Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 6789
Da Terence McKenna døde, etterlot han seg et tomrom. Det ser ut til at det tomrommet ennå ikke er fylt. Eller er det?

Jeg leter altså etter morsomme, intellektuelle, kunnskapsrike, veltalende psykonauter som tripper knallhardt og klarer å formidle det de opplever på trippene. Det er også en fordel om de har noen spinnville, underholdende hypoteser om hva opplevelsene betyr, og at de klarer å si noe om hvilke implikasjoner opplevelsene eventuelt har for filosofi, religion, vitenskap, historie, transhumanisme, samfunn, paranormale fenomener, etc.

Det jeg ser etter er altså folk som McKenna, Timothy Leary og Robert Anton Wilson, som alle dessverre er borte.

Og nei, ikke svar Joe Rogan. He doesn't fit the bill. Kilindi Iyi har heller ikke den intellektuelle tyngden eller veltalenheten jeg er ute etter.

Jo mer personen ligner på McKenna (men ikke nødvendigvis fysisk), jo bedre. Helst engelsktalende, men folk som snakker skandinavisk går også an.

Og det er viktig at personen selv tripper (eller har trippet) hardt og mye. Ikke bare teori, altså. Praksis også. Men det trenger ikke dreie seg om en offentlig person; tips meg gjerne om smarte, anonyme tenkere og skribenter på steder som DMT Nexus e.l.

Og til slutt: Hvis en slik person ikke finnes, er det noen som har teorier om hvorfor? Hvorfor er det ingen som fyller McKennas nisje i dag?
Av en eller annen grunn fikk jeg "kor e alle heltar hen" på hjernen nå, kansje ikke så rart
Casey William Hardison kan jo være en kandidat, men han var dessverre ikke en guru på lik linje med Terrence Mckenna eller Timothy Leary. Mest kjent var han vel for å syntesere div psykedeliske stoffer, og ikke for å opplyse mennesker om deres fantastiske virkninger.

Ellers vet jeg ikke om så mange, kanskje slike guruer har dødd ut? De mest prominente stemmene i legaliseringen av psykedelika nå for tiden er mer down to earth - mer vanlige (kjedelige) mennesker som ikke har viet livet sitt til dette.
Sitat av shining96 Vis innlegg
Av en eller annen grunn fikk jeg "kor e alle heltar hen" på hjernen nå, kansje ikke så rart
Casey William Hardison kan jo være en kandidat, men han var dessverre ikke en guru på lik linje med Terrence Mckenna eller Timothy Leary. Mest kjent var han vel for å syntesere div psykedeliske stoffer, og ikke for å opplyse mennesker om deres fantastiske virkninger.

Ellers vet jeg ikke om så mange, kanskje slike guruer har dødd ut? De mest prominente stemmene i legaliseringen av psykedelika nå for tiden er mer down to earth - mer vanlige (kjedelige) mennesker som ikke har viet livet sitt til dette.
Vis hele sitatet...

Takk for tipset om CWH. Jeg leser om ham nå.
Alex Grey, Dennis McKenna og Aubrey Marcus kan kanskje være interessante figurer innen denne nisjen?

Som det fremgår av kunsten til Alex Grey så er dette en gammel ringrev som har vært ute en vinternatt før hva droger angår.
Han har også laget et psykedelisk kapell med tilhørende ritualer osv.

Dennis McKenna var som oftest med på brorens, dvs. Terrence, sine psykedeliske utflukter og er fremdeles en aktiv predikant for psykedeliske rusmidler.

Aubrey Marcus har testet det aller meste av interessante stoffer og har deltatt på mange ritualer med shamaner osv. i Peru blant annet.
Han har en egen podcast dedikert til psykedeliske substanser og erfaringene rundt dette.
Sitat av http://freak.no/forum/showthread.php?t=283958
Jeg ser noe jeg oppfatter som fremtiden min, ser at jeg er blitt en slags psykonaut som klarer å formidle dype, psykedeliske innsikter til mengder av mennesker.
Vis hele sitatet...
Skal ikke du ta over stafettpinnen nå da, Zabbath? =)
Sist endret av Boo-Boo; 29. oktober 2015 kl. 22:03.
Sitat av Boo-Boo Vis innlegg
Skal ikke du ta over stafettpinnen nå da, Zabbath? =)
Vis hele sitatet...
Hehe. Da må jeg i så fall skaffe meg mye mer erfaring og kunnskap først. Og bli enda bedre i engelsk. Eventuelt bare skrive bøker som blir oversatt til engelsk.
Men seriøst: Jeg er nok litt for sjenert til å kunne fungere som offentlig person, tror jeg. Dog vil jeg gjerne prøve å bidra til å få legalisert psykedelika, om enn bare anonymt.

Takk for tipset, Knask. Dennis og Alex har jeg god kjennskap til, men jeg skal helt klart lese mye mer av dem. Aubrey Marcus var derimot ny for meg.
The Lone Deranger
bipbapbop's Avatar
Jeg har lett etter det samme selv. Terence Mckenna er en av de få menneskene jeg ikke har møtt men allikevel føler et dypt savn til. Dennis Mckenna klarer ikke å fylle tomrommet. Han virker å være for fanget av vitenskapen og sirkuset rundt det. Han tør ikke sprenge grenser på samme måte som sin bror. Noe som er interessant er at Terence Mckenna måtte hjelpe Dennis på sine første shroomtrips, fordi Dennis ble helt el fucko (psykotisk). Haha.

Vil du bidra til legalisering av psykedelia, sjekk ut emmasofia.org. Jeg var og hørte på dem på Samfundet (Trondheim) for noen måneder siden. Det ble altfor glorifisert for min smak, men heller en politikk i dems retning enn det som allerede er.

Finner du noen Terence Mckenna alike, si i fra. Det nærmeste jeg har kommet hans syn på verden er Robert Anton Wilson og Aleister Crowley. Og.. noen sier jo Robert Anton Wilson er en fin blandings av Terence Mckenna og Aleister Crowley. Det vanskelige med Aleister Crowley er den måten han formidler tankegodset sitt. Krever endel studier/trening, men verdt det.

Ellers har man jo boken Chaos, Creativity, and Cosmic Consciousness der Rupert Sheldrake og Ralph Abraham er med. Interessante folk det også, som tør sprenge grenser og undre seg. Ikke minst videreformidle sine tanker til oss andre.

Edit: Huff, jeg rota meg litt bort. Dennis Mckenna er det nærmeste du kommer Terence Mckenna i dag. Sjekk ut http://brotherhoodofthescreamingabyss.com/
Sist endret av bipbapbop; 30. oktober 2015 kl. 08:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
sjekk ut Graham Hancock. Kanskje det nærmeste du kommer. han er en real life, moderne indiana jones fra england som er svært artikulert. har skrevet og pratet masse om psykedelia, men er også opptatt av kartlegging av bevisstheten, meneskets historie og det som kan kalles alternatv arkeologi. han holder seg veldig saklig samtidig som han ikke er redd for å drøfte far out teorier. nylig kjent for sin bannet TED talke og for å ha verbalt eid egypts fremststående autoritet i egyptologi.
boka hans Supernatural går i dybden i å linke opp eldgammel kultur, sjamanisme, huletegninger,DNA og ufo-abduksjoner med DMT "alver"

ellers kan man jo også nevne Jason Silva som har eksplodert på youtube i det siste med sine monologer om psykedelia og bevissthet satt til episke lydspor. en yngre, kjekkere og hurtigtalende sort. ikke nært på nivå med Terence, men inspirerende og uredd fyr likevel.

PS: og ja begge har trippet hardt.
Sist endret av Chikara; 30. oktober 2015 kl. 10:44. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Ikke for å være kjedelig, men kan det tenkes at mangelen på knallhardt trippende psykonauter skyldes at psykedelika ikke lenger er på moten?
McKenna, Leary og resten av gjengen stammer jo alle fra en tid der psykedelika ble brukt av gud og hvermann, og interessen rundt det hele var vesentlig større enn i dag. Dette var jo også en tid der eksperimentering med stoffer i forskningsøyemed skjedde på en helt annen måte enn i dag, hvor psykologer gjerne testet stoffene på seg selv.
The Lone Deranger
bipbapbop's Avatar
Forskning av psykedelia er mye større i dag enn det har vært på flere tiår. En etter en åpner opp lovverket slik at det blir tillatt å forske på denne type substanser. Sjekk ut emmasofia.org og maps.org. Og jeg vil si at det er bedre med en gruppe på 50 forsøkskaniner, enn at 1 psykolog tester ut en substans på seg selv. Empiri er et kraftig virkemiddel.

Jeg synes det virker som interessen for psykedelia er mye større i dag enn hva det var for 10-20 år siden. Men dette er veldig vanskelig å uttale seg bastant om, siden man selv fikk ignita den interessen for ikke så altfor lenge siden. Blir litt confirmation bias (https://en.wikipedia.org/wiki/Confirmation_bias) av det hele. Det som er virker klart er at forskning innenfor psykedelia har et flott momentum for tiden og vokser seg større og større. Så får vi se hvor dette bærer hen.

Edit: Måtte moderere meg selv.
Sist endret av bipbapbop; 30. oktober 2015 kl. 15:33.
Jeg tror McKenna var enda mer populær på verdensbasis på 2000 tallet enn da han levde. Og takket være internet og youtubevideoer i stadig mer fancy versjoner (diverse filmklipp og bakgrunnsmusikk etc) så tipper jeg McKenna vil være hot en god stund fremover også..

McKenna er artig å høre på. Hans beskrivelser av DMT-trips f.eks tror jeg ene og alene har fått tusener av mennesker til å prøve DMT (meg inkludert).

Personlig har jeg etterhvert fått mer sans for mennesker som integrerer trippene sine inn i en åndelig praksis eller på en eller annen måte forandrer livsstilen sin, samt toner ned betydningen av hva som skjer i en tripp (litt det motsatte av McKenna). Type Allan Watts ("When you get the message hang up the phone")eller Ram Dass. McKenna synes å legge umåtelig vekt på hva som skjer under trippen, mens han legger veldig lite vekt på hverdagslig integrering.

McKenna appellerer kanskje spesielt til den hedonistiske psykonauten. Trippen synes å være målet i seg selv. En far-out opplevelse, som blir en god historie til bønnerøykinga med kompiser.

Jeg har dog fremdeles sansen for McKenna. Han er underholdende å høre på. Og tross tross heftig eksperimentering med alle mulige narkotiske stoffer, samt å surre rundt ca konstant stein med en feit joint gjennom store deler av livet; ganske jordnær - og veldig artikulert. På langt nær like forkvakla som f.eks Timothy Leary viste seg å bli.

....


Vestlig kultur er helt i startgropa når det gjelder psykedelika. Etter 60-70 år så er det fremdeles ikke integrert inn i kulturen på tilfredstillende måte, annen enn enkelte lovende institusjoner og tiltak som har poppet opp det siste tiår.

En førstegangstripper får som regel en "WOW-følelse". Man har en tendens til å legge veldig vekt på selve opplevelsen og hva man har opplevd, samt ha uendelig (og overdreven tro) på at opplevelsen i seg selv har et magisk potensial til å forandre hele verden til en bedre plass.

Det kan virke som om vestlig kultur har vært litt som en nybegynner på psykedelika (når det gjelder guruer man har løftet fram). Psykedeliske guruer har tatt for mye av (som en typisk nybegynner innen psykedelika), mistet bakkekontakt, ikke visst hva dem holder på med og mange har dessverre vært dårlige forbilder for potensielle medisinske og oppbyggelige effekter av slike substanser (alt etter hvor mange av de psykedeliske guruene som endte opp som f.eks alkoholmisbrukere eller narkomane på sine seinere år).

Det vi etter min mening trenger nå, er noen som kan integrere psykedelika inn i kulturen på en jordnær, vitenskapelig og spiselig måte. Noen som kan appellere til flere enn stonere eller outsidere.

Det er hva jeg savner. Har hørt noen intervjuer med forskjellige oppegående sjamaner som jeg synes er inspirerende. Dette intervjuet med Iboga-sjamaner f.eks anbefales varmt: http://www.stephengrayvision.com/201...n-three-parts/. Mer av slikt i.m.o.
The Lone Deranger
bipbapbop's Avatar
"Det vi etter min mening trenger nå, er noen som kan integrere psykedelika inn i kulturen på en jordnær, vitenskapelig og spiselig måte. Noen som kan appellere til flere enn stonere eller outsidere."

Det er vel noe av det emmasofia og maps prøver å få til. Og sikkert mange flere aktører innenfor dette feltet. Dette er starten på en mere vitenskapelig tilnærming til denne typen stoffer.

Men til og med emmasofia ble vanskelig for meg å fordøye, fordi de glorifiserte psykedelia, nesten som en motvekt til alt det negative rundt den slags substanser. Jeg forstår at de kan tro at den type retorikk er en effektiv måte å bryte i gjennom på. Og kanskje er den det også. Den fungerte ikke på meg. Jeg vil høre dritten som kommer med psykedelia også, ikke kun det som er positivt. Jeg mener det gagner massen. Men kanskje er det slik at denne type retorikk er best ved å utøve motvekten til det som allerede er.

Interessant det du sier om Alan Watts. Mens Terence Mckenna flyr inni og forbi univers og galakser, og stopper der, prøver Alan Watts å ha en mere jordnær tilnærming slik at du kan få bruk for det i det hverdagslige liv. When you get the message, hang up the phone. Jo.. tja.. han døyva jo "the message" med store mengder alkohol. Og han døde jo av det til slutt også. En digresjon, men alltid interessant med folk som prøver å belære andre mennesker om dill&dall, men som selv ikke klarer å følge de råd han/hun selv gir til andre. Det er en klassiker. Jeg liker Alan Watts forresten, meget interessant fyr. Han er veldig flink til å bygge opp mentale konstruksjoner med bruk av svært mange detaljer. I hvertfall i forhold til Terence Mckenna

Terence Mckenna er fortsatt den mest fargerike klatten jeg har vært borti. Jeg liker også å høre på Dennis Mckenna, men det blir fort veldig mange gråtoner der. Tidlig Dennis Mckenna var jo mere far out enn Terence Mckenna. Ganske merkelig egentlig. Å lese om T&D Mckennas første shroomtrips i jungelen er helt hinsides. Anbefaler The Brotherhood of the Screaming Abyss på det sterkeste for Mckenna fans. Veldig mye skit i boka, men de diamantene som befinner seg der er verdt all dritten man må pløye gjennom.
Sist endret av bipbapbop; 30. oktober 2015 kl. 22:28.
Ja. Slik EmmaSofia er nå ,er det ikke en organisasjon som jeg er spesielt begeistret for. Det er iallfall ikke noe talsorgan for en mer jordnær integerering av psykedelika inn i kulturen. Jeg ble medlem av facebookgruppa. Dette gjorde meg enda mer skeptisk til organisasjonen. Facebookgruppa synes å bestå av 90% MDMA-freaks, og en haug med i overkant glorifiserende poster om psykedelika og cannabis.

Jeg synes også det er merkelig å fokusere på legalisering av MDMA og LSD. Sopp, Ayahuascha, Peyote etc. burde være mye mere naturlig fokus. Ellers positivt at Kreb og Johansen bidrar til å få mer fokus på psykedelika. Sjøl om jeg etterhvert er blitt skeptisk til noe av forskningen.

Ellers synes både Kreb og Johansen å passe inn i en "nybegynner-WOW" tilnærming til psykedelika, der begeistringen for den psykedeliske opplevelsen synes å overskygge alle skygge-sider.


Ble kanskje litt vel mye McKenna kritikk i første posten min. Må understreke at jeg har sansen for, og har lyttet til svært mye til McKenna. Det kan også være endel av sjarmen med McKenna at han ikke prøver å være noen livsguru annet enn at han er god til å fortelle om psykedeliske opplevelser, samt litt artige mer eller mindre far-out teorier.

Det negative er at McKenna nærmest går til angrep på mennesker med en litt annen approach. McKenna synes å fnyse av muligheten for å forbedre seg som menneske på naturlige måter. Eller å utvide bevistheten sin på mer edruelige måter i hverdagen. Han synes å mene at slikt er fåfængt, kjedelig, og ikke tar en noen plass - med mindre man tripper hardt på sopp samtidig. Noe som etter min mening er synd. Og også noe jeg er uenig i.
Sist endret av Bearass; 30. oktober 2015 kl. 23:39.
The Lone Deranger
bipbapbop's Avatar
Enig om EmmaSofia, det blir for mye MDMA og positivitet for min del. Men igjen, kanskje er det den type retorikk som fungerer best. Jeg er jo allerede fenget av psykedelia, så det er ikke meg de er ute etter å opplyse.

Jeg snakket såvidt med Pål-Ørjan Johansen på Samfundet når de var der, og jeg var veldig nysgjerrig på hvordan hans første LSD trip var. Han sa jeg kunne spørre om det på podiet, og han ville svare så godt han kunne på det. Grunnen til at jeg spurte ham om det var fordi jeg tenkte det ble et litt for personlig spørsmål å få. Men han var game. Problemet var at det ble ikke nok tid til å stille spørsmål for alle som var på lista.

Jeg tror det Mckenna mente, var at det var bortkastet tid å sitte og meditere i 50 år, når du kunne få samme effekt av en kamikaze dose psilocybin som tok 5-6 timer. Han setter det veldig på kanten. Og jeg vet ikke engang om jeg er så enig i det. Fullon eller en mere forsiktig tilnærming. Hva er mest effektivt. Vanskelig å si. En plass mellom ytterpunktene er kanskje den mest optimate måten å gjøre det på. Eller kanskje den befinner seg på ett av ytterpunktene, hehe. Fryktelig vanskelig.

Synes ikke det var mye Mckenna kritikk, i hvertfall ikke i forhold til jeg har hørt fra flere peeps rundt omkring. Det er bare den måten han kommuniserer på som tar grep i meg. Psychedelic bard, kanskje den beste beskrivelsen jeg har hørt om Terence Mckenna. Det er ikke det at det han formidler gir så mye mening, men det er bildene, fargene og følelsene han frembringer som er så deilig. Problemet er jo at man sjelden får bruk for det i hverdagslivet. Og det er også ofte det store problemet med psykedelia. Du ligger der og turer som en gud, og får revelations etter revelations slengt i trynet på deg, men når alt kommer til alt, etter en stund, så er vi stort sett tilbake til det samme gamle mønsteret. Det er ikke bare bare å stå i mot omgivelsene dine.
Sist endret av bipbapbop; 31. oktober 2015 kl. 00:11.
Sitat av Bearass Vis innlegg

Ellers synes både Kreb og Johansen å passe inn i en "nybegynner-WOW" tilnærming til psykedelika, der begeistringen for den psykedeliske opplevelsen synes å overskygge alle skygge-sider.
Vis hele sitatet...

Hvilke skyggesider har f.eks. fleinsopp for et voksent, oppegående menneske som bruker soppen på en ansvarlig måte (tripper noen få ganger i året, i en god setting og med en god sinnstilstand)?

Jeg skjønner jo at noen mennesker får badtrips og at noen få kanskje blir varig skadet på sjelen, men da skyldes det vel helst at de har kombinert soppen med diverse andre stoffer, og at de kanskje i tillegg har trippet i en suboptimal setting. Kanskje de i tillegg var disponert for en sinnslidelse eller to.
Tillegg:

Apropos Dennis McKenna. Så var True Hallucianations en veldig artig bok. Her befinner Terrence og Dennis (samt en haug andre botanister og diverse vitenskapsfolk) seg i Amazonas. Nok engang havner Dennis på tidenes bærtur. Terrence er forsåvidt med på første del av bærturen.. Dem er begge overbevist om at dem har klart å stoppe tida (forløper til McKennas timewave zero teori) - mens Dennis blir skutt ut av solsystemet og også galaksen. Det tar han ukevis å lande (de andre i eskpedisjonen presser på for å sende han på psykiatrisk sykehus, mens Terrence klarer å overtale dem til å prøve å la det ligge). Mye artig som skjer i denne perioden. Dennis knuser bl.a alle klokkene til samtlige i ekspedisjonen. Han identifiserer seg etterhvert med at han hører til i vårt eget solsystem. Og etter noen dager med at han hører til på jorda.. Imellomtida ber Dennis f.eks folk i gruppa som røyker om å ta en røyk for han (da han føler alle følelsene til crewet).. Etterhvert begynner Dennis å identifsere seg med gamle Irske McKenna klanen. Snakker gammelirsk på uforståelig dialekt etc. Før han til slutt etter noen uker igjen kan identifisere seg som Dennis. Tror Dennis har vært rimelig far out there.
Sitat av aricz Vis innlegg
Du ligger der og turer som en gud, og får revelations etter revelations slengt i trynet på deg, men når alt kommer til alt, etter en stund, så er vi stort sett tilbake til det samme gamle mønsteret.
Vis hele sitatet...
Eller man blir permanent endret (på en positiv måte) og får skikk på livet sitt som en direkte følge av opplevelsen. Det skjer faktisk, om enn kanskje sjelden.
The Lone Deranger
bipbapbop's Avatar
Haha, det er den shroomtrippen jeg snakker om som står i The Brotherhood of the Screaming Abyss. Den er ganske fantastique
Sitat av Zabbath Vis innlegg
Hvilke skyggesider har f.eks. fleinsopp for et voksent, oppegående menneske som bruker soppen på en ansvarlig måte (tripper noen få ganger i året, i en god setting og med en god sinnstilstand)?

Jeg skjønner jo at noen mennesker får badtrips og at noen få kanskje blir varig skadet på sjelen, men da skyldes det vel helst at de har kombinert soppen med diverse andre stoffer, og at de kanskje i tillegg har trippet i en suboptimal setting. Kanskje de i tillegg var disponert for en sinnslidelse eller to.
Vis hele sitatet...
Om man er oppegående, ikke misbruker andre typer rusmidler og sørger for å ha stor respekt for set og setting, så går det som regel bra.

På større doseringer kan det være litt mer bingo, selv for en som i utgangspunktet er oppegående. Her kan man bevege seg inn i landskap som man egentlig burde ha hatt sjamanistisk guiding til å navigere trygt i. Selv den oppegående kan bli overbemannet av frykt eller panikk. Eventuellt forvirrende møte med demoniske entetiteter som kan ha kjip påvirkning på ens hverdag i ettertid.

Jeg mener sopp har mindre skadepotensiale enn LSD (som Krebs og Johansen synes å være største pådriver for). En klassisk felle, iallfall med LSD, er å utivkle typisk spiritual-pride/spirituell-stolthet som følge av en "fantastisk" tripp. Man har opplevd fantastiske "opplyste" tilstander under påvirkning av LSD f.eks. og kommer tilbake til hverdagsbevisthen med ekstra ego og nedlatende holdninger til sine medmennesker. Man kan surre seg langt inn i New Age land og miste bakkekontakt. Istedet for å utvikle seg til å bli ett bedre menneske, kan det motsatte skje. Man blir en kjip egoistisk type som tror han er bedre enn andre mennesker som ikke har trippet.

Jeg har også troa på en noenlunde "edruelig" tilnærming til psykedelika. Altså å ha en livsstil som ikke innebærer mye rus i utgangspunktet. Dette fordi jeg har sett lovende psykedelisk innsikt bli føkka opp og kludret til av mennesker som roter med andre rusmidler. Det hjelper fint lite med den flotte syre-trippen på den festivalen, om man heiv seg på en ukes sammenhengende fylletur i dagene etterpå. Man må sørge for å ha passelig spillerom til å lande og integrere. Hvis ikke blir psykedelika bare en ny form for flipp - og gjerne en flipp som ikke nødvendigvis er av det positive slaget.

Sitat av Zabbath Vis innlegg
Eller man blir permanent endret (på en positiv måte) og får skikk på livet sitt som en direkte følge av opplevelsen. Det skjer faktisk, om enn kanskje sjelden.
Vis hele sitatet...
Jo. Det skjer jo igrunnen ganske ofte at mennesker iallfall får innsikten. Enkelte forandrer hele livet sitt til et inspirerende og godt ett etter bare noen få psykedeliske erfaringer. Jeg tror dette er mer sannsynlig om mennesker er tilbøyelig til forandring i utgangspunktet.

Men til syvende og sist så blir det den kjedelige "jobbe-med-seg-sjøl" taktikken som fører fram. En positiv psykedelisk opplevelse kan fungere som en enorm inspirasjon til å ta de rette valgene tilbake i hverdagsbevisthet. Men det er her grepene må taes (i hverdagsbevisthet). Og vinninga går som sagt opp i spinninga (om ikke i revers) om man surrer det til med andre rusmidler eller negativ livsførsel.
Sist endret av Bearass; 31. oktober 2015 kl. 00:56. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Rundstykke Vis innlegg
Vis hele sitatet...

Ja, jeg har kjennskap til ham og har sett noen av filmene hans. De er interessante, men han mangler humoren, spennvidden og de "sprøe" teoriene McKenna hadde. Dessuten er Morris ofte ganske arrogant og ufordragelig, og han virker som regel "under the influence" av diverse stoffer, noe McKenna faktisk ikke gjorde i sine offentlige opptredener, selv om han angivelig var stein 24/7 i 25 år.

Men det er kommet mange gode tips i denne tråden, og jeg takker for alle sammen.
On topic: "articulations" av julian palmer og "ayahuasca in my blood" av peter gorman er de bøkene som er mest relevante om du vil ha beskrivelser som kategoriseres som overempiriske. Jonathan Ott er og innenfor sjiktet, men å si han er mer jordnær enn de overnevnte er en underdrivelse, da de til tider kan grense til det psykotiske (på en negativ måte). Ott er en hyperintelligent fyr og, virkelig en av de få (som McKenna) som opptil flere ganger har fått meg til å måtte søke opp ordforklaringer og referanser. Nick Sand fortjener og en mention bla. på grunn av sine fantastiske DMT essays (du finner de lett med et googlesøk) som uheldigvis har fått alt for lite oppmerksomhet skal man vurdere status quo etter den prevalente kulturen på bla. Dmt-nexus...
Sønnen til Terence, Finn, har også et helt fantastisk intervju som ligger under Vice.com sin "the tao of terence"-serie, anbefales varmt.

Litt offtopic så er jeg både enig og uenig med kritikken mot emmasofia. Facebookgruppen er et ekkokammer befolket av den typiske facebook-kommentatoren, og trenger langt strengere svadapoliti. Har snakket med både Pål-Ørjan og Teri i en mindre formell setting og de er begge kjempefolk, har stor respekt for dem da de velger å spre informasjon som faktisk har empirisk grunnlag, og utifra et sekulært syn. Jeg var på det samme samfundetmøte og om du la merke til det så var budskapet basicly "sopp er ikke skadelig, og kan føre til at folk får et bedre liv. Dessuten strider forbudet mot menneskerettighetene og det er hyklersk å forby det når alkohol er lovlig". To argumenter jeg tviler mange kan si særlig mye imot.
Sist endret av hørbørt; 9. november 2015 kl. 15:02.
To korte og gode tekster skrevet av den danske dikterfilosofen Erwin Neutzsky-Wulff:

LSD – And BeyondDel 2Del 3

HallucinogenerDel 2
Sist endret av exocytose; 9. november 2015 kl. 22:16.
Sitat av exocytose Vis innlegg
To korte og gode tekster skrevet av den danske dikterfilosofen Erwin Neutzsky-Wulff:

LSD – And BeyondDel 2Del 3

HallucinogenerDel 2
Vis hele sitatet...

I sammenligning med dette selvsmagende psykedeliske sludder er der trods alt mere hold i den skizofrenes forestillingsverden, hvor inficeret den end må være af sekundære vrangforestillinger. Dette skyldes naturligvis hovedsagelig, at der her ikke er tale om ”udflugter”, men en permanent tilstand.
Vis hele sitatet...

▼ ... noen uker senere ... ▼
Prøver igjen å blåse litt liv i denne tråden, fant en kar på youtube som kanskje passer din beskrivelse, personlig treffer den ikke helt, men hans visjoner, ideologier osv stammer fra Leary og Mckenna sin forskning.

Siden du spurte om nåtidens terence mckenna
Jason Silva: nåtids filosof, kanskje ikke helt den veltalenheten du leter etter, men relativt ung kar som kanskje kan være verdt å følge med litt på

https://www.youtube.com/watch?v=CCsDiOy66FY