Søk deg opp på et bestemt rusmiddel. La oss si du søker på cannabis, og finner ut noen fareområder.

Så kan du lese mer på div virkemidler som THC, Cannabinol, og hva det kan gjøre med deg mtp. Forbrenning i lever/nyrer etc.

Om du leser deg opp rundt et spesifikt stoff lenge nok, vil jeg si du har nok informasjon til å danne deg et bilde om hvor farlig det er, og isåfall hvorfor/hvorfor ikke.

Nå var cannabis et dårlig eksempel mtp. at det ikke er spesielt farlig, men det er nå fremgangsmåten min, hvertfall når jeg skal utforske et nytt stoff.

Du kan lese deg opp på hver enkelt, og danne deg et eget bilde, og lage en egen tabell/graf på hvor farlige dem er imot hverande. Da har du en egen kilde, og ikke bare noe du finner som noen andre har skrevet.

Du finner ingen troverdig liste over sånt. De er forskjellige stoffer med forskjellige risikoer. Hva slags fare snakker vi om, fysisk på kroppen, psykisk eller sosialt. Fare for å gjøre noe dumt og dø av det, eller fare for dødelig overdose. Det er så mange faktorer og så mange mørketall, så det enkleste ville vært å behandle stoffene hver for seg, eller ha noen mer konkrete kriterier enn bare -hva er mest farlig, f.eks antall overdosedødsfall.
Du kan finne noen lister, men de kommer neppe til å stemme med virkeligheten.

Helsemyndigheter har statistikker o.l.
Men ikke så mye av relevanse du tenker på.

Slo opp most addictive drugs, å fikk opp ti forskjellige svar.
Noen av listene var fra seriøse aktører i statene, å virket for meg helt på trynet.

Ene listen satt man b.l.a benzodiapiner på niende plass når det kom til avhengihet, plassen etter extacy og amfetamin.

Myndighetene har sin egen propaganda, som er like subjektiv som den liberale siden.

Ingen vil møtes på midten, brukere, forstår ikke hvorfor de misbruker stoffene.

Noen stoffer går folk lett av seg men blir klassifisert som svært skadelige, noen stoffer blir omtalt som "ikke avhengighetskapende" og kan en abstidenshelvete over lang tid.

Man har brukere som sluker all informasjon om stoffene og sitter på mye kunnskap, problemet er at de ikke eier kildekritikk.

De gjør akkurat som myndighetene selv.

De velger hva slags forskningsmateriale eller dokumentasjon de skal støtte seg til, utifra hva de prøver å formidle.
Det er grunnholdningene som ligger i bunn for informasjonshentingen, noe som videre igjen gjør fremtidig forskningsmateriale, enda mer subjektivt.

Dette er fortsatt litt nytt legevitenskapen og samfunnet generelt gir fortsatt faen i å finne noe logisk tilnærming til problematikken, fordi tilnærmingene ikke gir grobunn for økt popularitet rent politisk.

Alle stoffer har et faremoment.
Noen er overvurdert, andre er undervurdert.

Narkotika er en omfattende industri, forskjellige byråer, statlige, private, vil gi forskjellig informasjon, forskjellig, statistikk.

Det er et fagområdet forskere velger og ikke ta så seriøst.
Statistikken og kommunikasjonen til brukerene blir deretter.

Det skulle jo tatt seg ut om en seriøs forening foreksempel innenfor psykatri, la ut en statistikk, der man sammenlignet selvmord og resepter på antipsykotikum for eks.
Og i tillegg satset millioner av kroner på å jobbe aktivt mot en problametikk som finansierer virksomheten deres.

Eller at politiet foreslo oppmykning av lover for å få mindre kriminalitet og desperate mennesker.

M.a.o er det ingen som vil skyte seg i foten.

Samfunnet trenger noen å skylde på, politiet trenger noen å arrestere for å få opp statistikken.

Politikere må komme med populistisk kommunikasjon for å beholde makt, de bruker statistikk fra politiet, for å vise at "skurkene blir satt i sort hvit trøye bak et gitter"

Det kommer på tv2 nyhetene, politiet arresterer narkolangeren nede i gata, betjentene får bruke hard makt og få adrenalindosen sin, politikeren blir sett på som flink som rydder opp. Alle er fornøyde, its a win win situation.

Min personlige meningen er at er du en du en motehippie, med dreads, som røyker hasj med vennene dine hele dagen tar litt lsd en gang iblandt og sluker liberalt materiale, mens du profeterer høylydt.