Lang historie kort, dette er noe som plager meg hver dag. Selv om det skjedde for lenge siden. La oss si cirka 15-20 år siden. Jeg havnet i kontakt med "feil folk" og "took care off business". Folk døde pga. meg.
Ingen finner dem, noensinne. Kanskje arkeoliger finner et "myrlik" om 2000 fra nå, og lurer på hva i alle dager som skjede meg denne fyren.

Jeg, et menneske, plages veldig med tanken på at jeg, et menneske, har tatt livet av andre menneskes. Er dette noe jeg kan si til ROP (Rus og psykiatri) konsulenten min uten konsekvenser?

Vel, Foreldelsesfrist er 25 år på straff inntil 21år.
Mtp. taushetsplikt har du litt lesestoff her
Kort så er det at vis det har stor betdydning (f.eks du er til fare for andre eller deg selv og andre ting) så gjelder ikke taushetsplikta.
Med andre ord, er det ulovlig så kan de si det videre/sende bekymrings melding til relevante etater.
Selvom noen ikke bryr seg så mye hva man ahr gjort en evighet sia, vil jeg tippe de ikke tar så lett på nye eller gamle drapsaker.

Dette er mitt perspektiv, jeg er ikke utdanna advokat e.l. Så ta alt jeg skriver med en klype salt. Jeg kan ta feil.

Er ikke foreldelsesfrist på bla drap.

Ingen foreleses frist for drap så de kan selvsagt velge og gå til politiet med dette.

Men hvorfor ikke tilstå og vise politiet hvor likene er. Det vil kanskje gi fred til. Pluss at de er sikkert savnet av familiene sine.

Enig. Dette er ganske, ganske grovt.

Det er sikkert ikke enkelt, men du får rett og slett ta en vurdering på om å få sinnsro og sjelefred er verdt evt straff. Hvordan det vil utspille seg kan ikke vi vite mtp omstendighetene rundt det

Hvordan har du holdt ut så lenge?

Det er neppe noe du kan berette om uten at det får konsekvenser.

Men konsekvenser lever du med nå.

Har desverre ikke noe bedre svar til deg.

Gå til en prest de har taushetsplikt. Presten kan dog ikke hjelpe deg med samvittigheten eller annet enn å lytte, men det kan å melde deg til politiet så likene blir funnet og familiene som også tortureres av uvissheten hver eneste dag av livet, kan få fred. Du vil ikke få like lang straff når du bidrar til å oppklare saken.

Alvorlig. Så du har drept noen uten og sone?

Dette er en vanskelig sak for de etterlatte kan sitte med mye savn, sinne til en uoppklart sak. Men familien får mere sinnsro av å vite, tro meg det kan jeg skrive under på. Gå til er prest (er ikke kristen selv) men få det ut, snakk om det så vil du da også etterhvert forstå selv hva som er rett å gjøre.

Hvis jeg var i familie med de avdøde, ville jeg satt pris på å få et endelig svar, selv om det er grusomt å få. F.eks et anonymt tips om hvor likene befinner seg + identitene deres kan kanskje avklare dette, om politiet i det hele tatt tar sånne tips seriøst (eller har "kapasitet" til å undersøke dem). Om du ikke skal melde deg for politiet, ville kanskje dette være det beste du kan gjøre med saken, moralsk sett?

Hva med og reise til utlandet og snakke om det til en psykolog der?

Det vil naturligvis være på engelsk da, men ser for meg de ikke vil rapportere det siden det var for 15-20 år siden i et annet land.

Ikke noe jeg kan garantere selvfølglig, men ja min input.

Jeg skulle likt og høre mer, fasinerende. Men forstår naturligvis vist du ikke vil dele detaljer.

Tror faktisk folk fortsatt at landegrenser er et stort hinder som skal tillate de å legge ut om drap bare fordi det ikke skjedde i går eller over i går? Internet, telefon og utleveringsavtaler er noe nesten alle har. Burde man ikke ha litt kjøtt på beina eller noe før man kommer med råd som dette? Så kan man spare seg for unødvendige og dårlige råd eller finslipe de generelle intetsigende rådene basert på antagelser og heller faktisk komme med en konkret anbefaling?

Hva er fasinerende her? Detaljer? Tviler på at det kommer noen flere detaljer enn "ånei en venn trolla hele tråden" som gjør at jeg går fra å annta troll til å lure på om man virkelig kan komme unna med drap selv om man rett og slett er stokk stein dum...

«Internet, telefon og utleveringsavtaler» nå sa jeg ikke at det var heilt trygt akkurat.

Jeg er derimot ganske så sikker på at vist du betaler bra i et ikke fult så utvikla land så får du en psykolog som er villig og snakke om temaet uten og rapportere det til politet i Norge for noe som skjedde 15-20 år siden.

Landegrenser og så lang tid vil jeg si er en stor faktor ja, hadde det vert nylig hadde jeg vert mer enig med deg. Nevnte samt jeg ikke kunne garantere noe, men jeg er i god tro om at det mulig og finne.

Blackmail er noe og ha i bakhodet trådstarter, ikke uten risiko.

Jeg synst det er fasinerende at han kom unna med det, meget intrisert i hva tanker han har hatt før drapet, i ettertid. Hvem han har fortalt, er drapet grunnlaget for rusavhengigheten?

Jeg stopper den der for er ikke spesielt spennende hva jeg finner fasinerende.

Det hender vel at folk i kriminelle miljøer og rus miljøer bare blir borte og at politi/helse ikke gjør så mye undersøkelser
ved dødsfall når noen tilsynelatende har tatt overdose.

Han skriver:

Jeg hadde ikke klart å leve med tanken på all den familien som lurer på hvor disse menneskene ble av. Men så hadde jeg heller aldri klart å utføre slike ting i utgangspunktet heller.

Så, jeg vil bare komme med en liten bønn for alle som er berørt av dette på ulike måter: Meld deg, ta straffen din, la familiene få ro, og du skal ikke se bort i fra at ditt liv også blir mye bedre - selv bak låste dører.

Jeg tror ikke du får ro i sjela før du tar straffen din for dette. Det vil nok hjelpe å prate med noen om det, men samvittigheten blir ikke bedre før man «gjør opp for seg».

Vi alle kødder til ting en eller flere ganger i livet i ulik grad.

Håper du finner veien din videre.

Er det faktum og noe som du har ett ønske om at potensielle affekterte kan søke beroelse i, kan det være gunstig å lekke "historien" informa på ett forum for å vekke oppmerksomhet og moralistmafiaens gode råd. Er det juridisk relatert og du ønsker gå edda bædda på de etterlatte, er det nok ikke tillatt ut livet. Tror siden nyere lovgivning at det gjelder saker med døden til følge og overgrep begjort siden 1995 (mulig jeg tar feil).
Sånn rent oppriktig er det nok aldri noen tilgivelse du kan oppnå, og den som tilbyr ønsker nok enten økonomiske, sosiale eller andre typer gevinster. I alle saker handler det nok mer om "hva kan jeg gjøre for å tilgi meg selv". Innebærer dette en aksept i plenum kan det faktisk være en lettelse og slippe det ut, har jeg gjort gale ting kan bot og straff føles som en lettelse. Siden ett liv er verdt uendelig tid til ettertanke kan jeg tenke det ville gitt grobunn til masse tanker. (Smågodt i butikken fikk meg inn på næringskjeden involvert og de forskjellige leddene som indirekte blir truffet av den snickersen jeg tok)

Helsepersonell har varslingsplikt når det er snakk om å avverge en fare. Da jeg var i behandling ble jeg informert om at taushetsplikt og varslingsplikt fungerer slik - hvis du allerede har drept noen og det er ingenting som kan gjøres for å berge offeret, så har dem taushetsplikt; hvis du sier at du skal drepe noen, så varsler de fortest mulig. Det er sånn det fungerer på papiret.

Når det kommer til hva som skjer i praksis hvis du velger å fortelle om det er vanskelig å forutse. Det kommer helt an på din behandler, måten du blir oppfattet, kolleger til behandleren (de diskuterer jo gjerne pasientsituasjoner i team). Det er jo heavy load du belaster dem med. I bunn og grunn - umulig å si hva som skjer.

Du tar ikke feil, men husk at dette er noe som er meningen at de skal kunne tåle med tanke på helheten i stillingen de jobber i.

Med andre ord, ikke noe jeg ville brukt som grunnlag for å la være å fortelle om det til psykologen sin.

Jeg hadde *som nevnt over her* dratt til f.eks. polen og betalt en psykolog litt ekstra for å kunne være anonym.

as you should.

Ingen konsekvens for drapet og nå vil du snakke om det uten konsekvenser? Deilig og lettvint.

Her er en sjokkerende tanke, kanskje straffen din er at du må leve med dette?

Gjør det eneste riktige, gå og meld deg. Forklar hvem du drepte, hvor de ligger og hvorfor. Forklar om situasjonen du levde i den gang, og at samvittigheten din er uholdbar.
Du får straff, men den vil bli mye lavere enn når dette skjedde, både på grunn av tiden som har gått og på grunn av at du tilstår. Kanskje folk ikke vet at det er et drap en gang, det er muligens bare en forsvinningssak?
Bonus vil være mye lettere samvittighet når vedkommendes familie og anhørige får svar etter alle disse årene. I fengselet får du tilgang til adekvat helsehjelp for å bearbeide dette, du kan prate med både psykolog og prest der.
Se på fengselsoppholdet som terapi for å gi deg selv bedre livskvalitet etter soning, du får god tid til å akseptere fortiden sammen med prest og helsepersonell. Når du er fri mann er samvittigheten også til å leve med.

Husk at vi har kort, tilmålt tid vi lever her på jorda. Å kaste bort flere år på dårlig livskvalitet pga feil du gjorde for lenge siden, er bare trist.

Fleste drap i miljøet er jo judas doser, altså, du gir en person en dødelig dose med et narkotisk stoff. Dette er jo en genial strategi, for narkomane dør av overdoser hele tiden, og det er så si umulig å bevise… Se det for deg, du møter "Kompiser" av deg, og du blir tilbudt en pille? Hvordan skal politiet bevise det?

Hvorfor ble postene om at "vennnen hans postet dette som kødd" slettet? Om det var sant eller ikke er det jo fortsatt ganske viktig i konteksten av tråden, synes nå jeg.

Glad ulv: Klar over at mange får judas-doser, men han skriver i første post at ingen finner dem noen sinne og beskriver det som «myrlik». Det kan godt være de har fått en judas, men siden han skriver at likene er borte så er heller ikke sakene henlagt som overdoser, de burde dermed stå som forsvinningssaker.
Det er svært mange uløste forsvinningsgåter i Norge. Noen må vi anta er selvdrap, noen må vi anta er drept, noen forulykket i vanskelig terreng eller på sjøen, og sikkert flere årsaker.
Trådstarter skriver at folk har dødd grunnet han, og at de aldri blir funnet. Som nevnt altså, disse sakene er ikke avskrevet som rene overdoser. Tvert om sitter det noen og lurer på hvor de egentlig ble av.

Jeg vet av erfaring(jeg har ikke drept noen, men kjente presten) at en prest vil holde taushetsplikten her. Men presten prøvde, og lyktes, med å overtale vedkommende til å melde seg.

Det viste jeg ikke faktisk! Har bare hørt at det var det. Takk

Tips i det minste Politiet anonymt om hvor liket er. Så får de etterlatte iallefall noen svar, om ikke alle.

Ikke fortell noen om hvor liket er, ifølge norsk lov så kan du ikke bli dømt for drap hvis de ikke finner liket. Gjort er gjort, ikke fuck opp livet ditt nå 20 år i etterkant fordi samvitigheten din gjør deg ondt. For å få det bedre så må du akseptere det, du drepte noen. Det definerer ikke personen du er idag selvom du føler det var en gal handling så er det lenge siden

Det stemmer ikke. Her har du ett bevis på det motsatte https://www.nrk.no/rogaland/19-ars-f...drap-1.6994155