I går tok jeg ingenting. Har gått på Ritalin 60 mg, og merket i går ingen forskjell. Bare at jeg var veldig irritabel. Men det kan jeg være på medisinen og.
Jeg trente i tillegg, noe jeg kjenner at jeg trenger. Løping og styrke.
Jeg går over til Aduvanz 30 mg. Legen sa ikke noe om å slutte med Ritalin. Jeg bestemmer selv når jeg tar i bruk aduvanzen. Hva skjer om jeg tar 80mg Ritalin i dag? Eller 60,40? Siden jeg ikke tok noen ting i går.
Har også merket at Ritalin ikke har særlig effekt på dagtid. Som om lyset er nok. Rundt kl 14 har jeg alltid et fall i stemningsleie.

Når det kommer til medisiner og medisinbruk så skal man ikke ta dobbel dose fordi man ikke tok eller glemte å ta medisinen, så ta heller din normale dose.

Det er ikke å ta dobbel dose. Jeg går vanligvis på 60. Hva skjer om jeg tar 80? Eller skal jeg hå rett på Aduvanzen?
Jeg vil bare kjenne om Ritalinen funker bedre dersom jeg lot være en dag....og se om jeg kjenner noe i dag.

Leste litt feil der, så beklager det.
Mest sannsynlig så vil det ikke skje noe spesielt om du tar 80 istedenfor 60, kanskje det funker bedre, kanskje du ikke kjenner det i det hele tatt.
Ville kanskje gått for å prøve ut aduvanzen om du føler ritalinen ikke fungerer, men tror nok ikke du skal ta begge deler.

Du skal nok ikke ta avudans og ritalin samtidig iallefall. Merkelig du ikke har fått klarere retningslinjer fra psykiater, eller så har du kanskje ikke oppfattet hva han/hun sa.

Uansett, om du ønsker å prøve ritalin i dag, og det i en litt større dose, så er vel det noe du selv står fritt til å gjøre (såfremt det er godkjent av psykiater).

Det kan hende at du føler effekten litt sterkere når du ikke har tatt dagen før, men om du tar en enda større dose så vil du uansett ikke vite om det er pga en dags pause eller pga større dose.

Dette er egentlig noe du burde snakke med psykiater om, ikke spørre om på freak. Vi kjenner ikke helsehistorikken din. Du burde ikke ta noen handlinger på bakgrunn av noe folk poster her.

Jeg vet, men om jeg tar Aduvanz i dag, kan det kanskje forstyrre Ritalinen om jeg tar den igjen senere. Jeg bestemte selv om jeg ville bruke opp Ritalinen eller gå rett på Aduvanz. I går tok jeg som sagt ingenting fordi jeg vil teste ut hvor psykisk det er. Om jeg blir roligere i dag av Ritalinen.

Da er Aduvanzen tatt. Hvordan vet jeg om den funker og hvor lang tid tar det før det evt skjer?
Hva merket du?

Ringer ikke å mase på legen. Ble ikke sagt noe om hvor lang tid før virker. Men så langt har jeg merket at humøret stiger litt og ting er ikke aå kjedelig. Jeg er ikke så sint/irritabel og har ikke tiks. Ritalin holdt stemningsleiet stabilt men fikk mer eller mindre tiks. Har ticks fra før, dette er det eneste som ble verre på Ritalin.

Å ringe å høre hvordan medisinen du har fått skal brukes og lignende er ikke masing..

Står vel kanskje på esken7boksen du fikk fra apoteket? Når du skal ta det.
Også er vel meningen at du skal slutte med ritalin og ta aduvanz i stedet. Og du skal vel kjenne en god virkning av dem etter 4-6timer hvis jeg leser felleskatalogen rett, da skal virkemiddelet være helt absorbert.
Ikke blande disse to, nå har du startet med aduvanz, hold deg til den, hvis du får kjipe bivirkninger eller ikke oppnår ønsket effekt ta kontakt med lege med engang.

Ellers så vil jeg si at hvis du er så usikker som du virker her, så har legen gjort en dårlig jobb med å fortelle deg om medisinen din. Og ringe lege om disse preparatene og bruken av dem burde man ha en lav terskel for. egentlig samma hvilke medisiner man går på.

Vet hvordan skal brukes. Morgen før måltid. Men jeg er veldig psykisk. Jeg kan tenke at dagen automatisk er dårlig pga jeg ikke har tatt medisiner. Kanskje er det fordi jeg prøvde en by medisin at spenningen setter inn. Men jeg kjeder meg ikke så innmari nå. Er ikke RUSA liksom. Og det er på resept.
Jeg bare lirte på hva andre her følte da det virket riktig eller virker i det hele tatt
Jeg løper intervaller flere gange e om dagen ellers. Dette er noe jeg blir psykisk syk uten. Jeg løper selv om jeg ikke har lyst. Men det må til for min del. Skjønner ikke hvordan folk klarer å fungere så bra uten å løpe/trene jeg.

Dette er også for å redusere evt bivirkninger av medisiner

Legen sa INGENTING om å nedjustere den gamle. Og at han ringer XX dato og at bør jeg ha gått minst en uke på den nye. Jeg bestemte selv om jeg skulle fortsette med den gamle litt til. Som jeg forstod det.

Min erfaring: fikk 60mg Ritalin om morgenen og 20mg ved lunsjtider. Gikk over på aduvanze 70mg bare på morgenen pga vill svetting når jeg sov, som resulterte at jeg våknet flere ganger i løpet av en natt pga at jeg frøys.
For meg så er effekten av Ritalin og aduvanz det samme, tankekjøret roer seg og jeg klarer og holde fokus på en helt annen måte enn jeg klarte før.

Det som er litt rart når jeg tenker på det i ettertid er at når jeg klagde over nattesvetten så endte jeg opp med og bytte fra Ritalin til aduvanz, sluttet på brintelix og jeg kjøpte meg en vektet dyne. Så jeg aner egentlig ikke hva som hjalp på svetten.

Fikk beskjed om at svetten antageligvis kom av brintelix og lukten kom fra Ritalin. Liker også at effekten av aduvanz varer hele dagen. Jeg ble helt utkjørt de dagene jeg glemte og ta 20mg Ritalin til lunsj.

Det legen sa til meg var at man ikke trenger og trappe ned på Ritalin når man skal over på aduvanz, men jeg skulle trappe opp fra lav dose aduvanz. Sånn jeg har forstått det så er opptrappingen bare for og kontrollere eventuelle negative bivirkninger.

Nå har du opprettet mange tråder med noenlunde samme tematikk. ADHD-medisinering er ikke en så komplisert sak at man skal bruke dagesvis på å etterspørre råd fra freakere, når du kan bruke ett kvarter på å snakke med legen eller ett par timer på å Google deg frem til svarene. Det er ikke meningen å være uhyggelig, det føles bare som du driver og kjører i en sirkel.

Du burde enten ha fortsatt på Ritalin til du var tom og så tatt Aduvanz daglig i minst en uke som legen sa, eller så burde du startet rett på Aduvanz og eventuelt levert resten av Ritalinen til et apotek.

Du burde ihvertfall ikke ta de forskjellige medisinene om hverandre, og spesielt ikke på samme dag.

Har ikke mikset dem.
Han skulle ringe og da burde jeg ha gått minst en uke på Aduvanz.
Men jeg vil ikke går medisin hver bidige dag heller. Det må da gå an å funke uten. Det er bare det grusomme tankekjøret som plager meg om jeg ikke har noe.

Klarer ikke annet en å kjøre i sirkler. Jeg blir nok aldri frisk.

Er bra å ikke belage seg på å ta medisiner hver dag om det ikke er strengt tatt nødvendig, men for å teste effekten skikkelig på ny stimulerende medisin kreves en viss tilvenning ,noe som oftest innebærer å ta de daglig i en uke eller to, men du burde forhøre deg med legen om det er dette du burde gjøre.

Ja jeg før se. Enkelte ting går så automatisk at jeg glemmer det om det ikke var noe spesielt. Jeg må ha spurt om Ritalinen skulle trappes ned eller bare kuttes ut. «Nei det er ikke nødvendig» mener jeg å huske han sa. Jeg gikk som sagt uten i går, og tok i dag den nye. Men kanskje jeg rett og slett skal velge å trappe ned med Ritalin likevel og ikke røre Aduvanzen igjen før jeg er tom for Ritalin...

Har jeg gjorde noe alvorlig tror du med å starte på den nye etter å ha gått en dag uten det andre? Jeg pleier å huske viktige beskjeder. Men når det ikke blir sagt og jeg må spørre og grave selv så tenker jeg at det er ikke så nøye. Fikk feks beskjed om å ikke kjøre bil de første to ukene etter jeg startet på Ritalin. Det spurte jeg ikke om, og da gjorde jeg ikke det. Spurte så legen om jeg kunne kjøre da det var trekant på den høyere dosen og fikk bare til svar «du skal være varsom»
Man må være ganske tydelig med meg

Jeg føler meg så dum. Har ofte skyldfølelse. Men jeg føler noen ganger at alle hater meg.
Jeg skulle ønske jeg var en litt tøffere og kaldere person. Kjenner flere slike og de er ikke redde for alt slik som jeg. Ligger nok i slekta da mange i morslekten er litt redde (synes jeg) mens de mener de bare er fornuftig.
Men nå føler jeg liksom jeg har gjort en stor tabbe. I sommer så lånte jeg en leilighet i Oslo. Skulle ta et tog 3 timer bort. Men kom til stasjonen og husket ikke om jeg hadde slått av kaffetrakteren. Det er en som slår seg sv selv. Men jeg måtte dra tilbake for å se om den var av og måtte da vente til neste dag for å få reist. Og da har vi dette da «låste jeg døra»? Det er ting jeg gjør så automatisk at jeg glemmer det.
Og dette skjedde nok nå og. Jeg tror jeg spurte legen om jeg burdte trappe ned på den forrige, og hadde husket det om han sa det.

Det første du må gjøre er å innse at du ikke er syk, adhd gjør deg på ingen måte syk, du er skrudd sammen litt annerledes, du har noen medfødte evner andre ikke har, men mangler noen evner som folk flest har.

Det er ikke før du slutter å tenke at du er syk og kanskje trenger medisinering at ting begynner å gå din vei, om du tror at du er syk, ja vet du hva? da blir du syk, inni ditt eget hode så formes det et bilde av deg som person og med tanker om at du er syk så formes det bilde av deg om til en syk person, en som trenger hjelp og ikke klarer hverdagen fordi han har adhd, det er bullshit.
En godt balansert person med adhd håndterer det hverdagen måtte kaste på han bedre enn de fleste.

Vet du hva?
Det er sånne som deg, lite informerte og lite interessert i å ta til seg informasjon om tilstanden sin som gir folk som meg et dårlig rykte, du er syk du liksom? Det er iallefall ikke adhd sin feil ihvertfall.

Jeg vet veldig godt at det å ha adhd kan være en utfordring, men alle de dårlige sidene ved å ha adhd kan læres og kontrolleres, det var derfor man før trodde at man vokste av seg diagnosen i voksen alder, men nyere forskning viser at det ikke stemmer og at man har like mye adhd i voksen alder bare mer behersket.

Bli kjent med dine dårlig sider, det som gjør at du mener du er syk og tenk over dem, vær bevisst på at dette er deg og det er du som styrer showet, det sitter ikke er liten adhdnisse bak teppe å drar i snorene, det er deg og du kan styre deg selv.
Når du har gjort det så sitter du igjen med bare goder av å ha diagnosen adhd og på toppen av det hele så får du bruke medisin, ikke for å bli frisk, for det blir du ikke med medisinen, medisinen er et hjelpemiddel, et verktøy.
Medisinen er som joggesko, du trenger de ikke for å løpe, men det hjelper godt på.

Kjelldriver: Vedkommende har aspergers og skriver under diverse anonyme samt Dreamliner91. Aspergers er nok hovedutfordringa her, utfordringer med sosiale ferdigheter skinner litt gjennom...

Tusen takk. Jeg tror mange ville fått adhd om de sjekket seg. Kjenner til noen tilfellerr, men de har lært set å leve med det. Konstant behov for å finne på noe, må gjerne legge igjen spor etter seg, få adrenalinkick. Så kan de være pissnervøse en dag.

Mens jeg er oppfattet som rolig. Det er egentlig ADD. Jeg er mer slik som tenker og ikke gjør. Underutviklet personlighet. Har hatt mye dårlig samvittighet fordi jeg føler andre hater meg. Mens jeg må likevel godta andre og at de er spydige.
Jeg har det bedre nå. Men HVA kjenner jeg EGENTLIG?

Jo, som første dagen på Ritalin så kjenner jeg at jeg er oppstemt. Ikke slik at jeg danser rundt og er helt i festhumør. Men jeg har en hjerne som er kle for å jobbe. Gleden varte i et par dager på Ritalin. Helt til det noen ganger var helt ubrukelig. Når på dagen jeg tok, hva jeg hadde spist hadde jo gjerne noe å si. Ikke minst været.

Men kanskje det at jeg vet jeg tok en pille er nok?! Jeg er slik. Trenger alltid forandring. fik jeg jobb så så jeg alltid på nye jobber.
Kjenner igjen mønsteret. Jeg kjøpte meg en ny bil i 2011. Så liksom på nye biler på gøy.
Kom over en litt nyere til samme peis. Da bestemte jeg meg for å selge den jeg hadde hatt 1 uke. Men jeg lot være.
Nå er det medisin som får gjennomgå.

Jeg føler flere her ler og mobber meg i hodet sitt. Jeg har beklaget meg også til leger osv for jeg føler jeg r noe av det mest patetiske og utmattende de må ha møtt.
Lurer på om jeg i det hele tatt har ADHD? Har egentlig aldri fått spørsmål om det. Bortsett fra av kjøreskolelæren når jeg var 17...

Hvis jeg følte det slik uten medisiner....hadde jeg fremdeles trengt det? Er det slik jeg skal være?

Jeg har brukt snus. Jeg synes egentlig ikke den gir en god følelse. Men fordi noe forandres.....

Blir nesten lei meg for at jeg er slik. Hvordan er det å være andre?
Jeg fatter ikke hvordan folk klarer å være rolige?

Ja alle ville blitt kvitt den tror jeg. Jeg er mer og mer bestemt på at jeg ikke bør leve særlig mye lenger. Hvorfor skal en uverdig ta opp plass? Men nå har jeg ikke selvmordstanker heller. Men det litt vanskelig å leve når man innerst inne er overbevist at man er uverdig. Alt jeg gjør får liksom så store konsekvenser. Ikke kan jeg få barn for den kommer ikke å få det bra. Ikke kan jeg forelske meg eller få type heller, for det kjennes som jeg gjør noe straffbart. Er jeg lykkelig har jeg faktisk gjort noe straffbart

Legen ringte i dag. Jeg spurte om alt. Jeg er redd for at jeg ødelegger kroppens naturlige evne til å føle glede. Men det gjør jeg jo stort sett ikke ellers. Jeg er ikke manisk. Men er ikke trist på samme måte. Og jeg er mer motivert for små ting i hverdagen i motsetning til før. Jeg kjeder ikke vettet av meg samme hva jeg gjør liksom.
Jeg blir ikke stresset av å måtte multitaske litt.
Ticksene er borte.
Men lurer jeg meg selv til å tro at jeg er bedre? Jeg er ekspert i å drepe gleden min skjønner dere. Jeg tenker at det bare er jeg som merker bedring. Og at jeg egentlig er like klønete. Det er også litt vondt at andre er slik uten en pille. Nå vet jo ikke jeg hvem sol bruker diverse piller da, men føler meg på en måte syk.
Livredd for at jeg kverker kroppens naturlige evne til å produsere serotonin og dopamin. Derfor er jeg litt irritert på hjernen. Den får liksom ikke til noe selv.
Men nå er jet en ny person. Jeg er bare redd ror å miste det. Redd for at jeg bare lurer meg selv til å tro at ting er bedre.
Redd for at dette her har konsekvenser for fremtiden. Tenk om jeg plutselig faller ned i et hull.
Hva er meg og hva er pillen? Er dette her slik folk er naturlig? Mens jeg må bruke piller og kanskje ødelegge mitt naturlige lykkehormon. Nå må jeg ut og løpe igjen. Tror det reduserer risiko for det jeg er redd for. Men DET er kjedelig det

Stressende og ha det slik.
Siden jeg ikke har tatt noen av medikamentene kan jeg ikke beskrive virkning ut i fra egen erfaring men kun observert.

VIl anbefale deg og ta aduvanz hver dag i ca en måned, hvordan føler du deg, skriv de gjerne ned. Tanker og følelser. AdHD/add så kan det være vanskelig for en lege og skjønne og hva du mener og kun sette deg på anbefalte doser, spør m psykiater eller pskolog. FOr det er ikke uvanlig for folk med disse diagnosene og stille spørsmål ved seg selv, misforstå meg rett det er sunt å stille spm ved seg selv, men hvis man gjør det konstant så blir det ett problem.

Medisinene skal hjelpe deg, men de gjør bar ehalve jobben, de skal gi deg reon du trenger for å finne deg selv litt. Og selv om det er irriterende at du skriver førti tråder her, så er det bedre enn at du sitter og holder det inne hele tiden.

Så spør etter en psykolog/psykiater der kan du og lære tip og triks som holder tankene på avstand. Skriv ned da er det kanskje letere og forklare ting når du er hos legen.

Ja det er kjempe. Skal ha møte med lege og dps ang diagnosene mine. En lege bør jo vite konsekvensen av medisiner? Jeg er et nytt menneske liksom. Men jeg sitter litt med denne "it was all a pill �� " Sett Limitless filmen? Nå er jeg jo ikke der, men der ordnet livet seg, så gikk pillene tom.
Jeg har ttent lenge før jeg startet på pillene altså, men nå er det til og med slik at holder jeg ut lenger tror jeg det kan være pillene! De tester positivt på doping har jeg lest. Så mulig folk bruker dem for å komme i bedre form. Vil ikke ha falsk form. Jeg vil ikke komme dit at jeg slutter på dem så forsvinner formen også liksom
Jeg og legen er enige at dosen holdes så lav som mulig, men legen syntes det høres ut som dette er riktig medisin

Sånn til en annen gang, om du ikke husker helt hva psykiateren har sagt så kan du logge inn på helsenorge å lese epikrisen. Det skriver de etter hver samtale, og dee vil alle endringer i medisiner være skrevet opp.

Er jeg narkoman? Jeg kan endelig være litt mer engasjert. Ikke så jævli mye tanker. Men må jeg være narkoman for å bli som andre?

Du er ikke narkoman! Du er en runding i en verden full av firkanter, og selv om det er slitsomt å alltid føle seg annerledes, så er det fint at noen av oss er det også. Jeg kjenner meg jævlig godt igjen i mye du har skrevet her, og det er spørsmål det er helt naturlig å stille seg i en slik situasjon. Men den eneste som kan bestemme hva som er riktig for deg, er nettopp deg. Ingen kan fortelle deg hva som er rett for deg, og hvis noen prøver; gi dem fingern!

Er det forskjell på amfetamin og det jeg tar? Jeg leser om amf bruken her. Den amfen er kanskje noe annet, den som folk kjøper?

Den "amfen" du bruker er langt bedre og renere enn den du får på "gata". Forskjellene er at de som ruser seg bruker langt høyere doser og andre inntakmåter som gir mer rus. Nei du er selvsagt ikke narkoman

I bunn og grunn er det samme stoffer, dine er bare renere og i pilleform. Narkoman er en upresis, ubrukelig begrep som samfunnet egentlig må vende bort fra. Bruk rusavhengig istedet.

Du er ikke ordentlig rusavhengig før du begynner å prioritere å knaske piller over ting som pleide å være viktig - jobb, evt familie, hobbyer osv. Men at en avhengighet til medisinen kan utvikle seg selv hos personer som har ADHD, det er det ingen tvil om. Spesielt hos personer med ADHD som sliter med depresjon og dårlig selvtillit, samt føler seg utilpass og ensom.

Hold deg til doseringer som legen har anbefalt deg, ta noen pauser fra medisinen i ny og ne (du trenger jo ikke å spise medisin hver dag, sjeldent at noen trenger det), og husk på at selv om du har ADHD, så kan medisinen ødelegge deg både psykisk og fysisk (hvis du bruker den uvettig).

Legen ringte meg i går og sa at jeg skulle ta den daglig. Jeg hadde nemlig tenkt å ikke ta den i går, men legen ringte uten at vi hadde avtalt det. Og sa at det var viktig at jeg tok den daglig. Men nå driver jeg utprøving enda da.

Jeg takler ikke sløsing. Jeg har fremdeles igjen Ritalin. Jeg ville bare likt å kjent om disse kan virke igjen siden jeg nå ikke har brukt det på noen dager. Evt gå helt uten medisin og ta litt Ritalin igjen. Den funket jo, men effekten dabbet av fort og det ble for mye Berg og dalbane. Men denne her!!! Det er min 3.dag men jeg er en ny person. Jeg er trett nok kl 23 til å faktisk legge meg! Før medisin i det hele tatt så gikk jeg opp til kl 5 på morgenen og deppa, var sint osv. Fikk ikke sove. Sov så til kl 14.
Nå står jeg opp 9, løper intervall, styrke, tar deretter medisinen og en kald dusj. Så spiser.
Jeg har ikke Berg og dalbaneøflelser i like stor grad. Og jeg kjeder ikke vettet av meg samme hva jeg gjør. Jeg er mer motivert og jeg snakker også lettere med folk. Jeg er innenfor dose.

Før fulgte jeg ikke med hva folk sa, jeg fikk hjerneteppe når jeg måtte holde fokus og kjedet meg ofte. Følte alt var meningsløst. Fort irritert på «mas». Gadd ikke rydde.

Synes du dette er feil? Jeg trener fordi jeg kjenner at jeg har en kropp som trenger å kjenne at hjertet slår. Jeg har måttet spurte til kollektivtrafikk mange ganger for å rekke jobb, legebesøk osv. Har da alltid kjent at løping er greia men selvfølgelig for lat til å virkelig starte. Men jeg har nå gjort det i snart 3 uker uten stopp. Bakkeintervaller og på bane. Noen ganger litt uvel blir jeg jo, men dette er den naturlige lykkepille. Men dessverre ingen mirakelkur mot konsentrasjonsvansker. Jeg må gjøre det flere ganger om dagen om jeg skal vedlikeholde. Kan ikke svette ut alle klær osv hele tiden for å være lykkelig.
Jeg tror også jeg reduserer mulige bivirkninger av medisiner ved å trene.
Kostholdet er sunt. Har ikke sug ette sukker og jeg drikker ikke alkohol.

Men HVEM er de vellykkede? Har alle vanlige folk selvtillit? Det finnes da veldig mange med adhd?
Jeg kjenner også ei som mange vil kalle typisk A4, som har adhd. Jeg ble overrasket når hun sa det. Er noen år siden vi gikk sammen, men jeg trodde hun umulig kunne ha det. For hun var jo ikke slik jeg forbandt med adhd. Eneste var at hun ofte ikke hørte hva du sa. Følte meg ofte oversett fordi hun alltid buset så frem. Hun ville ikke medisineres. Har klart seg bra. Men kanskje hun ikke er så hardt rammet?
Jeg er noen ganger redd at jeg bare er forferdelig udisiplinert.
Men jeg er et nytt menneske nå med medisin