som utsettes for varme, men jeg vil ikke gå inn på det i detalj. Men kort sagt viser det seg at de som får i seg tilstrekkelig med energi vil ofte ha en metabolsk respons på kulden, imens de med mindre inntak vil ofte få en isolerende effekt, altså sammentrekning av blodårer i huden (
vasokontstriksjon i huden)
Dersom avkjølingen ikke er betydelig, og man blir eksponert gjentatte ganger, vil habituering være den vanligste responsen. Dette betyr rett og slett at kroppen venner seg til avkjølingen, og at du derfor bevisst og ubevisst ikke vil få en like sterk respons på kuldeeksponeringen. Denne habitueringen er sterkest hos dem som har lavt energiinntak.
Eksponering for kulde påvirker hvordan kroppen bruker omtrent 20
gener. Det er nemlig slik at gener kan være
"av" eller "på", og dersom en art blir utsatt for kulde (riktignok et pattedyr), er det omtrent de 20 genene som vil påvirkes av endringen i klima. Det har vist seg at
basalmetabolismen hos folk som bor lenger nord er større, noe som antyder at gener som styrer
thyroidea (skjoldbruskjertelen) kan være involvert i kuldetilpasning.
Den største tilpasningen til kulde er faktisk å finne i adferd. Folk som er vant til kaldere vintre er langt flinkere til å kle på seg enn individer som ikke har denne tidligere historien med kuldeeksponering.
Det virker også som om mennesker eksponert for kulde over lengre tid vil lagre fett mer effektivt.
De fleste som lever i moderne samfunn vil ikke akklimatiseres til kulden, da de for det meste vil bli eksponert for kulde kun i kortere perioder. De viser derfor bare litt sterkere mekanismer for varmebevaring enn ikke akklimatiserte individer. Men, det viser seg at en del som bor her i nord får en respons i form av økt
thyroideahormon (T3 og T4)utskillelse.
Dersom vi snakker om hvor lang tid dette tar, vil man kunne se habitueringen ganske kjapt, allerede etter noen få eksponeringer. Etter dette kommer forandringer i blodårereaksjonene etter ca. 5- 10 dager.
Dersom vi skal oppsummere for TS sin del, kan vi konkludere med at de tiltak som er nødvendige for faktisk å venne kroppen til kulden, sannsynligvis ikke er verdt det for ham.
Kilde:
http://www.bioscience.org/2010/V2S/af/117/fulltext.htm
Makinen TM Different types of cold adaptation in humans,Front Biosci (Schol Ed). 2010 Jun 1;2:1047-67.
Sist endret av Drachir; 26. november 2010 kl. 16:59.