Jeg er ny på dette forumet, så si i fra om jeg gjør noe feil.

De siste månedene har jeg selvmedisinert meg på hasj mot depresjon. Jeg har diagnosert bipolar lidelse, men har den siste tiden hatt flere nedturer enn oppturer.
Der jeg bor er det bare indica som selges (utenom en sjelden gang i blant når jeg får tilbud om noe grønt.)
Selv om hasjen gjør meg glad og får meg til å glemme problemene mine, hater jeg denne sløvheten. Jeg liker å være produktiv, og å røyke meg sløv går utover jobb, skole og fritid.
De siste ukene har jeg begynt (mot min bedre dømmekraft) med speed. I starten var jeg veldig forsiktig; tok små doser når jeg skulle yte/prestere (som å øve til prøver), eller når jeg fikk inspirasjon til å skrive (driver med kreativ skriving, og vil si at det er min store lidenskap). De siste dagene har jeg følt meg elendig når jeg ikke er rusa. Jeg er slapp, deprimert, irritabel, enten sover jeg mye, eller så sover jeg ingenting...
Så jeg tar en ny linje for å unngå disse problemene, og opprettholde den kreativiteten og produktiviteten. I stad tok jeg en ganske stor linje. Har tatt tidligere i dag og, men det begynner å bli 8-9 timer siden, og jeg merket at jeg var på veg ned. Sitter nå på rommet mitt i godt over 25 grader og kaldsvetter, har hjertebank, munnen min kjennes ut som Sahara, er kvalm og klarer ikke å fokusere på en ting over en lenger periode.
Kan noen gi meg tips om hvordan jeg skal unngå at dette skjer igjen?

Kommer bare til å gå en vei, og det er nedover, så slutt mens du enda har sjansen.

Har selv vært uttafor, var rusmisbruker i mange år før jeg slutta, har nå klart det i 10 månder, å det beste jeg kan gjøre er å si slutt med det, mens leken enda er god. Jeg fikk selv god hjelp av kjæresten å en instutisjon.

Du har standard nedtur du nå, ingen vei utenom dessverre.
Det er det som er det kjipe med speed, det er gjerne gøy i 8-9 timer også føler man seg som en lort de neste 48 timene.

Takk for svarene folkens. Som regel leser jeg meg grundig opp før jeg prøver et nytt stoff, men jeg tror jeg alltid har bagatellisert peppern og ikke helt tatt det alvorlig. Allerede etter et par uker med regelmessig amf. bruk, gruer jeg meg veldig til å gi slipp på den produktiviteten og de kreative "utbruddene" den gir meg. Som en person som har slitt med bipolar lidelse så lenge jeg kan huske er amf-rusen veldig lik den "naturlige rusen" jeg får når jeg er manisk. Tror det er en av grunnene til at jeg ikke har tatt amf-rusen så alvorlig (fordi jeg er vant til følelsene den gir meg). Og som en person som sliter med flere depressive episoder enn maniske, er den maniske tilstanden noe jeg alltid lengter etter når jeg er i bunnen av depresjonen.

Siden jeg ikke er helt kjent i dette forumet vet jeg ikke om jeg kan "tagge" noen eller svare på kommentarer, men om du, seroto9n ser dette, vil jeg bare si at ditt innlegg var svært inspirerende og reflektert.