Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  33 5853
Ønsker å komme med noe kritiske synspunkter rundt diagnosen ADHD.

Jo mer jeg leser i relevante tidsskrifter, jo større inntrykk får jeg av bekreftelse på min personlige betraktning og standpunkt vedr. ADHD. La meg først ta hovedtrekkene:

1) Jeg betviler på ingen måte symptomene og lidelsen til personer diagnostisert med ADHD.

2) Jeg er sterkt imot behandlingen for ADHD. Konkret: Bruken av sentralstimulerende med tilnærmet like egenskaper som amfetamin. (f.eks metylfenidat).

3) Jeg fester så godt som ingen tiltro til «bevisene» for at ADHD er en «skade eller defekt» på hjernen.

ADHD er en omstridt diagnose hvor fagfolk (leger/psykiatere/psykologer) langt fra er enige.

La oss først stikke nesen ut i den store verden og se på litt tall.
Kentucky i USA topper listen for diagnostiserte med 14,8%.
I USA har antall diagnostiserte økt med 42% over en 8-års periode.

Kilde: https://www.healthline.com/health/ad...cs-infographic

Frankrike er kjent for å stille seg langt mer skeptiske og har mindre enn 0,5% diagnostiserte.

Kilde: https://www.psychologytoday.com/us/b...dont-have-adhd

(Vel og merke fra 2012)

Store forskjeller finnes også innad i USA f.eks mellom stater som grenser til hverandre.

Mine kritiske spørsmål/argumenter som underbygger punkt 2 og 3 er:

A) Hvis ADHD er tydelig synlig ved fMRi-skan slik ADHD-Norge og andre refererer til, hvorfor inngår ikke dette i utredningen for å få en sikker avklaring?

B) Om en annerledeshet sees på hjernen til personer med ADHD, hvordan kan en avgjøre om dette er en «skade/defekt» og ikke kun naturlig variasjon?
Hvilke kriterier og premisser er lagt til grunn for dette kan kalles «skade»?

C) Siden ADHD-Norge refererer til at MR-skan viser en annerledeshet i hjernen til ADHDere og virker vektlegge dette som sterkt bevis for at ADHD er biologisk, betyr det at de mener 95-97% av oss andre har identiske hjerner? (oss ikke-ADHDere)

D) Hvis jeg skannet hjernen til en sofagris og en toppidrettsutøver, sammenlignet disse og fant en forskjell, kan en da hevde den ene har en «skade/defekt»?

E) ADHD-Norge henviser til tvillingstudier og adopsjonsstudier.
Betviler dette er snakk om studier av eneggede tvillinger skilt/adoptert ved fødsel, og oppvokst i ulikt miljø.
Men om vi antar det er det, det beviser uansett ikke annet enn at miljø spiller liten/ingen rolle på atferd og MR-skan ifm. ADHD.
Igjen, er det noe bevis for «skade/defekt», og ikke kun naturlig variasjon?

F) Er det foretatt studier med kontrollgruppe hvor begge grupper får f.eks Ritalin, og positive effekter er fraværende for ikke-ADHDere?
De fleste mennesker reagerer positivt på sentralstimulerende.

G) I 2014 fikk anslagsvis ca 17 000 barn under 19 år medisiner for ADHD. (DDD/365)

Kilde: http://apotekstatistikk.no/Default.a...=1&Newsld=1336

H) Hvorfor får en stor andel som starter på sentralstimulerende behov for medikamenter for søvn etter de begynner å gå på disse når det hevdes at ADHDere blir «normale» med sentralstimulerende?

Kan tilføres at en del sverger til en underskriftskampanje publisert på Medline (Pubmed)
Med den utstrakte bruken av sponsede psykiatere og psykologer etc. I USA, kan en stille seg skeptisk til troverdigheten rundt dette. Det får evt. bli i en annen tråd.

Er nytteverdien av et medikament større enn ulempen...Vil jeg tro folk er oppegående nok til å føle på avgjørelsen om bruk av medikamenter eller ikke ved ADHD. Ønsker på ingen måte å "tråkke noen på tærne".
Det handler vel mer om at visse mennesker har større problemer enn andre med å passe inn i det samfunnet vi lever i pr. dags dato enn andre mennesker. De menneskene som har størst problemer kan dermed bli medisinert for å bedre fungere i samfunnet vårt. Det er nok ikke like enkelt å diagnostisere som en infeksjon, siden en infeksjon er en akutt sykdom. Det er ikke heller nødvendigvis en akutt sykdom, skade eller defekt i hjernen. Det er rett og slett kanskje bare hjerner som ikke passer helt det trange nøkkelhullet vårt samfunn krever av menneskene. Dette er skjønt bare mine tanker, har ikke satt meg ordentlig inn i det.
Sitat av Relevant Vis innlegg
Det handler vel mer om at visse mennesker har større problemer enn andre med å passe inn i det samfunnet vi lever i pr. dags dato enn andre mennesker. De menneskene som har størst problemer kan dermed bli medisinert for å bedre fungere i samfunnet vårt. Det er nok ikke like enkelt å diagnostisere som en infeksjon, siden en infeksjon er en akutt sykdom. Det er ikke heller nødvendigvis en akutt sykdom, skade eller defekt i hjernen. Det er rett og slett kanskje bare hjerner som ikke passer helt det trange nøkkelhullet vårt samfunn krever av menneskene. Dette er skjønt bare mine tanker, har ikke satt meg ordentlig inn i det.
Vis hele sitatet...
Du beskriver mye av det samme jeg selv har tenkt. Endre samfunnet slik at diagnostiserte får bedre "kår" er muligens en stor og dryg prosess som neppe lar seg endre over natten...
Kort svar, men, ja..
Anonym bruker
"Laktoseintolerant Knurr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det er nok bare noen som skiller seg ut fra flokken og ikke passer så godt inn i dagens samfunn.

Så en dokumentar der en forsker mente at mennesker med ADHD var nødvendig i tidligere sivilisasjoner.
De tok mye større sjanser enn vanlige folk, og fungerte som en slags forsøkskanin i flokken. Utforske nye steder, jakte på farligere dyr osv. Så han mente iallfall at det hadde en funksjon i naturen og ikke bare var en feil.

Synes egentlig at det høres litt søkt ut, men han har sikkert mer peiling enn meg.

Det er nok mange nyanser her, men hvis risikoen for å pådra seg selv og andre skader, bli arbeidsledig osv, er mindre vha å ta sentralstimulerende midler, så er jo det en vurdering man må ta.
Orker ikke lete etter forskning(Sorry), men mener å ha lest flere steder at folk med ADHD har hemmet produksjon av dopamin i forhold til "normale" mennesker. At det utgjør en stor del av konsentrasjonsvanskene og vanskeligheter med å gjøre kjedelige/repeterende oppgaver. Kan lete litt senere om jeg gidder.
en ting de er ganske sikre på når det kommer til ADD/ADHD er det at kroppen ikke på langt nær klarer å ta imot samme mengde dopamin som en uten. http://untappedbrilliance.com/adhd-and-dopamine/

Det er også forsket på om det kan være andre sammenhenger og at det ikke er diagnosen som kan skyldes eller være underliggende grunn. Men hvis man tar en titt på hva dopamin styrer, så vil jeg anta av egen erfaring i hvertfall at vi har mindre. Sentralstimulerende skal da være en hjelper, men er helt enig i at det er uforsvarlig tankegang og medisinere alle som er litt urolige eller kort lunte. Nå har dette blitt gammel praksis, men når jeg begynte på medisinering for 16/17 år siden så var det ingen over 18 som fikk medisiner for adhd. (dette ble gjort lovlig før enn jeg trodde men det var 1997) https://www.dagensmedisin.no/artikle...de-behandling/ Det var kun gitt til de minste barna som viste de verste tendensene. Men jeg må innrømme at jeg merker bedre konsentrasjon på faktisk amfetamin enn for eks concerta etc.

Men jeg føler en indre ADHD trang til å klappe til mennesker som påstår at det ikke burde vært en diagnose, de fortjener enten deng eller en bra syretripp. (litt humor mest seriøsitet)

Og etter at jeg ble godt kjent med morfar og min mor er det ganske lett å se at ADHD også er arvelig. Betyr ikke at alle barn får det, men sannsyneligheten for at 1 får det er ganske høy. http://adhdnorge.no/voksen/hva-er-adhd/
Sist endret av 420master; 13. juli 2018 kl. 15:06.
Føler meg ganske fin til vanlig, men trenger drugs for å føle meg bra i samfunnet.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
Jeg er sterkt imot behandlingen for ADHD. Konkret: Bruken av sentralstimulerende med tilnærmet like egenskaper som amfetamin. (f.eks metylfenidat).
Vis hele sitatet...
De fleste mennesker reagerer positivt på sentralstimulerende.
Vis hele sitatet...
Hm?
Jeg fester så godt som ingen tiltro til «bevisene» for at ADHD er en «skade eller defekt» på hjernen.
Vis hele sitatet...
Om en annerledeshet sees på hjernen til personer med ADHD, hvordan kan en avgjøre om dette er en «skade/defekt» og ikke kun naturlig variasjon?
Hvilke kriterier og premisser er lagt til grunn for dette kan kalles «skade»?
Vis hele sitatet...
Hvis jeg skannet hjernen til en sofagris og en toppidrettsutøver, sammenlignet disse og fant en forskjell, kan en da hevde den ene har en «skade/defekt»?
Vis hele sitatet...
Igjen, er det noe bevis for «skade/defekt», og ikke kun naturlig variasjon?
Vis hele sitatet...
Du må komme med definisjonene av «skade» og «naturlig variasjon» du bruker. Jeg får inntrykk av at du er ute etter at ADHD ikke skal omtales som skade.
Siden ADHD-Norge refererer til at MR-skan viser en annerledeshet i hjernen til ADHDere og virker vektlegge dette som sterkt bevis for at ADHD er biologisk, betyr det at de mener 95-97% av oss andre har identiske hjerner? (oss ikke-ADHDere)
Vis hele sitatet...
Nei. Ville du spurt «mener Vi-Som-Mangler-Høyre-Fot-Norge at alle vi andre har identiske kropper?»?
Ufint av crew å presse meg til å skrive nå som jeg har inntatt øl!

Prøve..

1) Er imot behandlingen, dvs. Den medikamentelle delen.

2) Ja. Fra Coca Cola og kaffe til amfetamin og kokain. De oppleves av majoriteten som positive ved inntak i form av økt velbehag, økt prestasjon osv. Positiv opplevelse.

3) Det hevdes og brukes som "bevis" at en tydelig kan se en lavere aktivitet i et bestemt område av hjernen ved en fMRi-skan hos personer med ADHD.
Denne lavere aktiviteten blir omtalt ulikt. Skade/defekt/annerledeshet osv.
Jeg har valgt å ha ordene i hermetegn delvis fordi jeg mener det er feilaktig ordbruk/omtale, samt jeg er åpen for dette er innenfor normal variasjon.

Dvs. i dette tilfellet ulikheter uten at det er forårsaket av en uønsket ytre/indre påvirkning eller mangel/feil ved fødsel.
Naturlig variasjon = ulikheter blant befolkningen eller befolkningsgruppe, med ulik grad av forekomst.
Eksempler på naturlig variasjon i mindretall: En spesiell øyenfarge et midretall har, rødlig hår, en nordisk mann med høyde på 165 cm er ting som skiller seg fra flertallet, uten det regnes som sykdom/lidelse.

4) Siste spørsmålet ditt..Dette fordi dersom det finnes et hav av ulikheter mtp. aktivitet i hjernen, virker det søkt å fremheve det som noe bevis for kun akkurat denne gruppen.
Litt som at en påstår personer med rødt hår har en "lidelse" fordi en finner forskjell i gener/dna hos disse.
Sist endret av Statlig..Troll; 13. juli 2018 kl. 22:18. Grunn: rettelse
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
Er imot behandlingen, dvs. Den medikamentelle delen.
Vis hele sitatet...
Hvorfor det?
Ja. Fra Coca Cola og kaffe til amfetamin og kokain. De oppleves av majoriteten som positive ved inntak i form av økt velbehag, økt prestasjon osv. Positiv opplevelse.
Vis hele sitatet...
Metylfenidat er sentralstimulerende: http://legemiddelhandboka.no/Generelle/59123

Majoriteten opplever sentralstimulanter som positive, og du er mot behandling vha. slike stoffer?

Det hevdes og brukes som "bevis" at en tydelig kan se en lavere aktivitet i et bestemt område av hjernen ved en fMRi-skan hos personer med ADHD.
Vis hele sitatet...
Hva hevdes? Hva brukes som bevis? Bevis for hva?

Resten av innlegget ditt er såpass virrete at du får skrive det på nytt. Du svarer jo ikke på spørsmålene. Om du trenger alkolås på tastaturet får du installere det. Og om du faktisk er et troll får du finne et annet sted.

Hvorfor er du gira på at ADHD ikke skal sees på som sykdom/lidelse? Tror du folk med ADHD ikke lider som følge av det?
Sitat av Jonta Vis innlegg
Metylfenidat er sentralstimulerende: http://legemiddelhandboka.no/Generelle/59123
Vis hele sitatet...
Jeg har ingen steder skrevet noe annet..

Sitat av Jonta Vis innlegg
Majoriteten opplever sentralstimulanter som positive, og du er mot behandling vha. slike stoffer?
Vis hele sitatet...
Det er ikke godteri vi snakker om..
En snakker om majoriteten av befolkningen. Det fremkommer tydelig i det jeg skriver.

Dette er medikamenter som gis til barn ned i ganske så ung alder.
Hjernen og kroppen er ikke ferdig utviklet, og da skal en alltid være mer påpasselig og føre var dersom evt. Bivirkninger ikke er, så godt som overhodet mulig, kartlagt ved langtidsbruk.
Samme prinsipp gjelder for gravide.
Og for en stor mengde medikamenter. (Antipsykotika, opiater osv.)

Du virker å glemme at det er forskjell på ulike sentralstimulerende stoffer/medikamenter og deres styrke.
Og såklart spiller dosering inn.
20 mg koffein inntatt fra Coca Cola og 20 mg metylfenidat skylt ned med vann, er ikke direkte sammenlingbart. Ei heller om tatt uten væske.

Medisinering med f.eks Ritalin bærer preg av «quickfix» for mer underliggende årsaker til uroen.
Grunnen til at f.eks Frankrike diagnostiserer og medisinerer såpass få for ADHD sammenlignet med visse andre land, er pga. Oppfattelsen (fra fagmiljøer Frankrike ser til) om at ADHD bunner i en psykosoial årsak til symptomene og lidelsen.

Link som antyder at ADHD kanskje ikke skiller seg så vesentlig fra andre psykiatriske lidelser:

https://forskning.no/universitetet-i...kheter/1199110

Verdt å tilføre at dersom det tydelig går igjen hos alle eller flertallet med ADHD at det er nedsatt aktivitet i bestemt område i hjernen som er årsak, så er det fullt mulig det kan være psykososiale faktorer som er årsak til den nedsatte aktivitet.

Det kan nevnes at for psykopater, står en sterk hypotese om at traume og stress etc. Har spilt sentral rolle for nedsatt utvikling og aktivitet i frontallappen.

Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
Det hevdes og brukes som "bevis" at en tydelig kan se en lavere aktivitet i et bestemt område av hjernen ved en fMRi-skan hos personer med ADHD.
Vis hele sitatet...
Sitat av Jonta Vis innlegg
Hva hevdes? Hva brukes som bevis? Bevis for hva?
Vis hele sitatet...
Det hevdes at den nedsatte aktiviteten i et bestemt område i hjernen som skal være synlig ved fMRi-skan, er årsaken til symptomene og lidelsene ved ADHD.

Dette fremlegges også som bevis for at den nedsatte aktiviteten i gitte området kan forklare at årsaken til ADHD og diagnosens symptomer og lidelse skyldes en biologisk årsak. (helt eller delvis, ettersom psykososiale faktorer kan påvirke utviklingen av hjernen)

Sitat av Jonta Vis innlegg
Resten av innlegget ditt er såpass virrete at du får skrive det på nytt.
Vis hele sitatet...
Noterer meg det og tar det når en er mer opplagt.

Sitat av Jonta Vis innlegg
Du svarer jo ikke på spørsmålene.
Vis hele sitatet...
Joda, jeg valgte å svare kronologisk, derimot uten å lime inn sitatene...

Sitat av Jonta Vis innlegg
Om du trenger alkolås på tastaturet får du installere det.
Vis hele sitatet...
Noterer meg det også.

Sitat av Jonta Vis innlegg
Og om du faktisk er et troll får du finne et annet sted
Vis hele sitatet...
Saklighet i argumentasjon, relevante linker, fokus på temaet og svarene fra andre medlemmer bør opplagt vise det er ingen tale om noe troll.
Nicket er tilfeldig valgt.

Sitat av Jonta Vis innlegg
Hvorfor er du gira på at ADHD ikke skal sees på som sykdom/lidelse? Tror du folk med ADHD ikke lider som følge av det?
Vis hele sitatet...
Det er aldri blitt skrevet at jeg benekter å tro at personer med ADHD lider eller har sykdom.
Heller motsatt. Se punkt 1 i første innlegg....


Se også punkt 2 og 3. Det er disse jeg forsøker å argumentere for.


Kort sagt: Mener Norge burde følge Frankrike, fremfor utviklingen i USA.
Uvaksinert 👍
Sitat av Kjelldriver Vis innlegg
Føler meg ganske fin til vanlig, men trenger drugs for å føle meg bra i samfunnet.
Vis hele sitatet...
Tror du selv det er fordi samfunnets normer ikke er lagd for slike som deg, eller ville du følt det samme om det var mer normalt/akseptert? Hvis det hadde vært flere alternative skoler så man helt fra 1-2 klasse faktisk ser at man duger til noe istedenfor å måtte vente til ungdomsskolen får å få hjelp, ville det hjulpet så man kunne utelatt det meste av medisinering? Det er i mine øyne samfunnet som er problemet, ikke folk med adhd eller andre diagnoser. Vi må som samfunn bli flinkere til å akseptere at det faktisk finne noe mer enn bare A4 mennesker. Skolesystemet i Norge ødelegger mange flotte unger i dag!!!!!
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
La oss først stikke nesen ut i den store verden og se på litt tall.
Kentucky i USA topper listen for diagnostiserte med 14,8%.
I USA har antall diagnostiserte økt med 42% over en 8-års periode.
Vis hele sitatet...
Overdiagnostisering i det amerikanske helsevesenet vil ikkje nødvendigvis sei at diagnosen ikkje er reell. At flest engelskspråklege (som tradisjonelt er den rike delen av USA, samanlikna med f.eks. spansskråklege) er i majoritet kan antyde det.
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
A) Hvis ADHD er tydelig synlig ved fMRi-skan slik ADHD-Norge og andre refererer til, hvorfor inngår ikke dette i utredningen for å få en sikker avklaring?
Vis hele sitatet...
At du kan sjå skilnader mellom grupper vil ikkje nødvendigvis sei at du kan sjå skilnader mellom individer.

Om gruppe A og B har store overlapp, men i snitt grupperer seg ulikt vil du kunne bruke det til å peike på skilnader, sjølv om overlappet er så stort at du ikkje kan skilje enkeltindivid.

Om det er tilfelle her veit eg ikkje, men det er ei plausibel forklaring på kvifor det ikkje inngår.
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
B) Om en annerledeshet sees på hjernen til personer med ADHD, hvordan kan en avgjøre om dette er en «skade/defekt» og ikke kun naturlig variasjon?
Hvilke kriterier og premisser er lagt til grunn for dette kan kalles «skade»?
Vis hele sitatet...
Skade er jo definert av mennesker. T.d. er jo Downs syndrom naturleg variasjon, sjølv om dei fleste nok vil klassifisere det som ein skade på arvematerialet.

Det er ikkje heilt unaturleg å kalle ei endring som fører til problemer for ein skade eller defekt.
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
C) Siden ADHD-Norge refererer til at MR-skan viser en annerledeshet i hjernen til ADHDere og virker vektlegge dette som sterkt bevis for at ADHD er biologisk, betyr det at de mener 95-97% av oss andre har identiske hjerner? (oss ikke-ADHDere)
Vis hele sitatet...
Nei, det betyr det sjølvsagt ikkje. Det er ei naivistisk tolkning.
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
D) Hvis jeg skannet hjernen til en sofagris og en toppidrettsutøver, sammenlignet disse og fant en forskjell, kan en da hevde den ene har en «skade/defekt»?
Vis hele sitatet...
Med individ? Nei. Med grupper? Ja, kanskje - avhengig av kva du fann. At det er endringer er ikkje nødvendigvis nok, du bør kunne korrelatere dei til noko meir...
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
E) ADHD-Norge henviser til tvillingstudier og adopsjonsstudier.
Betviler dette er snakk om studier av eneggede tvillinger skilt/adoptert ved fødsel, og oppvokst i ulikt miljø.
Vis hele sitatet...
At du betviler dine egne stråmenn er ikkje så himla interessant. Dei henviser til studiene. Les dei, og kritiser dei då. For at du tviler har ingen signifikans.
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
Men om vi antar det er det, det beviser uansett ikke annet enn at miljø spiller liten/ingen rolle på atferd og MR-skan ifm. ADHD.
Igjen, er det noe bevis for «skade/defekt», og ikke kun naturlig variasjon?
Vis hele sitatet...
Du henger deg veldig opp i "skade". Det er ei raud sild. Det er heller inga motsetning mellom naturleg variasjon og skade, ref. downs syndrom, f.eks.

Det virker som du har konkludert, og leiter etter punkter som understøtter konklusjonen din?
Jeg har selv akkurat vært igjennom "kværna" og fått diagnosen ADHD i en alder av 27 år. Selv skulle jeg naturlig nok ønske at dette var noe de fant ut for mange mange år siden. Det handler om både at jeg gjerne skulle forstått meg selv bedre, og at medisiner hadde gjort mange ting mye enklere. En av grunnene til at de er så raske med å medisinere folk, er at ADHD ikke er en "prioritert" diagnose hos DPS. De har for lite ressurser og folk, og vi er ikke "syke" nok. Det tar mye lengre tid å lære folk å leve ordentlige liv uten medisiner, enn å skrive ut medisiner og ha de inn noen ganger i året for å se at ting går ok for seg.

Det tar også lang lang tid å få diagnosen, antagelig mye fordi det ikke er prioritert. Jeg begynte utredningen min i Januar i år, og ble nettopp ferdig ett halvt år senere. Det involverte blant annet WAIS, en slags evne test. Noen tester på pc, lange intervjuer av både meg, samboer og et menneske som har kjent meg hele livet.

At det har vært en økning av folk med diagnosen er ikke nødvendigvis så urovekkende, fordi de er blitt mye flinkere på å diagnosere kvinner og menn med ADD (sistnevnte gruppe er vist spesielt vanskelig å diagnosere, da de ikke har hyperaktiviteten og utageringa, og dermed blir fanga opp altfor seint).

Når alt dette er sagt, er jeg ikke et sekund i tvil om at vi antagelig kunne kutta godt ned på medisinering av barn f.eks om skolen ikke hadde vært "one-size fits all". Samme gjelder jo i grunn for arbeidslivet og universitetene også. Det var sistnevnte jeg datt helt av på, ettersom vi gikk fra videregående som hadde en mye høyere grad av struktur til universitetet hvor alt var mye friere.

Hvis vi skal følge Frankrikes eksempel, krever det mye mer penger til opprustning av psykisk helsevesen, og mye mer tilrettelegging av utdanning for den enkelte. Nå er jo heller ikke psykisk helse noe å rope hurra for i USA, der tror jeg det er jævlig mye vanskeligere å være psykisk syk enn her til lands.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Statlig..Troll: Hva vil du fram til med «biologiske årsaker vs. skade»?

daffe: Hva foreslår du at folk med ADHD gjør?
Det er enkelt å stå på utsiden å mene noe om medisinering og diagnoser. Men om man snakker med folk som sliter enten det nå er med angst, depresjoner, adhd eller lidelser så tror jeg basert på mennesker jeg snakker med at de aller fleste er veldig glade for diagnosen. For det setter ting i korrekt perspektiv. Det gir en forståelse for hvorfor ting noen ganger eller ofte blir kompliserte og det kan også gi ideer til hvordan livet kan leves med minst mulig plager.

Medisinering er for noen kontroversielt. Feks depresjoner kan for mange løses uten medisinering, men en betydelig innsats av feks kognitiv terapi. Men i det offentlige er det ventelister mange plasser. Og hvilke alternativer har man da? Spise sunt og trene mer? Det er jo ofte de rådene folk får.

Medisinering av adhd er i mine øyne uproblematisk. Fordi medisiner gir økt livskvalitet. Mindre indre kaos og mer konsentrasjon og fokus. Det virker inn på nesten alle områder i livet. Det blir enklere å ta til seg faglig lærdom, følge undervisning eller forelesning. Ting som kan være umulig for mange uten medisiner. Det å få farmasøytisk hjelp til å klare å holde struktur på hverdagen og livet generelt bidrar jo til økt livskvalitet. Samspillet med andre mennesker blir for mange mye enklere fordi de klarer å være engasjert i samtaler, de klare å kommunisere uten at de fremstår som vimsete eller uinteresserte. Det kan gjøre det enklere å beholde eller skape vennskap og kontaktnett. Som igjen har en stor rolle på livskvalitet.

Nå er det nok mulig å få til dette også uten medisiner for mange. Det vil sikkert variere hvor stor grad av adhd folk har, hvor godt de har funnet måter å håndtere den på osv. Men for flertallet så ser jeg ikke et reelt alternativ en medisinering per idag. Og som ellers så bør jo doseringen være lavest mulig pga bivirkninger med stor nok til det gir effekt.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Overdiagnostisering i det amerikanske helsevesenet vil ikkje nødvendigvis sei at diagnosen ikkje er reell.
Vis hele sitatet...
Nei, for all del.
Og derfor jeg flere steder i tråden har påpekt at symptomene og lidelsene ikke betviles at er reelle for personer diagnostisert med ADHD.

Kan sikkert diskutere om kriteriene er «korrekte» for at en diagnose er reell.
Kriterier på dette, for både ICD og DSM, finnes og brukes tar jeg ikke så veldig feil.

Sitat av vidarlo Vis innlegg
At du kan sjå skilnader mellom grupper vil ikkje nødvendigvis sei at du kan sjå skilnader mellom individer.

Om gruppe A og B har store overlapp, men i snitt grupperer seg ulikt vil du kunne bruke det til å peike på skilnader, sjølv om overlappet er så stort at du ikkje kan skilje enkeltindivid.
Vis hele sitatet...
Det bidrar vel i så måte til at beviset om en tydelig og synlig markør (nedsatt aktivitet i bestemte områder av hjernen) fremstår som noe mer usikkert...?

Mtp. En må opp på gruppenivå..

Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
D) Hvis jeg skannet hjernen til en sofagris og en toppidrettsutøver, sammenlignet disse og fant en forskjell, kan en da hevde den ene har en «skade/defekt»?
Vis hele sitatet...
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Med individ? Nei. Med grupper? Ja, kanskje - avhengig av kva du fann. At det er endringer er ikkje nødvendigvis nok, du bør kunne korrelatere dei til noko meir...
Vis hele sitatet...
Dåvenskap av meg..Såklart i et flertall for mest mulig representativt..

Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
E) ADHD-Norge henviser til tvillingstudier og adopsjonsstudier.
Betviler dette er snakk om studier av eneggede tvillinger skilt/adoptert ved fødsel, og oppvokst i ulikt miljø.
Vis hele sitatet...
Sitat av vidarlo Vis innlegg
At du betviler dine egne stråmenn er ikkje så himla interessant. Dei henviser til studiene. Les dei, og kritiser dei då. For at du tviler har ingen signifikans.
Vis hele sitatet...
Tok kontakt med ADHD-Norge for en tid tilbake.
De skrev kun om funn fra studiene, uten kildehenvisning, eller navn på forskere for mulighet til å spore opp studiene.

Nylig innom siden og ser teksten jeg siktet til er fjernet.
(Mulig gjort i etterkant av mail fra meg)
Siden fremstår forresten langt mer informativ enn tidligere.

Rotet i mitt personlige arkiv og fant igjen den orginale teksten fra siden.

Dette lå under «Hva er ADHD?»

«1)
Biologi
Helst siden man opererte med MBD-diagnosen, har man hatt en antagelse om nevrobiologisk grunnlag. Man vet at personer som hodetraumer og påfølgende skader på frontallappene kan ha symptomer som ligner på dem ser hos de med hyperkinesi. Dette er særlig knyttet til likheter når det gjelder å hemme impulser og visse eksekutive funksjoner. Den tidlige debuten av hyperkinesi og de vedvarende symptomene peker også i retning av biologi. Det samme gjør lærevanskene og de andre utviklingsforstyrrelsene som kan opptre sammen med forstyrrelsen. Personer med hyperkinesi har ofte hatt perinatale og postnatele problemer. Den ofte dramatiske bedringen ved medisinering, er også en indikator på at man kan snakke om nevrale forhold i forbindelse med denne diagnosen.
x
Nyere studier har tatt i bruk moderne hjerneavbildningsteknikker. MRI (Magnetic resonance imaging) har vist at visse hjernestrukturer har mindre volum hos barn med hyperkinesi. Man har også funnet mindre blodgjennomstrømming i de prefontale regioner av hjernen og i forbindelse med disse og i de limbiske systemer.
x
2)

Oppsummering
Hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD er i følge forskning hovedsak biologisk betinget og man ”vokser ikke diagnosen av seg” selv om problemene kan endre karakter når man blir eldre.
Problemene kan være av både kognitiv, psykisk og sosial art. De kognitive problemene er særlig knyttet til oppmerksomhet og eksekutive funksjoner.»

Men dessverre ingen kildehenvisninger...

Det ligger nå ny tekst/informasjon under forskning/forskningsresultater på siden deres og skal forsøke å se gjennom dette ved anledning.

Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
Men om vi antar det er det, det beviser uansett ikke annet enn at miljø spiller liten/ingen rolle på atferd og MR-skan ifm. ADHD.
Igjen, er det noe bevis for «skade/defekt», og ikke kun naturlig variasjon?
Vis hele sitatet...
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Du henger deg veldig opp i "skade". Det er ei raud sild. Det er heller inga motsetning mellom naturleg variasjon og skade, ref. downs syndrom, f.eks
Vis hele sitatet...
Sant..At ordet «skade» er brukt hyppig, er ren tilfeldighet.

Sitat av Jonta Vis innlegg
Statlig..Troll: Hva vil du fram til med «biologiske årsaker vs. skade»?
Vis hele sitatet...
Er snakk om ca akkurat det samme.
Kun benyttet ulike ord.
Annerledeshet/skade/defekt er alle ment å sikte til den biologiske forklaringsmodellen for årsaken. Altså nedsatt aktivitet i bestemte områder.
Mange mener dette er medfødt, mens det samtidig kan være resultat av psykososiale omstendigheter (miljø) f.eks over tid i oppvekst.

Litt søk på nettet etter oppdatering på nyeste forskning og artikler, fant jeg denne lille saken av nyere dato jeg var ukjent med (med linker til div. Studier ink. Meta fra Cochcrane):

Innlegg: http://www.nrk.no/ytring/lite-effekt...ner-1.13886023

Studiene:

1) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/...?dopt=Abstract
2) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/...?dopt=Abstract
3) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/...?dopt=Abstract


Sitat av vidarlo Vis innlegg
Det virker som du har konkludert, og leiter etter punkter som understøtter konklusjonen din?
Vis hele sitatet...
Confirmation bias, som det heter

Delvis rett.

(Slår meg om du har lest siste linjene i et annet innlegg av meg)

Ja, til det å ha gjort seg opp en konklusjon.
Kommer det gode nok argumenter eller studier, er en åpen for å endre konklusjon og/eller nyansere vedr. ADHD.

Ja og nei, til at jeg søker punkter som bekrefter hva en selv har konkludert.

Lete etter det motsatte av magefølelsen, personlige betraktninger og forutinntatte inntrykk, er god praksis innen forskning ryktes det...
Vedr. Dette tema, virker forskning jeg har sett til nå å stå sterkt i samme retning som egen oppfattelse.

Sitat av Deceptive Vis innlegg
At det har vært en økning av folk med diagnosen er ikke nødvendigvis så urovekkende, fordi de er blitt mye flinkere på å diagnosere kvinner og menn med ADD (sistnevnte gruppe er vist spesielt vanskelig å diagnosere, da de ikke har hyperaktiviteten og utageringa, og dermed blir fanga opp altfor seint).
Vis hele sitatet...

Nei, ikke nødvendigvis.
Det er mer når en ser på tallet for det totale antallet diagnostisert f.eks i USA (11% for barn 4-17 år i 2011) at en bør se nærmere på det.
(tallene fra Centers for Disease Control and Prevention. Og ca halvparten, oppgitt av American Psychiatric Association)

Det kan såklart være ,som noen har nevnt allerede, ting ved selve samfunnet som er blitt såpass A4 og rigid, at det skaper problemer for individer om en ikke er «100% mainstream».

Det kan være noe ved kostholdet, lavere aktivitet i hverdagen...Bare for å dra frem noe, uten jeg har lest eller besitter kunnskap der..

Poenget: Det er såpass høyt (ca 4-5% i Norge. Litt usikker på nyeste tall) at jeg mener det bør undersøkes nærmere, fremfor å drive storstilt foreskrivning av medikamenter.


Sitat av random67489 Vis innlegg
Det er enkelt å stå på utsiden å mene noe om medisinering og diagnoser. Men om man snakker med folk som sliter enten det nå er med angst, depresjoner, adhd eller lidelser så tror jeg basert på mennesker jeg snakker med at de aller fleste er veldig glade for diagnosen.For det setter ting i korrekt perspektiv. Det gir en forståelse for hvorfor ting noen ganger eller ofte blir kompliserte og det kan også gi ideer til hvordan livet kan leves med minst mulig plager.

Medisinering av adhd er i mine øyne uproblematisk. Fordi medisiner gir økt livskvalitet. Mindre indre kaos og mer konsentrasjon og fokus. Det virker inn på nesten alle områder i livet. Det blir enklere å ta til seg faglig lærdom, følge undervisning eller forelesning. Ting som kan være umulig for mange uten medisiner. Det å få farmasøytisk hjelp til å klare å holde struktur på hverdagen og livet generelt bidrar jo til økt livskvalitet. Samspillet med andre mennesker blir for mange mye enklere fordi de klarer å være engasjert i samtaler, de klare å kommunisere uten at de fremstår som vimsete eller uinteresserte. Det kan gjøre det enklere å beholde eller skape vennskap og kontaktnett. Som igjen har en stor rolle på livskvalitet.
Vis hele sitatet...

Begge deler vil jeg tro...
Nytte for den enkelte, ofte, ja. I samfunnet...Spørs hvordan omgivelsene vil se på deg.
Dessverre tror jeg f.eks schizofreni vil skape et visst stigma rundt den diagnostiserte.

Det er ikke nødvendigvis så sikkert medisinering er bare uskyldig og fritt for bivirkninger ved langtidsbruk.
Spørs om det er kartlagt godt nok gjennom forskning.

Du glemmer også en viktig ting...Som påpekt tidligere..Majoriteten av individer i befolkningen respondere positivt på sentralstimulerende uavhengig av ADHD. Sånn sett kunne en kanskje argumentert for at alle som ønsket, burde få det..

Vil også påpeke at selv om du opplever det som stor hjelp, er dette din personlige erfaring av nytte/effekt og fra kun ett individ.
I søken etter sannhet innen forskning har det lik null verdi.
Samme gjelder for anekdoter. (f.eks at du har hørt om flere kompiser som har fortalt historier om det samme)

Kort fortalt må en ha en viss mengde individer med for å undersøke slikt for at det skal gjennspeilet et korrekt bilde. (altså ha et stort nok utvalg i undersøkelsen for representativt resultat)

Om du føler det hjelper deg, fordel er større enn ulempe, er du er voksen til å velge selv. Kjør på.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
[svar på «skade vs biologiske årsaker]
Vis hele sitatet...
tl;dr: arv vs. miljø.

mener det bør undersøkes nærmere, fremfor å drive storstilt foreskrivning av medikamenter.
Vis hele sitatet...
Hva foreslår du folk med ADHD gjør i mellomtida? Hvor lang er mellomtida?
Merk at jeg ikke uttaler meg om riktighet av diagnose eller langtidsbieffekter av medisinering. Jeg skrev at diagnose kan oppleves som en positiv ting for den som får diagnosen. Om diagnosene er korrekt får fagfolk vurdere, der har jeg ingen kunnskap å bidra med. At antallet diagnoser øker kan feks skyldes mer kunnskap om lidelsen både i skolen blant lærere, leger og andre som omgåes barna. Eller at verktøyene for å avdekke adhd er blitt betraktelig bedre. Det er dermed ikke en anekdote, det er mine betraktninger rundt tema. Det samme gjelder mine betraktninger rundt medisinering. Det er mine tanker og kun det. Beklager om det ikke kom klart nok frem.

Det er en ganske omstendig prosess å starte på adhd medisiner. Både selve utredningen men også når det plukkes ut medikamenter blir det gjort mye for å finne lavest mulig dose. Det er vanlig å både ta blodprøver og levere egenrapporter. Om effekt uteblir eller bieffekt er for stor så forsøkes gjerne andre medisiner. Igjen, dette er ikke en anekdote. Det er slik det er idag. Eller slik det skal være. ADHD er ikke diagnose som bare kastes på folk straks de ymter frempå om at de sliter med fokus.

Min personlige betraktning. Når vi per idag ikke har noe som virker bedre enn medisiner så er det slik jeg ser det helt greit å bli satt på piller. Konsekvensen av å ikke få behandling kan være langt mer alvorlig både for selvbildet, det sosiale liv og det å mestre faste rutiner slik som å gå på jobb og faktisk fungere i jobb.

Om det i fremtiden kommer alternativer også her hjemme som får gode resultater å vise til så er jeg helt åpen for det. Men per idag ser jeg ikke reelle alternativ for flertallet med adhd.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
Det kan såklart være ,som noen har nevnt allerede, ting ved selve samfunnet som er blitt såpass A4 og rigid, at det skaper problemer for individer om en ikke er «100% mainstream».
Vis hele sitatet...
Tvert imot, vil eg påstå. Det er langt lettare å få aksept for å ikkje vere mainstream i dag, enn nokonsinne før. Helvete heller, du skal ikkje lenger tilbake enn til 50-tallet, før det å vere kommunist kunne føre til yrkesforbod i USA, og homofili kunne føre til det over store delar av den vestlege verda.

I dag kan du gå rimeleg langt utanfor norma, utan at folk hevar augebryna.
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
mener det bør undersøkes nærmere, fremfor å drive storstilt foreskrivning av medikamenter.
Vis hele sitatet...
Sitat av Jonta Vis innlegg
Hva foreslår du folk med ADHD gjør i mellomtida? Hvor lang er mellomtida?
Vis hele sitatet...
Gode spørsmål.
Såpass gode at jeg bør være mer opplagt og få litt tid til å fundere før jeg avgir et svar jeg selv er fornøyd med.

Sitat av random67489 Vis innlegg
Merk at jeg ikke uttaler meg om riktighet av diagnose eller langtidsbieffekter av medisinering. Jeg skrev at diagnose kan oppleves som en positiv ting for den som får diagnosen. Om diagnosene er korrekt får fagfolk vurdere, der har jeg ingen kunnskap å bidra med. At antallet diagnoser øker kan feks skyldes mer kunnskap om lidelsen både i skolen blant lærere, leger og andre som omgåes barna. Eller at verktøyene for å avdekke adhd er blitt betraktelig bedre. Det er dermed ikke en anekdote, det er mine betraktninger rundt tema. Det samme gjelder mine betraktninger rundt medisinering. Det er mine tanker og kun det. Beklager om det ikke kom klart nok frem.

Det er en ganske omstendig prosess å starte på adhd medisiner. Både selve utredningen men også når det plukkes ut medikamenter blir det gjort mye for å finne lavest mulig dose. Det er vanlig å både ta blodprøver og levere egenrapporter. Om effekt uteblir eller bieffekt er for stor så forsøkes gjerne andre medisiner. Igjen, dette er ikke en anekdote. Det er slik det er idag. Eller slik det skal være. ADHD er ikke diagnose som bare kastes på folk straks de ymter frempå om at de sliter med fokus.

Min personlige betraktning. Når vi per idag ikke har noe som virker bedre enn medisiner så er det slik jeg ser det helt greit å bli satt på piller. Konsekvensen av å ikke få behandling kan være langt mer alvorlig både for selvbildet, det sosiale liv og det å mestre faste rutiner slik som å gå på jobb og faktisk fungere i jobb.

Om det i fremtiden kommer alternativer også her hjemme som får gode resultater å vise til så er jeg helt åpen for det. Men per idag ser jeg ikke reelle alternativ for flertallet med adhd.
Vis hele sitatet...

Legger meg flat, og sier det samme for ikke å ha svart basert på at det er snakk om personlige betraktninger vs «sannheten innen forsker-universet».

På ingen måte ment å fremstå som belærende bedreviter.


Sitat av vidarlo Vis innlegg
Tvert imot, vil eg påstå. Det er langt lettare å få aksept for å ikkje vere mainstream i dag, enn nokonsinne før. Helvete heller, du skal ikkje lenger tilbake enn til 50-tallet, før det å vere kommunist kunne føre til yrkesforbod i USA, og homofili kunne føre til det over store delar av den vestlege verda.

I dag kan du gå rimeleg langt utanfor norma, utan at folk hevar augebryna.
Vis hele sitatet...
Joda, mye rett i det.
Eneste jeg har å pirke på, er at selv om den store majoriteten (med unntak av f.eks ekstremt religiøse som danner egne familiære normer og regler etc.) har mer aksept for annerledeshet («ikke-mainstream») ved legning, livssyn, politisk tilhørighet osv. Utelukker det ikke at mindre grupper kan dukke opp med større sårbarhet for utenforskap på ulike arenaer som følge av samfunnsmessige endringer.

Langt på overtid nå, så noe korte og litt mindre reflekterte svar....
Sitat av Statlig..Troll Vis innlegg
mener det bør undersøkes nærmere, fremfor å drive storstilt foreskrivning av medikamenter.
Vis hele sitatet...
Sitat av Jonta Vis innlegg
tl;dr: arv vs. miljø.
Vis hele sitatet...
Arv vs miljø ved ADHD:

Min oppfattelse: I hovedsak miljø (psykososiale faktorer)

Konklusjoner fra forskning og annet om arv (ene og alene uten miljøpåvirkning) står for svakt i mine øyne ut fra det jeg har lest til nå.
Studier med fokus på arv (ene og alene uten miljøpåvirkning) bør bestå av tvillingstudier, i hovedak med eneggede tvillinger skilt ved fødsel. (og mange nok tvillingpar for best mulig representative resultater.)
En må også vite at det en ser/finner, er avklart med sikkerhet som årsaken til f.eks ADHD.
Mye arves, uten det nødvendigvis betyr at det som arves er forklaringen på årsak til en gitt lidelse.
Enkelt forklart, gode beviser for at det som arves (fysiologisk og/eller psykologisk) kan linkes/forklares som direkte årsaken til noe. (her snakk om årsaken til ADHD)


Påstandene/»beviset» om nedsatt aktivitet i visse områder i hjernen står i mine øyne for svakt som forklaring på at er (ene og alene) hovedårsaken til ADHD.
Er det riktig at en har vanskeligheter for å se det på individnivå, svekkes troverdigheten om en tydelig synlig markør.
Linken min vedr. Sammenheng for at ADHD trolig kan linkes til en større likhet til andre psykiatriske diagnoser enn antatt, svekker også forklaring om en klar og tydelig synlig markør for kun ADHD.

(https://forskning.no/universitetet-i...kheter/1199110)

Som nevnt ved arv, er det langt fra umulig, om en finner noen klare markører i hjernen for en bestemt lidelse, at disse markørene er forårsaket av miljøpåvirkninger (foreldres atferd, særtrekk ved personlighet, stress etc.)
Sagt annerledes, det at noe kan påvises går i arv, ekskluderer ikke at dette har blitt påvirket av miljøfaktorer.


Etter 9/11 endte en del kvinner opp med ptsd og kortisolnivåer en mener er relatert til hendelsen.
(Altså en miljøpåvirket endring)
Denne studien viser at en mener dette kan bli overført til foster.

Link til studien: https://www.sciencedaily.com/release...0503153904.htm

Ang. Dopamin ved ulike psykiske lidelser er det absolutt verdt å påpeke at mengde dopamin i hjernen for et individ, er ingen isolert prosess upåvirket av miljøfaktorer.
Sikkert godt kjent for mange at rus, positive opplevelser osv. Spiller inn for mengden dopamin.
Det hele koker ned til om kroppen isolert sett har problemer med å holde et normalt nivå av dopamin, eller om miljøfaktorer er bakenforliggende årsak som reduserer mengden.


Tar med som et lite ekstra punkt om evolusjon og hvordan mennesket har endret og forandret seg over tid. Her gjelder to forklaringer:

-Gjennom forplantningen hvor det selektivt er valgt individer med bestemte trekk en har ansett som tiltrekkende, ettertraktet og fordelaktig å formere seg med.
Dette er slik en f.eks har bedrevet/bedriver bevisst ved avl av hunder for å få frem de egenskaper og utseende vi har ønsket oss.

-Mennesket endrer seg ved at gener/dna blir tilpasset ut fra miljø.
Noe som ofte behøver mange generasjoner, avhenger av hvilke gener/dna det dreier seg om.

Sitat av Jonta Vis innlegg
Hva foreslår du folk med ADHD gjør i mellomtida? Hvor lang er mellomtida?
Vis hele sitatet...
Gode spørsmål og svar forblir mine forslag fra raske grublerier.

Umiddelbart første tanke:
Mer forskning, samt god oversikt over gode studier som finnes.
Få «sannheten» frem ut fra hva som finnes og hva en finner i fremtidig forskning, for deretter se på mulig gode tiltak.
Fakta på bordet er første skritt for mest mulig og best mulig videre tiltak/endringer.

Se til andre land som f.eks Frankrike og Finland, og finne ut hva som gjør at de ligger såpass lavt (om en ekskluderer underdiagnostisering som årsak) og hvordan personer i grenseland, som normalt ville medført diagnose i andre land, får hjelp og håndterer lignende symptomer og lidelse bør være godt alternativ.

I sum vil jeg tro mye avhenger av ressurser/penger, som også nevt av andre.
For mange høres det muligens konspiratorisk ut, men en kan på ingen måte avfeie at legemiddelselskaper vil selge mest mulig for at aksjonærene får størst mulig utbytte samt økning i aksjekurs. (forøvrig påvist at studier finansiert av legemiddelselskaper tendere til å gi konklusjoner i større favør til legemiddelselskaper enn helt uavhengig forskning)

Det er heller kanskje ikke så utenkelig at samfunnet har en del å spare på at personer med ADHD klarer å få fullført utdannelse, sosialisere etc. Fremfor å ende opp kriminell, mer varig innen psykiatrien osv. (skjønt dette gjelder langt fra alle)
Hva personer med ADHD kan gjøre, stå gjerne på gjennom interesseorganisasjoner for å stå sterkere til å påvirke.
Kjøre pilotprosjekter, forsøk på alternativer hvor løsning finnes innen et akseptabelt nivå som politikere og samfunnet er villige til å støtte.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Du skriver fortsatt langt. Og rotete. Senker sannsynligheten for at du når gjennom til folk med konsentrasjonsvansker.
Siden fokus og konsentrasjon er viktige faktorer både i utdannelse, arbeidsliv og på den sosiale arenaen så får ubehandlet ADHD for mange veldig dramatiske og dyptvirkende konsekvenser. Isolasjon, manglende nettverk, vanskeligheter med å beholde jobber, etc. Ofte kan slikt lede til ytterligere følgeproblemer. Dette alene kan utløse alvorlige depresjoner, lavt selvbilde eller trigge overdreven rusbruk. Noen blir utagerende, andre kan ty til vold mens mange blir selvdestruktive. Dette kan igjen lede til å komme i faresonen for å blir svingdørspasienter i psykiatrien.

Mener jeg en tid tilbake leste en studie der kognitiv terapi hadde gitt gode resultater for endel med adhd. Da er det kanskje en vei til å minske medisinbruken på sikt. Kognitiv behandling virker for noen og virker mindre godt for andre, det har man sett fra feks psykiatrien.

Jeg tenker vi gjør mye rett idag i forhold til adhd. Men kanskje skulle vi klart å få ned tiden det tar å gå gjennom en utredning? Medisinering kan gjerne være førstevalget siden det kan gi raskest effekt. Spesielt for de som er i skolealder vil det jo være vesentlig å miste minst mulig faglig. Det kan være rimelig vanskelig å klare å ta inn og tette alle kunnskapshull om diagnosen kommer i 9 eller 10 klasse. Men om diagnosen kom langt tidligere og medisinering startet tidligere så ville det kanskje ikke vært særlig mange hull å tette.

Det er heller ingen motsetning mot å lære opp de med diagnosen i hvordan de kan klare seg uten medisiner på sikt. Eller å kjøre parallelle løp. Mtp ventetider for terapi etc og få timer med langt mellomrom så snakker vi jo uansett om relativt langvarig behandling med terapi for å evt. kunne leve et velfungerende liv med adhd uten medisinering.
Sitat av Jonta Vis innlegg
Du skriver fortsatt langt. Og rotete. Senker sannsynligheten for at du når gjennom til folk med konsentrasjonsvansker.
Vis hele sitatet...
Er det «klappjakt» på meg pga. Tematikken i mine innlegg...?
Følelsen en sitter med...
Føler du en rokker ved personlige følelser med mine innlegg...?

Sliter med å se problemet i å skrive utfyllende...innenfor rimelighetens grenser...

For all del, fullt mulig å sette opp argumentasjonen nummerisk og kronologisk...
Samt kutte ned informasjon i innleggene....

Det har aldri vært noe uttalt mål for meg å nå ut spesifikt til personer med konsentrasjonsvansker...

Igjen, føler negative påpekelser som ikke tar for seg innhold, har gått som en rød tråd fra deg her siden tråden ble startet...
Samtlige av de andre medlemmene som har svart, virker å ha klart dette uten tegn til noen vansker...

Verdsetter om en heller argumenterer for/mot det som faktisk skrives og fører en fruktbar og informativ debatt basert på det som faktisk skrives...
Spør meg om neste skritt er at innlegg slettes i irritasjon...
Sitat av random67489 Vis innlegg
Siden fokus og konsentrasjon er viktige faktorer både i utdannelse, arbeidsliv og på den sosiale arenaen så får ubehandlet ADHD for mange veldig dramatiske og dyptvirkende konsekvenser. Isolasjon, manglende nettverk, vanskeligheter med å beholde jobber, etc. Ofte kan slikt lede til ytterligere følgeproblemer. Dette alene kan utløse alvorlige depresjoner, lavt selvbilde eller trigge overdreven rusbruk. Noen blir utagerende, andre kan ty til vold mens mange blir selvdestruktive. Dette kan igjen lede til å komme i faresonen for å blir svingdørspasienter i psykiatrien.

Mener jeg en tid tilbake leste en studie der kognitiv terapi hadde gitt gode resultater for endel med adhd. Da er det kanskje en vei til å minske medisinbruken på sikt. Kognitiv behandling virker for noen og virker mindre godt for andre, det har man sett fra feks psykiatrien.
Vis hele sitatet...
Jeg er veldig enig i det overstående: Det synes nokså opplagt at dersom man tvinger folk inn i situasjoner de ikke mestrer eller liker, så blir få og små problemer fort mange og store - enten det er snakk om å kreve at barn med ADHD skal sitte stille på skolebenken hele dagen, at autister skal delta i alle konvensjonelle sosiale aktiviteter, eller at mennesker med stort sosialt behov skal arbeide alene med komplekse oppgaver over tid. Det er noe med å tvinge folk inn i en støpeform hvor de ikke passer som lager problemer.


Sitat av random67489 Vis innlegg
Jeg tenker vi gjør mye rett idag i forhold til adhd. Men kanskje skulle vi klart å få ned tiden det tar å gå gjennom en utredning? Medisinering kan gjerne være førstevalget siden det kan gi raskest effekt. Spesielt for de som er i skolealder vil det jo være vesentlig å miste minst mulig faglig. Det kan være rimelig vanskelig å klare å ta inn og tette alle kunnskapshull om diagnosen kommer i 9 eller 10 klasse. Men om diagnosen kom langt tidligere og medisinering startet tidligere så ville det kanskje ikke vært særlig mange hull å tette.

Det er heller ingen motsetning mot å lære opp de med diagnosen i hvordan de kan klare seg uten medisiner på sikt. Eller å kjøre parallelle løp. Mtp ventetider for terapi etc og få timer med langt mellomrom så snakker vi jo uansett om relativt langvarig behandling med terapi for å evt. kunne leve et velfungerende liv med adhd uten medisinering.
Vis hele sitatet...
Her vil jeg imidlertid være litt mer radikal enn deg. Ja, det er klart at det er lettere og billigere å finne frem medisinflaska hver gang man møter problemer. Men er ADHD et problem som bør medisineres vekk? Eller er samfunnet galt som stiller urimelige krav til konsentrasjon og stillesitting? Når det er en to-tre personer i hver eneste skoleklasse som må medisineres for ADHD - og jeg betviler ikke at de faktisk trenger medisiner for å fungere i skolehverdagen! - så er det for meg et tegn på at skoleverket gjør noe galt. Men skoleverket er bare en liten avbildning av samfunnet, og på dette punktet er det ikke stort annerledes ellers. Må det være slik? Hvis vi ønsker et samfunn der absolutt alle har en teoritung universitetsutdannelse etterfulgt av en kontorjobb resten av yrkeskarrieren, så ja - da må man være i stand til å tilbringe mesteparten av livet sitt foran dataskjermen uten å bli rastløs og utagerende. Men jeg tror ikke vi trenger et slikt samfunn. Jeg tror ikke egentlig vi ønsker det heller.

Personlig har jeg et ganske stort behov for å kunne sitte alene i stillhet. Enten ved å lese, skrive meningsløs kode, bygge noe, eller bare sitte i fred med tankene mine og gruble. Det er ikke så mye som skal til, en time på kvelden er stort sett tilstrekkelig. I et normalt samfunn skal du ha et ganske ekstremt alenebehov før dette i seg selv blir et problem. Men hva om man levde i et samfunn der 99% av befolkningen hadde glidd rett inn i Paradise Hotel og alle skulle være hypersosiale og snakke kjempehøyt i munnen på hverandre hele tiden og ingen brukte noen form for tegnsetting hverken muntlig eller skriftlig fordi all kommunikasjon bare var en massiv og monoton vegg av lyd som angrep deg fra alle kanter hele tiden uten stopp og ingen kunne være alene noensinne og alle måtte være sammen med mange mennesker fordi samfunnet dikterte at alt skulle gjøres i fellesskap og det å gå alene for seg selv far et føkking stort problem og alle bare snakket og snakket og snakket og snakket og snakket og snakket og SNAKKET OG SNAKKET MED STORE BOKSTAVER HELE JÆVLA TIDEN???

Jeg hadde faen ikke overlevd ei uke.

Etter en dag med slik tortur hadde det ikke holdt med en time alene i kjelleren heller, jeg hadde trengt hvertfall tre. Hvis jeg snytes for alenetiden min en dag eller to går det normalt ganske bra, men under et regime som skissert over hadde det blitt helt uunnværlig for meg. Så! Dersom det å skulle være alene i seg selv var en sosialt utenkelig greie, og man oppriktig forventa at alle var sammen hele tiden, da ville det å stikke seg vekk på kvelden være et problem. Og problemet hadde blitt ufattelig mye større veldiig fort. Skulle man da medisinert meg? Dopa meg ned på ett eller annet som gjorde meg sånn passe avslappa og laidback, og fullstendig cool med all viraken? Hasj og benzo, kanskje? Sånn at jeg mista litt hemninger og hadde sløvet meg gjennom alle samtalene med et fårete smil? Eller skulle man kanskje heller gjøre noen radikale endringer med denne menneskefiendlige svovelpølen?

Jeg ser det litt tilsvarende med ADHD og en del andre diagnoser: Man legger til grunn at samfunnet vårt er akkurat slik det skal være og at de elementer som ikke passer inn må hjelpes inn. Til en ganske stor grad er dette selvsagt korrekt. Når en signifikant prosentandel får samme diagnose er det imidlertid betimelig å spørre om problemet kanskje heller ligger på samfunnets side. At det helt enkelt ikke er inkluderende nok slik at en stor minoritet oppfatter det som umenneskelig. Fungerer mennesker med ADHD bedre med medisiner eller annen behandling i vårt samfunn slik det er i dag? Sikkert, ja. Men når man behandler noe, så har man samtidig fastslått hvor problemets årsak er lokalisert. Og det er dette jeg sliter med å akseptere. Jeg tror det er fullt mulig å lage et samfunn der det er litt større rom for selvutfoldelse og individuell variasjon. Slik at de med moderat ADHD kan herje rundt uten at de blir oppfatta som et problem, og at de ikke tvinges inn et mønster som forverrer situasjonen og gir de alvorlig ADHD. Kanskje er det umulig, det vet jeg ikke. Men det later ikke til at noen er interesserte i å avklare akkurat den problemstillingen, og det bekymrer meg: Dersom vi øker konformitetspresset og medisinerer vekk problemadferden systematisk, så frykter jeg at neste generasjon kommer til å gjøre det samme. Deres oppfatning av hva som utgjør et utilbørlig avvik fra normen vil dermed bli enda snevrere, og problemet forplante seg. Jeg tror vi ville være bedre tjent med å endre fokus vekk fra problemet, og heller prøve å skape et mer tolerant samfunn for alle.

Sånn, dagens hippierant.
Tastaturkriger
Deezire's Avatar
Du snakker om et behov for mer konkret bevisførsel, og det er det alltid et behov for. Men det legges frem som om det ikke aktivt er noe man forsker på, og det er langt fra tilfellet. Jeg er selv med i et prosjekt som skal gjennomgå hjernen min etter min død. Jeg har også avlagt DNA-prøver som aktivt brukes i to større forskningsprosjekter, ett i Europa og ett i Norden. Det er en kontinuerlig oppfølgning fra helsevesenet.

Nesten all nevropsykologi kan angripes for samme mangel på konkrete bevis. I mange tilfeller er det ikke noen etisk forsvarlige måter å forske på dette, det beste vi har basert på tilbakemeldinger fra pasienter. Prøve og feile. Etter som vår forståelse, eller tolkning, av nevropsykologi har blitt bedre så har også diagnosene blitt snevre. Men det har også ført til at vi har fått flere diagnoser, som også gir oss bedre verktøy for ikke-medisiniell behandling. Nesten uten unntak har en diagnose forsvunnet, den har heller blitt splittet opp i mer presise diagnoser.

Jeg tror ikke det er et ønske blant leger og psykiatere å behandle f.eks. ADHD med medisiner, men når man ser på effekten av det og hvor hardt disse kan ha strevet i store deler av livet, så er det også være vanskelig å ikke tilby det. Med unntak av små barn, er det i all hovedsak noe man frivillig gjør. Jeg kjenner ikke mange med diagnosen som liker følelsen av medisinen, og hvis det hadde vært reelle alternativer så hadde man brukt det. Livskvalitet er veldig viktig, det er en helhetsvurdering om skadene av medisinering og andre bivirkninger.

Nå vet jeg ikke hvordan det er med Finland, men i Frankrike er det ikke praktisk mulig å få diagnosen, som fører til store mørketall hvor folk reiser over grensen til Tyskland for det. Det har følgelig effekten av at det er enormt vanskelig å vokse opp i Frankrike med det som ville åpenbart innfridd dagens krav til diagnose, men enten ikke har resursene for å oppsøke lege i et annet land eller holdes tilbake av f.eks. stigmatisering. Du trenger ikke å gå langt på Internett for å lese om akkurat det, så hvis argumentasjonsrekken din baserer seg på Frankrike så anbefaler jeg deg sterkt å lese deg opp på akkurat det.

Det tar et sted mellom 2-3 år å stille en diagnose i voksen alder, bl.a. fordi man prøver ut ikke-medikamentiell behandling.
Men altså realiteten da, av å leve i et samfunn hvor alle barn med ADHD forblir umedisinert fordi det ikke er "moralsk riktig" så ender man stort sett opp med et skolemiljø som er til direkte skade for andre mennesker.

Jeg har hatt en del hendelser opp igjennom skolens løp, noe av det ble verre etter medinisering, noe av det når jeg skjønte at lærerne aldri gjorde noe ut av det, en samtale her og der og kalte de det godt nok.

Men det får man en litt kynisk tankegang, når man VET at det ikke skjer noe, og du allerede VET at det å utagere frigjør mye stoffer som ADHD medisinen ellers ville gitt gjør en vond situasjon verre.

Har du noen diagnose i det hele tatt? Jeg spør ikke for å være frekk på noen som helst måte, men jeg tror ikke du helt forstår hva som skjer i kroppen til den enkelte. Det å si til en med ADHD at han skal roe seg ned, blir litt som å si til en som en manisk depressiv at man ikke kan være lei seg.
Sitat av 420master Vis innlegg
Men altså realiteten da, av å leve i et samfunn hvor alle barn med ADHD forblir umedisinert fordi det ikke er "moralsk riktig" så ender man stort sett opp med et skolemiljø som er til direkte skade for andre mennesker.
Vis hele sitatet...
Men er det ikke da bedre å endre skolen slik at den passe for flere, fremfor å endre barna som går på den? Jeg mistenker at vårt samfunns konformitetskrav skaper mer ADHD-problemer enn nødvendig, og jeg tror det ville være bedre for alle om vi gjorde noe med det.
Medisinering burde alltid være et valg for folk som har ADHD, da alternativet ville blitt å avrøre dem en mulighet til å fungere på nivå med folk uten diagnosen. Barneskole og ungdomskole kan kanskje tilpasses, men i jobb og høyere utdanning kan ikke kvaliteten på arbeidet eller krav til prestasjon senkes fordi en person har ADHD. Selvsagt, det betyr ikke at medisinering i skole på barn som ikke kan samtykke er uproblematisk..

Det sagt så burde alle ha - tilgang - til medisiner uansett av diagnosestatus. Diagnose er uansett bare en vag liste med relative kriterier til nedsat funksjon eller symptomer i relaterte symptomer.

Som med depresjon er det vanskelig å utføre studier på dette, fordi det rett og slett er vagt definert. Det er sannsynlig at folk har symptomer på ADHD av forskjelliige grunner - det være seg miljø/oppvekst eller genetikk/biologiske. Det er ikke usannsynlig å anta at det ofte er en kombinasjon av begge som gjør noen mer sårbare.

Generelt slett så sliter alle mennesker med "maladapted neurochemistry" og genetikk. Moderne sivilasjon har utviklet seg mye fortere en evolusjon gjennom tilfeldig mutasjon kan henge med på. Vi er fortsatt savana-hunter gatherers i et fremmed miljø og som et resultat er depresjon og andre mentale lidelser den ledende årsaken til "disability" world-wide.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Men er det ikke da bedre å endre skolen slik at den passe for flere, fremfor å endre barna som går på den? Jeg mistenker at vårt samfunns konformitetskrav skaper mer ADHD-problemer enn nødvendig, og jeg tror det ville være bedre for alle om vi gjorde noe med det.
Vis hele sitatet...
Ja som en fremtidsdrøm eller et langsiktig mål så kan det ha noe for seg. Å tenke at dette skal vi starte med umiddelbart blir litt mye regnbuer og enhjørninger for meg.

Hvordan skal vi endre skolen? Skal vi si at de med adhd ikke får være i ordinær undervisning? Om de ikke får medisiner så vil de utagere så mye at det vil skape et negativt læringsmiljø som vil påvirke alle andre i klassen. Skal vi ut 3-4 fra hver klasse? Hvem skal undervise de? Og hvem tar regningen? Det er jo ikke penger til B timer. Hvordan skal det bli for adhd gjengen? Og frarøver vi ikke da fremtiden fra adhd gjengen?

Det er nok ikke umulig å få til. Men det vil ta tid. Lang tid. Først så må det bli politisk flertall for å satse slik, for det vil få enorme økonomiske konsekvenser som ikke kan løses på dagens budsjetter. Så må kommunene få på plass flere fagfolk som kan takle adhd gjengen. Selv om de ikke ødelegger klassemiljøet for sin gamle klasse må vi jo gi dem en arena der de også kan lære. Det er nok mange praktiske måter å løse dette på. Mer aktivitet. Kortere skoletimer med teori. Få fagene inn i lek og idrett etc. Men felles for alt dette er økte kostnader. For det må være langt flere lærere. Så må det sikkert være spesial pedagoger for å skreddersy et utdanningsløp.

Fram til alt det er på plass ser jeg ingen annen løsning enn medisiner for de fleste. De med solid økonomi kan gjerne forsøke alternative behandlinger, private psykologer og terapauter eller private skoler. Men for den store massen så er det jo offentlig skole og helsevesen som gjelder. Og der er det behov for piller, både for at den med adhd skal lære og for at resten av klassen skal få fred til å lære.
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Men er det ikke da bedre å endre skolen slik at den passe for flere, fremfor å endre barna som går på den? Jeg mistenker at vårt samfunns konformitetskrav skaper mer ADHD-problemer enn nødvendig, og jeg tror det ville være bedre for alle om vi gjorde noe med det.
Vis hele sitatet...
Barnevern? Er det ikke slik at sjansen for rus avhengighet øker med barnevern etc inne i bildet?!
Sitat av 420master Vis innlegg
Barnevern? Er det ikke slik at sjansen for rus avhengighet øker med barnevern etc inne i bildet?!
Vis hele sitatet...
Hva er det du fabler om?
Sitat av random67489 Vis innlegg
Ja som en fremtidsdrøm eller et langsiktig mål så kan det ha noe for seg. Å tenke at dette skal vi starte med umiddelbart blir litt mye regnbuer og enhjørninger for meg.

Hvordan skal vi endre skolen? Skal vi si at de med adhd ikke får være i ordinær undervisning? Om de ikke får medisiner så vil de utagere så mye at det vil skape et negativt læringsmiljø som vil påvirke alle andre i klassen. Skal vi ut 3-4 fra hver klasse? Hvem skal undervise de? Og hvem tar regningen? Det er jo ikke penger til B timer. Hvordan skal det bli for adhd gjengen? Og frarøver vi ikke da fremtiden fra adhd gjengen?

Det er nok ikke umulig å få til. Men det vil ta tid. Lang tid. Først så må det bli politisk flertall for å satse slik, for det vil få enorme økonomiske konsekvenser som ikke kan løses på dagens budsjetter. Så må kommunene få på plass flere fagfolk som kan takle adhd gjengen. Selv om de ikke ødelegger klassemiljøet for sin gamle klasse må vi jo gi dem en arena der de også kan lære. Det er nok mange praktiske måter å løse dette på. Mer aktivitet. Kortere skoletimer med teori. Få fagene inn i lek og idrett etc. Men felles for alt dette er økte kostnader. For det må være langt flere lærere. Så må det sikkert være spesial pedagoger for å skreddersy et utdanningsløp.

Fram til alt det er på plass ser jeg ingen annen løsning enn medisiner for de fleste. De med solid økonomi kan gjerne forsøke alternative behandlinger, private psykologer og terapauter eller private skoler. Men for den store massen så er det jo offentlig skole og helsevesen som gjelder. Og der er det behov for piller, både for at den med adhd skal lære og for at resten av klassen skal få fred til å lære.
Vis hele sitatet...
Du er jo inne på det, som John Dewey sa for over 100år siden, så handler det om pendelen mellom teori og praksis.
Det trenger ikke koste så mye mere, annet enn energi og kreativitet fra lærerene sin side. Det er allerede satt igang ressursøkning i skolene med maks antall elever per lærer. Som gjør at de har to lærere i de fleste klasser.

Jeg tenker at strukturen ikke trenger å være optimal for hver enkelt hele tiden, man lærer mye av å være i et ¨ikke-optimalt¨ miljø også, for sånn fungerer den virkelige verden
Men om det er optimalt 30% av tiden, så er det 30% mer enn hva jeg ble tilbydt

Ellers er jeg for medisin, men kjenner jo som mange andre på at det er vanskelig når det snakkes om barn.
Voksne som oppsøker hjelp der i mot, kjør på! Det er et fåtall av de voksene jeg kjenner som liker medisinen, dog noen som har fått et nytt liv