Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  15 1704
Anonym bruker
"Omgitt Brunrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei,
har en kompis som virker som at han er i ferd med å gjøre noe veldig dumt. Han har episoder med psykiatrisk ubalanse hvor han blir aggressiv, og " planlegger div ting". Nå virker det som at han planlegger å skade noen, men har ingen bevis, og infoen kommer fra en annen person. Personen har i 1-2 års tid forsvunnet ned i et hull av rus, og mental helse problemer. Han står på venteliste for utredning, men blir avvist pga rus. Lokale dps ønsker ingenting med han å gjøre.

Det jeg lurer på er: Er det noen jeg kan tipse, eller gjøre for at han kan få hjelp? Jeg tror det begynner å haste, men frykter at jeg ødelegger han om jeg melder han til politi, eller tilsvarende, uten faktiske bevis på at han gjør noe farlig for seg selv eller andre. Det er begrenset med personer han kan mistenke at har meldt han.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Lokale dps ønsker ingenting med han å gjøre.
Vis hele sitatet...
Eh, hva? Det er jobben deres å utrede og ta seg av slike som han du beskriver. Det at jeg drev med kriminalitet og rus var GRUNNEN til at jeg begynte å gå til DPS.

Er egentlig imot å tipse og snitche på folk, og i tillegg sier du at du har fått infoen andrehånds av en som har pratet med han?

Prøv å skrive til han på f.eks Facebook og få til et møte med ham sammen med kompisen din som kjenner han.

Unngå å overreagere. Kanskje har han sagt noe teit og dumt etter 4 våkendøgn på speed.

Skaff mer info om hvordan ståa er før du gjør noe teit.
Sist endret av krystallkongen; 17. mars 2023 kl. 17:05.
Det er din borgerplikt og ringe politi.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
men har ingen bevis, og infoen kommer fra en annen person.
Vis hele sitatet...
Ringe politi når dette TS selv sier dette?
Anonym bruker
"Omgitt Brunrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
De nekter å utrede så lenge han ruser seg(hasj). Han nekter å slutte.

Personen har ikke vært å få tak i siden denne episoden ( 2 dager siden, vi prater vanligvis hvertfall 1 gang per dag ellers), og har tidligere prøvd å ta livet sitt.

Ingen planer om å overeager, men det hadde gått ganske langt. Personen som ga meg infoen bor i samme hus, men bor et annet sted atm, siden han ikke orker mer ufin oppførsel fra min kompis.
Anonym bruker
"Overtalt Geit"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Ringe politi når dette TS selv sier dette?
Vis hele sitatet...
Man trenger ikke bevis for å få bistand fra politi i psykiatri saker. Dvs det blir ikke en straffesak så lenge ikke lovbruddet er begått, så da er ikke etterforskning nødvendig. Det er for straffesak og etterforskning man trenger bevis.

Politiet kan bistå i psykiatri tilfeller der det er overveiende fare for at personen er til fare for seg selv eller andre. En vil da bli oppsøkt av helseteam og politi og helseteamet tar en vurdering på om personen er til fare for seg selv eller andre og får evn help fra politi til å frakte personen til psykiatrisk sykehus. I et tilfelle der personen er til fare for andre vil en bli innlagt på lukket avdeling på tvang om en ikke blir med frivillig.
Anonym bruker
"Overtalt Geit"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
De nekter å utrede så lenge han ruser seg(hasj). Han nekter å slutte.

Personen har ikke vært å få tak i siden denne episoden ( 2 dager siden, vi prater vanligvis hvertfall 1 gang per dag ellers), og har tidligere prøvd å ta livet sitt.

Ingen planer om å overeager, men det hadde gått ganske langt. Personen som ga meg infoen bor i samme hus, men bor et annet sted atm, siden han ikke orker mer ufin oppførsel fra min kompis.
Vis hele sitatet...
Det høres ille ut. Naboen kan alltids ringe politi om han føler seg truet. Dere kan også ringe legevakt for å snakke med psykiatrisk helseteam og fortelle at det er en akutt situasjon som må tas tak i, da kan helseteamet selv vurdere om de kan gjøre noe og om de evn vil ha bistand fra politi eller ikke.
Det er helt vanlig at psykiatrien og helsevesenet avviser mennesker som ruser seg. Her hos meg f.eks så har ting vært såpass trått de senere årene at jeg har gått til steget å skru en lastestropp i taket, sånn at alt som mangler er motivasjonen til å ta steget - og da er det snakk om en mann som for få år siden også kuttet pulsåren. Så akkurat dette forklarte jeg både til lege og ambulant team, men jeg fikk beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg så lenge jeg ruset meg. Alternativet mitt er altså ene og alene det å bli rusfri, enten alene mens jeg tar rusprøver, eller i rusomsorgen.

Det vil også være alternativet til kompisen din, altså å ta utredning i rusomsorgen. Nå vet ikke jeg hvor tungt de ser på en hasjavhengig nå til dags, men for min del så er det stort sett veldig enkelt å få plass der. Da blir han i mange tilfeller skjermet fra omverdenen sånn at han har lite mulighet til å ruse seg eller å skade noen andre (i hvert fall på noen måneder). Jeg foreslår du prøver å anbefale dette for han jeg altså, fremfor å dra inn rettsystemet. Men hvis dette ikke leder noen vei så kan du levere bekymringsmelding til legen hans også, og forklar at han muligens står i fare for å skade noen, sånn at alternativet om tvang i rusomsorgen kommer på bordet.
Anonym bruker
"Omgitt Brunrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av tasmus82 Vis innlegg
Det er helt vanlig at psykiatrien og helsevesenet avviser mennesker som ruser seg. Her hos meg f.eks så har ting vært såpass trått de senere årene at jeg har gått til steget å skru en lastestropp i taket, sånn at alt som mangler er motivasjonen til å ta steget - og da er det snakk om en mann som for få år siden også kuttet pulsåren. Så akkurat dette forklarte jeg både til lege og ambulant team, men jeg fikk beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg så lenge jeg ruset meg. Alternativet mitt er altså ene og alene det å bli rusfri, enten alene mens jeg tar rusprøver, eller i rusomsorgen.

Det vil også være alternativet til kompisen din, altså å ta utredning i rusomsorgen. Nå vet ikke jeg hvor tungt de ser på en hasjavhengig nå til dags, men for min del så er det stort sett veldig enkelt å få plass der. Da blir han i mange tilfeller skjermet fra omverdenen sånn at han har lite mulighet til å ruse seg eller å skade noen andre (i hvert fall på noen måneder). Jeg foreslår du prøver å anbefale dette for han jeg altså, fremfor å dra inn rettsystemet. Men hvis dette ikke leder noen vei så kan du levere bekymringsmelding til legen hans også, og forklar at han muligens står i fare for å skade noen, sånn at alternativet om tvang i rusomsorgen kommer på bordet.
Vis hele sitatet...
Problemet her er at han er ganske ute i natta mentalt om dagen, og nekter å slutte. Han føler at hasj er det eneste som gir han mening i livet osv. Samtidig mener han at han kan slutte på dagen om han får den hjelpen han krever av helsevesenet.

Takk for utdypende svar
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Jeg synes ikke det går under tysting hvis ikke politi blir involvert. Man kan fint melde bekymring til DPS eller fastlege så kan de kontakte vedkommende. Det skjedde med meg. Fastlegen hadde søkt meg til DPS men jeg var i den jeg kan ruse meg en stund så slutter jeg fasen. Så jeg sa nei. Men et par uker senere prøvde de igjen og da sa jeg ja til å komme til en samtale og jeg hadde muligens ikke vært her i dag hvis ikke noen gjorde jobben sin, både fastlege og DPS.

Så lenge du holder personlig informasjon til et minimum men klarer å få frem at det er grunn til bekymring så er jo det ganske harmløst. Han trenger ikke si noe eller takke ja til noe
Sist endret av NodSquad; 17. mars 2023 kl. 17:35.
Anonym bruker
"Omgitt Brunrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av NodSquad Vis innlegg
Jeg synes ikke det går under tysting hvis ikke politi blir involvert. Man kan fint melde bekymring til DPS eller fastlege så kan de kontakte vedkommende. Det skjedde med meg. Fastlegen hadde søkt meg til DPS men jeg var i den jeg kan ruse meg en stund så slutter jeg fasen. Så jeg sa nei. Men et par uker senere prøvde de igjen og da sa jeg ja til å komme til en samtale og jeg hadde muligens ikke vært her i dag hvis ikke noen gjorde jobben sin, både fastlege og DPS.

Så lenge du holder personlig informasjon til et minimum men klarer å få frem at det er grunn til bekymring så er jo det ganske harmløst. Han trenger ikke si noe eller takke ja til noe
Vis hele sitatet...
Takker. Tenker jeg sender en mail til lokal dps, å ber dem revurdere uten å nevne noe spesifikk i førsteomgang.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Problemet her er at han er ganske ute i natta mentalt om dagen, og nekter å slutte. Han føler at hasj er det eneste som gir han mening i livet osv. Samtidig mener han at han kan slutte på dagen om han får den hjelpen han krever av helsevesenet.

Takk for utdypende svar
Vis hele sitatet...
Hva mener du med ute i natta? Vet ikke om du er kjent med dette, men hasj er kjent for å kunne dra frem psykoser eller til og med schizofreni hos mennesker som har dette latent i seg. For hvis det er det du mener, så kommer dette med samtykkekompetanse inn i bildet sånn at de lettere kan bruke tvang.

Og jeg har også alltid stått på den om at hvis jeg bare får innleggelse, så er det enkelt for meg å kutte ut rusen. Men disse menneskene som jobber på disse områdene har tydeligvis en oppfatning av at alle rusavhengige er så avhengige at det er bortimot umulig å legge vekk sin avhengighet. Jeg har jo prøvd å forklare de mange ganger at det er de færreste rusavhengige som har økonomi og tilgang til å ruse seg 24/7 året rundt, men dette hører de heller ikke på. Selv mener jeg at rusavhengige stort sett er mestre i å slutte å ruse seg, da det skjer til stadighet hos de fleste at de bare må slutte, enten i kortere eller lengre perioder.

Men det er lite vits i å prøve å diskutere med disse høyskole- og universitets utdannede menneskene, for de vet tydeligvis dette bedre enn meg. Så man blir nok pent nødt til å tilpasse seg systemet og reglene som er satt, om man ønsker å få hjelp. Sist jeg var innlagt hos Blåkors så pratet jeg jo med de på telefonen, og dette er altså mennesker med mange års erfaring i rusomsorgen, og når jeg forklarte at jeg ikke trengte avrusning så lurte de på hvordan i all verden jeg hadde klart å slutte på egen hånd. Og svaret er jo enkelt; jeg fikk rett og slett lyst til å være rusfri. Jeg hadde blodforgiftning 3 ganger på en uke, så jeg ble drittlei av å holde på sånn. Da var jeg rusfri i 3-4 måneder, og det var skikkelig enkelt også.
Sist endret av tasmus82; 17. mars 2023 kl. 18:10.
Anonym bruker
"Omgitt Brunrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av tasmus82 Vis innlegg
Hva mener du med ute i natta? Vet ikke om du er kjent med dette, men hasj er kjent for å kunne dra frem psykoser eller til og med schizofreni hos mennesker som har dette latent i seg. For hvis det er det du mener, så kommer dette med samtykkekompetanse inn i bildet sånn at de lettere kan bruke tvang.

Og jeg har også alltid stått på den om at hvis jeg bare får innleggelse, så er det enkelt for meg å kutte ut rusen. Men disse menneskene som jobber på disse områdene har tydeligvis en oppfatning av at alle rusavhengige er så avhengige at det er bortimot umulig å legge vekk sin avhengighet. Jeg har jo prøvd å forklare de mange ganger at det er de færreste rusavhengige som har økonomi og tilgang til å ruse seg 24/7 året rundt, men dette hører de heller ikke på. Selv mener jeg at rusavhengige stort sett er mestre i å slutte å ruse seg, da det skjer til stadighet hos de fleste at de bare må slutte, enten i kortere eller lengre perioder.

Men det er lite vits i å prøve å diskutere med disse høyskole- og universitets utdannede menneskene, for de vet tydeligvis dette bedre enn meg. Så man blir nok pent nødt til å tilpasse seg systemet og reglene som er satt, om man ønsker å få hjelp. Sist jeg var innlagt hos Blåkors så pratet jeg jo med de på telefonen, og dette er altså mennesker med mange års erfaring i rusomsorgen, og når jeg forklarte at jeg ikke trengte avrusning så lurte de på hvordan i all verden jeg hadde klart å slutte på egen hånd. Og svaret er jo enkelt; jeg fikk rett og slett lyst til å være rusfri. Jeg hadde blodforgiftning 3 ganger på en uke, så jeg ble drittlei av å holde på sånn. Da var jeg rusfri i 3-4 måneder, og det var skikkelig enkelt også.
Vis hele sitatet...
Med ute i natta mener jeg at han får for seg at han sitter på svaret for ting, bytter mellom manisk, og depresiv adferd, blir aggressiv, for så å være " normal" igjen. Veldig nihilistisk/uansvarlig i tankesett. Tilstanden har fortsatt når han av ulike grunner har vært edru i lengre perioder. Veldig klar over at hasj ikke er like ufarlig som mange mener det er.

Nå er det ikke avrusning han ønsker seg, men kjønsoprasjon. Det at han er trans, eller ikke har jeg bestemt meg for at er noe han får finne ut av selv, og at jeg kommer til å behandle han som det kjønnet han ønsker å være. Dps nekter han utredning så lenge han ruser seg (hvilket jeg ser logikken i), men det nekter han å godtta.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Med ute i natta mener jeg at han får for seg at han sitter på svaret for ting, bytter mellom manisk, og depresiv adferd, blir aggressiv, for så å være " normal" igjen. Veldig nihilistisk/uansvarlig i tankesett. Tilstanden har fortsatt når han av ulike grunner har vært edru i lengre perioder. Veldig klar over at hasj ikke er like ufarlig som mange mener det er.

Nå er det ikke avrusning han ønsker seg, men kjønsoprasjon. Det at han er trans, eller ikke har jeg bestemt meg for at er noe han får finne ut av selv, og at jeg kommer til å behandle han som det kjønnet han ønsker å være. Dps nekter han utredning så lenge han ruser seg (hvilket jeg ser logikken i), men det nekter han å godtta.
Vis hele sitatet...
Det å sitte på svaret for ting kan jo kanskje være litt i grenseland, men dette klarer du å bedømme mye bedre enn meg som faktisk er til stede. Resten av det kan jo høres ut som om han er inne i en noe destruktiv periode, og det er jo kanskje ikke så rart når man blir avvist av de som egentlig skal hjelpe.

Jeg forstår problemstillingen, det gjør jeg virkelig. Han trenger utredning for å finne ut om det en kjønnsdysfori eller andre psykologiske problemer som ligger bak ønsket om å skifte kjønn, sånn at han kan få starte opp med hormoner osv. Har jeg forstått det riktig?

Problemet er at psykiatrien er overbelastet som det er, og politikere fortsetter å legge ned plasser. Problemet når det kommer til å prøve å behandle eller utrede rusavhengige, er at enten er de så ustabile at de ikke klarer å føle opp timer og sånt, eller så påvirker stoffet i en så stor grad at det er umulig å vite om problemene kommer av rusen eller om det ligger dypere.

Jeg har vært inn og ut av psykiatrien i 20 år nå, og jeg er direkte sjokkert over hvordan det fungerer i praksis. Tilbake i ungdommen når jeg ikke var kommet så langt inn i rusen enda, så ble jeg så utålmodig og irritert at jeg avsluttet, for jeg klarte ikke å forstå hva problemet mitt var. Jeg tenkte som så at hvis jeg noen gang skjønte det, så ville de sikkert være der for meg da også. Så senere etter at jeg hadde kjøpt barndomshjemmet og begynte å huske omfattende overgrep fra barndommen, så tok jeg på nytt kontakt med helsevesenet, men nå ble alt en evig krangel om rusmidler og min psykiske tilstand. Flere påstod at dette umulig kunne være traumer, og at jeg slet med vrangforestillinger som følge av rusen. Det skulle ta mange år før jeg faktisk ble tatt på alvor sånn at jeg fikk en utredning, og det var kun fordi jeg kuttet pulsåren sånn at jeg havnet på sykehuset at jeg fikk det også. Og etter disse rundene, hvor de bekreftet at jeg ikke hadde en psykoselidelse men kompleks traumelidelse, så var det fortsatt bortimot umulig å få hjelp. Det viser seg at det er svært få steder i Norge som har kompetanse på denne typen lidelser, og ingen av de tilbyr innleggelse som jeg har skjønt. Så selv om jeg nå husket fortiden min og hva problemene stammer av, så var det ingenting helsevesenet kunne gjøre for meg. Så det leder altså til min nåværende situasjon hvor jeg stort sett står helt på kanten til avslutte livet, for angsten har blitt så sinnsykt sterk samtidig som mine gamle mestringsstrategier (altså rus) fungerer dårlig, men jeg kunne bare glemme å få hjelp. Ikke fikk jeg medisiner som kunne hjelpe med angsten, og ikke fikk jeg noen hjelp fra psykiatrien, og grunnlaget for det var altså at jeg ruset meg.

Nå kan jeg også legge til det at selv den tiden jeg ikke ruset meg så fikk jeg verken medisiner eller innleggelse, og på den tiden var grunnlaget at jeg kunne bli avhengig av både medisin og systemet. Frykten var at jeg kunne bli institusjonalisert, selv om jeg på denne tiden var oppriktig redd mennesker.

Så det jeg sier her er at dere står i en kinkig situasjon, for helsevesenet kommer mest sannsynligvis ikke til å hjelpe selv om du leverer en bekymringsmelding hvor du forklarer situasjonen. De kan faktisk komme til å påstå at problemene stammer fra rusen, og at det kan bli bedre om den fjernes som en faktor, og uansett så har ikke de kompetanse til å ta seg av rusavhengige - det er det rusomsorgen som gjør. Om du er skikkelig heldig, så klarer du å overbevise de om at han står i fare for seg selv eller andre, sånn at han havner på tvang, men sjansen er veldig stor for at det tvangsvedtaket gjør at han havner i rusomsorgen uansett, for de er best skikket til å ta seg av denne typen pasienter.

Hvorfor han ikke søker etter plass i rusomsorgen for så å ta utredning der skjønner jeg ikke helt da, for hvis det er så viktig for han å få den utredningen så kommer det vel på det samme hvem som utfører den. Psykologene som jobber i rusomsorgen er vanlige psykologer de også, akkurat sånn som de som jobber i psykiatrien. Nykter må han uansett være, så da bør det jo komme på ett fett hvem som utfører utredningen. Og når papirene først er på plass så blir generelt veien videre mye enklere, så da kan han sikkert røyke så mye hasj han bare føler for mens hormonbehandling og sånt starter opp. Altså jeg måtte ta store deler av utredningen min i rusomsorgen selv om jeg var nykter i den perioden vi skulle søke om plass, men når jeg først hadde vært der i noen måneder så var det kort vei inn i psykiatrien etterpå...

Søren så langt det alltid skal bli når jeg skal skrive noe. Jeg beklager det altså. Men dette med psykiatri og rus er skikkelig vanskelig, for ofte så er det sånn at rusomsorgen påstår at man hører hjemme i psykiatrien, mens psykiatrien på sin side sier at man i hovedsak har ett rusproblem. Ta meg som ett eksempel da, som har en kompleks traumelidelse som nesten er som hentet ut av læreboka; selv hos meg så sier psykiatrien at min rusavhengighet kan være opphavet til problemene. Altså selv om jeg sier klart og tydelig i fra om at rusen garantert kom etter de psykiske plagene, så mener de at det fortsatt kan være hovedproblemet mitt. Jeg tror vi trygt kan anta at hos en guttunge som blir utsatt for overgrep, så kom de psykiske plagene først, men lykke til med å overbevise noen av de om dette. Så ofte så ender det opp med at man blir sendt hjem uten å få noen hjelp i det hele tatt...

Vettu, det er få mennesker som er så arrogante som leger og psykiatere, så det er ikke noe vits i å krangle med de. Velkommen til ett av verdens rikeste land sitt helsevesen. Jeg beklager å måtte være den som ødelegger håpet ditt, men det er like greit at du er klar over det sånn at dere ikke gjør det samme som meg og bruker halve livet på en meningsløs krangel som aldri leder noen vei.
Nekter å utrede han fordi han røyker fortsatt? HÆ!? Jeg går på DPS nå vært på 6-7 møter, jeg tar alltid et trekk i pipa før jeg drar til psykolog.. og jeg sier det til hun at jeg gjør det hver gang.. og jeg skal møte henne neste uke igjen?.. og uten etter der. Enten så juger du eller så er det noe galt med DPS der dere bor.
Anonym bruker
"Omgitt Brunrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av tasmus82 Vis innlegg
Det å sitte på svaret for ting kan jo kanskje være litt i grenseland, men dette klarer du å bedømme mye bedre enn meg som faktisk er til stede. Resten av det kan jo høres ut som om han er inne i en noe destruktiv periode, og det er jo kanskje ikke så rart når man blir avvist av de som egentlig skal hjelpe.

Jeg forstår problemstillingen, det gjør jeg virkelig. Han trenger utredning for å finne ut om det en kjønnsdysfori eller andre psykologiske problemer som ligger bak ønsket om å skifte kjønn, sånn at han kan få starte opp med hormoner osv. Har jeg forstått det riktig?

Problemet er at psykiatrien er overbelastet som det er, og politikere fortsetter å legge ned plasser. Problemet når det kommer til å prøve å behandle eller utrede rusavhengige, er at enten er de så ustabile at de ikke klarer å føle opp timer og sånt, eller så påvirker stoffet i en så stor grad at det er umulig å vite om problemene kommer av rusen eller om det ligger dypere.

Jeg har vært inn og ut av psykiatrien i 20 år nå, og jeg er direkte sjokkert over hvordan det fungerer i praksis. Tilbake i ungdommen når jeg ikke var kommet så langt inn i rusen enda, så ble jeg så utålmodig og irritert at jeg avsluttet, for jeg klarte ikke å forstå hva problemet mitt var. Jeg tenkte som så at hvis jeg noen gang skjønte det, så ville de sikkert være der for meg da også. Så senere etter at jeg hadde kjøpt barndomshjemmet og begynte å huske omfattende overgrep fra barndommen, så tok jeg på nytt kontakt med helsevesenet, men nå ble alt en evig krangel om rusmidler og min psykiske tilstand. Flere påstod at dette umulig kunne være traumer, og at jeg slet med vrangforestillinger som følge av rusen. Det skulle ta mange år før jeg faktisk ble tatt på alvor sånn at jeg fikk en utredning, og det var kun fordi jeg kuttet pulsåren sånn at jeg havnet på sykehuset at jeg fikk det også. Og etter disse rundene, hvor de bekreftet at jeg ikke hadde en psykoselidelse men kompleks traumelidelse, så var det fortsatt bortimot umulig å få hjelp. Det viser seg at det er svært få steder i Norge som har kompetanse på denne typen lidelser, og ingen av de tilbyr innleggelse som jeg har skjønt. Så selv om jeg nå husket fortiden min og hva problemene stammer av, så var det ingenting helsevesenet kunne gjøre for meg. Så det leder altså til min nåværende situasjon hvor jeg stort sett står helt på kanten til avslutte livet, for angsten har blitt så sinnsykt sterk samtidig som mine gamle mestringsstrategier (altså rus) fungerer dårlig, men jeg kunne bare glemme å få hjelp. Ikke fikk jeg medisiner som kunne hjelpe med angsten, og ikke fikk jeg noen hjelp fra psykiatrien, og grunnlaget for det var altså at jeg ruset meg.

Nå kan jeg også legge til det at selv den tiden jeg ikke ruset meg så fikk jeg verken medisiner eller innleggelse, og på den tiden var grunnlaget at jeg kunne bli avhengig av både medisin og systemet. Frykten var at jeg kunne bli institusjonalisert, selv om jeg på denne tiden var oppriktig redd mennesker.

Så det jeg sier her er at dere står i en kinkig situasjon, for helsevesenet kommer mest sannsynligvis ikke til å hjelpe selv om du leverer en bekymringsmelding hvor du forklarer situasjonen. De kan faktisk komme til å påstå at problemene stammer fra rusen, og at det kan bli bedre om den fjernes som en faktor, og uansett så har ikke de kompetanse til å ta seg av rusavhengige - det er det rusomsorgen som gjør. Om du er skikkelig heldig, så klarer du å overbevise de om at han står i fare for seg selv eller andre, sånn at han havner på tvang, men sjansen er veldig stor for at det tvangsvedtaket gjør at han havner i rusomsorgen uansett, for de er best skikket til å ta seg av denne typen pasienter.

Hvorfor han ikke søker etter plass i rusomsorgen for så å ta utredning der skjønner jeg ikke helt da, for hvis det er så viktig for han å få den utredningen så kommer det vel på det samme hvem som utfører den. Psykologene som jobber i rusomsorgen er vanlige psykologer de også, akkurat sånn som de som jobber i psykiatrien. Nykter må han uansett være, så da bør det jo komme på ett fett hvem som utfører utredningen. Og når papirene først er på plass så blir generelt veien videre mye enklere, så da kan han sikkert røyke så mye hasj han bare føler for mens hormonbehandling og sånt starter opp. Altså jeg måtte ta store deler av utredningen min i rusomsorgen selv om jeg var nykter i den perioden vi skulle søke om plass, men når jeg først hadde vært der i noen måneder så var det kort vei inn i psykiatrien etterpå...

Søren så langt det alltid skal bli når jeg skal skrive noe. Jeg beklager det altså. Men dette med psykiatri og rus er skikkelig vanskelig, for ofte så er det sånn at rusomsorgen påstår at man hører hjemme i psykiatrien, mens psykiatrien på sin side sier at man i hovedsak har ett rusproblem. Ta meg som ett eksempel da, som har en kompleks traumelidelse som nesten er som hentet ut av læreboka; selv hos meg så sier psykiatrien at min rusavhengighet kan være opphavet til problemene. Altså selv om jeg sier klart og tydelig i fra om at rusen garantert kom etter de psykiske plagene, så mener de at det fortsatt kan være hovedproblemet mitt. Jeg tror vi trygt kan anta at hos en guttunge som blir utsatt for overgrep, så kom de psykiske plagene først, men lykke til med å overbevise noen av de om dette. Så ofte så ender det opp med at man blir sendt hjem uten å få noen hjelp i det hele tatt...

Vettu, det er få mennesker som er så arrogante som leger og psykiatere, så det er ikke noe vits i å krangle med de. Velkommen til ett av verdens rikeste land sitt helsevesen. Jeg beklager å måtte være den som ødelegger håpet ditt, men det er like greit at du er klar over det sånn at dere ikke gjør det samme som meg og bruker halve livet på en meningsløs krangel som aldri leder noen vei.
Vis hele sitatet...
Setter veldig pris på dine svar De er kanskje lange, men det går greit når det er inhold i det du skriver.

Fikk kontakt med personen. Han lagde seg en Grindr konto, og er "på besøk" hos en ny bekjent. Om dette er en bra vending vet jeg ikke, men han er i livet, og ingen har død.