Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  74 40210
Vil ta opp et tema som har vært aktuelt grublestoff for meg opp gjennom årene, og som sikkert har surret i hodet på noen av dere også.

Da jeg begynte å eksperimentere så vidt med rusmidler (foruten alkohol) gikk jeg på videregående skole. Jeg hadde en haug med venner fra vidt forskjellige miljøer, og jeg har forsåvidt alltid satt pris å ha et bredt spekter av mennesker rundt meg. Interessefeltet mitt har alltid vært bredt det og, fra datamaskiner og vitenskap, biologi og botanikk, til spiritualitet, filosofi osv osv. En av de store gledene mine gjennom livet har vært å kunne diskutere disse temaene med venner og bekjente, noe jeg fortsatt setter stor pris på.

Da psykoaktiver fant sin vei inn i mitt interessefelt var bakgrunnen for dette utelukkende personlige opplevelser. Altså, i utgangspuktet var det rett og slett selve rusopplevelsen, det å nyte et rusmiddel, som for eksempel cannabis. Etterhvert fant jeg imidlertid ut at det fantes mer interessante psykoaktiver, som brukt på en forsvarlig måte kunne fungere som verktøy i min personlige utvikling. Jeg ble mer og mer opptatt av dette, og jeg skal ikke påstå at det ikke gikk utover skolegangen min. Mye tid ble brukt på å samle troverdig informasjon eller sitte å filosofere, og noe tid gikk jo også til selve eksperimenteringen.

Dette var en periode hvor jeg lærte utrolig mye, både gjennom konkrete erfaringer og egne studier, men samtidig gled jeg lett vekk fra skolearbeid og den slags forpliktelser. Jeg hadde nok ikke hatt vondt av å vente et par år med alt dette, men det er selvfølgelig ikke noe å angre på i dag, i og med at det har vært med på å gjøre meg til den jeg er..

Bakgrunnen for denne interessen var som sagt, og har alltid vært, personlige opplevelser, gjerne sammen med gode venner eller alene. Men etterhvert som jeg utviklet et noe ubalansert forhold til cannabis var veien kort til at jeg også fikk en økonomisk interesse i samme felt. Det begynte så klart i det små, men et par år senere hadde jeg mye penger, og den tidligere så snille og rolige "vennekretsen" min var utvidet til å innebefatte alt fra små, hyperkriminelle drittunger, til godt voksne, dønn seriøse gangstere. Enkelte av de gamle vennene mine syntes kanskje det var en noe merkelig utvikling, og valgte å holde litt avstand fra hele greia, selv om jeg egentlig ikke forandret meg som person pga alt dette.

Jeg merket jo da, og jeg ser det veldig tydelig nå, at jeg var på vei inn i en livsstil som er omtrent så fjernt fra min personlighet som de går ann å komme. Jeg var interessert i psykoaktiver som verktøy innen filosofi og mystikk, og nå satt jeg plutselig med masse bråkete idioter rundt meg, med et rulleblad pga besittelse av illegale substanser, og var innblandet i en stor, internasjonal svindelsak.

Oppi alt dette var det viktig for meg å klare å skille på hvem som var mine venner, og hvem som var økonomiske forbindelser, noe jeg egentlig klarte ganske bra. Men jeg merket jo også at det til tider var lett å begynne å henge med folk jeg egentlig visste var direkte søppel, rett og slett fordi de var underholdene på et vis, og hadde visse egenskaper som det er verdt å studere, om ikke for annet enn å ha opplevd det.

Når man imidlertid har omgitt seg med den slags skrot-folk lenge nok så begynner man naturligvis å bli lei, ihvertfall om man ikke lar seg påvirke nok til at man blir sånn selv. Jeg kom til den konklusjonen at penger er ikke verdt en dritt hvis du må søple til livet ditt for å få tak i dem, og i det lange løp er det null hensikt i å omgi seg med folk som i utgangspunktet gir totalt faen i hvordan det går med deg, så lenge du bare oppfyller forventningene deres.

Livet mitt i dag er fritt for alt av kriminalitet, foruten at jeg praktiserer min naturlige rett til å endre min egen bevissthet. Jeg har fortsatt mange venner som driver med rusmidler, men dette er oppegående mennesker som har stabile liv og sunne interesser utenom rus, noe som gjør dem til nettopp en vennegjeng. Vi drar på hytteturer og festivaler sammen, lager god mat og ser film, passer på hverandre når det trengs osv, sånn som venner skal.

Et rusmiljø derimot er relasjoner basert hovedsakelig på rus og penger, og selv om det selvfølgelig finnes gode vennskap innenfor slike miljøer også så er de generelle menneskelige forholdene her stort sett ganske skralle.

Jeg tar opp dette temaet fordi jeg er nysjerring på hva slags miljøer dere daglige brukere av nFF's rusmiddelforum vanker i. Jeg vil anta at de fleste anser sin omgangskrets for å bestå hovedsakelig av venner, men som flere av dere sikkert også har erfart, så er ikke veien lang for en liten vennegjeng inn i et større rusmiljø, og grensene er ikke alltid så klare som de helst burde være..


Setter pris på alt av innspill
Sist endret av mentalmelt; 7. august 2018 kl. 02:14.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Meget godt skrevet. Informativt og hyggelig å lese om. KP.

Miljøet jeg vanker i bruker stort sett dopaminer og endorfiner. =)
Fin historie Jeg ser meg selv igjen i den historien der, med akkurat samma utviklinga, bare litt mildere(var ikke innom russisk mafia=)

Men jeg var en helt vanlig ungdom med mange venner, vanlig interesser og alt det der. Men så fikk jeg ideen om at jeg gjerne ville prøve mariuhana. Så prøvde jeg og noen kammerater det, og det utbikla seg, vi rusa oss på dette mye og det utvikla seg videre, jeg begynte å gjøre hærverk og stjele, som en fattig gatekriminell, og jeg opplevde alt det der som utrolig morsomt da. Men noen av venna mine slutta jeg å henge med, og blei nok sett på som en taper, og det var nesten som ejg bytta ut de tidligere venna mine med kriminelle.

Men etter litt "nedeperioder" der vi begynte å bli catcha på dop og andre ulovligheter av snut og foreldre, og å bli sett på som en taper av andre. Bestemte jeg meg for å forandre meg, og prøve å bli lovlig. JEg slutta etterhvert med hærverk, deretter stjeling, og etterhvert dop. Nå er jeg fortsatt lovlydig, det verste jeg holder på med nå er nok litt bombesprengninger

Angrer jeg på det året med dop etc? Egentlig ikke, jeg hadde det som sagt utrolig morsomt, men hovedgrunnen til at jeg slutta er nok det sosiale, at jeg ville ha tilbake vennene mine som jeg hadde skuffet osv. Det føler jeg at jeg har nå, og det er utrolig digg Har fortsatt kontakt med de kriminelle men det er lite.

Det er en utrolig deilig følelse å være helt lovlydig, når jeg tenker tilbake på hvordan jeg var.
Sist endret av mentalmelt; 16. januar 2008 kl. 17:39. Grunn: et aldri så lite regelbrudd
Tja , vennekretser forandres fort. Jeg vil si mine beste venner er de 2 jeg bor med. Vi er 2 som røyker cannabis , mens han andre har slutta. Dette funker helt greit.

Vi prøver og ha så lite kontakt med større rusmiljø som mulig , nettop på grunn av vi ønsker ikke og bli innblandet i andre ting. Vi prøver og leve et fredelig liv , som vi klarer godt så langt. Det blir endel cannabis røyking , med det plager igrunn ingen. ( grunnen til vi ikke vil ha mye kontakt med folk fra større og hardere miljø er , her rundt ihvertfall , kommer politiet ganske kjappt på døra om de hører om hardere stoffer en cannabid , og tystere er det flust av)
I mangen tilfeller er nok vennskap som starter på grunn av økonomiske situasjoner ikke et bra vennskap.. I mitt tilfelle fikk et slikt vennskap 2 merkelige følger hvertfall, pleide å ha en fot plantet i 2 miljø, de straighte-ta-utdanning-og-bli-en-suksess vennene mine fra barndommen som jeg så på som veldig gode venner, og de nye vennene mine med penger og produkter. Sistnevnte vennskap fikk plutselig mangemange kilo med hasj inn i mitt hus uten min kunnskap og en lang tid i varetekt til å hate de involverte og lage nye planer for livet. Lite fattet jeg da jeg kom ut og alle mine gamle venner plutselig ikke var venner lenger og kontakten var nesten ikke tilstede grunnet fordommer mot det kriminelle liv, nå en god stund senere er mine beste venner samme folkene som jeg ble bustet med og tilliten er unquestionable. Når man går igjennom slike ting så styrker det vennskapet eller ødelegger det antar jeg(Vi som var involverte pratet ikke med hverandre på en 6måneders tid.) Nå har jeg venner som stiller opp for meg uansett hva det skulle være og det er gjensidig, trodde det var slik med mine barndomsvenner og, men det er sykt å se hvor fort folk kan snu..
Tja, alle de mannlige kompisene mine, som jeg er sammen med i fritiden har prøvd hasj, jeg er den eneste som har prøvd noe hardere. Jeg hadde en bestevenn som hadde diverse kontakter, men har mer eller mindre kutta kontakten med.

Har også mange venner som bare drikker alkohol.
mentalmelt's Avatar
Trådstarter DonorAdministrator
Hasher:
Spørsmålet er vel ikke akkurat hva dere har prøvd av diverse stoffer, men om dere oppfatter omgangskretsen deres som en gjeng med gode venner, eller som et rusmiljø. Uavhengig av hva slags rusmidler det måtte dreie seg om, alkohol inkludert..
har flere forkjellige venne gruper, men den jeg er mest med består av potheads og turehuer...
flere av dem driver med salg og de starter å bli ganske gromsete, (Hvertfall de som selger 2c-b,pepper og andre hard drugs.) mange av disse går det ikke ann å gjøre annent med en å ruse seg med, det bare funker ikke... og en fest funker dårlig hvis det ikke er stimulanter inn i bilde, også er det de andre... noen av dem røyker engang i blandt og alt funker fett mens andre ikke driver med det i det heletatt... varierer med venner etter hva jeg føler. prøver å ikke blande dem for mye...
(røyket i 4år)
Fint skrevet mentalmelt, og kult å lese for meg som har sett hele denne utviklingen fra utsiden, og som er glad du er, som du sier, blitt den du er blitt

Personlig har jeg venner og kontakter av ALLE slag. Jeg tør påstå at jeg nesten nermer meg mentalmelt når det kommer til å ha merkelige bekjente, men merk _nesten_ :P
Mange av mine venner driver ikke med andre rusmidler enn alkohol, noen ikke det engang. Selv er jeg en meget moderat bruker av rusmidler, det være seg alkohol cannabis, eller i ytterst få tilfeller andre psykoaktiva, men jeg respekterer alle syn på rusmidler, eller i alle fall aksepterer jeg dem og jeg synes vi kan trekke en konklusjon:

Hurra for vennskap!
mentalmelt's Avatar
Trådstarter DonorAdministrator
Hurra for vennskap indeed felix =)

Tror mange kjenner seg igjen i det å ha relasjoner til flere forskjellige miljøer og vennegrupper. Veien inn i et rusmiljø tror jeg ofte går gjennom at en av disse vennegruppene gradvis smeltes inn i et større og mer omfattende miljø, hvor rus daglig står på hovedmenyen.

Et slikt etablert rusmiljø består vel egentlig av mange delvis oppløste vennegjenger, hvor relasjonene går på kryss og tvers av hverandre, og vennskapelige bånd sakte men sikkert viskes ut til fordel for raske løsninger på desperate rus og penge-problemer..
Sist endret av mentalmelt; 16. januar 2008 kl. 19:36.
Vel, kjenner meg igjen i en del av dette. Men jeg har, sammen med andre venner, klart og holde meg i hva du kan kalle "utkanten", eller på "sidelinja" uten å tråkke for dypt inn i mølet. Men definer nå vennegjeng og rusmiljø, for faktum er at venner og kretser finnes i bøtter og spann og miljøet til disse kretsene varierer. Jeg kan si at jeg vanker i et rusmiljø samtidig som jeg sier jeg vanker i en vennegjeng, dette kommer helt annpå hvordan man ser på det. Og jeg kan heller ikke trekke noe negativt ut av det at jeg henger i et rusmiljø, for jeg har et stort spekter av venner, en stor krets som igjen kan bli delt inn i flere små kretser. Og i hver av disse, eller denne ene kretsen om du vil, er rusmidler vanlig. Om det være seg alkohol, cannabis, psykedeliske stoffer eller annet. Henger jeg da i et rusmiljø? Er miljøet til min omgangskrets preget av rusmidler? For denne kretsen jeg faktisk snakker om, inneholder helt ordinære folk som bruker rusmidler i ny og ne alt etter smak, helt ordinære mennesker hvor eneste "kriminelle" handling er konsumering av substanser. Selfølgelig driver ikke alle mine venner og kjære med slike ting, men absolutt alle av de drikker alkohol mer eller mindre vil jeg tørre å påstå, og en god del nyter nikotin. Og så har du den lille gruppen i den store kretsen som faktisk er involvert i ordentlig kriminalitet i forbindelse med narkotika. Og det er hva jeg kan kalle for "hardere rusmiljø". For det nevnt over kan bli sett på som både en vennegjeng og et rusmiljø. Alt etter hvilke øyne som ser.
Sist endret av Sky; 17. januar 2008 kl. 00:30.
mentalmelt's Avatar
Trådstarter DonorAdministrator
Gode poenger Sky. Det er som sagt ingen helt klare skiller som deler miljøer og grupper fra hverandre, for i bunn og grunn er det jo kun snakk om enkeltindivider og deres forhold til andre enkeltindivider.

Men jeg definerer nå ihvertfal et rusmiljø som en relativt stor krets bestående av folk som egentlig ikke har noe annet til felles enn at de ruser seg sammen og tjener/taper penger på hverandre. Innenfor slike miljøer vil det selvfølgelig finnes mindre grupper som har mer lojalitet overfor hverandre enn resten, men de er fortsatt en del av dette rusmiljøet.

Jeg kjenner fremdeles masse folk innefor slike miljøer, men jeg har ingen kontakt med dem lengre, og derfor er jeg heller ikke et "medlem" eller en person som regnes med i slike sammenhenger. Vanlige omgangskretser med folk som ruser seg er så klart ikke å anse som et rusmiljø i og med at (nesten) alle mennesker ruser seg på et eller annet vis, forskjellen kommer som sagt når rusmidler er hele drivkraften i miljøet, og pusherne er de sosialt dominerende karakterene.
Sist endret av mentalmelt; 17. januar 2008 kl. 00:55.
Har endel forskjellig venner i forskjeller miljøer, slik som du fortalte om i starten. Alle vennene mine drikker, noen driver med harsj, cola men ser ikke på det som et rusmiljø i det hele tatt! Mange gjør det bra på skolen samtidig som mange har falt litt av (jeg er vel sånn midt på tre). Prøver å holde meg unna rusmiljø egentlig, vil ikke bli trukket inn i business jeg ikke har noe med, men som sagt, ser ikke på vennegjengen min som et rusmiljø.
Et rusmiljø kan være så mangt, fellestrekket er vel at det oppstår mellom folk som har som hovedinteresse å ruse seg. Det kan egentlig sammenlignes med alle andre miljøer for spesielt interesserte, bortsett fra at rusmidlene påvirker sosialiseringen, på godt og vondt.

Selv har jeg også hatt stor glede av å møte alle mulige slags mennesker i situasjoner der rus har vært en samlende faktor, og blitt kjent med mange interessante folk på den måten. Jeg synes egentlig det kan sammenlignes med sosialiseringen som skjer i forbindelse med alkohol; rusen visker ut sosiale grenser og bringer folk sammen på en uforpliktene måte.

Problemet er at misbruk og kriminalitet kan gjøre at den daglige sosialiseringen i litt for stor grad domineres av kortvarige og overfladiske relasjoner, noe som kan gå ut over eksisterende vennskapsforhold. Og det er synd. Så hurra for vennskap og måtehold, nei til misbruk og kriminalitet.
mentalmelt's Avatar
Trådstarter DonorAdministrator
Det som skiller rusmiljøer veldig klart fra andre typer miljøer er vel hovedsakelig de enorme, svarte pengenesummene som hele tiden bytter hender, og de kyniske holdningene som følger med både rikdom og avhengighet. For i og med at disse miljøene også er en form for (ukontrollert) industri takket være samfunnets holdninger til rusmidler, oppstår det umenneskelige forhold her som man ikke finner mange andre steder i vårt samfunn..

Hvor mye man ser av dette avhenger naturligvis av hvor langt inn det man tillater seg å gå, enten det er oppover eller nedover i dop-hierarkiet. Jeg vil tro at de aller fleste fortsatt har en liten vennekrets igjen, uansett om de har sunket lavt eller steget høyt på "rangstigen". Men så finnes det jo også de som ikke lenger har noen ekte venner igjen pga hvem de har blitt, og ting de har gjort, selv om de ikke alltid forstår dette selv..
Sist endret av mentalmelt; 17. januar 2008 kl. 01:59.
Jeg kjenner som du vet veldig godt igjen her bare at jeg tok det "steite" veien. Har jo fortsatt mange venner innenfor alle miljøene som du snakker om Mental, men er nok blitt mer en steiting etter mye prøving og feiling.
Tror mitt store vendepunkt var da jeg mistet en god gammel venn til en heroin overdose, den har sittet i meg som en nål siden.

Heldigvis har jeg beholdt vettet og klarer lett å fest eller sosialisere med folk som driver med ymse ting, selv folk som ikke rører noenting. Dette er noe som jeg kan si at har definert meg som person, men godt å se deg prate sånn om det.
Sitat av mentalmelt
Det som skiller rusmiljøer veldig klart fra andre typer miljøer er vel hovedsakelig de enorme, svarte pengenesummene som hele tiden bytter hender, og de kyniske holdningene som følger med både rikdom og avhengighet. For i og med at disse miljøene også er en form for (ukontrollert) industri takket være samfunnets holdninger til rusmidler, oppstår det umenneskelige forhold her som man ikke finner mange andre steder i vårt samfunn..
Vis hele sitatet...
Skjønner litt bedre hvilken type miljøer du sikter til nå. Det er helt klart at forbudspolitikken medfører en enorm sosial belastning for både kjøper og selger. Ikke bare ved at man må gjemme seg for ordensmakten og samfunnet for øvrig, men også med tanke på uvissheten og utryggheten som er knyttet til handel på det svarte markedet.

Umenneskelige forhold er jeg redd man finner overalt i vårt samfunn. Noe jeg synes er helt skandaløst er at vi har en underholdningsindustri som faktisk oppfordrer ungdom til å bruke ulovlige rusmidler, driver gratis reklame for den kyniske undergrunnsøkonomien, og er med på å rekruttere folk til kriminell virksomhet. Dessverre er det ikke alle som har like gode forutsetninger for å tolke underholdningen på en rasjonell måte, og dette gjenspeiles i oppførselen man finner innenfor visse miljøer...
Bra tråd mentalmelt

Jeg fant vel også ut engang i tiden at jeg plutselig befant meg midt inne i et rusmiljø som ikke hadde andre interesser og intensjoner enn å ruse seg sammen.

Det var vel når jeg var i sekstenårsalderen at en av mine nærmeste venner døde av en heroinoverdose, og iløpet av det neste året døde to til av mine nærmere bekjente under liknende omstendigheter. Jeg hadde heldigvis en sunn skepsis for adferden deres og følte at jeg fungerte som det elementet som passet litt på og skapte litt balanse i gjengen.

Men tilslutt innså jeg at jeg brukte alt for mye energi på å støtte og hjelpe folk som overhodet ikke var interessert i å være rasjonelle og hjelpe seg selv, og jeg trakk meg rolig ut av hele vennegjengen. Jeg tror de fleste har en periode i tenårene der man ikke har helt kontroll over prioriteringer og livsmønstre. Men er man oppegående tror jeg dette er en periode man kan lære mye om hvem man er, hva ekte vennskap er og hvilke elementer av livet som man bør ta best vare på.

Per dags dato vil jeg ikke kalle den indre vennekretsen min et rusmiljø. De består av oppegående, intelligente mennesker jeg ikke kunne vært mer glad i om jeg hadde forsøkt. Mange, inklusive meg selv, praktiserer bruk av enteogener til selvutforskelse og spiritualitet, men vi har utallige andre felles interesseområder også.
Tirst å høre om vennene dine som døde Vasall. Har du gjort deg noen tanker om hva som kan ligge til grunn for en slik selvdestruktiv livsførsel? Noen vil kanskje skylde på menneskets natur, men det virker for meg som om mange får problemer i overgangen mellom barn og voksen, i møtet med et kynisk, brutalt og lite inkluderende samfunn. Ungdomsopprør er en sunn reaksjon på dette, men mange ser seg nok nødt til å bedrive selvmedisinering for å kunne takle eller lukke øynene for verdens grusomheter. Jeg tror mange av disse kunne bidratt med mye positivt hvis man bare hadde tilbudt folk noen menneskelige alternativer til pengeslaveriet.
Har kuttet nesten helt ut rusmiljøet jeg hang i før. Har en del venner som bruker cannabis fortsatt, men jeg har kuttet ut det selv. Fant ut at de jeg trodde var vennene mine i rusmiljøet egentlig ikke var så gode venner likevell, slik jeg trodde de var. Mye utspekulerte og sleipe folk. Tenkte ikke på det mens jeg selv holdt på. Fikk også for en stund siden en dom som gjorde at jeg endret mye av livsstilen.
Den vanlige omgangskretsen min er nok ikke noe rusmiljø, selv om rus er en viktig interesse for oss. Nå skal det sies at den vanlige omgangskretsen min bare består av to personer: jeg og min besteste venn

Min venn drikker alkohol, røyker cannabis og tar psykedelika. Det er ikke snakk om daglig bruk, selv om han i perioder er oppe i to-tre ganger i uken, merk: PERIODER. Når vi ruser oss er det som regel oss to, en sjelden gang i blandt med andre, men som regel er det bare oss to. Mye av samtalene våres dreier seg også om rusmidler, og vi trekker ofte paralleller med effektene av diverse rusmidler til hvirkelige hendelser. Vi pleier også å minne hverandre på lærdom vi har oppnådd som et resultat av tripping. Men vi har andre interesser også, for all del, og mesteparten av tiden vi er sammen så er vi absolutt edruelige og nyktre.

Så har vi andre vennegjenger, som på de stedene jeg bodde før. Disse bekjentskapene er mer eller mindre stiftet når jeg selv har vært en cannabis røyker med daglig konsum. Mange av disse speedfreaks som er alt fra seks til dobbelt så mange år eldre enn meg. Jeg besøker mine venner innenfor dette miljøet når jeg har mulighet og faktisk har ressurser nok til å orke å sitte å prate med dem (tross at jeg vet at de alltid er så skyhøye eller graut-steine at de bare husker en brøkdel neste gang jeg tar turen). Flere venner på samme stedet, som tilhører andre omgangskretser bruker jeg mer tid på. En av mine bedre venner på dette stedet røyker cannabis daglig og har et til tider skremmende alkohol konsum. Men han er lojal, og er til å stole på.

Jeg vet ikke helt om jeg skjønner dette med rusmiljø egentlig. Jeg har aldri ruset meg med mennesker jeg ikke stoler på. Jeg har godt bekjent med mennesker som selger knips, cannabis og speed, men jeg aldri ruset meg med dem, annet enn prøvesmaking forunderlig nok. De menneskene jeg var sammen med når jeg ruset meg mye, har jeg fortsatt kontakten med. Det er mennesker jeg har delt mange vakre øyeblikk med, selv om de er tåkete og selv om mye av det vesentlige er glemt. Jeg har ikke vært noe god kompis med noen veldig kriminelle, så jeg har ikke sett noen grunn til å kutte kontakten med bekjente, selv om de fortsatt er rusmisbrukere. Noen av disse menneskene er også mennesker jeg vet setter umåtelig stor pris på min kontakt og støtte, har ikke hjerte til å forlate dem selv om jeg vet at mest sannsnylig aldri blir bedre.

Den vanlige omgangskretsen min er nok ikke noe rusmiljø. Men mine andre venner, som jo også er en del av min omgangskrets. Tross at jeg ikke omgås dem like mye, så er de en del av min omgansgkrets, fordi jeg omgås dem frivillig og etter eget intiativ. Vil våge å påsta at de, siden de har opprettholdt kontakten med personer som selger og kjøper, er innenfor et rusmiljø. Så omgås jeg også da i ett rusmiljø, per dine definisjoner? Jeg bare spør.
Må si jeg kjenner meg i gjen i historien din. Da jeg begynte å røyke tjall hang jeg for det meste ilamme "gammle venner", men slik det er nå så merker jeg at jeg møter en del folk som har rulleblad som kan måles med meterstokk som jeg sansynbligvis aldri hatte blitt å møtt hadde det ikke vært for at jeg har rotet meg inn i et annet miljø.

I min definisjon, Potrick, så befinner du deg egentlig ikke i et rusmiljø, da rus ikke er en sentral del av hverdagen.
Samme her, henger i flere forskjellige miljøer. Men prøver å ikke henge så mye med "dop" folka, spesielt de som henger med "storgutta" med våpen osv. Men potheads er kule
God tråd! Jeg har venner som har kontakter, og da har jeg ikke trengt å innvolvere meg på samme måte. Folka jeg har hengt og henger med er stort sett veldig oppegående folk hvor hovedinteressen ikke er rus, men at man har haugevis av andre ting å snakke om.

Jeg har fortsatt gamle venner som har forsvunnet litt inn i noe hvor jeg ikke forstår helt hvem eller hva som kommer ut igjen, grunnet at de igjen har klart å loke seg inn i et miljø der det har blitt en trend med heroin og lignende dritt. Jeg har vel aldri ditcha dem med vilje, men det var vel en faktor da jeg mistet en del av kontakten med dem.

Så jeg har vel aldri hengt i et rusmiljø fordi jeg bevisst har unngått dem. Men jeg begynte å tenke en del på hvordan det kunne ha gått..
Mentalment: Jeg tror at vi er svke mennesker som trenger andre svake mennesjker for å fungere. Rusen gjør oss i stand til å ta avstand fra den virkeligheten vi lever i. Jeg drev en svært stor pub en gang og rusen tok overhånd. Det ble en blanding av det meste du kan finne på. Klarte ikke selv å drive stedet, og ansatte en daglig leder fra rusmiljøet.
Kanskje ikke så lurt, men slik var det. det tok ikke lang tid før jeg ble skamlurt, og sittende igjen med stor gjeld. Nå har jeg nesten kuttet ut amfetamin og hasj/pot og holder meg til alkohol. Når "vennene" fant ut at banken tok det som var igjen, gikk jeg som en boms. Ingen ville hjelpe meg. Hverken med tak over hodet eller noen brødskiver. Så jeg kan ikke kalle disse menneskene venner. Bittert men sant. Det var min erfaring med stoffmiljøet. I dag holder jeg meg stort sett til alkohol, men det er dyrere enn heroin.
God tråd mentalmelt, har tenkt mye på dette de siste dagene. Tok det opp med en god venn i går. Vi er en gjeng som har festet sammen i en god del år, noen har kjent hverandre siden barneskolen og andre har kommet til etter hvert. Alkoholen har på mange måter vært "lim" - man ringer ikke alle og inviterer til rusfri morro, man treffes mer eller mindre tilfeldig på pub'en. Det er greit nok.

Nå har det seg imidlertid sånn at det ikke bare er alkohol. Gjengen formelig går på ski i kola og amf, noen popper mer piller enn de ler i løpet av en dag og seff er det en god del av oss som har et kjærlighetsforhold til hasj og pot. Så langt har det vært lite psykedeliske opplevelser i forhold. Jeg har vært inkludert i festingen, men rører aldri annet enn hasj sammen med dem. Har vært mange nachspiel hvor jeg har klamret meg til whiskyflska og blitt fullere og fullere mens alle rundt meg bare blir våknere og våknere.... Anyway, det har aldri vært noe problem. Jeg har aldri følt meg pressa eller utenfor. (OK, en kompis samlet inn flere tusen spenn for å få meg til å prøve speed. Han trodde det ville bli tidenes show, he he, men med alles beste i tankene avslo jeg ) Kriminaliteten gidder jeg ikke blande meg inn i, det vil jeg vite mindre om enn jeg allerede gjør. Jeg har derfor ikke hatt noe behov for å trekke meg ut.

Det jeg har hatt problemer med, er at jeg ofte er den eneste som blir bekymra og prøver å passe på. Når alkoholiker/popper T ikke klarer å stå oppreist fordi han har et satans magesår, og skyller ned en neve hestetranq med ei halv flaske sambuca for å døyve smertene, da gråter jeg. Når jeg ser på trynet til gode venner at det seriøst begynner å gå nedover, og jeg sier i fra, og våre felles rusmisbrukerkompiser bare sier "han får finne ut av det sjøl" - da blir jeg jævla forbanna. Vennskapet går tydeligvis bare så langt - om man må innrømme at en venn trenger hjelp til å slutte å ta livet sitt sakte, må man gjerne innrømme at man selv kunne trengt en liten avrusning.

For min del, og for amf-alkoholiker kompisen min jeg snakka med i går, er det uansett vennskapet som er hovedsaken i "vår" gjeng. Han og andre medlemmer beveger seg igjen i sirkler som har veldig lite med vennskap å gjøre, men ingen er i tvil om hvor vennskapet er å finne. På pubben.
Jeg har ikke vært så "dypt i det", men kjenner definivt igjen store deler av det.
Noen år tilbake hadde jeg mange venner, som jeg så på som gode venner. Jeg begynte å ruse meg på cannabis og andre stoffer, og merka fort det "miljøet" der, soom var greie så lenge det var noe rus inblandet. Men når det ikke var det så var de ikke lenger noe som jeg ville kalle venner, bare ute etter å finne noe penger til rus, og bare kriminalitet. Og jeg likte meg ikke innenfor den kretsen der, pga. jeg så "utviklinga", fra å være venner(eller ihvertfall late som om de var det) til å bare bry seg når de trengte meg. Og ga faen ellers.
Når jeg brøt kontakten med de, for å prøve å finne igjen noen av de jeg trodde var de gode, pålitelige vennene mine, så merka jeg fort at det ikke var noen venner heller. Fordommer mot "hardere rus" enn alkohol, gjorde at jeg ble sett på som en narkoman, og rusmisbruker av dem.

Jeg merket det uansett veldi fort, at det var bare folk som hang sammen for å tjene nok til rus, og ruse seg sammen. Utover det kunne de vel ikke gitt mer faen i verandre. Det var også mye av grunnen til at jeg brøt kontakten med det miljøet. Men det er nok lett å misforstå det, å tro at det er venner det man har i det miljøet.

Bra tråd foresten!
Sist endret av adiabatic; 20. januar 2008 kl. 20:54.
Min omgangskrets består stort sett av musikere, kunstnere, hippier, punkere og andre sosiale misfits. Det har egentlig alltid vært et godt samhold oss i mellom, selv om enkeltindivider tidvis har slitt med rusproblemer. Flere av de som pleide å ruse seg gjør det ikke lenger, og visa versa, men vi henger alle mer eller mindre sammen allikevel. Rusen har egentlig aldri vært noe "issue" annet enn et felles interesseområde for flere av oss, ofte sett i sammenheng med kunstneriske utfoldelser.

Personlig har jeg alltid prøvd å styre unna søppelfolka, dvs de som kun er med en fordi man har tilgang til rusmidler. De henger liksom der i bakgrunnen, men tja, ikke akkurat noen grunnpilar i miljøet.
(hvis det er noen her inne som vet hvem jeg er, så les om dere vil, men hold kjeft om dette hvis dere virkelig er vennene mine..)
Rusmiljøet har vel egentlig aldri vært en direkte link inn til selve livet mitt men jeg har observert og sett mennesker som har vært der. Faren til en utrolig god barndsomsvenninne av meg døde av overdose da jeg gikk 7. klasse, en annen god kamerat av meg nå har tatt 2-3 overdoser allerede og skryter dopen opp i skyene. Han har nok sine ting han opplever som veldig tøft og det skjønner jeg, men slik jeg ser det er ikke dop veien og gå. Det gjør det hele bare verre.

Hadde en vennegjeng for ett par år siden, vi drakk, festet, spilte biljard, så film og alt som hører en vennegjeng med. Ett par av kameratene mine der visste jeg at hadde prøvd det ene og det andre, mens ett par andre holdt totalavstand og likte det vel egentlig ganske så lite. Jeg har alltid vært ganske nøytral til dop-bruk blant vennene mine da jeg mener at man selv har ansvar for sin egen kropp, og sålenge de vet farene ved inntak av disse stoffene er det ikke noe jeg kan gjøre noe med. Det er deres liv, deres kropp og deres bevisste beslutninger. Jeg har alikevel advart, sjelden mer enn en en gang, og sagt at det kan gå feil vei..
Idag har jeg bare god kontakt med ett par av de personene.. Begge av de holder seg så og si unna alt som har med dop og gjøre.. De andre er jeg veldig usikker på, han ene var på besøk hos meg for ikke så lenge siden og viste frem stash han hadde kjøpt og skulle selge... En annen jeg var på besøk hos snakket om pillefest på nyttårsaften.. En tredje person sier han har kuttet ut alt som har med dop og gjøre, han solgte litt poppers og no greier før og tok speed en gang i blant og litt sånn.
En fjerde røykte hasj hele tiden med han andre før, om han har gått lenger enn det kan godt tenkes.. Aner ikke om han fortsatt driver med dette, da han går på skole ett stykke unna der jeg bor.

Har som sagt mistet den gode kontakten jeg en gang hadde med disse personene.. Vet ikke om det jeg var i kan kalles ett dopmiljø eller ikke.. det var iallefall ikke så ofte at vi som ikke drev noe særlig på med det, så så mye til det, men at det foregikk og hva som foregikk fikk vi alltid vite.

Har 2 veldig gode venner nå som jeg bor sammen med, ingen av de driver med noen rusmidler bortsett fra alkohol og litt nikotin på fester. Mitt forhold til hasj har som regel vært nada, men har prøvd ett par ganger alikevel.
Har også en vennekrets innenfor skating. Skateboard har holdt meg litt på matta når det gjelder nikotin og andre stoffer som sløver kroppen over tid da man trenger all den kondisjonen man kan få. (har ikke trappet ned på alkohol though). Hadde ett par venner jeg skatet litt med før også, som har kuttet ut skating og drev/driver med litt merkelige greier. Han ene har nettopp kommet hjem fra rehab nå, så håper han fortsetter å holde seg rein..

nei.. en positiv vennegjeng er veldig viktig, og det er viktig og sette grenser på hvor mye du tillater deg selv til at kan la gå med tanke på dop og venner.. Hvis jeg ser venner som er på feil vei, prøver jeg å veilede dem og være der.. men man får som regel dritt tilbake så jeg har bare forholdt med nøytral til situasjonen da de kanskje ikke bestandig tenker så mye over hva de sier.
Kjenner ingen nå som jeg henger med og ringer som jeg vet at driver med dop av og til. Det er egentlig ganske greit, for når man først er på fest så holder alle seg til alkohol og det er en slags trygghet i å vite at vennene dine ikke er fucked på ett eller annet du egentlig ikke vet hva er.
Sist endret av Tensor; 21. januar 2008 kl. 21:13.
Interessant tråd. Har lurket lenge på nFF, tenkte jeg skulle registrere meg for å komme med en liten kommentar.

Personlig har jeg begrenset erfaring med rusmiljøer; de jeg henger med til vanlig er stort sett ikke de jeg evnt ville nytt noe annet enn alkohol med. Uansett, det jeg kom til å tenke på - i hvor stor grad er dette skillet mellom venner/rus-'venner' et produkt av at rusmidler er ulovlig (og da tenker jeg kanskje hovedsaklig på cannabis)? Tror dere at en eventuell legalisering vil føre til et 'sunnere' rusmiljø, og kanskje da også forhindre den eskalerende bruken av rusmidler mange forbinder med å "begynne med dop"? Håper ikke jeg er off-topic her, men det virker som det passer inn i diskusjonen.
mentalmelt's Avatar
Trådstarter DonorAdministrator
Ja du har fulstendig rett, og som jeg også så vidt nevner i post #15 så er slike miljøer utvilsomt et produkt av samfunnets holdninger til psykoaktiver, og kriminaliseringen av alle de som velger å benytte seg av det (foruten om "drankerne" selvsagt).

Med det sagt, så handler forøvrig ikke denne tråden om legalisering, men du har et godt poeng som absolutt er verdt å nevne =)
Sist endret av mentalmelt; 21. januar 2008 kl. 22:42.
Utrolig godt skrevet, kp for det
Er egentlig ikke noe særlig inne i rusmiljøet, mn jeg kan alikevell kjenne meg igjen i den første tråden, har egentlig omtrent samme interesser og er veldig interesert i forskjellige former for rus, selv om jeg kun har vært borti alkohol og nikotin.
Har litt lyst å prøve Salvia og Hasj, men frykten for å få lyst til å prøve igjen holder meg tilbake, samt at mange av mine gode venner mener jeg burde drite i det.
Veldig fin tråd!

Jeg selv har et veldig stort spekter med folk jeg kaller venner.
Har venner som er nerder, stor røykere, dophuer, sjakkspillere, musikere, botanikere,
mekanikere... u name it.
Har egentlig venner innen alle slags båser.
Liker heller ikke ordet "båser" ettersom jeg ikke liker å dele folk opp på den måten.
Jeg liker folk for hvordan de er mot meg og andre. Liker ikke folk fordi de kule, eller missliker for fordi de henger med feil folk etc.
Synest (ihvertfall selv) at jeg liker folk mer pga. personligheten en hvor godt de er akseptert i det sosiale miljøet.
Vennegjeng eller rusmiljø gikk under det samme her i nabolaget.
De fleste av mine barndomsvenner er døde, noen få tigger i byen, ser de noen ganger utenfor parkerings automater der de står og spør om krone stykker.

Noen andre venner vet jeg ikke hvor er, har ikke sett de på flere år. De
har liksom bare forsvunnet med tiden. Det samme kan jeg kanskje si
om meg selv.

Har fått nye venner, og det er ok. Selv om jeg savner de gamle en gang i blant.
Etter mange år med rus så havnet jeg hos psykolog og er i dag ufør, mest pga søvn problemer velger jeg å tro selv.

Noen som savner sine gamle rus venner? Giftet dere og blitt såkalte normale? Vet ikke hva som er best jeg. Selv er jeg gift nå, kjedelig men ok. Føler noe mangler, men vet ikke hva.
Sist endret av Nichotin; 25. januar 2008 kl. 02:57. Grunn: Hele teksten trenger ikke være bold.
Ja jeg må ærlig innrømme at jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Var litt godt og lese, for så å vite at det ikke bare er Meg som tenker mye på sånt.

Samtidig var det litt vondt og, for jeg merker at, de vennene jeg prøvde ut ting med, som jeg så på som veldig gode venner, har på en måte snudd ryggen til meg etter at jeg trakk meg litt bort fra rusen.
Jeg kom til et punkt, følte at det ble altfor mye rus, og mindre nærhet i vennskapet. Hadde også kjæreste innenfor samme miljøet, som gikk , for å si det mildt, til Helvette. Det er ikke lett å være glad i en rusmisbruker, enten det er en god venn, eller kjæreste.

Mitt syn på ting har endret seg veldig mye etter at jeg fikk prøvd ting på kroppen min selv, og jeg dømmer ingen mennesker selv om dem ruser seg imellom. Det er veldig forskjellig på livene til rusmisbrukere også. vi har dem som gir totalt F.... i hele systemet, går uten jobb, uten inntekt, uten hjem og "bruker" til slutt opp vennene sine ved å snylte osv uten at venna som alltid stiller opp får en dritt igjen.*anm. min x kjæreste, som jeg ble veldig glad i og fortsatt har følelser for og bryr meg om selv om han ødelegger livet sitt helt for tiden. Men jeg har evnen til å vise empati. Det er jo såklart lettere for noen mennesker å ruse seg bort fra virkeligheten, isteden for å ta tak i seg selv og ordne opp. men Jo mer man ruser seg, jo mer dårlig samvittighet ovenfor andre, og seg selv og drittlei seg selv som lever sånn. Det er jo ikke noe Bra liv. Skulle så gjerne ønske at jeg hadde kapasitet og ressurser til å hjelpe denna gutten på rett vei, men han må jo nå punktet selv. Et sted går grensen. Ingen får tvinga den gutten til noe, han må ta et valg. Håper han gjør det en dag i nærmeste framtid, han kommer ikke til å leve lenge hvis han fortsetter i samme løpet. Og selv om vi ikke er kjærester, så er jeg jo glad i han, og bekymret og håper han får retta opp i livet sitt.
Noen som forstår meg her?

Så har vi dem som holder seg sånn normalt oppegående, har litt kontroll, har fast jobb, hjem og alt som hører med, kanskje til og med barn også. Hva er forskjellen, bortsett fra at det er ulovlig da, å evt kose seg med noe pulver når man fester, eller alkohol?

Begge deler er like avhengighetsskapende, men alkohol er lov. Etter mine erfaringer, er det mer bråk og slossing der folk drekker seg dritafulle og bare det, enn på en liten sammenkomst hvor vi sitter å hører på fin musikk og skravler hele natta. Begge deler ødelegger kroppen, begge deler er et rusmiddel som får deg til å lene deg bakover og slappe litt av. og det er deilig.

Jeg mener at, mine venner, uansett om dem ruser seg eller ei, så er dem mine venner uansett og jeg tar dem som dem er og stiller opp når dem sliter. for dem med rusproblem er jo dem som faktisk trenger venner som stiller opp, og hjelper dem uansett hva. det er det venner er til, og jeg syns ikke vi bør dømme en som ruser seg på narkotiske stoffer. Sånn som verden og livet er til de fleste mennesker i dag så skjønner jeg godt at noen vil ta helt av og glemme alt for en helgs skyld .

Men det som er skummelt med narkotika er at man blir fortere og lettere avhengig, det er sterkere stoffer og ødelegger kroppen din på en helt annen måte enn alkohol. Mulig dere syntes det er en mye bedre rus, og at det er deilig å ikke være fysisk fyllesjuk. men hvor grusomt er det ikke å sitte helt alene på en søndag og ha skikkelig paranoia, og nedtur og depping pga du har tatt i deg masse amfetamin. Moro der og da, når festen og alle vennene, men ikke alle orker å holde ut så lenge, for noen sier det bare stopp og man kommer til et punkt hvor man rett og slett ikke orker mer, og lysten til å feste blir mindre og mindre.

Det har skjedd meg meg, sliter fortsatt litt de gangene jeg har lyst å ta meg en fest. Har som regel lyst på andre stoffer i tillegg, men jeg er streng med meg selv, for jeg vil ikke kroppen min så vondt som det som skjer etter mange måneders bruk av narkotiske stoffer. Noen tenker kanskje ikke på den måten, de fleste er vel mer sånn : en gang har vel ikke noe å si, en gang nå og da liksom? kan ikke ta skade det. Og jo oftere blir det, og til slutt glemmer du deg selv helt og tenker bare på rusen. skummelt men helt sant.
Jeg håper jeg kommer såppas langt at jeg ikke har lyst en gang, og jo lengre jeg klarer meg uten, og jo fler opplevelser med gode venner jeg lager meg uten dette stoffet , jo lettere blir det for meg.

så du må bare tenke deg godt om, og finne ut hva du vil med livet ditt og hva som er best for deg, selv om en av dine beste venninner er det uansett om ho ruser seg, så er ho kanskje ikke bra for deg å være sammen med, hvis du er svak for stoffene. Hvertfall ikke for ofte. Men det gjelder å holde hodet kaldt, og respektere seg selv og kroppen sin, og menneskene rundt deg. Familie evt. men jeg vet....man tenker ikke sånn når man lengter etter rusen. virkelig lengter. da er rusen viktigst uansett. Og det er utrolig mange mennesker her i verden som sliter med rusproblemer, mange vil gjøre noe med det, mange vil bare leve på den måten. Og vi har alle et valg. Vi er selvstendige mennesker fra vi er 18. Det gjelder bare å finne ut hva som er viktig for deg og din fremtid. Vi har lov å være egosistiske og tenke og ta vare på oss selv. Det er sånn vi mennesker overlever.


Over and Out

var vel egentlig ikke så mye sammenheng i det jeg skreiv der, fikk bare veldig lyst til å skrive ned noen tanker rundt om kring rus. Og det var jo ikke fullt og helt et svar på innlegget til Potric. men nå ble det sånn. Prekes håper jeg
Synes det var veldig fint og godt skrevet innlegg Blacklily!
▼ ... over en uke senere ... ▼
Faen, deppe spørsmål. Har så vidt et miljø å vanke i.
Akkurat nå deler jeg inn i rus- og ikke rus-miljø.
Har mistet kontakt og blitt skjøvet bort av mange gamle, streite venner,
fra skolen osv..fra det miljøet jeg vil vanke i.
Og de jeg har blitt kjent med i rus-miljøet er ganske ok å være med,
men de ER ikke der på en måte.
Jeg prøver å vanke i det streite miljøet, og det hender jeg er med noen der.
Men det er sjeldent..så jeg ender opp med å vanke i rus-miljøet,
selv om jeg gjerne skulle vert med de andre.
Komplisert og kjip tanke..
Blackily85: jeg er enig i mye av det du sier, og jeg tar meg friheten til å kommentere noe du sa som ble feil for meg. Skal ikke prøve å ''omvende'' deg eller noe, men bare følte at jeg ville uttrykke mine tanker om noe du valgte å poste.

Sitat av Blackily85
Så har vi dem som holder seg sånn normalt oppegående, har litt kontroll, har fast jobb, hjem og alt som hører med, kanskje til og med barn også. Hva er forskjellen, bortsett fra at det er ulovlig da, å evt kose seg med noe pulver når man fester, eller alkohol?
Vis hele sitatet...
Pulver kan fucke deg opp jævlig, får du noe ureint dør du av det. Det er sjelden man dør av alkohol på den måten.. Da skal det faenmeg være mye av det også. Men det er en forskjell fra alkohol og kokain f.eks.. Kokain fucker deg opp mer enn alkohol... Hvertfall hvis det fortsetter.
Tenk deg hvordan ett barn har det hvis faren eller moren kommer hjem dopa på kokain og ikke tenker seg en dritt om.. Eller om den foreldern faktisk dør av det han/hun tok?
Jeg lover deg, mentalt vil jeg tro det er mye verre å få høre at faren/moren din døde av overdose på kokain enn for mye alkohol etter/under en tur på byen.

Kokain er ikke forsvarlig på noe som helst vis.. Det er kanskje morsomt og gøy, men der stopper det.. Hva er morsomt og gøy vs. risiko på overdose, avhengighet & ett ødelagt forhold til din egen familie?
Jeg vil også tro at det er mye enklere å bli avhengig av kokain enn alkohol..
Kan ikke se at Blackily85 nevner kokain spesifikt?
Og sant nok, noe diverse pulver er ikke bra, men det finnes også saker og ting som med måtehold kan sidestilles med alkohol på mange måter. Er man oppegående, samt innehar peiling på det man driver med så skal det mye til før man faktisk dør...

Når det er sagt, så har jeg ikke noe særlig til overs for kokain selv, men begrepet pulver kan brukes om så mangt
jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her...jeg er vel egentlig ikke ferdig med det du har vært igjennom heller...sliter litt med å skille med hvem som er de ordentlige vennene mine og de som bare er rus venner... nå har det seg sånn at mine "dealere" er blitt gode venner av meg som jeg kan sitte å fyre en bønne med å ha det hyggelig sammen med.. men de er vel kanskje ikke sånne jeg kan komme til hvis jeg har det helt forjævlig...
jeg har også endel venner som vet hva jeg driver med men som ikke aksepterer det...vet ikke helt om jeg skal forvente noe annet heller...
de vennene jeg ser på som ordentlige venner, røyker selv, men har pause for tiden...så da ender det med at jeg røyker med random folk jeg egentlig ikke har så mye til overs for...men siden jeg hater å være alene når jeg røyker så går det sånn...

men d var utrolig interresant å lese det du skriver, det beskriver meg å mitt liv veldig bra... gleder meg til å lese mer
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Jeg vil påstå at folk i rusmiljøet blir preget av værandres holdninger. Sånn som all kultur: Det hanlder om hvordan mennsker lar seg påvirke av værandre og begynner å ha samme syn på ting. (samme syn på hva som er rett og galt osv) Det som er litt sykt med rusmiljøet er at det gjerne er det motsatte av det vi kjenner som god moral fra vanlige miljøer. Feks:

-Den som er mest brutal har mest respekt har mest å si. Den har lissom rett. Folk ser på den personen som en bra person (stockholm syndromet?)

-Tystere er de største svina som finns bør korsfestes opp ned. (Mange folk er for dumme til å ikke tyste) Er ikke nødvendighvis slemme. Sykt at folk mener det i det hele tatt.Men seff utspekulert tysting er bad.

-Hvor mere dritt du har gjort hvor bedre er cven din i miljøet.

-Folk juger om hvor tidlig de starta med dop. (jævlig rart for det er ikke noe posetivt. Men de sier det vell for at folk skal tro dem er mer tilpasset miljøet eller ett eller annent.)

-Det er mye løgn i miljøet om hvor bra kontakter en har osv...

Konklusjon: Narkomiljøet er ofte basert på usikkre individer som ikke vet bedre enn å mene det alle andre mener. På tross av all moral.

Jeg personlig prøver og omgås gammle venner jeg vet ha er gode mennsker som ikke hadde latt meg ligge å død i snøen.

En del av mine venner er sånne folk som bare mener det som er passende i en vær situajson. En del av vennene mine mener ofte det helt motsatte av meg. Men aldri er det sånn at vi presser på værandre meninger og holdninger.

Jeg tror de beste vennene er de som har litt personlighetskarakter som ikke mener det alle andre mener som kan snu deg ryggen på stedet for de det passer seg i den situasjonen.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, selv om jeg har brukt i fem år og holdt meg unna rusmiljøet frem til nå, nettopp.
For meg var det et prinsipp å ikke vanke i tyngre miljøer siden det er lett å bli påvirket til å bruke oftere da, og involvert i ting jeg helst holder meg unna. Har ei venninne som døde av overdose, og det satt en støkker i meg og jeg tok mer avstand fra miljøet.

Jeg begynte å røyke sammen med han jeg deler leilighet med nå, og ble kjent med en del av vennene hans. I begynnelsen så jeg det som vennekrets, nå ser jeg det som rusmiljø. Har vært borti en del grådige og sleipe mennesker, tystere og generelt dårlige folk, men holder meg til harmløse stoners og ikke langt inni andre kretser der det er mer kriminalitet og risiko.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
mentalmelt:

kjenner meg igjen i situasjonen din, om ikke innenfor rusmidler så innenfor andre områder.

jeg er en person som bestandig var "nerden" og var outcast på skolen. venner visste jeg ikke hva var før jeg ble 19-20.
jeg trodde selvsagt jeg hadde venner før den tid, men jeg ser nå at det bare var personer å være sammen med, overfladisk, uten at noen følelsesmessig-ryggrad lå bak forholdene.

jeg var flink på skolen i begynnelsen, men på ungdomsskolen når mobbing ble en del av hverdagen, stupte karakterene til godt under snittet.
endte opp med å få fagbrev der jeg besto som en av 4% som fikk topp-karakterer i landet, noe jeg var fornøyd med.

bilmiljøet ble en stor del av livet mitt, hovedsaklig gatebil og undergrunnen det medbrakte.
politi ble en hverdagslig sak, og idioti-kjøring lige så.

etter vi ble mer voksne, og etter å ha mistet førerkortet flere ganger, forholdt vi oss mer og mer til lovlig kjøring på bane.

forholdet jeg fikk til vennene mine i denne perioden, er noe jeg aldri har hatt før, og det vil nok følge meg resten av livet.
vi er totalt "opposites" i gjengen, men det er det som sveiser oss så godt sammen, da vi har respekt for hverandre uansett hva man velger å gjøre.

mitt forhold til rusmidler har det siste året blitt nærmere, og jeg har gått mer og mer bort fra alkohol, og interessen for hallusinogener har økt parallellt med nedtrappingen av alkohol.
interessen for bøker har steget, og jeg klarer nå å fokusere på lesingen med litt øvelse.

jeg har slitt en stund med å fokusere kreativitet, energi og lære-evnen, og går til psykolog pga. det.
kall det "over-kreativitet" om du vil. kall det en naturlig form for van gogh-galskap, og det sier jeg ikke for å virke ovenpå, men det er eneste personen/lidenskapen jeg klarer å sammenligne det med.

tilbake til sporet, narkotika som heroin, kokain eller annet RUSmiddel (jeg sier rusmiddel da jeg ikke føler hallusinogener gir deg en rus, men mer en opplevelse) interesserer meg ikke, overhodet.

problemet er at vennene mine ikke har noen erfaring eller kunnskap om narkotiske stoffer, og helt ærlig så ønsker jeg ikke bringe det inn i vennskapet heller.
ikke fordi jeg skjemmes over det, eller fordi jeg ønsker å skjule det, men jeg vet ikke om de er sterke psykisk nok til å skille mellom de forskjellige tingene, og å holde "eksperimenterinen" under kontroll og være helt bevisst på hva de gjør og bruker.

jeg kjenner jeg savner noen å dele erfaringer med, det er faktisk blitt et savn i det siste, da det er ting jeg ikke gjør før jeg har noen som passer på meg.
interessen øker derimot, jeg har lest halve den o' store DMT boken av Strassman på et par dager, så hva fremtiden bringer vet jeg ikke.

eneste utløp for spørsmål eller erfaringer er nFF, og det er jeg takknemlig for.

ble mye svada i denne posten, men jeg velger å poste den istedet for å slette alt og lukke vinduet som jeg vanligvis gjør.

Sitat av nutti Vis innlegg
Hei
Folk her skriver: "bra skrevet, fin historie" osv..Men veit du hva. Det du skriver der er så pissprat, å det vet jeg du vet selv hvis du er så utrolig oppegående som du proklamerer med å være. Du fraskriver deg totalt ansvar på alle mulige måter oppi dette her. Det er det JEG opplever ved å lese denne historien din...Jeg orker ikke bruke mere tid på det her men for noe pjatt...
Vis hele sitatet...
jeg ser ikke helt hvor han fraskriver seg noe ansvar?
om du skal komme med slike påstander, kom med begrunnelser i tillegg eller la være å svare.
slik innlegget ditt står nå ser det ut til at en random 15åring har vært innom og klampret på tastaturet.
Sist endret av somnium; 1. januar 2009 kl. 00:24. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Synes dette var en bra tråd. Mange viktige synspunkt og erfaringer fra dette med rusmiljø vs. vennegjeng. Har selv så og si ingen erfaring med dette, men er interessant å lese hvordan de som selv er en del av det opplever situasjonen. Mange som er trangsynte når det gjelder rus. Selv kunne jeg nok ha kommet inn under denne kategorien, men dette er i mangel på erfaring og kunnskap om emnet.
Vet ikke hvorfor jeg tar meg tid til å kommentere denne engang, men det er vel kansje fordi jeg ser på meg selv i et rus-vennegjeng-miljø, men kan ikke si at det er et "hardt-rusmiljø" og noen tar heller ikke andre stoffer enn alkohol, men vi går godt overens selv om noen er ”narkoman” ”hobby-narkoman” ”bønnehuer” ”sportsidioter” ”alkohol-likere” ”nerder” ”whatever”. Skal hvertfall fortelle min historie og klage litt.

Sitat av bedrevitern Vis innlegg
Jeg vil påstå at folk i rusmiljøet blir preget av hverandres holdninger. Sånn som all kultur:
Vis hele sitatet...
Det stemmer jo selvfølgelig, slik det er med alle miljøer, men det vil jo ikke si at alle har de samme meningene og holdningene innenfor vennegjengen/miljøet forde.

Sitat av bedrevitern Vis innlegg
-Den som er mest brutal har mest respekt har mest å si. Den har lissom rett. Folk ser på den personen som en bra person (stockholm syndromet?)
Vis hele sitatet...
Har du sett for mye på film, eller snakker du om "junkie-miljøer"?
De som er mest brutale/sykeste, er som regel ganske dumme og sier som regel ikke mye fornuftig akkurat. Handlingene deres er enda værre. Slike personer ser ikke "meg og mine" på som bra personer akkurat! Er mer de vi hater.

-Hvor mere dritt du har gjort hvor bedre er cven din i miljøet.

Lurer igjen på hvordan miljø du snakker om? Selvfølgelig er det kult/morro hvis det er noen som har flere meter langt rulleblad hvor de bare har gjort "kul dritt". Men å banke opp folk, drepe folk, rane butikker og gamle damer, kriminalitet generelt sett er IKKE kult. vil heller si idioti! Holdningene og normene i "de" forskjellige rusmiljøene er heller ikke like bare fordi begge ”gjengene/miljøene” tar rusmiddler. Det blir som å ta alle "narkomane" over en kam slik som mange tar alle utlendinger over en kam? Kansje det er slik med de som går på gata?

Sitat av bedrevitern Vis innlegg
-Folk juger om hvor tidlig de starta med dop. (jævlig rart for det er ikke noe posetivt. Men de sier det vell for at folk skal tro dem er mer tilpasset miljøet eller ett eller annent.)
-Det er mye løgn i miljøet om hvor bra kontakter en har osv...
Vis hele sitatet...
Har faktisk møtt på et fåtall av de folka som skryter av når de begynte og hvor mye de tar osv, men de er jo faen meg stein stokk dumme også da. Og det er ikke noe særegent for miljøet vil jeg si.

Trodde vi sammenlignet vennegjeng/rusmiljø? Man juger vel ikke akkurat til bekjente/"venner" om hvor bra kontakter man har hvis man ikke kan ordne det? Jeg har hvertfall ikke opplevd det. Har lest det og sett det på film da..
Føler det er mer sånn når man gikk på ungdomskolen/vgs at når man møtte nye personer på fester så var det alltid "skryting" av hvem som kjente de og de og hvem som kunne skaffe det og det. Men så kunne de jo skaffe det også, så skjønner ikke helt "problemet". Og man slapp unna slosskamper ved å "skryte" av hvem man kjente husker jeg, hehe.

Sitat av bedrevitern Vis innlegg
En del av mine venner er sånne folk som bare mener det som er passende i en vær situajson. En del av vennene mine mener ofte det helt motsatte av meg. Men aldri er det sånn at vi presser på værandre meninger og holdninger.

Jeg tror de beste vennene er de som har litt personlighetskarakter som ikke mener det alle andre mener som kan snu deg ryggen på stedet for de det passer seg i den situasjonen.
Vis hele sitatet...
Grunnen til du mener det er fordi det er slik du har det og dermed føler det er mest normalt. Det som er normalt er å si sin egen mening. Tror jeg da. Jeg personlig mener "like barn leker best", men det er min mening. Jeg ville ikke satt pris på en venn som hadde snudd meg ryggen? Kan du utdype den litt mer?
Mitt inntrykk av "verden" er at "alle" mener det alle andre mener. Eller det er delt opp i grupperinger da, men skal ikke gå inn på det nå.
Derfor er det mange som har venner som mener det alle andre mener. Det er dem det er flest av, men det sier seg kansje selv, siden det er "alle"..?
Det er også normalt og fortelle til vennene sine hva man tror på? Blir ikke å presse på hverandre meninger og holdninger av den grunn. Man forteller om sitt syn på ting bare? Fuck, its your friends. Get to know them! Kansje de “lærer” noe av det du sier?

Nå kan jeg si hvordan jeg ser på min tilværelse ang. dette spørsmålet da.

Jeg har hatt mange venner siden jeg begynte på skolen, var to stykker jeg også ble kjent med i barnehagen, hvor av han ene viste seg at jeg skulle gå på skole med de 12 neste årene! Ingen av dem tar noen form for stoff(røyker kansje 1 gang i året eller sjeldnere), drikker en sjelden gang(bursdager o.l.) De møter jeg fortsatt den dag i dag, men selvfølgelig ikke like ofte med tanke på at vi har forskjellig interesser.
En av bestekammeratene mine ble jeg kjent med første skoledag, en utlending(hadde aldri? sett en utlending før jeg begynte på skolen, tror jeg da) Han henger jeg fortsatt mye med den dagen i dag og han drikker seg full sjeldnere enn sjeldent, men røyker spliff hver gang han har mulighet til det. Har prøvd andre stoffer også, men syntes ikke noe om det.

Jeg spilte fotball siden jeg var 6 til jeg var 17 ca og har derfor mange "nyktre" venner fra fotballen. Må sies at det var med fotballgutta jeg begynte å røyke tobakk og drikke. Fotballfester med rølpefyll gjorde at jeg også har mange "nyktre" venninner og venners venner. De personene vet ingen ting om hva jeg driver med på fritiden den dag i dag, heller ikke hva jeg gjorde på fritiden den tiden jeg spilte fotball. Flere av gutta på laget visste jeg røyket hasj innimellom, men brydde seg ikke nevneverdig med tanke på at de så hvordan jeg klarte meg på skolen og med fotballen. Jeg ser disse med "jevne" mellomrom på enten fest(ikke så ofte nå lenger) og bursdager. Om sommeren spiller jeg fotball med dem, bader osv osv. Jeg røyker litt, de drikker.

Jeg begynte også veldig tidlig å røyke hasj, så har også mange venner fra det miljøet. Men flere av de jeg begynte å røyke med var allerede gode venner jeg hadde kjent siden barneskolen. Når vi så fant ut alle som røyket på ungdomskolen begynte vi å henge mer med de "gjengene". Vi ble jo bedre venner som tiden gikk og noen få av dem ble vi bedre kjent med. Det ser jeg mer på som rus-venner. Vi hang med dem på fritiden kun av den ene grunnen at de kjøpte hasj av ”oss” også røyka vi sammen. På den samme måten ble vi etterhvert kjent med "hele byen" fordi "alle" røyka. Vi kom i kontakt med alle mulige "miljøer" hvor det "eneste" vi hadde til felles var røykinga, annet dop og felles "bekjente".
Det er et mer rusmiljø, men mange av de er til å stole på hvis man får problemer den dag i dag.

Etter konfirmasjon kjøpte jeg meg pc og vi begynte å linke/lane. Da var det en periode jeg ikke gjorde annet i helgene enn å være geek og ble kjent med enda flere geeks som jeg i dag kaller venner. Når det begynte å bli kjedelig å bruke helgene på pc’n, begynte vi bare å ruse oss samtidig så holdt vi vel ut et par år ekstra før vi ga opp cs og pc. Har vært på "tg" noen ganger og vi var ikke de eneste som tok drugs der for å si det sånn Fikk nye "venner" der også hehe. Igjen var rusen en del av det vi gjorde.

”Nå sitter jeg sammen med kompiser/venninner og røyker hver eneste dag”. Det er også noen som ikke røyker som også pleier å være sammen med oss. Noen tar brus så og si hver eneste dag også, men det er også kompiser jeg har hatt siden barne/ungdomskolen som jeg stoler 100% på. Noe de også har bevist tidligere at jeg kan gjøre. Selv om vi ruser oss så og si hver dag, så er vi vel en vennegjeng istedenfor et rusmiljø? Vi ruser oss sammen, men vi gjør jo ting en vennegjeng skal gjøre, bare vi innkluderer rus også:
Spiser på restauranter. Går på kino. Drar på hytte/skiturer. Vært på flere sydenturer sammen. Drar på byen en sjelden gang. Bader, spiller fotball og volleyball om sommeren. ”Liker” å trener. Spille ps3, film. Etc.
Rett og slett oppegående ”junkies” om du vil kalle det det, men ser heller på det som er normalt liv med rus og GODE holdninger. Alle innenfor ”kjernen” jobber eller studerer og vi ser heller ikke ut som vi driver med dop, de fleste av oss hvertfall hehe. Men rusen er fortsatt en del av livet vårt og det tror jeg det kommer til å være i mange år framover. Selvfølgelig ikke på daglig basis, men det kommer til å være der. Det begynner jeg å innse. Hvertfall når ”foreldrene” får barnefri en helg, så kjøper de en 10’r og røyker som om de ikke har gjort noe annet de siste 30 årene =p

Noen lever etter karma, noen er på det new age shit, noen muslimer(shia og det andre), noen kristne(protestanter og katolikker) og noen som mener alt er bare piss.Tror heller på forskning og det som er logisk(alle de har vi i den ”indre kjerne-gjengen”). Vi er også en rekke forskjellige nasjonaliteter innenfor ”kjerne-gjengen”. Men vi går godt overens og kunne ikke tenkt meg noen bedre venner. Grunnen er fordi vi har de samme verdiene, interessene og har samme oppfattelse av hvordan man skal oppføre seg i forhold til andre mennesker. Bryr oss ikke om noen er svart,hvit, brun,gul eller tror på gud, Allah, buddha eller moses for den saks skyld. Kan vel si at vi har skjønt litt av det som er viktig i denne verden, men jeg selv har ikke helt funnet ut hvordan man skal forholde seg til resten av verden enda da.

Ble litt langt dette, men bare for å vise at bedrevitern ikke vet så mye bedre enn alle andre og folk som er fra forskjellige sosiale miljøer går veldig fint sammen. Selv om de ruser seg i ukedager og får på litt mer heavy drugs i helgene. Jeg ser hvertfall på oss som en stor (rus-)vennegjeng i motsettning til et rusmiljø. Vi er alle interesserte i rus, ganske lik i oppførsel, generelt samme musikk-smak og derfor er det ikke rart vi holder sammen. SELV om vi kommer fra mange forskjellige land. Føler også jeg har et mye sterkere bånd med alle de jeg har turet med.
Konklusjon: Har veldig mange gode venner, men dessverre også en del ”rus-venner”. GODT NYTT ÅR!
Sitat av Inspecta_Deck
Grunnen til du mener det er fordi det er slik du har det og dermed føler det er mest normalt.
Vis hele sitatet...
Seriøst tror du at det er slik jeg har det?? Det er min oppfattning av folk flest fordi jeg ikke er sånn. Dermed påpeker jeg det. Sitter ikke og skriver en artikkel om meg, når jeg kommer med min analyse av folk i rusmiljøet/miljøet. Da er jeg gjerne litt bevisst på det da. (tenk deg om)

Sitat av Inspecta_Deck
Har faktisk møtt på et fåtall av de folka som skryter av når de begynte og hvor mye de tar osv, men de er jo faen meg stein stokk dumme også da. Og det er ikke noe særegent for miljøet vil jeg si.
Vis hele sitatet...
Trodde vi sammenlignet vennegjeng/rusmiljø? Man juger vel ikke akkurat til bekjente/"venner" om hvor bra kontakter man har hvis man ikke kan ordne det? Jeg har hvertfall ikke opplevd det. Har lest det og sett det på film da..

Har du ikke lagt merke til hvor mye folk i de forskjellige rusmiljøer juger for å skaffe seg status?? Da er du faen meg naiv ass. Hvilken film er det som har vist deg det? Er jo ikke film materiale da. Er kanskje heller fordi folk har sett litt mye film?

Helt ærlig jeg tror du føler deg litt truffet jeg. Hvis ikke hadde du aldri latt deg provosere. Stakkars deg.

Sitat av Inspecta_Deck
Har du sett for mye på film, eller snakker du om "junkie-miljøer"?
De som er mest brutale/sykeste, er som regel ganske dumme og sier som regel ikke mye fornuftig akkurat. Handlingene deres er enda værre. Slike personer ser ikke "meg og mine" på som bra personer akkurat! Er mer de vi hater.
Vis hele sitatet...
Altå ikke jeg og mine heller. Men det er en tendens i mange miljøer. Klart det finns moralske rusmiljøer og. Men rusmiljøer består en del av drug dealing ikke sant? Hvem er det folk betaler gjelda til og hvem er det de ikke bøffer?
De du ikke kødder med, og etter min erfaring ofte folk ser litt opp til dem og omtaler dem på en fin måte.

til deg inspecta: Ta og prøv og vær litt mindre tulling a? Jeg er ikke bedreviter heller tvert om, derfor kødder jeg litt med det og kaller meg det.
Sist endret av mentalmelt; 7. januar 2009 kl. 19:27. Grunn: omgjorde copy/paste til quotes slik at det går ann å forstå sammenhengen
Sitat av bedrevitern
Seriøst tror du at det er slik jeg har det?? Det er min oppfattning av folk flest fordi jeg ikke er sånn. Dermed påpeker jeg det. Sitter ikke og skriver en artikkel om meg, når jeg kommer med min analyse av folk i rusmiljøet/miljøet. Da er jeg gjerne litt bevisst på det da. (tenk deg om)
Vis hele sitatet...
Ja jeg ville vel ikke skrivd det hvis jeg ikke hadde trudd det? Du skrev og jeg regner med det du skriver er ut i fra hvordan man selv har opplevd det. Men der avkrefta du det.

Har ikke vært i mange forskjellige rusmiljøer, klarer meg med det jeg har jeg.
Og kjenner ingen som gjør det for status? De er jo normale mennesker som vet selv at det er dumt, men driter i det? De vet også at det ikke er noe å skryte av? Eneste jeg har opplevd er at de skryter til sin egen gjeng at ”vi får hooka så mye bedre varer enn de ass, hahah” alt annet fører til busting osv.
Er jo ikke filmmateriale da? Hva er ikke filmmateriale? Alt kan vel være filmmateriale, kommer bare litt an på hvor interessant det forskjellige er?
Kan ikke gi noe konkrete eksempler på hvilke filmer jeg har sett hvor det er folk som skryter av dopen de kan fikse og ditt og datt, men har sett flere. Flere filmer hvor de framstiller hovedpersonen (eller en annen) som sykt ”tøff og syk” og ”alle” er redd for han. Masse respekt ovs. Sett på ”gangsterfilmer” for eksempel? Der finner du mye sånn stuff.

Sitat av bedrevitern
Helt ærlig jeg tror du føler deg litt truffet jeg. Hvis ikke hadde du aldri latt deg provosere. Stakkars deg.
Vis hele sitatet...
Ja startet jo med at jeg heller føler det er mer som en rus-vennegjeng? Var det ikke det man skulle svare på? Om man hadde gjort seg noen tanker rundt spørsmålet? Skulle vel se om noen bekreftet eller avkreftet det jeg skrev.
Ja hvis du mener det er synd på meg så la gå, forteller mer om deg enn meg.

Sitat av bedrevitern
Altå ikke jeg og mine heller. Men det er en tendens i mange miljøer. Klart det finns moralske rusmiljøer og. Men rusmiljøer består en del av drug dealing ikke sant? Hvem er det folk betaler gjelda til og hvem er det de ikke bøffer?
De du ikke kødder med, og etter min erfaring ofte folk ser litt opp til dem og omtaler dem på en fin måte.
Vis hele sitatet...
Går med på at det sikkert er en tendens i flere miljøer, men da tror jeg det ofte er i yngre miljøer?
Eller så er det bare forskjell på folk og hvor man kommer fra. Kan se for meg at det er et tøffere miljø å vokse opp i i Oslo for å si det sånn.
Så dere har folk dere betaler gjelda deres til, også har dere en annen gjeng dere hustler? Det går på normer, man bøffer aldri noen uansett hvem det er. Policy fra når man selv ble buffet som liten/yngre og vet det er kjipt å ikke kunne gjøre noe med det. Gjør man sånne ting nå mot hvem som helst i slike miljøer risikerer man hevnaksjoner. Så lenge de ikke er under 16 og vet at storebroen til ”ola” er klin gæren.
Det var det jeg ikke var enig i, man omtaler ikke de ”tøffe” på en fin måte. Du sier de man er redd for (ser opp til) og ikke tør å bøffe, hvordan kan det være positivit?

Sitat av bedrevitern
til deg inspecta: Ta og prøv og vær litt mindre tulling a? Jeg er ikke bedreviter heller tvert om, derfor kødder jeg litt med det og kaller meg det.
Vis hele sitatet...
Skal prøve å være litt mindre tulling jeg

Greia er at vi har forskjellige holdninger. Du har folk du kan kødde med og bøffe, mens jeg tenker ikke slik. Jeg bøffer ingen, ser ikke på potensielle folk man kan kødde meg og ikke. Faen alle er like, blir jeg lurt av de ”tøffe” gutta for mange tusen tar ”jeg” jo faen meg igjen også? Har ikke noe å si hvem det er. Om det er ”pinglene”, ”horene” eller ”the olders” som kjøper så gir du dem det de betaler for. Er det rart det er krig i verden?
Sist endret av mentalmelt; 7. januar 2009 kl. 19:27. Grunn: omgjorde copy/paste til quotes slik at det går ann å forstå sammenhengen
mentalmelt's Avatar
Trådstarter DonorAdministrator
Vær snill å bruk quotefunksjonen når dere siterer hverandre, hvis ikke blir det så utrolig slitsomt å følge med på diskusjonen =)



Vil forøvrig si meg enig i flere av bedreviterns observasjoner. Har selv sett mye slike tendenser opp gjennom årene i mange forskjellige miljøer, og folk som har litt innsikt i flere typer rusmiljøer vil nok også være enige i dette.

Det er viktig å huske på at selv om man ikke har opplevd noe selv så betyr det ikke at det ikke forekommer hyppig i andre typer miljøer. Men det er jo også satt litt på spissen her, og jeg vil si at de miljøene som passer denne beskrivelsen best så absolutt er junkiemiljøene og de småkriminelle ungdomsmiljøene.

De miljøene som er de velsignede unntakene er vel for det meste små stonermiljøer hvor alle kjenner hverandre, miljøer bestående av mer eller mindre ressurssterke, voksne folk, alkoholkulturen til en viss grad, samt psykedelikakulturen.

Så må man naturligvis også huske på at alle disse miljøene i forskjellig grad blander seg og glir over i hverandre. Vi er jo tross alt ett folk, så man skal være forsiktig med å generalisere for mye over forskjellige folkegrupper.
Sist endret av mentalmelt; 7. januar 2009 kl. 20:37. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Veldig bra skrevet :-) Tror jeg må si meg enig med Infected, det er veldig masse utspekulerte og sleipe folk i rusmiljøene (uten å dra alle under en kam). Mange bruker hvert minutt av hver dag på å lyve og manipulere de som evt, er uviten om hva som egentlig foregår! Og venner seg dessverre lett på uvanen å 'dra en løgn'.. Som skrevet lengre opp, jeg mener selvfølgelig ikke at alle gjør dette. Men uansett, tror noen ser på folk fra rusmiljøet som venner de kan stole på når det kommer til rusmidler, sånne ting man vanligvis ikke deler med familie. De at de kan ruse seg sammen og dele rus opplevelser. Mange kan finne seg partner etc.. men personlig så har jeg trukket meg ut av denne kretsen, foretrekker å være med uvitende venner, kjæreste og familie som ikke holder på med slik. Jeg kan ihvertfall si at jeg verken drikker eller bruker narkotika lengre. Tror det er best slik, fristelsen kan bli lett veldig stor hvis man henger med noen daglig som ruser seg. Ihvertfall hvis man ønsker å være rusfri. :-)

MEN jeg har jo selvfølgelig kontakt med et par av de som er i rusmiljøet, men de er liksom ikke min innerste krets lengre siden jeg har trukket litt fra :-)
Sist endret av lit1; 14. januar 2009 kl. 19:48.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Utrolig bra tråd mentalmelt!

Må si jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver om. Nå har det seg slik at jeg befinner meg startfasen av historien din. Jeg har eksperimentert litt med rusmidler en stund (både lette og tunge substanser)... Hittil har det ikke gått utover verken skole eller helse. Jeg er i bedre fysisk form enn jeg noen gang har vært og jeg har et karakterkort som lar meg velge jobber på øverste hylle. I tilleg har jeg fortsatt god kontakt med de fleste fra den gamle vennegjengen.

Men...
Jeg har blitt kjent med en del nye folk (med litt for lange rulleblad) som trekker meg lengre og lengre inn i det kriminelle miljøet, og jeg havna i en liten knipe. Jeg har vært med på et par byturer med gutta i det kriminelle miljøet, og det ble som regel spandert vanvittig mye på meg. Da det var litt for seint skjønte jeg at det lå noe bak alle de gratis drinkene, for ikke å snakke om alt det andre som ble delt ut. Ingenting er gratis, og de forventa at jeg skulle returnere gavemildheten som tjenester. Nå ser det ut til at jeg kommer til å ende opp som en løpegutt for de store gutta...

Jeg er ikke helt fornøyd med situasjonen for å si det mildt... Jeg trives best på sidelinjen hvor jeg slipper å delta i de tvilsomme aktivitetene.

Jeg har nok med penger til å betale meg ut av det jeg skylder. Problemet er bare at det er utrolig vanskelig å få dem til å ta imot penger da tjenestene mine har en mye høyere verdi for dem.


Så kjære medfreaks. Har dere noen råd om hvordan jeg bør gå fram for å få dem til å se på oss som skuls? Og har dere noen forholdsregler jeg burde følge for å være sikker på at jeg holder meg på den gode komfortable sidelinjen?