Jeg har selvmordsforsøk bak meg, og en tung psykiatrisk diagnose. Hvis du er ærlig om rus så vil det ha konsekvenser for deg for muligens en lang tid fremover, som med førerkort, vansker med å få medisiner og psykiatrisk hjelp hos DPS hvis de mener du er en aktiv rusmisbruker. Da vil du mest sannsynlig bli sendt til rusomsorgen før du kan få videre henvisning til DPS etter ett opphold der. Du kan også forvente at de stiller krav til rusprøver i forhold til førerkortet.

Det andre er at du bør ikke forvente all verden av psykiatrien. Ventetidene er til tider lange, og presset er stort, så du bør være veldig tydelig på at du har store problemer som påvirker deg mye i hverdagen om du skal få noe hjelp. Rusomsorgen er mye enklere å få hjelp fra, og mange steder har de også god kompetanse på psykiatriske lidelser - så om du virkelig trenger hjelp så kan det være like greit å dra dit - men som sagt, du må forvente deg at det har konsekvenser og legene på sånne institusjoner er ikke nødvendigvis så enkle i forhold til medisinering de heller når du sliter. Det var ikke før jeg kuttet pulsåren at jeg faktisk ble tatt på alvor, og da har jeg gått frem og tilbake i mange år - mye på grunn av at jeg var ærlig på rus og ville ikke "lure systemet".

Du har selvfølgelig rettigheter her i Norge. Sånn som i mitt tilfelle så har jeg en kompleks traumelidelse, og en av de få stedene med kompetanse på dette sammen med døgnopphold var på en privat institusjon som har avtale med HELFO og her nekter de å medisinere meg på de dårligste dagene. Derfor velger jeg å gå via LAR for å få opiater sånn at jeg kan ta traumebehandling og ADHD utredning på en måte jeg håndterer. Det er jo så mange måter å gå frem på med dette var det jeg valgte, og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg søkte meg inn i rusomsorgen og reiste halve landet for å få hjelp.

Med mindre du er avhengig, og dette inkluderer alkohol eller medisiner du går på som misbrukes, vil det ikke tjene noe å nevne kontrollerte inntak til legen, for da kan du bli presset til å gå på avrusningsanstalt og bli involvert med AFR (Avdeling for rusmedisin) slik at dine mentale problemer skyves til sekundær status bak status som narkoman. Dette er jeg helt konkret på; involvering med rusmiddelapparatet kan gjøre deg til narkoman, eller stemplet sådan, slik at du ikke får hjelp for den bakomliggende evt. psykiske sykdommen du har.

Nevn kun rus om det river livet ditt i sønder. Alkohol kan du nevne misbruk av, det tas ikke alvorlig. Håper du ikke snakket med legen om rusen!

Vil ikke at noen skal lide kvernen jeg måtte gjennom.

Jeg repeterer, med mindre du er alvorlig alkoholiker eller heroinist, vil du holde deg langt til helvete unna AFR. Du blir plutselig utsatt for stemplingen "rusmisbruker" og psykologene der er KUN fokusert på rus. Har hatt venner, men inkl.meg, som har fått sidesteppet bort fra diagnostiske verktøy til fordel for å filtrere alt gjennom ruslupen. I dag er jeg diagnosert som schizofren, og jeg måtte prøve å sage av meg en kroppsdel, i aktiv psykose, for å få hjelp til slutt vedrørende diagnosering. Da kom jeg inn i en helt annen verden hvor alt rusmessig var sekundært. Men det kom lenge etter at AFR hjalp med behandling med Subutex, for alvorlig opiatavhengighet kombinert med alkoholisme. Det er det eneste AFR er godt for. Ellers kan du diskutere mindre rusproblemer i selskap av en uavhengig psykolog, bare du påpeker at det ikke er avhengighetsrelatert. Unngå andre akronymer som ROP - rus og psykiatri, som også er for avhengighet. Din fastlege har sannsynligvis og vanligvis lite kunnskap om spektrumet av rus, så om det er ulovlig reagerer de. Insister på innleggelse ved en PAM hvis du er suicidal. Det siste du vil er innleggelse på en "rehabilitering" hvor det florerer av stoff og harde kriminelle.

Beklager alt jeg har mast om, jeg ble litt engasjert og er en ny bruker her.