Når jeg slår opp et ord, så ser jeg fra tid til annen at vedkommende ord er merket i ordboken som "litterært". Hvis dere slår opp "sågar" på naob.no, så vil dere se det. Mitt spørsmål er derfor om det er slik at "litterære" ord kun skal brukes i tekst? Blir det i så fall feil å bruke eksempelvis "sågar" i dagligtale?


/fyrsteledd/

Jeg synes ikke det er negativt å ha et godt ordforråd. Jeg vet ikke helt hvordan du leste kommentaren min for å komme til den konklusjonen.

Hvis du har et godt ordforråd så vet du også at ulike ord passer til ulike språkføringer, og at det kan høres kunstig ut hvis du ikke mestrer det. "Sågar" kan brukes akkurat likt som "til og med", men de tilhører litt ulik språkstil. Det kan være greit å vite om når man bruker en ordbok og ønsker å være bevisst på språkføringen sin.

Når jeg sier at valg av språkføring kan være et bevisst virkemiddel så betyr det selvsagt ikke at det er noe galt i det eller at man gjør det for å virke smartere. Jeg synes det er en fin ting å være bevisst på hvordan man uttrykker seg, om det er i den ene eller andre stilen.

Du kan jo eventuelt gi oss din egen forklaring på hvorfor noen ord er merket slik i ordboken. Det kan godt hende min forklaring er upresis.

Ikke galt på noen måte, men i dagligtale er andre formuleringer vanligere. Det kommer altså an på hvordan du vil at språket ditt skal høres ut.

Se eksempelet. Det er ikke et virkemiddel, det er en annen måte å uttrykke noe på. Hvorvidt det reflekterer en selv er ikke poenget, om en vet å bruke ordet. Eller så er det bare for variasjon, som ville vært min grunn til å bruke f.eks sågar.

Selvfølgelig er noe kunstig om man ikke mestrer det. Poenget var det jeg kommenterte med at det høres ut som du har en negativ konnotasjon rundt det å bruke ord for å være presis eller ønsker variasjon. For det er faktisk så enkelt. Jeg kunne f.eks herformulert poenget med noe annet enn "konnotasjon", akkurat som jeg kunne brukt "til og med" istedenfor sågar, men det er en kortere måte å kommunisere poenget.

Så lenge alle har tilgang på samme ordbøker, hvilket vi har ser jeg ikke problemet.

Ikke alt er gjort med overlegg mtp. status eller væremåte, innimellom bare liker folk variasjon eller foretrekker presisjon. Istedenfor å falle tilbake på at de som bruker ord noen ikke forstår er "ekle elitister"(parafrasert, på ingen måte det du sa direkte), får man heller spørre de som bruker de. Dersom de ikke kan svare eller forklare, er de idioter, om de svarer har man lært noe. Innimellom er det greit å ha i mente at minste felles multiplum ikke er et mål, og at noen av oss er bare mer interessert i språk eller presisjon enn andre.

Så det kommer helt klart frem, må jeg skille skarpt mellom "tåkeprat" og "fremmedord". Det å bruke et ord få bruker er ofte en måte å være presis, tåkeprat er å bruke ord uten å si noe.

Hvordan i helsike er det der en parafrase på det jeg sa? At du misforstod første innlegg kan jo være min feil, men nå har du fått forklart at jeg ikke mente det, så det virker bare kverulerende å fortsette å argumentere imot.

Poenget med å markere med "litterært" er nettopp å påpeke at det ikke bare er en kortere versjon av til og med, men et uttrykk som tilhører en litt annen språkføring. Annen. Ikke dårligere. Ord kan ha noen kvaliteter som ikke kun har med betydningen å gjøre, og som kan fungere som et virkemiddel i språket. Jeg påstår altså at det er grunnen til at de er markert på den måten. Jeg har ingen innvendinger mot at du bruker ordet, ei heller meninger om hvorfor du gjør det.

Da får du skrive til norsk akademisk ordbok og si at du synes de bør droppe å skrive "litterært" bak ord. TS spurte ikke hva vi synes om det, men hvorfor det står der. Det prøvde jeg å svare på etter beste evne. Hvis du mener svaret mitt var feil, noe jeg er helt åpen for, så kan jo du kanskje svare på spørsmålet heller?

Hvis du leser hva jeg skrev så vil du se at jeg aldri har påstått at "sågar" er uvanlig å bruke, men tvert imot spurt om det som betegnes som "litterært" i ordboken vil f.eks. være unaturlig å formidle muntlig.

Hva gjelder ditt andre avsnitt, så syns jeg ikke at man kan sette likhetstrekk mellom gammeldags og litterært. Det du sier om de gammeldagse ordene er mer nærliggende å forstå som ord som i dag anses som foreldet eller brukt sjeldent fordi språket har endret seg.