Jeg kom over en Kickstarter som har et produkt hvor de hevder å kunne trene opp fokuset ditt, virker litt som en slags meditasjons-app hvor man kan måle hvor bra man gjør det.

Har tenkt på denne tanken selv, at det hadde vært en utrolig bra måte å motivere seg selv til å meditere dersom man kunne sett i hvilken grad man "fikk det til".

Hadde det vært billig så hadde jeg hoppet inn bare av nysgjerrighet, men siden det er såpass dyrt så lurte jeg på om noen som er smartere enn meg kan spekulere i om dette er bullshit eller om det kan være legit?

Her er kickstarteren

Å "få det til" virker som en litt uhensiktsmessig innstilling for å starte med meditasjon.

Hvorfor det? Å få til å gi slipp på tanker er vel litt av poenget med meditasjon? Har forstått det som at poenget med meditasjon er å få bedre kontroll på tankene, ikke henge seg opp i negative tankemønstre osv?

Joda, og det krever trening. Men det er litt som å prøve å sovne, jo mer oppsatt du er på å få det til, jo mindre får du det til. Ikke at jeg er spesielt god på meditasjon, og jeg er helt elendig på soving.

"få det til" apper beregner vell suksess stort sett utifra noen mål og kriterier man selv har definert.

Så hvis du har satt som mål at du skal:
- meditere hver dag
- på et bestemt tidspunkt
- gjøre noe i etterkant, skrive ned tanker o.l

og du kan krysse av for gjennomført, da blir høy suksess = mange kryss.

Jeg har tro på at det kan virke motiverende, og få en person til å jobbe mer målrettet og tilslutt kan gjøre deg
"flinkere" til å meditere.
Sånne apper fins det vell en million av, fra gratis til uanstendig.
Jeg ville ikke lagt så mye kr. i den biten.

Grunnen til at dette virket interessant for meg er at meditasjon føles litt som å løfte vekter uten å se resultater. Jeg finner ingen motivasjon i å ha meditert hver dag i en periode, fordi jeg ser ingen merkbar progresjon. Dersom denne klarer å måle "hvor bra du gjør det" så hadde det vært litt mer motiverende, men spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å måle dette?

..jeg tror ikke det.
Hvordan skulle det skje?

Du kan jo eventuelt gjøre din egen måling mer "vitenskaplig" ved å kombinere med en eller annen helse/sports klokke,
å la kriterier som puls og søvn o.l bli en del av den totale målingen.

Hvor mye man har fått det til kan jeg kjenne etter endt meditasjon i form av lettelse, mer vakkekontalt, mer grounda, gitt slipp på endel negativt og er løar for det positive.

Vet ikke hvordan en app skal kunne fortelle om din oppnåelse av dette.. jeg bruker å følge med på tia, når jeg setter meg ned og når jeg avslutter.

Tror nok det å lese bøker er langt mer effektivt for å trene opp fokus.

Eller finne ut hva som er distraksjoner.
Mvh.

Føler egentlig at det *pi sier gjelder det meste! La oss si det å lære seg å tegne bare for å ta et eksempel. Om du har prøvd å begynne med en hobby og hatt ønsket om å bli god så fort som mulig, så går det gjerne dårlig. Du blir frustrert, du bruker for mye tid på ting du ikke får til ordentlig enda, og du har det ikke gøy. Vanligvis så gir man opp fort.

Sammenligner man det med personen som tegner fordi han synes det er morro så ser du stor forskjell. Kjappe prosjekter, det blir ikke alltid bra, men det er ikke det som er viktig heller. Det som er viktig er at den personen synes det er gøy, dermed så fortsetter dem med det og til slutt så blir de en av de som kan dette med tegning.

Er jo sånn med meditering også. Om du gjør det bare for å få masse resultater, selvfølgelig blir det vanskelig å holde en rutine! Men om du hadde klart å endre synet ditt bare litt og heller sett på det som noe avslappende og behagelig du kan gjøre, så blir det enklere. Sett heller pris på mediteringen i seg selv, ikke de potensiale resultatene.

Tok meg altfor lang tid før jeg lærte dette selv. Var ikke før jeg begynte med programmering hvor jeg la merke til at jeg bare gjorde det fordi det var gøy. Trengte ikke å sette opp noe timeplan eller jobbe hardt, ble jo nesten som å sette seg ned å spille spill haha. Var faktisk gøy!

Tja...growth mindset og indre motivasjon er nok bra for de fleste læringsaktiviteter. Jeg tror likevel meditasjon er noe kvalitativt annet enn å f eks å løfte vekter, som ts sammenliknet det med. Også det er sikkert lettere om du gjør det for din egen del og koser deg med prosessen, men der er det nok lurt å ha noen konkrete mål å se framgangen opp mot.

Meditasjon derimot, handler jo mye om å gi slipp på sånt, ikke prøve å få til noe. Du skal møte deg selv på en ikke-vurderende måte. Det gir veldig lite mening å sette et mål på hvor ikke-vurderende du klarer å være, ikke sant. Det blir en selvmotsigelse.

Jeg er ikke sikker, men tankene føles på mange måter litt som elektrisitet, man har utallige utgreninger på tanker man kan hoppe mellom. Jeg tenkte kanskje at det i teorien var mulig å måle konsentrasjonen av disse utgreningene, slik at dersom man klarte å fokusere all hjerneaktiviteten mot én ting så ville det bli mindre "støy" i målingen. Men jeg vet ingenting om dette, så det føles litt som at jeg prøver å forklare noe jeg ikke forstår med dårlige analogier. Problemet med puls og søvn osv er at disse faktorene påvirkes av så mange andre ting, så det er vanskelig å vite i hvilken grad eventuel korrelans henger sammen med meditasjon.


Jeg opplever dessverre aldri denne følelsen etter å ha meditert, jeg klarer rett og slett ikke å vite om jeg gjør det riktig.


Godt forslag, takk!


Du traff spikeren på hodet ved at jeg er for resultatorientert! Jeg er en person som må forstå poenget med ting før jeg lærer de, og jeg er også avhengig av å kunne se progresjon for å finne motivasjon til å fortsette. Jeg er klar over at dette er en svakhet i mange sammenhenger (som ved å lære meditasjon), men det føles ut som at det ligger så dypt i meg at det er vanskelig å endre. Det blir litt som når folk sier "lev i nuet", jeg er enig i at det er en god idé, men klarer allikevel ikke å gjøre det. Det er nok også en sammenheng med søvn, for jeg har alltid slitt med søvn, litt av motivasjonen til å lære meditasjon er faktisk for å lære å sovne raskere Takk for tips!


Jeg kan definitivt relatere til alt du sier, og jeg er enig. Jeg skal prøve å endre fokus til å bare sette pris på prosessen. Takk for tips


Det er akkurat dette som gjør at hjernen min havner i en loop når det kommer til meditasjon, det å lære meditasjon virker nesten paradoksalt

Man kan det.
Som regel er dette maskiner i mange hundre tusen kr klasasen og med personell trent til å lese resultatet. MR maskiner, på sykehus.

Ikke det beste stedet å meditere

Hva slags meditasjon er liksom dette? Jeg har slitt med depresjoner, angst, tankekjør. Alt er en ond sirkel. Jeg har fått diagnoser som kan forklare mye. Men likevel så kunne jeg tenkt meg å bli en bedre utgave av meg selv.

Diagnoser kan komme i tillegg fordi du har noe medfødt som har bragt ekstra utfordringer. Angst og depresjon er slik diagnoser, tror jeg.

Ja. Jeg har prøvd yoga. Det er jo en form for meditasjon, eller at du bare sitter et fredelig sted ser for deg at problemene vandrer av gårde.
For det første var yoga irriterende med at jeg ikke følte jeg gjorde det rikitg noen gang. For mye å holde styr på. Stilling, pust og telling. Det ble for irriterende.

Meditasjon er mye bullshit. Fare for å tro på ting som ikke eier rot i virkeligheten.
Tro at vannet reiser med problemene dine? Har faktisk møtt slike folk «sett deg på stranden og se på vannet. Se for deg at problemene reiser ned med vannet» Ok så etterpå har du ikke problemer? Er det slik at vannet som fremdeles ikke har passert deg da kommer med problemer? ��

Jeg har gått langt inn i mine 20- år. Udiagnotisert. Kosthold var det som funket best. Og ytre faktorer som feks en jobb man trives godt eller Ok med.
Men det er dessverre ikke en mirakelkur.

Jeg har nå gitt medisin en sjanse. Men jeg vet ikke om det virker. Legen synes det er vanskelig å fange opp. Jeg ble tilbudt antidepressiva og angstdempende. Men dette nektet jeg. Jeg vil ikke bli en pillemisbruker.
Mener heller ikke at jeg har så alvorlig angst at jeg trenger pille.
Jeg ser på pillen som noe som kan gi et spark bak. Det er ikke noe som for evig gjør meg til et supermenneske.
Jeg har funnet noen pusteøvelser som ikke er anstrengende. Enkelt og greit bare puste inn dypt og forsiktig ut 30 ganger (jeg gjør 40) 3 runder. Etter 30 ganger skal du tømme lungene 70% ca og holde så lenge du kan. Deretter puste fullt inn og hold i 15 sek. Så tar du nye 30 og det samme. Ikke stå. Du bør ligge eller sitte og for all del ikke kjør bil eller annet risiko.
Jeg mister følelsen i ansiktet noen ganger. Men dette forsvinner erter du sluttet å puste.
Jeg liker bare alt som gir en følelse av at noe skjer.