Deltagere: Meg, A, James og Svensken
Dose: Uvisst mengde ket, antagelig i overkant av 100mg per pers
10mg 2c-b
2 shroomshakes
Sted: Thailand, Koh Phangan
Forord: Denne ble kanskje litt vel lang. Er ikke alltid like lett å kutte ned når man først starter å skrive og føler at alt som skjedde på turen må være med. Jeg håper dette går greit, og for de av dere som ikke orker så ligger det plenty med korte rapporter dere kan lese på erowid.
Vi hadde ikke planlagt turen i det hele tatt. Var på Koh Phangan. Det var snart fullmoon party pågang. Vi hadde vært på psyparty en uke i strekk, men bare på fylla. Hadde ikke tatt sjansen på ordne noe annet før vi hadde kontakter vi følte vi kunne stole på(mange som blir busta av folk som selger deg dop, og siden får betalt for å tyste på deg). Kvelden var begynt å bli ung og tiden var inne for å få seg noe mat og se etter vors. På vei til restaurant møtte vi en svenske vi hadde møtt litt noen kvelder tidligere på psyparty. Vi prater litt med han og han spør om han kan henge med på mat. Det er jo selvfølgelig ikke noe problem og han blir med. Vi fortsetter med drinker og pils etter middag, og begynner etterhvert å prate om droger. Det viser seg at karen vi har møtt har reist rundt i 5 år, levd billig og solgt dop. Han har tatt med seg 50g ketamin fra goa og mye bra hasj. Vi finner fort ut at det hadde vært en særdeles god ide å stikke til bungalowen hans.
Vi kommer fram til utkanten av Haad Rin(delen av øya vi bor på). Han bor i en skikkelig shabby bungalow med en vifte, et lys og en myggnetting(som var tett hullete). Han deler opp mange linere med ket. Vi tar 2 hver og legger oss tilbake. Som vanlig tenker jeg: dette var ikke så heftig, men så går det noen minutter og da er det igang. Merker at virkeligheten blir dratt avgårde under føttene mine(og jeg ligger på en seng). Plutselig er vi der igjen. Bakvendtland. Dimensjonenen på alt som er av gjenstander og mennesker i bungalowen blir helt fordradd. Størrelse har plutselig ikke så mye å si lenger. Vi blir sittende og ta bilde av alt i hytta(vegger, seng, gulv, kopper, flasker etc.). Det vi så på mobilen var en mer realistisk versjon av det vi oppfattet som virkeligheten. Vi brukte på en måte mobilen som fasit på hvordan ting egentlig så ut. Det er litt vanskelig å bevege seg rundt, men vi greier det med litt arbeid. A blir skikkelig smashed, spyr som faen og blir liggende som en stein på senga. Han begynner å prate, men ikke med oss. Han pratet med seg selv. Er ikke akkurat som vi skjønner hva han sier heller. Mer lav mumling. Han har møtt seg selv på andre ketturer og. Tatt opp forskjellige ting han var misfornøyd med etc. Denne gangen var han ganske fornøyd og prata med seg selv over hvor vellykkett turen var blitt(dette var noe vi fikk vite i ettertid for der og da var vi alt for loka til å i det hele tatt prøve å tyde hva som kom ut av kjeften hans). Etter 1 1/2 times tid begynner turen å roe seg ned. Vi stikker ned til stranda, røyker en spliff og bader litt. Sykt chill. I nabobungalowen står det 5-6 ladyboys og danser "forførende". Ikke så chill.
Etter vi er ferdig å bade stikker vi til selve partystranda. Det var et stykke unna der vi befant oss, så vi hoppa på en fellestaxi. Er som en pickup med tak på lasteplanet og benker bak. Der er det allerede en del drita engelskmenn. Disse begynner å bable til oss, spør hvem vi er og hva vi driver med. Vi introduserte oss selv og sa at vi drev med ket. Det går et lys opp i øynene til en av engelskmennene og han spør om han kan få litt. Vi har ikke noen måte å dele opp på så han tok bare sugerøret nedi posen og tok seg et drag. 1 minutt etterpå er vi framme der vi skal og hopper av. Møtte på engelskmannen noen dager senere, og han fortalte meg om hva som hadde skjedd etter vi forlot dem. Han hadde endt opp ekstremt loka og som en del av stranda, nærmere bestemt et sandkorn(hadde nok tatt et mye større drag enn hva han hadde forventet), men det er en annen historie.
Vi er tilbake på psyparty på stranda. Vi kjøper noen bøtter med sprit og blandevann, og danser litt. Etter en stund finner jeg ut at det er på tide med litt 2c-b. Jeg snorter 10 av de 20mg jeg tok med hjemmefra. Følte ikke noe ekstrem sviing så jeg anntok at jeg hadde mistet mye av 10'ern min. Følte meg litt tura, men ikke så tura som jeg skulle vært. Vi mingler litt rundt på stranden, prater med folk vi har møtt før, prater med folk vi ikke har møtt før, danser litt mer, etc. Til slutt finner vi ut at vi er keen på å ordne noe sopp. Vi har hørt rykter om at det selges shroomshakes fra noen utvalgte barer på stranden. Vi beveger oss mot en av stedene de visstnok skulle selge shakes. Det er på andre siden av stranda så det var et lite stykke å gå.
Da vi kommer fram ser vi et skilt. Special Shakes med en pil opp trappen. Vi anntok at dette var stedet. Vi kommer opp og setter oss ned i enden av baren. Vi bestiller 2 ekstra sterke shakes hver og starter å drikke. Var ikke akkurat shake. Mye nærmere smoothie, og overraskende digg. Plutselig legger jeg merke til at alt er ganske trippy. Viste seg at 2c-b'n hadde kicka inn som den skulle. Alt jeg hadde trengt var en forandring av setting for å legge merke til det. Jaja, tenkte jeg og tok en sipp til av shaken, dette kommer til å bli en interressant kveld.
Etter 10-15min starter morrora. Jeg blir litt overrasket over hvor fort de kicka inn, men la meg tilbake og nøt det. Plutselig kommer det en engelskmann og spør om han kan sette seg ned ved siden av meg. Det er jo ikke noe problem og vi starter å prate. Han presenterer seg selv som James, og det kommer fort fram at han er en likesinned. Han har nettopp startet på shake nr. 2. A og svensken sitter ved et bord, mens jeg og engelskmannen sitter ved et annet. Effektene begynner å presse bra på. Temmelig intenste hallusinasjoner. I bakgrunnen viste de fotball på lerret. Jeg lå så og si rett under prosjektoren. Jeg kunne bokstavelig talt se den spy ut farger. Jeg ser på James. Han ligger i sånn buddhastilling på siden. Han ser litt ut som en halvgud der han ligger. Hele han skinner og pulserer med farger som blir utviklet til fraktaler som forsvinner opp i luften som røyk. Jeg prøver å forklare dette til han og det ender med at vi får dritlættis, og legger oss ned igjen for å nyte opplevelsen. A og svensken bare: Fy faen Sinister, denne kicka igang fort. Jeg bare: Visst faen, har vært der i 20 min allerede.
Jeg fikk ikke noe spesielt mindfuck av soppen, men tankene føltes veldig luftige. Følte at jeg kunne se flere sider ved alt jeg tenkte på. La oss si at en av mine tanker rundt en ting er formet som et sjakkbrett, og jeg vanligvis bare ser utsiden av brettet. Det vil si tanken. Nå var det som om alle rutene var dratt litt fra hverandre slik at jeg fikk sett tanken på alle måter og alle vinkler. Både fra utsiden og innsiden. Det endte med at jeg lå en stund og grublet over diverse ting. Alt fra filosofi til saker som opptar hverdagen min. Har de siste månedene oppdaget noe jeg har trodd er hppd. Er ikke akkurat hardt rammet, og jeg greier fint å leve et normalt liv uten at det går utover livskvaliteten min. Har i ettertid gjort litt research og ser ut til at jeg faktisk har et svakt tilfelle av hppd. Om dere går inn på erowid så kan dere lese litt om alt hppd kan innebære og hva jeg har. Jeg har Difficulty Reading (teksten kan svaie om jeg er fjern og alene), Flashes of color (hender jeg ser et lite lysglimt, men kan telle på 2 hender hvor mange ganger det har skjedd de siste månedene), Size Distortions(veldig sjelden, kan telle på en hånd de gangene det har skjedd), Static(denne er kanskje det sterkeste symptomet jeg har på hppd og den jeg legger mest merke til. Hovedsaklig når det er mørkt)
Jeg tenker litt over hele greia med hppd og blir litt nervøs. Tenk om denne turen er det som setter det hele igang? Utifra alle mine opplevelser med turing vet jeg at når det oppstår bekymringer så er det greit å tenke dem gjennom, så lenge man ikke lar bekymringene vokse til ukontrollert frykt. Jeg grubler en stund over hele problemstillingen til jeg kommer fram til at uansett hvorvidt jeg får fullblown hppd eller ikke så er det ikke noe vits å la en sånn tanke ødelegge turen min. Dere kan tenke dere hvor sprøtt og vanskelig det er å legge en sånn tanke til side. På den ene siden er man bekymret for at man kan sitte igjen med en lidelse som kan få seriøse, om ikke katastrofale ringvirkninger på livet, og på den andre siden bare, jaja, uansett hva som skjer så hjelper det ikke å bekymre seg over det nå, det er bare resten av livet mitt det gjelder. Ettervirkningene vil bli de samme uansett hvordan turen blir så hvorfor ikke ha en bra tur om man først skal få hppd?
Etter et ca. kvarter med grubling greier jeg å legge tankekjøret fra meg. Jeg ser på A som har reist seg opp, og begynt å danse. Han får dritlættis og sier at jeg også må prøve det. Jeg reiser meg opp for første gang på hele turen. Jeg ser rundt meg og det virker som jeg er på et helt annet sted. Djen spiller noe jeg best kan beskrive som psykedelisk house(sånn jeg følte musikken der og da). Det morsomme er at da jeg annkom baren synes jeg musikken var så som så, men etterhvert som soppen kicka inn ble den bare bedre og bedre. Jeg og A begynner som de eneste i baren å danse. Jeg føler meg ubeskrivelig lett i kroppen. Som å danse på skyer uten et eneste ledd i kroppen. Vi drar på noe sykt og før vi vet ordet av det har vi fått resten av baren som publikum. Utifra ropene og plystringa virker som det de synes vi danser bra, noe som får oss til å dra på det vi har. Uten tvil en av de mest fantastiske danseopplevelsene jeg noengang har hatt. Var helt ekstremt gøy. Vi stikker for å få oss noe vann og da jeg blir stående å se på A går det opp for meg hvor ekstremt surrealistisk hele opplegget var. Det føltes som vi var midt i en storm det ene øyeblikket og under vann det neste. Det tror jeg kom av hvordan hallusinasjonene utartet seg. Da vi f.eks. var "under vann" kunne jeg se håret til A sveve som det gjør under vann.
Dose: Uvisst mengde ket, antagelig i overkant av 100mg per pers
10mg 2c-b
2 shroomshakes
Sted: Thailand, Koh Phangan
Forord: Denne ble kanskje litt vel lang. Er ikke alltid like lett å kutte ned når man først starter å skrive og føler at alt som skjedde på turen må være med. Jeg håper dette går greit, og for de av dere som ikke orker så ligger det plenty med korte rapporter dere kan lese på erowid.
Vi hadde ikke planlagt turen i det hele tatt. Var på Koh Phangan. Det var snart fullmoon party pågang. Vi hadde vært på psyparty en uke i strekk, men bare på fylla. Hadde ikke tatt sjansen på ordne noe annet før vi hadde kontakter vi følte vi kunne stole på(mange som blir busta av folk som selger deg dop, og siden får betalt for å tyste på deg). Kvelden var begynt å bli ung og tiden var inne for å få seg noe mat og se etter vors. På vei til restaurant møtte vi en svenske vi hadde møtt litt noen kvelder tidligere på psyparty. Vi prater litt med han og han spør om han kan henge med på mat. Det er jo selvfølgelig ikke noe problem og han blir med. Vi fortsetter med drinker og pils etter middag, og begynner etterhvert å prate om droger. Det viser seg at karen vi har møtt har reist rundt i 5 år, levd billig og solgt dop. Han har tatt med seg 50g ketamin fra goa og mye bra hasj. Vi finner fort ut at det hadde vært en særdeles god ide å stikke til bungalowen hans.
Vi kommer fram til utkanten av Haad Rin(delen av øya vi bor på). Han bor i en skikkelig shabby bungalow med en vifte, et lys og en myggnetting(som var tett hullete). Han deler opp mange linere med ket. Vi tar 2 hver og legger oss tilbake. Som vanlig tenker jeg: dette var ikke så heftig, men så går det noen minutter og da er det igang. Merker at virkeligheten blir dratt avgårde under føttene mine(og jeg ligger på en seng). Plutselig er vi der igjen. Bakvendtland. Dimensjonenen på alt som er av gjenstander og mennesker i bungalowen blir helt fordradd. Størrelse har plutselig ikke så mye å si lenger. Vi blir sittende og ta bilde av alt i hytta(vegger, seng, gulv, kopper, flasker etc.). Det vi så på mobilen var en mer realistisk versjon av det vi oppfattet som virkeligheten. Vi brukte på en måte mobilen som fasit på hvordan ting egentlig så ut. Det er litt vanskelig å bevege seg rundt, men vi greier det med litt arbeid. A blir skikkelig smashed, spyr som faen og blir liggende som en stein på senga. Han begynner å prate, men ikke med oss. Han pratet med seg selv. Er ikke akkurat som vi skjønner hva han sier heller. Mer lav mumling. Han har møtt seg selv på andre ketturer og. Tatt opp forskjellige ting han var misfornøyd med etc. Denne gangen var han ganske fornøyd og prata med seg selv over hvor vellykkett turen var blitt(dette var noe vi fikk vite i ettertid for der og da var vi alt for loka til å i det hele tatt prøve å tyde hva som kom ut av kjeften hans). Etter 1 1/2 times tid begynner turen å roe seg ned. Vi stikker ned til stranda, røyker en spliff og bader litt. Sykt chill. I nabobungalowen står det 5-6 ladyboys og danser "forførende". Ikke så chill.
Etter vi er ferdig å bade stikker vi til selve partystranda. Det var et stykke unna der vi befant oss, så vi hoppa på en fellestaxi. Er som en pickup med tak på lasteplanet og benker bak. Der er det allerede en del drita engelskmenn. Disse begynner å bable til oss, spør hvem vi er og hva vi driver med. Vi introduserte oss selv og sa at vi drev med ket. Det går et lys opp i øynene til en av engelskmennene og han spør om han kan få litt. Vi har ikke noen måte å dele opp på så han tok bare sugerøret nedi posen og tok seg et drag. 1 minutt etterpå er vi framme der vi skal og hopper av. Møtte på engelskmannen noen dager senere, og han fortalte meg om hva som hadde skjedd etter vi forlot dem. Han hadde endt opp ekstremt loka og som en del av stranda, nærmere bestemt et sandkorn(hadde nok tatt et mye større drag enn hva han hadde forventet), men det er en annen historie.
Vi er tilbake på psyparty på stranda. Vi kjøper noen bøtter med sprit og blandevann, og danser litt. Etter en stund finner jeg ut at det er på tide med litt 2c-b. Jeg snorter 10 av de 20mg jeg tok med hjemmefra. Følte ikke noe ekstrem sviing så jeg anntok at jeg hadde mistet mye av 10'ern min. Følte meg litt tura, men ikke så tura som jeg skulle vært. Vi mingler litt rundt på stranden, prater med folk vi har møtt før, prater med folk vi ikke har møtt før, danser litt mer, etc. Til slutt finner vi ut at vi er keen på å ordne noe sopp. Vi har hørt rykter om at det selges shroomshakes fra noen utvalgte barer på stranden. Vi beveger oss mot en av stedene de visstnok skulle selge shakes. Det er på andre siden av stranda så det var et lite stykke å gå.
Da vi kommer fram ser vi et skilt. Special Shakes med en pil opp trappen. Vi anntok at dette var stedet. Vi kommer opp og setter oss ned i enden av baren. Vi bestiller 2 ekstra sterke shakes hver og starter å drikke. Var ikke akkurat shake. Mye nærmere smoothie, og overraskende digg. Plutselig legger jeg merke til at alt er ganske trippy. Viste seg at 2c-b'n hadde kicka inn som den skulle. Alt jeg hadde trengt var en forandring av setting for å legge merke til det. Jaja, tenkte jeg og tok en sipp til av shaken, dette kommer til å bli en interressant kveld.
Etter 10-15min starter morrora. Jeg blir litt overrasket over hvor fort de kicka inn, men la meg tilbake og nøt det. Plutselig kommer det en engelskmann og spør om han kan sette seg ned ved siden av meg. Det er jo ikke noe problem og vi starter å prate. Han presenterer seg selv som James, og det kommer fort fram at han er en likesinned. Han har nettopp startet på shake nr. 2. A og svensken sitter ved et bord, mens jeg og engelskmannen sitter ved et annet. Effektene begynner å presse bra på. Temmelig intenste hallusinasjoner. I bakgrunnen viste de fotball på lerret. Jeg lå så og si rett under prosjektoren. Jeg kunne bokstavelig talt se den spy ut farger. Jeg ser på James. Han ligger i sånn buddhastilling på siden. Han ser litt ut som en halvgud der han ligger. Hele han skinner og pulserer med farger som blir utviklet til fraktaler som forsvinner opp i luften som røyk. Jeg prøver å forklare dette til han og det ender med at vi får dritlættis, og legger oss ned igjen for å nyte opplevelsen. A og svensken bare: Fy faen Sinister, denne kicka igang fort. Jeg bare: Visst faen, har vært der i 20 min allerede.
Jeg fikk ikke noe spesielt mindfuck av soppen, men tankene føltes veldig luftige. Følte at jeg kunne se flere sider ved alt jeg tenkte på. La oss si at en av mine tanker rundt en ting er formet som et sjakkbrett, og jeg vanligvis bare ser utsiden av brettet. Det vil si tanken. Nå var det som om alle rutene var dratt litt fra hverandre slik at jeg fikk sett tanken på alle måter og alle vinkler. Både fra utsiden og innsiden. Det endte med at jeg lå en stund og grublet over diverse ting. Alt fra filosofi til saker som opptar hverdagen min. Har de siste månedene oppdaget noe jeg har trodd er hppd. Er ikke akkurat hardt rammet, og jeg greier fint å leve et normalt liv uten at det går utover livskvaliteten min. Har i ettertid gjort litt research og ser ut til at jeg faktisk har et svakt tilfelle av hppd. Om dere går inn på erowid så kan dere lese litt om alt hppd kan innebære og hva jeg har. Jeg har Difficulty Reading (teksten kan svaie om jeg er fjern og alene), Flashes of color (hender jeg ser et lite lysglimt, men kan telle på 2 hender hvor mange ganger det har skjedd de siste månedene), Size Distortions(veldig sjelden, kan telle på en hånd de gangene det har skjedd), Static(denne er kanskje det sterkeste symptomet jeg har på hppd og den jeg legger mest merke til. Hovedsaklig når det er mørkt)
Jeg tenker litt over hele greia med hppd og blir litt nervøs. Tenk om denne turen er det som setter det hele igang? Utifra alle mine opplevelser med turing vet jeg at når det oppstår bekymringer så er det greit å tenke dem gjennom, så lenge man ikke lar bekymringene vokse til ukontrollert frykt. Jeg grubler en stund over hele problemstillingen til jeg kommer fram til at uansett hvorvidt jeg får fullblown hppd eller ikke så er det ikke noe vits å la en sånn tanke ødelegge turen min. Dere kan tenke dere hvor sprøtt og vanskelig det er å legge en sånn tanke til side. På den ene siden er man bekymret for at man kan sitte igjen med en lidelse som kan få seriøse, om ikke katastrofale ringvirkninger på livet, og på den andre siden bare, jaja, uansett hva som skjer så hjelper det ikke å bekymre seg over det nå, det er bare resten av livet mitt det gjelder. Ettervirkningene vil bli de samme uansett hvordan turen blir så hvorfor ikke ha en bra tur om man først skal få hppd?
Etter et ca. kvarter med grubling greier jeg å legge tankekjøret fra meg. Jeg ser på A som har reist seg opp, og begynt å danse. Han får dritlættis og sier at jeg også må prøve det. Jeg reiser meg opp for første gang på hele turen. Jeg ser rundt meg og det virker som jeg er på et helt annet sted. Djen spiller noe jeg best kan beskrive som psykedelisk house(sånn jeg følte musikken der og da). Det morsomme er at da jeg annkom baren synes jeg musikken var så som så, men etterhvert som soppen kicka inn ble den bare bedre og bedre. Jeg og A begynner som de eneste i baren å danse. Jeg føler meg ubeskrivelig lett i kroppen. Som å danse på skyer uten et eneste ledd i kroppen. Vi drar på noe sykt og før vi vet ordet av det har vi fått resten av baren som publikum. Utifra ropene og plystringa virker som det de synes vi danser bra, noe som får oss til å dra på det vi har. Uten tvil en av de mest fantastiske danseopplevelsene jeg noengang har hatt. Var helt ekstremt gøy. Vi stikker for å få oss noe vann og da jeg blir stående å se på A går det opp for meg hvor ekstremt surrealistisk hele opplegget var. Det føltes som vi var midt i en storm det ene øyeblikket og under vann det neste. Det tror jeg kom av hvordan hallusinasjonene utartet seg. Da vi f.eks. var "under vann" kunne jeg se håret til A sveve som det gjør under vann.
Sist endret av Sinister; 28. juli 2008 kl. 00:11.