Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 2419
For litt over 1 år siden så hadde jeg min aller første bad trip. Da hadde jeg tatt 50mg 2C-B og røyket weed. Det var traumatisk og jeg utviklet helse angst + panikk anfall etter det. Siden da, så har jeg nesten ikke tatt noe som helst som vil si at dette har vært det første året på flere år hvor jeg ikke har tatt noe særlig rusmidler. Jeg er vel også litt sta så nå som ting har blitt bedre så hadde jeg lyst til å gi 2C-B et nytt besøk for å se om jeg kunne finne ut av hvorfor jeg hadde bad trippen min til å begynne med.

Dose: 33mg 2C-B
Inntaks måte: Plugged, baby!
Lokasjon: Hjemme alene

Samboeren skulle sove hos moren sin dagen jeg tok dette så jeg tok muligheten til å ta dette uforstyrret. Jeg la merke til at jeg gruet meg litt og redselen for at det skulle gå dårlig lå i bakgrunnen. Heldigvis så har jeg noe Xanax liggende for situasjoner som akkurat det, altså om det går dårlig, så det ga meg motet til å gjennomføre. 2C-B'n var veid opp, blandet ut og klar for bruk. Som sagt, så plugget jeg dette så de første 10 minuttene så lå jeg på badet, full av spenning og redsel.

Effektene begynner å kicke raskt når man har tatt det opp i baken så mens jeg lå der så kunne jeg skimte at ting rundt meg bevegde seg. Jeg prøve å møte det med nysgjerrighet istedenfor frykt. Kroppen fikk en mild vibrerende følelse overalt og øynene føltes tyngre ut. Det føltes faktisk litt bra ut! Jeg tenkte at pff, det her var jo ikke så ille. Så jeg reiste meg opp og gikk tilbake til PCen med en selv sikkerhet på at det her skulle gå bra.

Effektene bygde seg opp mye kjappere enn jeg forventet. Den elektriske følelsen i kroppen ble mer intens, ting rundt meg bevegde seg mer og mer og øynene mine var så, så tunge. Tankene ble bare mer ufokusert og kaotisk. Jeg følte meg bedøvd men samtidig så stimulert. 15 minutter hadde vel passert tror jeg. Det var egentlig ganske ukomfortabelt og jeg følte meg overveldet. Tankene begynte å gå i spor som "Hva om jeg bad tripper igjen? Tok jeg for mye? Takler jeg egentlig det her?". Jeg satt igang litt musikk i et forsøk på å få i gang en bedre vibe og det hjalp litt. Men tankene lå fremdeles i lur i bakgrunnen og jeg la merke til at det satt et preg på alt. Følte meg kvalm og ekkel.

Nå så hadde det visuelle begynt å ta helt av, ca 20-25 min etter inntak. Alt jeg så ble forvrengt til det punktet at jeg nesten ikke klarte å lese tekst på skjermen lenger. Ikke fordi bokstaver og tall ikke ga mening lenger, men fordi det var så mye som foregikk på en gang at jeg ikke klarte å se gjennom det. Alle sanser ble helt overveldet av inntrykk. Men jeg begynte også å føle meg litt bedre og musikk var helt fantastisk. Tankene om at det skulle gå dårlig ga mer slipp og ting ble mye bedre etter dette. Kvalmen ga slipp og den elektriske følelsen i kroppen ble til en god følelse.

Etter det, så følte jeg meg fantastisk. Jeg satt der i en halv time cirka og bare nøt det som skjedde. Musikk var bra, kroppen føltes bra, det jeg så var vakkert og alt var bra. Grunnen til at jeg følte meg så bra var at jeg innså at glede er hva man gjør det til. Hvem er det som har makten til å si hva man må gjøre for å være fornøyd? Ingen bortsett fra oss selv. Man kan sitte å late seg foran TVen hver dag med både øl og pizza og så lenge man selv er fornøyd med det, er ikke det nok? Uansett, jeg følte meg så bra faktisk at jeg bestemte meg for å prøve å gå enda dypere. Iløpet av det året jeg prøvde å finne ro med all angsten som hadde dukket opp etter mine bad trips så hadde jeg utforsket mindfulness. Så det var planen min nå, å meditere.

Jeg skrudde av musikken, satt meg selv opp med strak rygg og la hendene mine på lårene. Jeg lot øynene falle til ro uten fokus og begynte å puste. Det første jeg la merke til var at det visuelle ble mer ekstremt. Jeg kjente også at kroppen falt til ro og at hodet føltes lett ut. En god følelse av å bare eksistere i nuet spredde seg i hele kroppen. Alt føltes så flytende ut. Jeg lukket øynene og kjente på kroppen. Tror jeg aldri har følt meg så fredfull før i mitt liv.

Men så begynte tankene å dukke opp. Jeg glemte rett og slett hva jeg holdt på med så tankene fikk frie tøyler. Jeg begynte å tenke på disse buddhistene som driver med meditering. Hvordan de har sånn og si "hacket" livet ved å forstå at bare det å eksistere er nok. Vi har alle en driv og et ønske om å bli bedre så vi går fremover. Man kan nesten si at det blir litt sånn "carrot on a stick" opplegg hvor vi konstant løper fremover i håp om å få tak i gulroten, eller glede / utbytte av det vi gjør. Men disse buddhistene har forstått at om de løper fremover, uansett hvor hardt de prøver, så vil de aldri få tak i gulroten. Så istedenfor så ignorerer de gulroten og får belønningen sin uten å måtte løpe. Belønningen uten en gulrot er å bare eksistere. Og det var akkurat det jeg følte på i det øyeblikket.

Det var da ting begynte å bli merkelig. Så fort jeg innså dette, så begynte en følelse å spre seg i hele kroppen. Det føltes ut, nå som "gulroten" var borte, at jeg fikk belønningen min uten å måtte gjøre noe. Følelsen startet bra og jeg var fornøyd, men den bare vokste og vokste. Uten gulroten, så var det som om jeg hadde en positiv feedback loop. Som f.eks når du putter en mikrofon foran høyttaleren den er kobla til. Det tok ikke lange tiden før den gode følelsen ble så intens at det rett og slett ble ukomfortabelt. Jeg kjenner igjen den følelsen fra tidligere for det er akkurat den følelsen som startet mine bad trips. Følelsen av at det er for mye og at jeg ikke er i kontroll. Så fort den følelsen dukker opp, så er det ingen utvei.

Denne gangen så prøvde jeg å møte følelsen med nysgjerrighet. Så jeg fortsatte og dyttet fokuset mitt tilbake til pusten. Alt føltes bare mer og mer flytende ut. Det føltes ut som om jeg gikk dypere inn i mitt eget hodet og hvordan jeg skal forklare den følelsen er vanskelig å si. Jeg har vært borti akkurat den følelsen i andre trips også og den beste måten jeg kan beskrive det på er som at hjernen min prøver å finne et punkt mellom 1 og 0. Som med en lysbryter. Enten så er den på eller så er den av, det er ingen mellomting. Men hjernen min bryr seg ikke og prøver likevel å finne et punkt imellom. Dette arter seg som en "vennlig krangel" i hodet mitt, hvordan man skal finne et svar mellom ja eller nei uten å si kanskje. Og fordi et mellompunkt ikke eksisterer, så fortsetter den tanke rekken og følelsen til det uendelige innover i min egen hjerne og blokkerer alt på utsiden mtp hvor overveldene det blir. Aner ikke hvordan jeg skal forklare det haha, det er merkelig. Uansett, så gir den følelsen meg angst nettopp fordi den får meg til å føle at jeg ikke er i kontroll. Men denne gangen så pushet jeg på i håp om å se hva som skjer om jeg bare holder ut.

Det ble skikkelig merkelig for å si det sånn. Den flytende følelsen ble skikkelig intens. Om universet er et hav og mitt sinn er en væske, så føltes det ut som at sinnet mitt holdt på å løse seg opp i havet. Jeg fikk en fysisk følelse som ikke eksisterte fysisk men psykisk. Det var som smerte, en skarp smerte, men likevel så gjorde det ikke vondt, bare ubehagelig. Det kjentes ut som at sinnet mitt, personen jeg er dypt inni meg, ble revet i, forvrengt, twistet rundt osv. Sansene mine sluttet å gi mening og jeg klarte å føle det jeg så som en fysisk følelse. Øynene mine var fremdeles lukket men likevel så kjente jeg mitt eget syn og akkurat som sinnet mitt, så følte jeg at det ble forvrengt og revet i. Det føltes ut som at sinnet mitt var full av trykk og var på vei til å eksplodere.

En bølge av intens frykt spredde seg ut i hele kroppen så jeg endte opp med å åpne øynene i rent instinkt. Jeg pustet dypt, så meg rundt og prøvde å reorientere meg med verden. Følelsen av ubehag forsvant fort heldigvis så fort jeg var tilbake. Men jeg var misfornøyd og følte at jeg kunne ikke la det her ligge. Det føltes så viktig ut for meg, så personlig. Så jeg prøvde igjen. Pust inn, pust ut. Jeg kjente på sansene mine, lydene rundt og vekten av kroppen. Jeg lukket øynene.

Jeg gikk inn i en transe nok en gang. Først en følelse av velbehag, så en intens følelse av velbehag, helt til det utviklet seg til ubehag. Ubehaget ble til en følelse av intens frykt og det var målet mitt. Enda en gang så ble alt flytende og sansene mine sluttet å gi mening. En følelse av trykk i sinnet vokste. Sinnet mitt kjempet for å løse seg opp i det uendelige havet men samtidig så kjempet det imot. Frykten ble bare sterkere. Jeg anstrengte meg for å holde pusten dyp og rolig. Den psykiske smerten ble så sterk at det kjentes ut som om noen hadde kjørt en kniv rett inn i hjernen min. Men jeg fortsatte i håp om at det kom til å være noe på den andre siden av alle disse følelsene. Jeg satt slik så lenge at frykten ikke var noe å frykte lenger. Skikkelig merkelig når jeg tenker tilbake på det. Frykten var ganske sterk for å si det mildt men likevel så var det ikke noe å være redd for.

Dessverre for meg, så klarte jeg aldri å gi helt slipp. Det var noe som holdt igjen og det var et ekstremt godt grep også. Så jeg ga opp. Jeg åpnet øynene og kom tilbake til verden rundt meg. Jeg hadde sittet slik i en times tid, så det hadde altså gått to timer siden jeg tok det. Jeg var ganske sjokkert etter alt det der, men på en god måte. Alt var fremdeles utrolig flytende etter det. Jeg gikk på badet, så på meg selv i speilet og vipps, så gikk jeg rett inn i enda en transe. Ansiktet mitt endret fasong, øynene flyttet seg rundt og deler av ansiktet endret størrelse og fasong. Jeg fikk hud som en reptil, ansiktet til en gammel person, osv. Det morphet inn i alt mulig rart. Og mens jeg sto der og stirret, så fikk jeg øyeblikk hvor jeg genuint trodde at jeg så på en annen person gjennom glass. Identiteten min, som alt annet, var så flytende at jeg mistet grep på meg selv flere ganger mens jeg sto å stirret, låst i en transe. Etterhvert så falt jeg ut av transen og bare lo.

Jeg satt meg ned i stolen min igjen og var helt ordløs. Jeg klarte ikke å gå tilbake til å bare høre på musikk eller gjøre noe annet for alt jeg hadde opplevd var altfor personlig til at jeg bare kunne forlate det. Så der satt jeg da og bare tenkte på hva som nettopp hadde skjedd iløpet av de neste 4 timene. Selv om opplevelsen i seg selv var ubehagelig så dro jeg fra det med en skikkelig god følelse. En følelse av fred. Kroppen og sinnet var lett som en fjær. Må si jeg også ble litt skuffet av at den transen jeg var i ikke ble til noe mer men jeg er likevel glad for at det skjedde. En del av meg håpte på at jeg kom til å nå den berømte "egodød" som folk snakker om. Men jeg tror også at fordi jeg håpte på det, så skjedde det ikke.

Uansett så er jeg glad for at jeg klarte å gå igjennom det uten å miste det helt. Det var jo derfor jeg hadde mine bad trips til å begynne med. Nå skal jeg ikke si at det å dra på enda en 2C-B tur løste traumene som dukket opp under bad trippen men det frister å si at hva nå enn som plaget meg så mye den første gangen ikke er et problem lenger. Jeg føler at jeg kan slappe av litt nå som jeg har dratt tilbake. Den manglende biten av pusle spillet er nå funnet.
Sist endret av Raging Vlad; 1. februar 2019 kl. 17:59.
Anonym bruker
"Stinn Bison"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Flott rapport! Spennende og lese Godt og høre at du fikk hjelp og at det gikk bra! Well done!

Hadde en litt lingnende opplevelse på sopp for et par uker siden. Der jeg følte jeg ble "revet" og dratt i. Var utfordrende og hadde nok med og bare holde meg rolig. Vet ikke hva som skjedde og husker nesten ingenting av det, men husker at etter jeg røyste meg etter og ha vært i transe et par timer. Så skjønte jeg veldig lite, og var usikker om hvordan man skulle klare og komme tilbake etter noe slikt. Var ikke redd på dette tidspunktet bare forundret Men kom tilbake Var en god følelse og ha vært igjennom noe så krevende og taklet det bra!