Første året dekkes ikke av lånekassen, - vær obs på det!

En 4-årig utdannelse (bachelor, første året der tilsvarer ca. siste året på VGS for oss) vil fort koste deg en halv million, helt avhengig av hvilken skole du går på (som sagt over her, - utlendinger betaler langt mer i skolepenger enn amerikanerne, og de betaler mye allerede). For å ta et år på Colorado School of Mines (jeg vurderte å ta et utvekslingsår der) ville jeg ha måttet betale $20k/semester, eller $40k for et år. Selv med solide stipend ville det blitt for dyrt for min del.

Jeg ville heller tatt en bachelor her til lands, og eventuelt tatt et utvekslingsår, eller tatt masteren i utlandet i sin helhet.

I tillegg er det godt kjent at mange amerikanske utdanningsinstitusjoner er ganske liberale med karakterene de gir ut, så det kan bli vanskelig å få seg jobb i Norge uten erfaring (avhengig av hva du studerer).

Det kan også være verdt å bite seg merke i at man vil slite veldig med å få omgjort år-for-år fra internasjonale skoler til norske. Som regel er den eneste løsningen å ta hele graden i det aktuelle landet pluss eventuell utveksling (man kan ikke dra på utveksling til landet man kommer fra), hvis ikke er det bedre å ta graden her til lands for så å heller ta noen utvekslingssemester. Hvor godt det er ansett på CVen at du har studert i utlandet kommer an på hvilket fag/hvilken skole du studerer ved, men jeg vil påstå at det i de fleste tilfellene egner seg best med norsk skolegang (+ evt utveksling).

Edit: formulerte meg kanskje vanskelig: du kan ikke ta første året i USA, for så å flytte tilbake til Norge og ta de to resterende her.

Angående det med støtte til det første av de fire årene.

Dette står på Lånekassen sine sider - det er ganske mange skoler du kan gå på og fortsatt få støtte ved ditt Freshman year. De skolene som har sett interessante ut hos meg er på listen - her kan du finne listen

Selv går jeg bare i første klasse. Tar IB de neste to årene, og håper på å få studert i USA selv.

Det var kun tuition (skolepenger).

Utvekslingsår er verdsatt, ja, men om du har en grad i sin helhet fra et universitet utenlands er det ikke alltid at det fungerer til din fordel. Australia spesielt er litt uglesett på det området (og hvis jeg skal tro hva jeg hører fra studiekamerater som er på utveksling der nede, og kamerater ellers som har tatt en grad der, uten å få jobb i etterkant, er det høyst berettiget), og hva USA gjelder er graden av mistro økende, avhengig av hva slags skole man tar graden ved, for det er en god del snusk ute og går (mange skoler som mister sertifiseringen o.l.).

Når det gjelder statsvitenskap/Europastudier o.l. er det uansett vanskelig å få seg en relevant jobb, med mindre man går for master og gjør det bra. Innenfor teknologi-området så er vel etterspørselen såpass stor at det skal godt gjøres å ikke få jobb uansett.

Jeg synes helt ærlig det er litt tåpelig å skulle studere utenlands kun for å studere utenlands om det finnes gode alternativer her til lands, for man kan komme til å slite godt med studiegjelden i etterkant (hva USA gjelder er skolekostnadene generelt sett så oppblåst i forhold til hva man får igjen at det aldri vil lønne seg). Om man går ved et eliteuniversitet, så blir saken en annen, men det er vel heller få som får til det.

Storesøsteren min studerte ved et velrennomert privat college i USA for type 15 år siden, og hun har sagt det at hun aldri ville klart studielånet, hadde det ikke vært for foreldrene mine sin hjelp, og det faktum at mannen hennes begynte å jobbe for, og fikk betydelige aksjeposter i, et av de større IT-selskapene i California helt i oppstartsfasen.

Jeg skal ikke svartmale det helt, for det finnes da fordeler ved å studere i utlandet og, men man må være veldig obs på hva man gjør, hvorfor man gjør det, og hva man får igjen for det. I Norge kan man alltids klare seg med et par slakke studieår, og litt tregere progresjon (noe som tross alt skjer en svært stor andel norske studenter), men gjør man det ved et utenlands universitet er man kjørt.

Utveksling er utelukkende positivt, da det er institusjonen en tar graden ved som til syvende og sist kvalitetssikrer kvalifikasjonene til studentene.

Det du sier her med bra skole er sentralt. Om du tar en utdanning fra en velrennomert studieinstitusjon, så virker det til din fordel. Om du tar en utdanning ved et obskurt universitet er det ikke like sikkert.

Min erfaring begrenser seg stort sett til teknologisektoren (utover det jeg ser kamerater fra andre studieretninger sliter med),- og der er det litt hipp som happ. Jeg har hatt garantert jobb i snart et halvt år allerede, og jeg går 4. året siv.ing (dvs. over halvannet år før endt utdanning). Jeg har langt fra toppkarakterer (men har dog erfaring, jobberfaring og interessefelt som er veldig ettertraktede innenfor bransjen, og det hjalp meg nok enormt ift. jobbsøking). Etterspørselen er enorm, så det å få seg en god jobb er ikke noe problem, såfremt utdanningen en har kan kvalitetssikres.

Hei, hvorfor det egentlig? Koster ikke skolepengene nesten det samme uansett hvor du går? Og dersom du skal inn i arbeid etter undergraduate graden så får du jo sikkert en liten fordel også? (for å ta masteren om noen år, altså)