Hey, freaks.
Tidvis dukker det opp tråder som omhandler alternative måter å hvile på etter at Døden har vært på besøk. Tradisjonelt har man jo den vanlige formen for gravlegging, hvor den avdøde plasseres i en kiste og senkes ned i jorden. Den andre mest anvendte hvilemåten er kremering, noe som leder meg til det jeg nå har kommet over.
Ved å ta i bruk en Bios-urne kan man, etter å ha blitt kremert og plassert i den, "gjenoppstå" som en plante eller et tre, alt ettersom hva man ønsker seg. Sakset fra designerens nettside:
Bios is a funeral urn made of biodegradable materials like coconut shell, compact peat and cellulose. Inside the urn, there is a tree seed which can be replaced by any other kind of seed, shoot or plant suitable for the chosen place. When the urn is planted, the seed germinates and starts to grow.
På denne måten kan et menneskes død føre til nytt, spirende liv. Sett fra et økologisk perspektiv er dette definitivt et steg i en positiv retning, samt åpner det opp for muligheten for familie og bekjente å besøke en livsvekst, eksempelvis et tre, som den avdøde kanskje til og med hadde kjært, som florerer av liv fremfor en trasig gravstøtte med et råtnende lik under. Maler det siste kanskje litt svart, men det er nå slik det er i mitt hode.
Denne typen gravlegging har vært tilgjengelig i snart 15 år, men det virker ikke som det er spesielt utbredt i Norge enda. Krysser fingrene for at det er flere der ute enn meg som finner denne idéen inspirerende.
Tidvis dukker det opp tråder som omhandler alternative måter å hvile på etter at Døden har vært på besøk. Tradisjonelt har man jo den vanlige formen for gravlegging, hvor den avdøde plasseres i en kiste og senkes ned i jorden. Den andre mest anvendte hvilemåten er kremering, noe som leder meg til det jeg nå har kommet over.
Ved å ta i bruk en Bios-urne kan man, etter å ha blitt kremert og plassert i den, "gjenoppstå" som en plante eller et tre, alt ettersom hva man ønsker seg. Sakset fra designerens nettside:
Bios is a funeral urn made of biodegradable materials like coconut shell, compact peat and cellulose. Inside the urn, there is a tree seed which can be replaced by any other kind of seed, shoot or plant suitable for the chosen place. When the urn is planted, the seed germinates and starts to grow.
På denne måten kan et menneskes død føre til nytt, spirende liv. Sett fra et økologisk perspektiv er dette definitivt et steg i en positiv retning, samt åpner det opp for muligheten for familie og bekjente å besøke en livsvekst, eksempelvis et tre, som den avdøde kanskje til og med hadde kjært, som florerer av liv fremfor en trasig gravstøtte med et råtnende lik under. Maler det siste kanskje litt svart, men det er nå slik det er i mitt hode.
Denne typen gravlegging har vært tilgjengelig i snart 15 år, men det virker ikke som det er spesielt utbredt i Norge enda. Krysser fingrene for at det er flere der ute enn meg som finner denne idéen inspirerende.
