Hei! 20 år gammel mann her.
Kort forklart så er jeg i en situasjon hvor jeg på grunn en sakte utviklende sykdom blir mer og mer fysisk invalid, og jeg ser allerede nå at jeg sannsynligvis er ufør i løpet av tidlig 2024.
Jeg har vært sykemeldt en stund, og sannsynligvis har jeg allerede hatt min siste arbeidsdag. er i behandling hos spesialister og leger. Jeg er ikke på aap enda.
Jeg har lyst å studere deltid, da det å studere er en givende aktivitet for meg. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal si til NAV. Jeg har allerede fått fritak for aktivitetsplikt/rapport osv på grunn av sykdommen min, men er redd for å si til NAV at jeg har begynt å studere mens jeg enda ikke formelt har blitt ufør. Jeg er redd for at jeg får høre "men hvis du orker å studere så klarer du å jobbe". Jeg kan selv si at det er ikke sammenlignbart, hverken i fysisk belastning eller mengde. Jeg har lest litt på nett, og mesteparten av det jeg leser er at man ikke kan være fulltidsstudent og studere samtidig, men samtidig så leser jeg at enkelte uføre har pitchet studier som aktivitet, og fått medhold i dette. Virker litt som at "ting må gå i rekkefølge"?
Jeg har en drøm om at hvis jeg starter å studere, at jeg kan bruke erfaringen jeg får fra dette til å jobbe frilans/noen få prosenter, om jeg er så heldig at helsen tillater dette. I tillegg til dette ville det gjort veldig godt for psyken min, å vite at jeg enda kan få til ting.
Og med det sagt, så må jeg også innrømme at det er en siste ting som motiverer til å studere. Og det er nemlig mulighet for lån fra lånekassen, samt stipend. Skulle jeg blitt ufør idag, hadde jeg såvidt klart meg, men i snar fremtid vil det være flere hoder under taket mitt, og da vil overskuddet av kroner fra et evt. delvis stipend ha enorm påvirkning på livskvaliteten.
Jeg skjønner at man ikke skal studere for å misbruke velferdsstaten, og det er derfor jeg spør her om erfaringer rundt dette temaet, fordi jeg vil ikke gjøre noe ulovlig. Jeg vil bare ikke ødelegge i forholdet mitt til NAV, samtidig så ser jeg at for ivareta egne interesser, at det kanskje ikke er det lureste at nav tror at motivasjon for å studere er "ren snylting".
Jeg har en knallhard arbeidsmoral, og jeg har pushet kroppen min veldig mye mer enn det jeg burde ha gjort i utgangspunktet, min verste frykt er at jeg oppfattes som en velferdsigle. Og av samme grunn så sliter jeg veldig med tanken om å sitte med en "bakplan" som jeg må spille ut.
Verdt å merke også at jeg ADHD, og at jeg også kan søke om tilleggsstønad fra Nav pga dette da det inngår lærevansker. Men jeg er usikker om det medfører flere komplikasjoner hvis jeg er ufør, i tillegg til at jeg kun studerer deltid.
Kort forklart så er jeg i en situasjon hvor jeg på grunn en sakte utviklende sykdom blir mer og mer fysisk invalid, og jeg ser allerede nå at jeg sannsynligvis er ufør i løpet av tidlig 2024.
Jeg har vært sykemeldt en stund, og sannsynligvis har jeg allerede hatt min siste arbeidsdag. er i behandling hos spesialister og leger. Jeg er ikke på aap enda.
Jeg har lyst å studere deltid, da det å studere er en givende aktivitet for meg. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal si til NAV. Jeg har allerede fått fritak for aktivitetsplikt/rapport osv på grunn av sykdommen min, men er redd for å si til NAV at jeg har begynt å studere mens jeg enda ikke formelt har blitt ufør. Jeg er redd for at jeg får høre "men hvis du orker å studere så klarer du å jobbe". Jeg kan selv si at det er ikke sammenlignbart, hverken i fysisk belastning eller mengde. Jeg har lest litt på nett, og mesteparten av det jeg leser er at man ikke kan være fulltidsstudent og studere samtidig, men samtidig så leser jeg at enkelte uføre har pitchet studier som aktivitet, og fått medhold i dette. Virker litt som at "ting må gå i rekkefølge"?
Jeg har en drøm om at hvis jeg starter å studere, at jeg kan bruke erfaringen jeg får fra dette til å jobbe frilans/noen få prosenter, om jeg er så heldig at helsen tillater dette. I tillegg til dette ville det gjort veldig godt for psyken min, å vite at jeg enda kan få til ting.
Og med det sagt, så må jeg også innrømme at det er en siste ting som motiverer til å studere. Og det er nemlig mulighet for lån fra lånekassen, samt stipend. Skulle jeg blitt ufør idag, hadde jeg såvidt klart meg, men i snar fremtid vil det være flere hoder under taket mitt, og da vil overskuddet av kroner fra et evt. delvis stipend ha enorm påvirkning på livskvaliteten.
Jeg skjønner at man ikke skal studere for å misbruke velferdsstaten, og det er derfor jeg spør her om erfaringer rundt dette temaet, fordi jeg vil ikke gjøre noe ulovlig. Jeg vil bare ikke ødelegge i forholdet mitt til NAV, samtidig så ser jeg at for ivareta egne interesser, at det kanskje ikke er det lureste at nav tror at motivasjon for å studere er "ren snylting".
Jeg har en knallhard arbeidsmoral, og jeg har pushet kroppen min veldig mye mer enn det jeg burde ha gjort i utgangspunktet, min verste frykt er at jeg oppfattes som en velferdsigle. Og av samme grunn så sliter jeg veldig med tanken om å sitte med en "bakplan" som jeg må spille ut.
Verdt å merke også at jeg ADHD, og at jeg også kan søke om tilleggsstønad fra Nav pga dette da det inngår lærevansker. Men jeg er usikker om det medfører flere komplikasjoner hvis jeg er ufør, i tillegg til at jeg kun studerer deltid.