Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  35 4961
Mange jeg har pratet med overanalyserer Karma og er i den oppfatning at Karma svarer på alt du foretar deg uten noen spessifik rød linje gjennom hendelsesforløpet etter handlingen. Andre mener at Karma bare er tull, muligens basert på den førstnevnte oppfatningen som kort kan forklares på denne måten: Jeg oppfører meg som en tulling, og som følge av det vil "bad luck" følge meg.

Men hva er det egentlig som skjer når jeg oppfører meg som en tulling? La oss si at jeg finner en lommebok med 1000 kroner og velger å beholde den og pengene. Da er jeg en uærlig person. Mye kan sies om uærlighet, men er du uærlig i det små er du mest sansynlig uærlig i det store. Er du en uærlig person er du i stand til å ta dårlige avgjørelser uten hensyn til de rundt deg. La oss si at kompisen din har en kjæreste som du syntes er utrolig atraktiv, og du velger å tre inn i en turbulent periode og skaper et forhold til denne personen. Dette blir oppdaget av kompisen din og vennskapet er over. Da har du mistet en god venn og ordet går rundt om at du ikke er til å stole på. Kjipe ting skjer med deg, venner er ikke like entusiastiske ovenfor deg, folk ditcher avtaler og behandler deg med den respekten du har lagt opp til selv. Nå vil jeg våge å påstå at om du er en person som er villig til å beholde en lommebok med 1000 kroner, fremfor å returnere den til eieren er du i mye større grad i stand til å etablere et forhold til kjæresten til kompisen din, enn en person som ville returnert lommeboken. Kort sagt, er du en dust oppdages det, og andre vil behandle deg som en dust.

Men så tilbake til Karma, er det egentlig "Karma" i seg selv som får kjipe ting til å skje med deg, eller er det logiske svar på din personlighet og handlingene du foretar deg? Jeg mener det er det. Ja, Karma eksisterer, men ikke på det "gudommelige" plan som mange jeg har pratet med mener. Et ordtak som passer meget bra her er "Du er din egen lykkes smed". Gjør du noe dumt skaper du en kjede-reaksjon, og gjør du noe dumt en gang, er det meget sansynlig at du gjør det igjen. Om jeg altid stiller opp for vennenene mine og er en ærlig person tror jeg ikke det vil føre til at jeg vinner i lotto, men jeg vil bli belønnet med mange venner jeg kan stole på og som kan stole på meg. Dette vil da forgrene seg utover derifra og bringe meg mye lykke.

Hva tenker dere om dette?
vet ikke helt om jeg vil si at jeg "tror" på karma, men jeg går inn for å gjøre best mulig inntrykk og være hyggelig mot nye personer jeg møter, uansett hvilken kontekst, for du vet aldri om det er akkurat den personen du møter til et jobbintervju, eller på en eller annen måte går god for deg.

Jeg jobbet en stund på elkjøp, i reklamasjonsavdelingen og der ble det ofte litt hett,og det var etterhvert vanskelig å være hyggelig å koselig med alle og enhver. Ironisk nok møter jeg en tidligere, og svært misfornøyd, kunde som intervjuer på den neste jobben jeg søkte - det gikk såklart ikke så bra da han trodde at jeg var en drittsekk, noe jeg absolutt ikke er.

Om gode ting kommer til en som god er kan vel diskuteres, tviler på at f.eks Røkke har vært den mest sympatiske og omtenksomme personen som har endt opp i en slik stilling som han nå er i, for å komme langt kreves det spisse albuer og en god smule kynisme, men kanskje tidlig i karrierestigen vil nok god karma være god å ha.
Sitat av nilsern Vis innlegg
Men så tilbake til Karma, er det egentlig "Karma" i seg selv som får kjipe ting til å skje med deg, eller er det logiske svar på din personlighet og handlingene du foretar deg? Jeg mener det er det. Ja, Karma eksisterer, men ikke på det "gudommelige" plan som mange jeg har pratet med mener. Et ordtak som passer meget bra her er "Du er din egen lykkes smed".
Vis hele sitatet...
"Du er din egen lykkes smed" (norsk)

Karma (buddhisme)

"what comes around goes around"(engelsk)

du har sikkert samme uttrykket på de fleste språk, og dreier seg selvfølgelig om det samme prinsippet.
Må ikke være gudommelig, men er en form for fortjeneste for at du er et godt menneske. Om det er tilfeldig, eller om du senere vil bli "straffet" eller "belønnet" av god eller dårlig karma får vel tiden vise.
Sist endret av Jersey Schultz; 23. mai 2009 kl. 18:25.
jag har samme syn på Karma som Earl: "Do good things and good things happen, do bad things and bad things happen!

I mine øyne er karma er et syn eller en tenkemåte å bringe hendelser sammen la oss si at jeg gjør noe uærlig eller slemt, og litt senere blir jeg skadet eller utsatt for noe uheldig, så kommer jeg automatisk til å bringe mine uærlige handlinger sammen uhellet eller skaden.....i'm Karmas bitch....
Livssynet "karma er som alle andre livssyn og religioner som prøver å få mennesker til å ta de riktige valgene.
Det er bullshit.
det er mange andre relgiøse eventyrhistorier som prøver å forklare hvorfor noen er lykklige og andre er ulykkelige. de 10 bud feks, er et dårlig forsøk på å forklare det med karma.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
Bare for å presisere litt:

Karma, ifølge Buddhismen og Siddharta (den første buddha), er ikke noe man får svi for i livet man lever.
Karma er noe som følger deg til neste liv, og påvirker hva du kan bli reinkarnert som.

Man har tre positive "karma-kategorier" og tre negative. Stigen ser noe ala slik ut:

Gud
Demi-Gud
Menneske
Dyr
Sultent Spøkelse (direkte overstt, en skikkelig som ikke kan oppleve smak, metthet, følelse, osv.)
Helvetesvesen (evig tortur)

Det du gjør i dette livet, påvirker hvilken kategori du havner i, når du blir gjenfødt.
Med andre ord, om du har havnet i slummen og lever i fattige strøk uten mat og familie, så har du fått dårlig karma fra ditt tidligere liv.
stemmer det somnium!
Men jeg liker selv å se på karma som noe som følger deg dag etter dag og ikke noe som følger deg liv etter liv og jeg vet at det er veldig mange andre som også se på karma på den måten og alt i alt, så kan vi vel si at det føles som at karma følger deg dag etter dag?

Jeg tror på karma, men ikke i den grad at den følger deg liv etter liv, men dag etter dag.

Man kan vel egentlig ikke kalle karma en religion eller livssyn, you name it.
Karma er en følge av hvordan personer tolker gjerninger og hvordan personer reagerer på det. Akkurat sånn som trådstarter beskriver det.

Er du snill mot en person, er den personen sannsynligvis snill til bake, er du slem mot en person så får du ikke låne bilen hans når du er i nød, Altså karma på et ikke guddommelig nivå.
nilsern's Avatar
Trådstarter
Sitat av Jammer Vis innlegg
Det er bullshit.
Vis hele sitatet...
Det kommer vel i veldig stor grad ann på hvordan du tolker det? Leste du innlegget, eller er du bare litt små-kåt på postcount?

Somnium: Takk for opplysningen. Når du sier det, så visste jeg vel egentlig det fra før av. Karma er vel blåst rimlig ut av proposjoner for mange, inkludert meg. Lurer på hvordan det har blitt slik.

*EDIT* Der fikk jeg jo svar på den, Sykofant

Skeptfisk: Hvis alle hadde holdt de 10 bud så hadde jo verden i bunn og grunn vert ganske perfekt? Til og med det første budet er aktuelt her (Du skal ikke ha andre guder enn meg) fordi det er det som gjør at du følger de 10 bud til å begynne med.
Sist endret av nilsern; 23. mai 2009 kl. 18:59.
Jeg er enig i at dersom man opptrer hyggelig, imøtekommende og snilt, er folk flest tilbøyelig til å vise den samme høfligheten tilbake. Hvorfor man skal tillegge dét noen oversanselige særtrekk derimot, forstår jeg ikke. Slik jeg ser det, er denne gjensidige tjenesteytelsen avledet fra egoisme; "Dersom jeg er snill mot ham, vil han antakelig kunne hjelpe meg hvis jeg kommer i en sådan situasjon..".
@nilsern

Jeg trot at mye av grunnen til at det er blitt sånn i den veldig nære fortid er media sin "skyld".(Ting som 'My name is Earl')

Også har nok vi i vesten forvridd konseptet til å passe vår standar når vi ble introdusert til det for noen tiår tilbake.
Jeg synes det er litt latterlig å ha et så firkanta syn på livet. Det er ikke dermed sagt at alt går bra om man oppfører seg anstendig og vice versa. Det er mye mer som spiller inn.

La oss ta Sykofant sitt eksempel. Er jeg slem mot en person så får jeg ikke låne bilen hans når jeg er i nød? Det er mange måter å være slem på, i dette tilfellet kan man være "små-slem" og frekk mot personen for å svekke selvtilliten hans over lengre tid, slik at han lettere gir etter for litt mas og overtalelse.

Det er rett og slett ikke så svart/hvitt som at alt ordner seg om man er snill og grei. Bruk hodet og vit hva du gjør så skjer gode ting deg, hver en tåpe og kast deg uvitende ut i ting og vonde ting skjer deg. Det er min karma.
Sist endret av gulunderstrek; 23. mai 2009 kl. 19:12.
All den tid ringvirkninger av handlinger ikke kan kjennes fullt ut, finnes det nok ingen automatikk i dette, nei.
Sitat av nilsern Vis innlegg
Mange jeg har pratet med overanalyserer Karma og er i den oppfatning at Karma svarer på alt du foretar deg uten noen spessifik rød linje gjennom hendelsesforløpet etter handlingen. Andre mener at Karma bare er tull, muligens basert på den førstnevnte oppfatningen som kort kan forklares på denne måten: Jeg oppfører meg som en tulling, og som følge av det vil "bad luck" følge meg.

Men hva er det egentlig som skjer når jeg oppfører meg som en tulling? La oss si at jeg finner en lommebok med 1000 kroner og velger å beholde den og pengene. Da er jeg en uærlig person. Mye kan sies om uærlighet, men er du uærlig i det små er du mest sansynlig uærlig i det store. Er du en uærlig person er du i stand til å ta dårlige avgjørelser uten hensyn til de rundt deg. La oss si at kompisen din har en kjæreste som du syntes er utrolig atraktiv, og du velger å tre inn i en turbulent periode og skaper et forhold til denne personen. Dette blir oppdaget av kompisen din og vennskapet er over. Da har du mistet en god venn og ordet går rundt om at du ikke er til å stole på. Kjipe ting skjer med deg, venner er ikke like entusiastiske ovenfor deg, folk ditcher avtaler og behandler deg med den respekten du har lagt opp til selv. Nå vil jeg våge å påstå at om du er en person som er villig til å beholde en lommebok med 1000 kroner, fremfor å returnere den til eieren er du i mye større grad i stand til å etablere et forhold til kjæresten til kompisen din, enn en person som ville returnert lommeboken. Kort sagt, er du en dust oppdages det, og andre vil behandle deg som en dust.

Men så tilbake til Karma, er det egentlig "Karma" i seg selv som får kjipe ting til å skje med deg, eller er det logiske svar på din personlighet og handlingene du foretar deg? Jeg mener det er det. Ja, Karma eksisterer, men ikke på det "gudommelige" plan som mange jeg har pratet med mener. Et ordtak som passer meget bra her er "Du er din egen lykkes smed". Gjør du noe dumt skaper du en kjede-reaksjon, og gjør du noe dumt en gang, er det meget sansynlig at du gjør det igjen. Om jeg altid stiller opp for vennenene mine og er en ærlig person tror jeg ikke det vil føre til at jeg vinner i lotto, men jeg vil bli belønnet med mange venner jeg kan stole på og som kan stole på meg. Dette vil da forgrene seg utover derifra og bringe meg mye lykke.

Hva tenker dere om dette?
Vis hele sitatet...
Jeg tror ikke du tenker karma i begrepets nakne forstand.

Ut i fra hva du skriver mener du nok sosiale normer i forhold til sanksjoner og belønninger. Brudd på disse fører naturlig nok til sanksjoner fra det sosiale miljøet - dvs. straff i form av utstengelse, ignorering, avskyelse o.l til mer formelle straffesanksjoner i form av utkastelse i lag, organisasjoner og grupperinger.

Motsatt er sosiale belønninger, som naturlig nok er et produkt av ens egne gode holdninger og atferd over lengre tid: flere venner, mer popularitet, vennelige medmennesker o.l

Begrepet karma brukes først og fremst for å beskrive gjenfødelse som 'x' etter døden.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
Sitat av gulunderstrek Vis innlegg
Jeg synes det er litt latterlig å ha et så firkanta syn på livet. Det er ikke dermed sagt at alt går bra om man oppfører seg anstendig og vice versa. Det er mye mer som spiller inn.

La oss ta Sykofant sitt eksempel. Er jeg slem mot en person så får jeg ikke låne bilen hans når jeg er i nød? Det er mange måter å være slem på, i dette tilfellet kan man være "små-slem" og frekk mot personen for å svekke selvtilliten hans over lengre tid, slik at han lettere gir etter for litt mas og overtalelse.

Det er rett og slett ikke så svart/hvitt som at alt ordner seg om man er snill og grei. Bruk hodet og vit hva du gjør så skjer gode ting deg, hver en tåpe og kast deg uvitende ut i ting og vonde ting skjer deg. Det er min karma.
Vis hele sitatet...
tror du bør lese litt om Buddhismen og Karma, samt hva det faktisk innebærer, før du er så bastant på at det er så latterlig.

Det finnes flere grader av karma, hendelses-karma (ting man gjør), mental-karma (ting man tenker), etc.

An Introduction to Buddhism er en fin og lettlest bok, anbefales.
Nå tenkte jeg mer på den moderne karmaen jeg som mannen i gate tror på.

Når det kommer til buddhismen så står den på samme hylle som Jesus, Muhammed og Jahve. Pisspreik med andre ord. Men jeg er ikke trangsynt, så skal ta til meg rådet ditt å lese mer om teamet.
Sist endret av gulunderstrek; 23. mai 2009 kl. 19:33.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
Sitat av gulunderstrek Vis innlegg
Nå tenkte jeg mer på den moderne karmaen jeg som mannen i gate tror på.

Når det kommer til buddhismen så står den på samme hylle som Jesus, Muhammed og Jahve. Pisspreik med andre ord. Men jeg er ikke trangsynt, så skal ta til meg rådet ditt å lese mer om teamet.
Vis hele sitatet...
Det at du kaller Buddhisme for noe pisspreik uten å engang vite hva Buddhismen innebærer, sier desverre fryktelig mye om deg, og jo, du viser at du er trangsynt når du kommer med en slik påstand.
Nei, jeg går utifra at alt av religion og livssyn er pisspreik. Så får de heller bevise det motsatte.

Du mener altså at jeg skal akseptere buddhisme som sant uten engang å ha lest om det? Også kaller du meg for trangsynt? Morsommen.
Sitat av gulunderstrek Vis innlegg
Nei, jeg går utifra at alt av religion og livssyn er pisspreik. Så får de heller bevise det motsatte.

Du mener altså at jeg skal akseptere buddhisme som sant uten engang å ha lest om det? Også kaller du meg for trangsynt? Morsommen.
Vis hele sitatet...
Plag noen i et annet forum.

Tenk positive tanker
Si positive ord
Gjør positive handlinger
Og det positive gror.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
Sitat av gulunderstrek Vis innlegg
Nei, jeg går utifra at alt av religion og livssyn er pisspreik. Så får de heller bevise det motsatte.

Du mener altså at jeg skal akseptere buddhisme som sant uten engang å ha lest om det? Også kaller du meg for trangsynt? Morsommen.
Vis hele sitatet...
nei, jeg mener man ikke bør avskrive noe som pisspreik uten at man aner hva temaet handler om, på samme måte som man ikke bør si at en bok er dårlig når man ikke har lest den.

Så du kan slutte å legge ord i munnen på meg, og komme med sarkasme slik du gjør. Da ender du fort opp som trangsynt, OG barnslig.

Nok fra meg i denne tråden, jeg har ihvertfall bidratt med noe konstruktivt.
Jeg avskriver alle religiøse overbevisninger som bogus, da det ikke finnes noen hjemmel for å tro på slikt. I de aller fleste tilfeller er troen et distinkt produkt av indoktrinering.
Og jeg mener at man ikke skal avskrive noe for troverdig før man aner hva temaet handler om. På samme måte som man ikke skal si at en bok er god før man har lest den.

Jeg legger ikke ord i munnen på deg. Du kalte meg for trangsynt fordi jeg gikk utifra at buddhismen var pisspreik uten å vite nok om den. Gjorde du ikke?

Jeg skal omfavne buddhismen din i det øyeblikket den viser seg sann, inntil da så får den pent sitte på venterommet sammen med alle de andre religionene. Jeg beklager om det er irriterer deg at jeg er såpass kritisk, og jeg ser helst at du blir i tråden for en videre diskusjon etter jeg har lest mer om Buddhismen.

Red.: Og Lygra, hvor får du det fra at jeg plager noen? Vi diskuterer bare, såpass burde man vell tåle?
Sist endret av gulunderstrek; 23. mai 2009 kl. 20:07.
Dere som ligger i religionsdiskusjonen:

Buddhismen skiller seg klart fra andre religioner da det ikke er en(ettellerannetsom ) gud som du skal tilbe eller følger med på alle onde handlinger du begår.
Buddhismen er derfor (i følge meg) heller en trosretning hvor du tror på det gode i mennesker og handlinger, og at nettopp de sier noe om deg, ikke om du kommer til himmelen eller helvete. Med andre ord. Buddhismen er en mer ypperlig religion å følge enn noen gang..
Og se hvor glade buddhistene er! Fulle av smilerynker og gode quotes og råd. En sjeldenhet blant dagens andre troende mennesker (jeg vil her unnlate å nevne noen..)
Sist endret av Jersey Schultz; 23. mai 2009 kl. 20:10.
Er du positiv legger du somregel merke til små positive ting. Dette kan oppfattes som god karma.
Er du negativ, vil du haste deg gjennom alt, og ikke få med deg det positive som skjer, og kanskje til og med rote til ting, som igjen vil føre til en oppfattelse av negativ karma.

My point of view!
Karma:

Du begår en positiv handling for et annet mennekse og vil få tilbake igjen for denne gjerningen i en eller annen form som skal komme til gode for deg, på samme måte. Slik er det viktig å være et godt menneske, for du vil en eller annen gang bli straffet for din dårlige karma også. Det finnes en balanse, men du kan selv regulere hvor mye positiv eller negativ karma du skal fange opp. Dette sier seg egentlig selv.
Sitat av gulunderstrek Vis innlegg
Jeg synes det er litt latterlig å ha et så firkanta syn på livet. Det er ikke dermed sagt at alt går bra om man oppfører seg anstendig og vice versa. Det er mye mer som spiller inn.
Vis hele sitatet...
Du må lære deg å tenke litt mer helhetelig. I dette tilfellet vil det si sjanse og prosenttenkning. Sjansen for at jeg gjør det bra på en eksamen øker hvis jeg leser mer. Sjansen for at jeg spiller bra på fotballbanen øker hvis jeg har trent mye. Sjansen for at jeg lykkes i mine sosiale interaksjoner øker hvis jeg er vennlig og oppfører meg normert.


Sitat av gulunderstrek Vis innlegg
La oss ta Sykofant sitt eksempel. Er jeg slem mot en person så får jeg ikke låne bilen hans når jeg er i nød? Det er mange måter å være slem på, i dette tilfellet kan man være "små-slem" og frekk mot personen for å svekke selvtilliten hans over lengre tid, slik at han lettere gir etter for litt mas og overtalelse.
Vis hele sitatet...
Tenker du bare en enkelt situasjon? I såfall er det ubrukelig i emnet som diskuteres her. Du må tenke litt over lengre tid. Vil en slik holdning og atferd utgjøre noe positivt over lengre tid, slik vi her diskuterer "karma" og ringvirknigner?


Sitat av gulunderstrek Vis innlegg
Det er rett og slett ikke så svart/hvitt som at alt ordner seg om man er snill og grei. Bruk hodet og vit hva du gjør så skjer gode ting deg, hver en tåpe og kast deg uvitende ut i ting og vonde ting skjer deg. Det er min karma.
Vis hele sitatet...
Med din livsrettende karma vil du neppe oppnå særlig over tid. Vi blir daglige nødt til å ta avgjørelser som ikke har forutsigbare virkninger. Du kan vel selv bare tenke deg til hvor mange situasjoner du har kasted deg uvitende ut i. Dette defineres faktisk som en av mennesker intellegens, og kalles emosjonell intellegens. Denne intellegensen spiller blant annet på intuisjon. Intuisjon blir brukt i mange sammenhenger der man må uvitende ta beslutninger.

Gi deg selv et søk på emosjonell intellegenes og intuisjon.
Det jeg ikke helt klarer å plassere med det eldgamle buddhistiske karma-konseptet er dette med hva som defineres som "bra" og "ikke bra". Disse er meneskeskapte begreper og kan kun defineres av hver enkelt person, da etikk kan variere fra kultur til kultur og person til person. Hitler mente jo han gjorde noe bra for meneskeheten, mens andre var sterkt uenige..

Men om du tar en titt på naturen og dyreriket så er alt der en evig krigmark, (survival of the fittest), -et kaos satt i system, der selve overlevelseskonseptet går ut på å drepe, men selv ikke bli drept. Dette er livets regler, og derfor får jeg ikke til å passe inn dette med en gudommelig kraft som styres av meneskelig moral og samvittighet..

Og hvordan skal f.eks en flue klare å samle seg opp god karma sånn han en dag kan stige opp rangen og bli et meneske? Unngå å være plagsom et helt liv / døgn?
@Somnium

Jeg har nå satt meg litt inn i buddhismen og karma, og tror jeg forstår overflaten av hva det går ut på. Først må man forstå hva reinkarnasjon er. Samsara. Det er seks forskjellige "områder" man kan bli gjenfødt i, alt ettersom hvor mye god karma man har samlet opp. Som en gud (deva), en halvgud (asura), menneske, dyr, ånd/spøkelse, og naraka (som betyr at man blir gjennfødt i et slags helvete). Forståelig nok så er det beste resultat man kan få en gjenfødelse som gud. Når man blir gjenfødt som gud så har man en masse god karma oppsamlet fra tidligere liv. Etterhvert som tiden går og man lever gudelivet så blir man "lat", man slakker av, blir for komfortabel i sin rolle som gud. Dette fører igjen til at man mister karma, eller samler opp dårlig karma kan man vel si, og til slutt blir kastet tilbake inn i samsara igjen. Livssyklusen. Akkurat som om man blir gjenfødt i i en lavere kategori så strever man mer etter å nå toppen og samler opp god karma. Karma samles ikke bare igjennom hele livet, men igjennom all "eksistens". Man kan se på vår kropp som en midlertidig mellomstasjon. Det eneste vi tar med oss videre er sjelen og en sekk med karma. Denne sekken følger oss så lenge vi er i samsara. I denne sekken "putter" vi igjennom hele livet god og dårlig karma. Handlinger med gode intensjoner, ikke nødvendigvis gode utfall, men gode intensjoner samler god karma. Det er to måter å gjøre dette på. Det er den alminnelige veien som alle går på. Det er å leve et alminnelig liv å gjøre gode gjerninger når man best kan. Den andre veien er å gjøre store ting, streve og ofre seg for å gjøre godt. Da samler man opp enda mer god karma og sjansene for at man blir gjenfødt i en høyere tilstand øker. Viktig å merke seg er at uansett hvor mye god karma man samler opp, så vil man etterhvert samle opp like mye dårlig karma.

Så hva er da målet om det guddommelige ikke er det endelige mål? Nirvana. Når man når nirvana så tar man steget ut av samsara og syklusen. Man samler ikke lenger karma, man er fullkommen. Nirvana når man igjennom nøytral handling. Man gir slipp på jordlige lyster og begjær å trekker seg vekk fra handling. På denne måten samler man ikke karma. Man nærmer seg isteden et null punkt. Nøytral karma. Om man lever hele livet sitt som en munk og gjør sitt beste for ikke å gjøre noe, så er det ikke dermed sagt man når nirvana. Kanskje må man leve ti liv som nøytral munk før sekken er helt tom for både god og dårlig karma. Om du skriver jeg gjør på en tavle så beskriver du oss vanlige mennesker. Om du pusser ut gjør så det bare står jeg så beskriver du et menneske på vei til nirvana.

Fin filosofi, men har det noen rot i virkeligheten? Selvfølgelig kan ingen bevise at de i sitt tidligere liv var en maur, fordi det eneste vi tar med oss er en usynlig sekk med karma. Så det blir jo litt vanskelig å bevise at denne læren er feil. Like vanskelig som det er å bevise at gud ikke eksisterer i en eller annen åndelig dimensjon vi ikke kan nå med vitenskap.

Her vil jeg låne en annen manns ord. Har du hørt om at bevis byrden ligger på den som kommer med påstanden? Russels Teapot? Så når du kan komme med bevis for at jeg kanskje blir en Deva eller Naraka i mitt neste liv så skal jeg revurdere om buddhisme er pisspreik eller ikke. Denne læren låter ihvertfall enn så lenge ikke troverdig nok for meg.


Du må lære deg å tenke litt mer helhetelig. I dette tilfellet vil det si sjanse og prosenttenkning. Sjansen for at jeg gjør det bra på en eksamen øker hvis jeg leser mer. Sjansen for at jeg spiller bra på fotballbanen øker hvis jeg har trent mye. Sjansen for at jeg lykkes i mine sosiale interaksjoner øker hvis jeg er vennlig og oppfører meg normert.
Vis hele sitatet...
Men er det karma? Jeg ser på situasjonen, jeg ser at det er en eksamen som jeg må gjøre det bra på og jeg øver, dermed får jeg sannsynligvis en god karakter. Fikk jeg en god karakter fordi jeg hadde god karma? Er det karma som gir meg en god karakter, eller er det mitt engasjement? Selvfølgelig får alle handlinger sine konsekvenser, men gode handlinger får ikke nødvendigvis gode utfall og dårlige handlinger får ikke nødvendigvis dårlige utfall. Jeg kan fortsatt drite meg ut og gjøre det dårlig på eksamen. Jeg kan selvfølgelig se helhetelig på det. Jeg lærte jo mye mens jeg øvde, selv om jeg fikk en dårlig karakter og dette kan kanskje vise seg nyttig siden i livet. Men er det noen grunn til å legge æren på karma, og ikke på mitt eget engasjement? Og er det umulig at denne kunnskapen som følge av mitt engasjement og "gode karma" senere ikke kan få meg voldtatt?

Tenker du bare en enkelt situasjon? I såfall er det ubrukelig i emnet som diskuteres her. Du må tenke litt over lengre tid. Vil en slik holdning og atferd utgjøre noe positivt over lengre tid, slik vi her diskuterer "karma" og ringvirknigner?
Vis hele sitatet...
Jeg brukte et eksempel gitt tidligere i tråden. Og jeg vil gjenta meg selv fra svaret over: gode handlinger gir ikke nødvendigvis gode utfall, selv over lengere tid og vice versa. Jeg benekter ikke ringvirkninger, men jeg sier det er firkanta å dele dette opp i gode og dårlige handlinger som sår gode og dårlige resultater. Det kan like gjerne være motsatt.

Med din livsrettende karma vil du neppe oppnå særlig over tid. Vi blir daglige nødt til å ta avgjørelser som ikke har forutsigbare virkninger. Du kan vel selv bare tenke deg til hvor mange situasjoner du har kasted deg uvitende ut i. Dette defineres faktisk som en av mennesker intellegens, og kalles emosjonell intellegens. Denne intellegensen spiller blant annet på intuisjon. Intuisjon blir brukt i mange sammenhenger der man må uvitende ta beslutninger.

Gi deg selv et søk på emosjonell intellegenes og intuisjon.
Vis hele sitatet...
Jeg er ikke dum. Jeg hevder ikke at jeg har overblikk og innsikt i alt jeg gjør. Men personlig mener jeg det er bedre å analysere situasjonen og hvilke frukter den kan bære, enn å sette sin lit på at om man gjør godt, så får man det godt. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom de to. Det er ikke som på film at bad-guys alltid får en kule i panna eller havner i fengsel, og at good-guys alltid ender opp med drømmedama og alle penga. Som jeg ser Chikara skriver under meg her, bare det å definere hva som er godt og ondt er en umulighet i seg selv. Da handler jeg heller utifra hva jeg best forstår gir gode resultater, enn å stole blindt på noe annet.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
Sitat av gulunderstrek Vis innlegg
tekst
Vis hele sitatet...
nå har du ihvertfall forstått hva Buddhisme går ut på, så om du velger å tro at teorien bak det ikke stemmer, har du jo selvsagt lov til det.

å kalle hele religionen som pisspreik derimot, er fortsatt en håpløs påstand i mine øyne, men skjønner i grunn hvorfor du kom med en slik påstand.
Religioner generelt har ikke et fint rykte på seg for oss som er vant til å leve "nede på jorda".

hele poenget (i mine øyne, såklart, og som er grunnet til at jeg foretrekker buddhisme over andre religioner), er at det er ingen man tror på, man forhærliger ingen, og går ikke over likene til de som ikke gjør det samme som deg.

man lever etter en filosofi om å gjøre det beste en kan for å være et godt menneske, i troen på at det vil belønne seg i en senere tid.

jeg, mener dette er en fin livsfilosofi, og den eneste personen den påvirker, er en selv. man gjør det man føler er rett og ikke det som er galt, og man går ikke rundt på dører som misjonærer for å forkynne andre.
Du leste pisspreik som et negativ ladet ord om religionens praktiske sider? Jeg mente det som pisspreik i den betydning av at det ikke er en troverdig religion. En enkel misforståelse.

Jeg har ikke noe problem i å se at buddhismen er en fin religion, finere enn mye annet som finnes der ute. Men like fult er det en religion og jeg blir nok ikke helt fornøyd før folk oppfører seg som "buddhister" (les: skikkelig) uten å ha noen tro som veileder de til det. På den måten er det individet selv som når sitt mål, og ikke en religion som leier en ditt.
Sist endret av gulunderstrek; 23. mai 2009 kl. 22:43.
gulunderstrek:

Først og fremst så skal du ha creds for at du gadd å sette deg litt inn i temaet før du fortsatte diskusjonen

Buddhismen prøver vel ikke på det dypeste planet å belære, men fungerer heller som en veileder og oppfordrer individet selv til å forstå seg selv og verdenen rundt, samtidig som man blir oppfordret til å handle godt. Jeg ser f.eks mange likheter mellom buddhismen og humanismen, for å ta et litt grovt eksempel. Det vil igjen såklart finnes de som tror blindt på alt som blir sagt og skrevet, men Buddha selv oppfordret folk til å lære på egenhånd og bruke det han fortalte og senere opprettet som en veileder for å få de samme innsiktene som han selv. Siddharta var en god filosof =)

Det er massevis av skrifter og filosofier innenfor buddhismen og religionen/livssynet har sikkert noe for de fleste om man leter etter det. Folk bruker meditasjon uten å være buddhist, filosofer sklir inn i mange like tanker som buddhistisk filosofi legger fram, vanlige folk finner gode sitater og syn innenfor buddhismen osv.

Personlig synes jeg buddhismen har veldig mye bra å komme med, både når det gjelder det praktiske og teoretiske (om jeg får putte det slik). Så gjelder det også å ikke ta alt som blir fortalt og symbolisert innenfor buddhismen bokstavelig heller, men tolke det som metaforer. Om man tolker det "riktig" så vil man fort oppdage at det er utrolig mye flott der som ikke bryter med noen naturvitenskapelige syn og kan berike deg med noen fine perspektiver på din egen eksistens og hvordan du forholder deg til den.

Om ikke dette så legger jo buddhismen fram gode praksiser for å være roet ned til sinns og generelt mer harmonisk i hverdagen sin, hvilket jeg tror mange hadde hatt godt av å være.
Sist endret av Sky; 24. mai 2009 kl. 02:55.
Jeg har nå liten tvil om at det finnes en bedre religion enn Buddhismen. Men like fult har jeg mine innvendinger. Men først vil jeg si at disse innvendingene egentlig er verdiløse, for det jeg ønsker er nok ikke mulig. Uansett hvor fri en religion måtte være, selv noe så simpelt som en veileder, så har den alltid et onde. Den setter rammer for ens virkelighetsforståelse. Selv om Buddha oppfordrer til å tenke selv, å nå målet selv, så er det ytterst få som faktisk gjør dette. Isåfall ville de ikke vært buddhister, for de ville på veien brukt egne uttrykk for å forstå det de oppdager, og de ville ganske sikkert oppfattet enkelte ting annerledes enn Siddartha. For å tenke og forstå helt selv så kan de ikke se på seg selv som buddhister, for da er de tilbake innenfor rammen. De må være Skyister, Gulunderstrekitser, Somniumister, osv.

Man kan jo spørre seg hvor viktig det egentlig er at vi utvikler oss et samfunn hvor menneskene tenker fritt uten rammer? Det ser jo ikke ut til at Buddhismen skader noen, og rammene er veldige åpne, den skulle da være et ypperlig endemål? Men hvorfor stoppe der? Om man kan oppnå den samme tankegangen, og kanskje en bedre en ved at hver og en lærer seg å skape sin egen "religion" som stadig er i forandring, hvorfor ikke streve etter det?

At man som du sier kan ha et litt selektivt syn på Buddhismen, det ser jeg ingen ting galt med. Man kan plukke ut f.eks meditasjon, eller ta nytte av filosofien(med et kritisk syn selvfølgelig), og finne seg nye perspektiver. Men slik jeg ser det burde også dette skje med måtehold. Det er fort gjort å sette seg i samme fella ved å adoptere andres perspektiver. Om man gjør de til sine egne, så sitter man fast. Om man tar nytte av de som fremmede tanker, nyter de som noe som ikke er en selv, da er man like fri. Plukker man ut tanker og praksis fra buddhismen på denne måten så er jo det bare flott. Mer snop i bollen det

Om ikke dette så legger jo buddhismen fram gode praksiser for å være roet ned til sinns og generelt mer harmonisk i hverdagen sin, hvilket jeg tror mange hadde hatt godt av å være.
Vis hele sitatet...
Det har du helt rett i, jeg skulle heller sett verden flokke seg som sauer etter Buddha enn Jesus og Muhammed, om bare for dette ene.
Hele livet mitt baseres på karma, bare spør vennene mine så vet de hvor mye lykke og penger som er i livet mitt....
Min oppfatning av karma er rimelig enkel, jeg tror karma er en beskrivelse av en tilstand, og jeg har muligheten til å styre den sjøl.

Jeg mener at dårlig karma er det samme som skyldfølelse eller "klump i magen" for noe du har gjort. Altså om DU har gjort noe som DU mener var "slemt", vil det være en naturlig prosess å få dårlig samvittighet. Om du gjør noe som DU mener er en "god" handling vil det naturlige være å få en god samvittighet.

Det er i mitt syn ingen tvil om at det vil påvirke livet ditt (hele livet eller bare en dag i gangen) om du går rundt med dårlig samvittighet eller god samvittighet. Et eksempel kan være så enkelt som: Du jobber et ekstra skift for en kollega, om din kollega gjør noe "fornuftig" med tiden sin eller bruker den fridagen på å voldta og misbruke små barn, er ikke noe som går utover ditt karma, for som nevnt tidligere kan en handling få posetivt eller negativt utfall.

Uansett vil du føle deg "bra" med at du stilte opp for en kollega, og dette vil ofte resultere i bedre humør(noe som er en gave i seg selv), du vil ofte sove bedre(noe som hvertfall er viktig) og dette kan over tid resultere i et lengere og bedre liv. Skulle du si nei til din kollega, vil det ofte resultere i dårlig samvittighet som kan påføre deg negative konsekvenser som kan være så enkle som dårligere søvn, dårligere arbeidsmiljø, men også resultere i mer seriøse problemer som at den kontinuerlige dårlige følelsen kan foresake magebesvær, stress, sinne og generell slapp og dårlig helse. Både fysisk og psykisk.

Når det gjelder karma og reinkarnasjon, vil jeg i dette innlegget sammenligne Buddhisme og Kristendom, da jeg mener det er samme opplegget i forskjellige forklaringer.

Om du blir et høyere vesen i ditt neste liv eller om du går nedover på "rangstigen", mener Buddhismen kan kontrolleres ved hvordan du lever og hvilket karma du har. Jeg syns dette er samme systemet Kristendommen bruker, bare at i Kristendommen er den forenklet og fyllt med skremselpropoganda. Kristendommen bruker himmel og helvete.

Jeg er ikke den råeste å forklare mine meninger og teorier så bær med meg=)

Hvordan har teorien om himmelen og helvete oppstått? Vel jeg tror det kommer av hva mennesker observerte på dødsleie. Hva snakker jeg om?

Vel man hører ofte utsagn som "livet passerer i revy" o.l når noen opplever en "nær døden opplevelse". Det er også veldig forskjellige måter å død på, essensen er om et menneske angrer på sitt liv eller føler de levde et "fullverdig liv".

Jeg mener med dette at hvis du ligger på dødsleiet og det du tenker på er alle de "slemme" tingene du gjorde i livet ditt, vil de siste timene/dagene i livet ditt være et "helvete", eller fra Buddhismens synspunkt blandet med min egen teori: Føler du deg som en drittsekk er det denne "følelsen" som bestemmer at du blir det du blir i reinkarnasjonen.

Om du har levd et liv som du føler er fullverdig, vil frykten på dødsleiet avta, og hele prosessen med døden vil føles bedre og lettere og føles som "himmelen", eller som sagt i Buddhismens synspunkt komme et steg nærmere "opplysning"

Håper dette ga noe mening, da jeg vet jeg er elendig å forklare. Det er hvertfall slik jeg ser på karma.
Hver aksjon har en reaksjon, på et eller annet plan. Jeg tror ikke på karma som en guddomelig konstant regulerende funksjon. Men på sett og vis fungerer verden etter karma prinsippet uansett, aksjoner har tilsvarende reaksjoner. Denne fysiske loven forklarer bedre mitt synspunkt. Jeg tror at mennesker fungerer etter konsekvenser, i siste innstans er enhver handling en konsekvens av en konsekvens i en uendelig rekke. Denne troen på kausalitet innebærer at handlinger blir gjengjeldt før eller senere. At du kan komme unna med å stjele en dag, betyr ikke at du kommer unna med det neste gang. Sannsynligvis vil karma bite deg i ræva før eller senere om du ikke forandrer oppførsel. Selv om en kan skape en relativistisk diskusjon rundt dette, som omhandler hvorvidt en kan definere en god og en dårlig handling, tror jeg de færreste kommer unna det faktum at den gylne regel om gjengjeldelse burde være universell.

Samtidig er det klart at karma ikke fungerer absolutt, isåfall ville sett en ganske anderledes verden. Ikke den materialistiske svinestien vi ser i dag. Hadde verden fungert etter rettferdighet ville ikke bankkontoen til fredriksen vært på størrelse med statsbudsjett, mens folk kreperer som fluer av sult i utviklingsland. Å se på nyhetene umilggjør for meg tanken om at verden fungerer fullstendig etter karma. "It's a strange world. Some people get rich and others eat shit and die".

Litt rart at noen trekker fram uttrykket "du er din egen lykkes smed" som synonymt med gjengeldelsesprinsippet. Denne forklarer ,såvidt jeg kan se, et motsatt standpunkt. Den er grunleggende individualistisk, du står alene og må finne lykken alene. Hvordan du gjør dette er underordnet målet, altså lykken. Det åpner for å tråkke på tær for å nå dette målet. En kan sikkert argumentere i en liberalistisk retning, der alles egoistiske handlinger fører til det beste for samfunnet som helhet. Poenget mitt er bare at dette uttrykket blir lit malplassert i denne sammenhengen, og at verden på sett og viss fungerer etter gjengjeldelsesprinsippet.
Jeg tror at karma i en gudomelig forstand akkurat som du hadde et hellig poengsystem virker like teit som all annen religion å jeg tror grunnen til at noen tror på karma er fordi di liker tanken på at slemme personer får som fortjent. Et eksempel er den typiske at mobberen har det værre en mobbeofferet for det er som oftest bullshit verden er uretferdig å sån er det bare.