Heisan dere...
Hyggelig å se dere diskuterer T4PC. Jeg heter Jon Bjåstad og er prosjektleder for T4PC sammen med Knut Inge Bergem. Vi har nettopp startet T4PC og har troen på konseptet vårt så det blir spennende å se hva som skjer videre. Både Knut Inge og jeg har erfaring fra humanitærarbeid gjennom
www.thailandproject.org og tenkte at det kunne være kuult å se om et humanitært pyramidespill kan ta av.
Jeg har skrevet en greie her som illustrerer litt av tankegangen vår og hvordan T4PC startet.
Pyramidenes Hevn
Av
Jon Fauskanger Bjåstad
Psykolog, Pathways Health and Research Centre, Brisbane, Australia.
Prosjektleder, T4PC
Har du noen gang satt deg ned på toalettet og satt i gang nummer to uten å sjekke at du har toalettpapir tilgjengelig? En bekjent befant seg i denne situasjonen sist uke og ringte meg via mobil på toalettet.
“Houston, we have a problem”
Husker du T5PC? Pyramidespillet som over 70 000 nordmenn tapte alle pengene sine på? The 5 % Community (T5PC) hadde som målsetning å gjøre de 5 % rike her i verden enda rikere. De satset ikke på å få fredsprisen. De satset på å tjene seg rike på andres tap. T5PC innfridde heller som forventet aldri målsetningen sin. En blåmandag befant 70 000 nordmenn seg plutselig i toalettsituasjonen, med en drøm som var gått i dass, men det var ingen som kunne komme dem til unnsetning.
"Økokrim, we have a problem"
Historien fulgte en kjent pyramideoppskrift. Toppledelsen i T5PC hadde svidd av penger i lengre tid og kjørt skuta konkurs. T5PC sank fort og det var ikke mye å redde. Livbåtene var reservert for toppledelsen. T5PC hadde fisket med velstand som agn men det fantes ingen forsikringspoliser. Pengene var borte.
Opp-Ned
Når alt går galt kan det ikke skade å prøve noe nytt. Snu ”opp-ned” på ting. I psykologien er denne filosofien ofte brukt i terapisammenheng. Hvis det du gjør ikke fungerer så prøv det motsatte. Legg merke til hva din sønn gjør bra og ikke alt han gjør galt.
Det var nettopp det jeg tenkte når jeg ved juletider satt i 35 grader celsius i Australia og lurte på hva som var galt. Galt med julestemningen. Galt med at jeg befant meg en halv jordklode fra dem jeg var glad i og ikke minst pinnekjøttet. Så jeg surfet Internett på let etter norsk julenostalgi men alt jeg fant var reportasjer om disse guttene fra T5PC. De som stjal fra de rike, men ikke gav til de fattige.
Et par dager før jul sitter jeg sammen med sjømannsprest Knut Inge Bergem i Australia og diskuterer pyramidefloppen. Vi prater om feilfordelinger, grådighet og mangelen på personlig engasjement for de som har så mye mindre enn oss. Vi er provoserte og tenker opp- ned. Tenker motsatt.
T4PC
Kommer derfor opp med en grei ide. Hvorfor ikke snu pyramiden opp-ned? Ikke gjøre de 5 % rike i verden rikere, men heller gjøre de 5 % fattige mindre fattige. Hvorfor ikke lage et humanitært pyramidespill der vi garanterer våre medlemmer at de kommer til å miste alle investeringene sine. Være ærlige fra første sekund. Bruke humor og være en nyansert Robin Hood. Ikke stjele fra de rike - men be dem gi av sin overflod – til de fattige.
Så leker vi med akronymer. Vi leter etter noe som er morsomt men også seriøst. Sent på natta har vi kommet frem til T4PC. Et pyramidespill er født i Brisbane. Julestemningen kommer tilbake. T4PC - Time For Personal Comittment – er skrevet ned på et stykke papir.
Pay it Forward
Vi jobber med konseptet noen dager. Modellerer filosofien vår på filmen ”Pay it forward”. I denne filmen har en guttunge en drøm om at hvis han hjelper tre mennesker og utfordrer dem til å hjelpe tre andre mennesker hver, så vil godheten spres videre. Vi setter oss som målsetning å få folk med på å gi 50 kroner – det samme som en utepils – i måneden til T4PC og at de i tillegg utfordrer tre mennesker til å gjøre det samme. På den måten kan vi få folk med på et langvarig engasjement og delegere pengene til humanitært arbeid.
Knut Inge og jeg har i de tre siste årene ledet Thailandprosjektet som er humanitærprosjektet til de norske studentene i Australia og New Zealand. Vi er årlig i Thailand sammen og besøker barnehjem som vi støtter gjennom dette prosjektet. Pengene som studentene samler inn går 100 % til barnehjemmene. Vi greier å gjøre dette fordi vi ikke har en stor administrasjon. Vi jobber gratis for prosjektet og administrasjonsutgiftene våre dekkes av sponsorer. T4PC vil følge samme modell. På den måten kan vi garantere våre ”investorer” at de kommer til å miste 100 % av sine investeringer, men også at 100 % av deres investeringer går til målrettet humanitærarbeid i Thailand. Ikke til å fore et administrasjonsbudsjett.
Bølgen
Så kommer bølgen. Den skyller over Asia og tar hele verden med seg. Vi samler oss rundt katastrofen og gir av vår overflod. Deler med andre. Føler med andre. Husker på at vi bør være glade over det man har istedenfor å bruke tid på å være lei seg over det man mangler.
Knut Inge blir sendt til Phuket i Thailand for å bistå Sjømannskirken og jeg er igjen i Brisbane hvor jeg jobber som barn- og ungdomspsykolog. En av mine klienter er redd for at bølgene kommer og tar oss i Australia. Han er stiv i blikket. Media har pumpet barna så fulle av katastrofebilder at havet nå ikke primært speiler soloppgangen, men har blitt et speil for angsten.
”Verden, we have a problem”
Bildene fra Banda Aceh viser oss hva naturkreftene er i stand til å gjøre. Nok en gang er det de fattige som blir de største taperne. De som hadde så lite mistet alt. Fortvilelsen til menneskene i en slik situasjon er det vanskelig å relatere seg til. Mens 70 000 nordmenn sitter med navn på personene som forsaket dem tap, så sitter disse hundretusener av menneskene igjen med usammenlignbare tap uten å ha noen å skylde på. To forskjellige urettferdigheter som setter hverandre i perspektiv.
Jeg blir rørt over Norges støtte til Tsunami- ofrene. Vår giverglede blir til og med skrevet om i australske aviser. Jeg tenker håpefullt at T4PC ideen kan fungere i Norge. Vi har giverglede, humor og kjenner godt til pyramidespillene. Jeg tenker at det skader ikke å prøve for det finnes ingenting å tape. Fungerer ideen er det nok et bevis på ordtaket at ut av det gale, kan det komme mye godt. Så vi setter i gang på
www.t4pc.org og starter verdens ærligste pyramidespill. Vi har ikke kontorlokaler, ikke markedsføringsbudsjett, men vi har troen på ideen vår og plasserer Goethe sin filosofi i hodet.
”Å tenke er lett. Å handle er vanskelig. Å handle etter sin tanke er det vanskeligste av alt”.
Vi handler etter vår tanke. En klar ettermiddag i slutten av mars presenterer jeg konseptet vårt på et organisasjonskurs i Blue Mountains utenfor Sydney til 43 norske ANSA representanter. Stemningen blant deltakerne er ikke ulik den man fant på T5PC sine vervingsmøter i 2004. Kontrasten ligger heller i at det ikke er leid inn entertainere, ingen sportsbiler er plassert foran møtelokalet, og lokalet er et gammelt ungdomsherberge som har sett sine bedre dager. Jeg predikerer:
"Hvis alle dere som er her i dag blir med hadde T4PC fått inn 2000 kroner i måneden. Det vil si 24 000 kr på et år. Hvis alle 40 hadde vervet 3 medlemmer hver hadde vi fått inn 96 000 kroner på ett år. Det er nok til å drive et barnehjem i Thailand for 35 unger i ett helt år..."
Det gjør godt å se smilene og lyset i øynene til deltakerne. De er med. Jeg får igjen mer tro på at T4PC kan fungere og hvis denne dot-com, eller rettere sagt dot-org boblen eksploderer så gjør det ikke noe. Vi har ingen risiko – ingenting å tape – men liv å redde.
Pyramider
Abraham Maslow, som regnes for å være humanismens far, er kjent for sin behovspyramide. Den gir oss menneskenes basis behov i seks hovedgrupper fra grunnleggende fysiologiske behov, stimulering, trygghet og sikkerhet, kjærlighet og tilhørighet, selvaktelse, og til slutt selvaktualisering.
I T4PC begynner vi med basisbehovene. Følger en naturlig progresjon. Bygger en bærekraftig pyramide for barn som trenger det. Kjøper ikke sportsbiler og palass til oss selv men gir heller trengende barn mat, utdanning, sikkerhet og omsorg. Følger Maslow sine steg og bygger en pyramide som Egypterne for 6000 år siden hadde vært stolte av. En som ikke bringer pyramidenavnet i vanry. Derfor blir vi en del av de originale pyramidenes hevn.
Pyramidene i Egypt var bygd som gravkammer for konger og dronninger. De har stått som vedvarende monumenter for mystikk i flere tusen år. Pyramidespillene står for det motsatte. De er ikke lagd av solide materialer og bygningsarbeidet begynner på toppen - ikke på bunn. Grunnmuren blir aldri bygd og strukturen er skrøpelig. De er bygget på nettverk av håpefulle mennesker som drømmer om raske penger og ledet av kreative selgere som prater som TV- predikanter for sin nettverksreligion. Derfor er det også riktig å kalle pyramidespill for gravkammer. Et gravkammer som rommer investeringene til de tusenvis av menneskene som jager luftslott. Selv om T5PC gikk så kraftig på trynet i Norge, så fortsetter nordmenn å bygge opp nye pyramider, støpt i tro, håp og uærlighet. Samtidig gjenreiser innbyggerne i Banda Aceh sine skrøpelige hytter. Derfor bygger vi T4PC.
Kameraten min var glad da han hørte meg komme gående gjennom gangen. Han var takknemlig for at han hadde venner som stilte opp når ulykka var ute. Jeg tenkte selv hvor viktig det er å bety noe for andre mennesker, og at det kunne gjøres på mange måter. ”Tusen takk”, svarte han når jeg stakk rullen gjennom en åpning i toalettdøra.
”No problem”, svarte jeg.
