Sitat av
Anonym bruker
Ja joda det er vel kanskje lettere å mærke først etter man har vært uten en stund. Hva kan man si til folk man merker er flate men dem selv nekter for at det kommer av hasj røykinga? Har en kompis som røyker fra morgen til kveld og lurer på hvorfor han føler seg apatisk. Har prøvd å si til til han men da blir han bare sur og nekter for at cannabisen har noe med saken å gjøre. Merker at dama hans også reagerer men han nekter som sakt for at det har med cannabisen å gjøre og vil ikke slutte. Eller vett da faen jeg, vet bare det er vanskelig å si noe til han om det uten at stemningen blir dårlig. Så jeg tar det ikke opp lenger, ikke dama heller, men er det noen god måte å sundet på som jeg ikke har tenkt ut?
Det er så å si dødfødt å få en misbruker til å innse at forbruket har blitt misbruk samme hvilket stoff det gjelder, det hjelper ikke uansett hvor mange ganger man prøver å si det er min erfaring både ang meg selv og andre folk jeg kjenner. Man trenger som oftest en ordentlig øyeåpner. For noen er det helse fordi man blir syk, for noen er det å miste leiligheten pga naboklager for røyking, for noen er det å bli tatt av politiet, for noen er det å miste dama og venner. Ikke et sundt tegn for et parforhold om den ene ikke tar hensyn til hva den andre prøver å kommunisere og ikke ser eller bryr seg om at den enes aktivitet ødelegger forholdet. Vil si at det beste som kan få han til å våkne opp er om dama gir han et ultimatum, henne eller hasjen. Og at hun følger opp trusselen om han ikke følger opp kravet, går fra han så skal han nok skjerpe seg etter en liten stund når han skjønner han mister både venner og dame og seg selv sånn. Ikke mange nye (bra) damer som gidder være sammen med stonere heller. Nå vet ikke jeg hvilken alder kompisen din er i men man skal jo på et visst punkt våkne opp og ta seg sammen om man vil stifte familie, ta vare på helsa si for fremtida, og ha et stabilt forhold til kjæreste og mennesker rundt seg, og at menneskene rundt en opplever samværet med deg givende og ikke demotiverende.
Jeg har vært der sjæl, og kverulerte med dama hvor streng og kravstor og hensynsløs hu var som ville "endre meg". Greide ikke å se hvor mye hasjen ødela. Mitt livs kjærlighet gikk fra meg til slutt og tbh kan jeg ikke klandre hu for når jeg ser tilbake på det var jeg en fuckings kjedelig apatisk kjæreste å leve med og var også ganske ustabil i humøret. Det tok meg fortsatt noen år i ren protest før jeg faktisk slutta, hu gikk videre og jeg endte opp med å innse at jeg levde som en taper tross jobb og gode venner. Men et stonerliv får deg ingen vei fremover hverken personlig eller karrieremessig. I dag har jeg fått en dame som var som min forrige, som vil meg det beste og pga jeg ikke røyker hasj mer har jeg en mye sunnere relasjon til andre, til meg selv, og bedre holdning til livet og nye opplevelser. Har lært mye om meg selv og angrer på at jeg ikke tok meg sammen og skjønte hvor ille det var når den som elsker deg mest ikke orker å leve med deg mere. Ikke det at jeg var noe junkie, de første åra røyka hun sammen med meg, mens mens hun vokste opp og kom fremover i livet stod jeg på stedet hvil og ga hun ingenting inspirerende eller voksende. Hver gang jeg fyrte opp skuffa jeg hun fordi hun visste at da ble det hverken oppegående samtale, ut å finne på noe sammen, eller sex. Jeg satt oppe flere timer etter henne for å røyke om kvelden og vi la oss eller stod aldri opp samtidig så kan jo se hvor dårlig partner jeg var når jeg ser tilbake på det. Hun gifta seg forsåvidt to år etter hun gikk fra meg så tydelig at hun hadde helt andre verdier og fremgang enn meg på den tida men jeg har lært ihvertfall nå