...og jeg har aldri prøvd annet enn en engangsaffære med hasj. Og jeg elsker henne som jeg aldri har elsket noen før.

Hei, og velkommen til meg selv på freakforumet - jeg har vært mye innpå her og lest, men det jeg skal fortelle om, var det som fikk meg til å melde meg inn og skrive denne posten.

Jeg er i begynnelsen av 30-årene og har blitt sammen med verdens mest fantastiske jente - hun er 4 år yngre enn meg. Vi har vært sammen noen måneder nå, og ingen av oss har opplevd en slik kjærlighet før, vi blir begge helt ute av oss hvis vi får en dag borte fra hverandre. Dette er nytt for oss begge to, og jeg må innrømme at en så sterk kjærlighet gjør meg redd:

Jeg har en veldig god radar for personer som har med seg bagasje fra fortiden. En kveld, noen uker etter at vi møttes, drakk vi endel og det kom frem at hun hadde en fortid som sprøytenarkoman på amfetamin i en av landets store byer. Denne perioden varte i ca. to år, den var etter sigende preget av god kontroll, før det ble for mye 'moro' og hun selv fikk seg sjekket inn på rehab.
Etter én sprekk like etter fullført rehab, har hun vært nykter i 5-6 år nå, og sier hun er "veldig ferdig med det".
Men jeg har blitt urolig.

Urolig fordi de skildringer hun har gitt av rusen - hun sa at hun gikk i kne og gråt av glede av kicket - for meg fremstår som en euforifølelse som i et normalt(hva nå det måtte være) liv aldri ville oppstå, uansett hvor høyt man elsker hverandre og hvor digg sex man har.

Og heri ligger min bekymring: det kjennes nesten ut som om jeg har en usynlig konkurrent hvis prestasjoner jeg aldri vil kunne matche. Jeg elsker jo henne og vil gi henne verdens beste opplevelser, men føler at muligheten har blitt fratatt meg. Som en ikke-bruker får jeg også sterke bilder i hodet mitt, der det kjæreste jeg har går gjennom alle disse fasene, ritualene og gjerningene som en uvitende person forbinder med dopmisbruk.
Disse bildene gjør meg trist og jeg tenker på en situasjon der hun som jeg er så glad i, gir faen i livet, og gir vekk seg selv til rusen og kicket. Det svir som faen å tenke på!

Vi har snakket litt om dette. Hun sier som sagt at hun er ferdig med dette, og at jeg ikke skal bekymre meg, og heller konsentrere meg om at hun faktisk elsker meg høyere enn noen andre hun har møtt, og vil dele livet med meg. Og jeg vil det samme, men jeg er så livredd for dette som var før; vil hun kunne falle tilbake til det?
Og vil jeg kunne leve med å bare levere annenrangs nytelse?

Jeg ønsker litt innspill fra folk med erfaring rundt temaet, gjerne folk som kutta dopet og hvordan de føler ting nå.
Aldri før har kjærligheten vært så sterk, men samtidig skremt meg så mye...

la fortid være fortid, og konsentrer deg om fremtiden.

Sett grunnregler, ditch henne hvis hun så mye som lukter på makka.
En gang narkoman, alltid narkoman.

Glem nå det der dopforherligende praten hennes, man kan si rus gir glede og eufori, men den er på mange måter falsk. Det er bare en kjemisk reaksjon som hun skapte fordi hun ikke likte livet sitt.

Da er den gleden ved forelskelse mye mer ekte og ikke minst ikke der bare fordi hun hater livet.

^ Synes jeg ikke du skal høre så mye på, bortsett fra at gleden ved forelskelse er mye mer ekte.

Synes ikke du skal la deg skremme, men ta deg tid til å lytte til opplevelsene og erfaringene hennes. Det er heldigvis IKKE sånn at en gang narkoman, alltid narkoman. Rusbruk er ikke nødvendigvis et tegn på selvforakt heller, for det er vel ikke sånn at når du tar deg en øl så er det fordi du hater deg selv. Bruk av ulovlige rusmidler oppleves nok mye mer dramatisk for de som er rundt enn for den som ruser seg.

Det er faktisk viktig å kunne deler slike opplevelser med partneren sin uten å bli møtt av fordømmende ultimatum. Det ER for mange både glede og eufori knyttet til rusbruk, og folk har forskjellige preferanser. Det at man har lagt rusbruken bak seg betyr ikke nødvendigvis at alle positive rusopplevelser må evig forties.

Hun har vært nykter i 5-6 år. Sannsynligvis er ikke den gamle livsstilen noe savn og har hun ellers mye å leve for er det ikke vanskelig å holde seg nykter heller

Hilsen en som har eksperimentert mye og som i dag er lykkelig gift med ei som ikke en gang har lukta på en joint

For noe pisspreik.


Til topic: Det høres virkelig ut som om hun er ferdig med det spør du meg. Gjør som over og la fortid være fortid.

Dette med at du er "annenrangs nytelse" er bare tullball. Mellommenneskelige relasjoner gir noe helt annet enn hva dop noensinne kan gi.

Mange har en tendens til å overdrive "godfeelingen" med rus når de har rehabilitert seg. Det legitimerer fortiden og rettferdiggjør ettergivelsen.

Du trenger ikke bekymre deg unødig, du vil merke godt om hun begynner på'an igjen.

Pisspreik? det stemmer vel for sikkert 80-90%.
Er ikke mange rusmisbrukere som klarer å slutte helt med alt, også legemidler som subutex, beroligende osv.

Radaren var kanskje ikke skrudd på denne gangen da siden du ikke merket dette selv?

Spar deg selv for fremtidige problemer og kom deg unna hun så fort som mulig.

Hun har vært nykter i et halvt tiår. Håper trådstarter er for oppegående til å la fordommer og generalisering fra tilsynelatende uvitende personer påvirke så viktige avgjørelser.

Jeg trodde virkelig det var høyere under taket her enn som så. Freak er ikke det det en gang var...

Jeg har også vært tidligere sprøytemisbruker, mest med amfetamin, men også til tider heroin. Festa mye i løpet av noen år. Har nå vært "ganske nykter" i 4 år.

Om hun fortsetter og være nykter er noe ingen kan gi deg svar på. Her må du enten godta hva hun sier og stole på henne eller ikke. Når hun er så "gammel" og det er en stund siden hun brukte, øker så klart sjansen får at hun har kuttet ut for godt, men ingen kan gi deg en fasit her. Hun kan klare det, og hun kan ikke.

Når det gjelder annenrangs nytelse og det du nevner, det er et veldig interessant spørsmål som jeg ikke har tenkt over selv. Noe av grunnen til det er at det er helt forskjellige ting. Akkurat som at det er to helt avskilte deler av hjernen på en måte. Kjærlighet og nærhet, samhørighet og sånne følelser er på en måte noe man ikke opplever direkte av rus. Du kan selvfølgelig aldri tilby henne det rusen kunne gjøre, men det går andre veien også.
Med andre ord føler jeg ikke at du trenger å bekymre deg for å være en "annenrangs nytelse" eller noe i den duren!

Kanskje for 80%-90% av alle som har misbrukt opiater over lang tid. For en som har brukt for mye speed i et par år, er vel Subutex rimelig bortkastet "avvenningsmedisin"?

Uten at dette skal blir diskusjon om hvordan man definerer en narkoman/rusmisbruker, de aller, aller fleste (80-90%) jeg kjenner som i perioder har ruset seg for mye har sluttet eller trappet ned til "hobbynivå". Mulig du kjenner mange håpløse tilfeller?

Det var et eksempel. Når du har gått så langt at du har misbrukt speed hver dag et par år, så er sjangsen STOR for at kan falle tilbake om det feks blir slutt med dama osv.

Takker for svarene, gode og mindre gode.
Hun virker å være veldig ferdig med dette, så det er mulig jeg bare lager røre her...har ingen tvil om vår kjærlighet og hennes ærlighet til meg, og så er det vel også litt opp til meg selv å være med på å skape et så bra forhold at et tilbakefall blir mindre sannsynlig.

Det er en grunn til at hun sluttet. Ikke lag problemer der det ikke er noen!

Etter hva jeg forstår så gir rusen en form for glede. Men det gjør forelskelse også så det virker ut ifra det du skriver at du slettes ikke har en konkurrent du har allerede vunnet. Hun har valgt kjærlighetsrusen over doprusen. Og det er Vesentlig sunnere uansett hva glupe hoder måtte finne på å si.

Abstinenser av speedbruk for meg var rimelig fraværende sammenlignet med diazepam/alk/nikotin/kaffe/oxy osv. Tror jeg hadde kjent de om de hadde forekommet. Litt slapp etter noen år utagerende festing i strekk, men man klarer fint å ta seg inn igjen. Psykisk sug må være det eneste.

Om dere er glad i hverandre og tilbringer hver ledige time sammen så kan jeg ikke se for meg at hun plutselig er tilbake i miljøet igjen. Og selv om hun forteller deg om de gode tidene med rusen, så har hun sannsynligvis noen mindre koselige opplevelser med den tilværelsen å se tilbake på og. Nykter i 5 år må være bra.-)

abstinenser ? av amfetamin?

TS, dersom hun bruker vil du merke humørsvingninger. Oppfører hun seg plutselig rart må du spørre om hun har noe å fortelle deg.

så damer uten dop har ikke humørsvingninger ?

Bedre innstilling kan en ikke få! Lykke til.

Du skrev at hun selv frivillig la seg inn på rehab, og har bestemt seg for å droppe dopet ut av livet sitt.
Du skrev at hun elsker deg, og er sammen med deg, og har bestemt seg for å ha deg i livet sitt.

Mulig du følte deg i konkurranse med dopet, men ser ut som du vinner klart sålangt. Stå på, ha trua på henne. Lykke til!

Går nok bra det her,men vær Obs på miljøet hennes.

Jeg må nesten le litt. Makan til negative bedrevitere det var her i tråden.

Positivitet folkens, positivitet. Ikke alle faller tilbake i rus. Har selv jobbet med en som var tidvis bostedsløs og heroinavhengig i flere tiår før han tok seg selv i nakken og fant ut han heller ville leve livet uten rus. 8 år senere er han fortsatt rusfri, i jobb og samboerskap. Det er faktisk mulig og leve et liv som rusfri, selv om man er tidligere rusmisbruker.

En forelskelse kan gjøre mye med med en person som har slitt med rus. En ny mening i livet, en rus i seg selv.

Takker for fine svar Vi har begge lest lest gjennom tråden her nå, det ble litt emosjonelt...

Hva er ``nærkis`` for deg? Er det folk som bruker hverdag? folk som bruker det en gang i måneden? hva slags stoff? Hva med alkohol? hvis du har hvert narkoman i mange år og så slutter, så er man ikke rusmisbruker lenger, det er jo fakta... det virker for meg veldig negativt at tidligere rusmisbrukere skal ha stemplet stemplet i panna livet ut, negativt og urettferdig syntes jeg.

Jeg mener hun skal få være fri. Ikke kontroller henne om hun starter på igjen en gang. Hun sluttet av egne personlige grunner, og når det var nok til å få henne til å slutte, er det sikkert nok til å få henne til å la være. Mennesker forandrer seg.

If you are going to judge me by my past, don't get mad when i put you there

Hun er jo nykter mann!
Det blir lettere for hun å holde seg nykter når hun har deg
Du er rett og slett så forelsket at du er sjalu på makka :-) Haha. No offense, det er jo bare kjempekoselig.

Kjærlighet er ekte og sunt. Speeden tar deg opp og kaster deg ned i en mørk avgrunn.
Hun vet dette - og har klart å slutte! Så bra vel Ta tipset hennes, hun sa det jo selv, slapp av, glem fortiden og nyt dette her nå

Her føler jeg du tar feil. Det og ha brukt en del stoffer tidligere i livet trenger ikke og føre til en livslang kamp mot avhengigheten. Det er mange som går videre og som lever helt normale liv. Du skulle bare visst hvor mange personer jeg kjenner som har brukt heavy drugs tidligere og som lever helt normale liv nå. Mange av dem med unger.

Jeg har også brukt masse stoff tidligere, og føler ikke at det er noe spesielt jeg må håndtere nå. Det er ingen "kamp". Bare et vanlig liv.

Til TS: Du har fått mange gode svar (samt noen idiotiske), og jeg ønsker deg lykke til med eventyret. Det ser i hvert fall ut som dere er åpne og ærlige med hverandre, og det er ingen selvfølge hos mange par – selv om de ikke har røkt en joint i hele sitt liv. Er glad på dine vegne når det gjelder dette, og må bare gjenta det beste poenget her, om at kjærlighet er ekte.

Ellers ser det ut som folk er uenige om definisjonen på narkoman og avhengighet. Det er et interessant tema. Jeg pleide å røyke sigaretter, men har heldigvis gitt meg med dette. Derimot vet jeg – av erfaring – at jeg ikke kan ta meg en røyk eller tre på fest. Den fysiske avhengigheten er selvfølgelig borte for lengst, men den psykiske er langt mer kompleks. Akkurat som at en tidligere alkoholiker ikke kan ta seg en kald en selv om det er grilling og brukbar, norsk sommer. Før noen angriper meg: Klart noen kan det, og kult for dem! Men det er ikke veldig vanlig.

Verre blir det selvfølgelig om man kan minnes en livsstil (nei, snakker ikke om de som «har prøvd det meste, og tar noen linjer på fest i helgene») hvor ting føles ålreit under tung rus. Enten det er etter et break up eller et dødsfall, vet man da om en «snarvei» til å få det fint igjen, og da går det selvfølgelig ordentlig galt om dette heller gjelder opiater enn siggen, liksom. Denne «snarveien» (for fortsatt å male videre på dette uhyggelige bildet) er ukjent for en som ikke har skutt amfetamin til hverdags eller trenger en heroinfiks for å starte dagen. Om dama slår opp med meg, løper jeg ikke akkurat ned i gata for å kjøpe heroin for første gang.

Så hyggelig at vi kan diskutere dette på en voksen måte. Jo, jeg vet mye om misbruk, beklager virkelig for at jeg ville dele mine synspunkter i denne saken..

Jeg gidder ikke å legge ut livshistorien til meg og kompisene mine her, i alle fall ikke for en som opptrer så arrogant og nedlatende som deg. Du kjenner ikke meg, og du vet ikke hva jeg har opplevd, så hvorfor dømmer du meg på denne måten?

Ting er ikke slik du tror. Du kan faktisk ha et perfekt normalt liv selv om man har vært avhengig av stoffer. Jeg har selv brukt stoffer daglig i flere år og kjenner mange andre i samme situasjon. Jeg er nå 25 år og gikk i samme med folk i rundt samme aldersgruppe. Så lenge du stopper i rundt den tida jeg slutta (21-22 år) er det ikke noe problem, så lenge du ikke har store problemer med psyken. Noe ikke alle har.

Det er heller sosiale problemer som gjør at folk ikke klarer å slutte og ikke stoffene i seg selv. Er du en person på 40 år som har brukt heroin daglig i 25 år er det veldig vanskelig å slutte. Stopper man med stoffer er livet fortsatt i ruiner, ikke sant. Det er vanskelig å gjøre noe med det selv om man blir nykter. Personen kan selvfølgelig forbedre situasjonen, men det er vanskelig å se løsninger på de problemene og å komme seg inn i samfunnet igjen når man har levd så lenge på utsiden og alt det medfører.

Og om du sliter så jævlig, så er ikke et forum "ett sted å være" for deg. Legg deg inn for avrusning.

Igjen; takk for svar. Jeg stoler på henne og lar dette ligge.
Så satser vi på at tiden rydder opp i de stygge bildene i hodet mitt...

Neida, en sprekk er ikke et tilbakefall (norsk for "relapse"), men blir det mange sprekker på kort tid, kan det fort bli i nærheten av tilbakefall, så det bør ringe noen bjeller om det blir mye av det

Tusen takk for et fint svar
Jeg stoler på henne og har tillit til henne - jeg tror nok det faktum at hun nå er så forandret fra det hun engang var, er årsaken til at jeg syns det er så trasig å tenke på henne en setting som sprøytemisbruker, for hun er det fineste mennesket jeg har møtt, både på inn- og utsiden.
Clouet er vel å se fremover og ikke grave seg ned i ting som engang var, det er vel det som skiller en voksen, reflektert person fra en umoden som ikke kan gi slipp på ting.

Men det er vanskelig, skal jeg si. Det er jo dog av KJÆRLIGHET jeg fikk problemer med fortiden hennes, og det vekker en i meg som jeg som gammel egoist ikke trodde bodde i meg: En fyr som må beskytte jenta si mot all driten som finnes der ute i verden. Da vil kanskje enkelte rynke på nesa og si at jeg kan late til å ha kontrollerende trekk, men jeg vil aldri styre henne på noe vis, jeg vil bare at alt skal gå fint med henne.

Fortiden kan man da heller ikke gjøre noe med, og så var det jo dette som noen skrev tidligere at rusmisbruk ofte oppleves mer dramatisk for de på utsiden enn for misbrukeren selv. Det virker også som om hun i denne perioden hadde et relativt vanlig liv, uten å måtte gjøre det ene og det andre for å få hjulene til å gå rundt.
Likevel: skikkelig jævlig å tenke på, syns jeg.

Det finnes mange mennesker som bruker narkotika fordi de føler seg vellykket og som regnes som vinnere i samfunnet,mennesker med ulike bakgrunner og i alle samfunnslag bruker ,Horse is the best money can buy,thats why!