Vi har vært av og på i mangen år..

Det er shady folk inn og utav leiligheten. Det går i benzoer, alkohol, amfetamin osv. Han har aldri penger til å finne på noe annet for alt går til dette. I det siste har det eskalert. Han bor i ett leilighetskompleks der det nå er bare rusmisbrukers av forskjellige slag. De «hjelper» hverandre med greier og det har bare blitt et helvetes vepsebol av rus og merker det er skikkelig ubehagelig å være rundt. Jeg lengter etter ett mer normalt liv.
Det er jo drittkjedelig med rus! Det samme gjentar seg hele tiden. Jeg vil gjøre masse andre ting og har jobb,venner(streite) og god familie. Har skjems sånn over dette ovenfor de.

Jeg har erfaringer fra tidligere og har sett hva dette gjør til folk . Han har perioder (korte) der han vil/prøver å slutte og da er han en helt annen. Jeg savner den personen så vanvittig! I det siste har han blitt kaldere, mer egosentrisk og ikke noe hyggelig menneske å være rundt. Han har ditchet meg foran kameratene i det siste og det jeg har visst bare blitt en byrde . Blir så utrolig lei meg. Han sier han har det fint noe jeg ser at han ikke har. Dagene uten er han langt nede i mørket og klarer knapt å komme seg utav sengen. Har begynt å få en mistanke om at han ikke takler å være nyktern lengre og det er vel det som gjør jeg har mistet håpet denne gangen. Han har også psykiske problemer ..så dette blir for heavy for meg å deale med nå. Jeg vet aldri hvilken form han er i og det dårlige humøret går utover meg.

Noen som har vært i lignende situasjon? Dette er ikke noe jeg kan snakke med til de jeg kjenner. De hadde fått sjokk at hvis jeg hadde fortalt halvparten og vil helst skåne de for det. Tips og råd mottas! Jeg MÅ vekk fra han.

Jeg vet ikke hvem jeg er lengre og er utslitt. Har i det siste begynt å utvikle angst ..noe jeg ikke hadde før. Er bare så lei av å ha det vondt og føler meg som en idiot som ikke har klart å gå før. Vi er voksne folk nå og ungdomsopprøret er ferdig for lenge siden for faen!
Jeg har mistet alt håp om ett noenlunde normalt liv. Jeg er ikke en engel sjøl men i livet mitt er ikke rus hovedingrediensen . Har vært livredd for å havne utpå sjøl men det kan jeg rett og slett ikke gjøre verken mot meg sjøl eller de rundt meg.
Dette ble ett rotete innlegg og jeg vet ikke helt hva jeg vil med det. Men måtte bare få det ut. Er så lei å gå med dette alene. Jeg vil bare ha fred og ro . Ett innholdsrikt liv med gode relasjoner. Det har jeg iallefall begynt å forstå at jeg kanskje kan ha hvis jeg kommer meg vekk! Så litt håp er det..men da må jeg gå. Jeg vet det.

Sååå....slå opp, kom deg videre? Det er vel det du ser ut til å allerede vite og bare bør gjøre? Riv plasteret av fort. Og ikke la han komme med noe jeg lover at dette er siste gang eller noe. Lykke til

Utifra denne teksten så svarer du deg selv på spørsmålet ditt. Livet er fort kort for å være i forgiftede forhold, kom deg vekk før det er for sent. Det finnes masse snille menn der ute vet du

Du kan ikke sette grenser for andre, bare deg selv. Det er bare å dra, jo før jo bedre. Du kan ikke redde han men du kan redde deg selv. Grip sjangsene du har til å få det livet du drømmer om, det du driver med nå er å enable hans misbruk ved å fortsette å holde ut med han og til syvende og sist vil hverken du eller han tjene noe på det.

Ja har vært i samme situasjon og det eneste jeg angrer på er at jeg gadd å holde ut så lenge! Herregud skulle bare gått lenge lenge før så hadde jeg sluppet både å bli så skadet og fucket av det at jeg måtte i terapi i flere år og hadde sluppet å kaste bort det som burde vært de beste årene i livet på noe så lite progressivt.. Nye sjanser pga gode perioder så gikk det alltid i dass igjen! Den du fantaserer om at han skal bli er ikke den han er! Det er den han later som han er for å smøre og blidgjøre deg en periode så han beholder deg litt til.. Den han er er en rusavhengig mann, egoistisk og respektløs mot deg, tar ikke hensyn til følelsene dine og ditt beste, setter rusen foran alt og kommer til å gjøre det i mange år til. Kanskje alltid!

Det som er verdt å lære seg er at pga alle opp og nedturene og emosjonelle mishandelen er du også avhengig til han som han er til rusmidler. Den enorme panikken, sorgen, angsten og angeren etter brudd som du vil føle er en form for abstinens symptomer og det er derfor man sier 3 mnd NO contact, for da er hjernen din mer stabilisert... Det er ikke kjærlighet og kjærlighetssorg du føler, men avhengighet. Når avhengigheten er brutt så kommer du til å være så jævlig glad for at du slo opp og tenkte wtf så du egentlig i han, føle lettelse og få igjen den glade trygge deg selv som ikke gang på gang blir knust og sviktet.

Gå og lukk døra helt, blokk nr, no contact.
Han får ta ansvar for sitt eget liv og du må ta ansvar for ditt

Ut i fra det du skriver, så vet du nok svaret selv. Du høres reflektert ut og er i stand til å se hva du trenger i livet ditt og ikke. Du beskriver at det er mangel på penger og mangel på intiativ, blitt mer egoist og generelt kaldere. Ta valget ditt, ta vare på deg selv, fokuser på deg og kun deg for det høres ut som om du trenger det nå. Gjør aktiviteter som gjør deg glad, som du har lyst til. Som gir deg noe. Det skal dessverre ikke så mye til før det bikker over før den andre og da må man bare gå.

Det blir lett å si kom deg videre, men kan absolutt støtte denne påstanden! Men ved ved hver handling kommer det en konsekvens

Takker så mye for svar. Og til deg som har opplevd det samme: Takk! Du har nok rett i at jeg gradvis har blitt codependet i dette. Du vet hva du snakker om angående avhengigheten jeg har utviklet der.

Men selv om jeg malte det svart nå (som det jo er) så mister jeg på mangen måter bestevennen min også for vi har hatt mangen gode stunder også selvfølgelig. Han er ikke bare en rusmisbruker nei. Er mye av det som er feil med samfunnet at folk stempler mennesker og skyr de som pesten. For hvem har de da hvis alle nekter å ha noe med de å gjøre ? Da har de ingen nettverk å gå til etterpå og faller fort tilbake.

Han kjenner meg bedre enn noen andre. Hadde jo aldri blitt med han så lenge hvis alt var jævlig. Så det vil bli ett savn.

Å ta voksenpraten med han som en annen her nevnte har vi hatt ca. 10 tusen ganger allerede. Nå er han inni en «binge» og vil bare bli irritert uansett. Jeg er ferdig med å «jobbe» med dette. Så jeg har ikke sagt noe ennå. Heldigvis bor vi ikke sammen. Jeg går nok inn i no contact en stund for min egen del så får han bare kjøre på. Kanskje det beste er at han går på en smell og møter veggen? Kanskje han da tar seg sammen. Men jeg tviler; han elsker virkelig det dopet og har gjort det i mangen år. Han har jo ikke hatt noen grunn til å slutte. Han har jo både hatt meg og rusen. Men nå har han ikke meg mer. Im out. Jeg vil faktisk ikke ha noen ny mann heller for jeg er så lei . Klarer meg best uten virker det som for jeg har det med å velge ...feil.

Jeg har vært på den andre siden som den som rusa vekk forholdet. Jeg kom med masse lovnader om at det aldri skulle skje igjen og at det var siste gang å at jeg skulle forandre meg og ting bli annerledes osv når hun sa hun ikke gidda mere. Noe jeg vet bare var bullshit. Når man er så langt ute så er ikke lovnader verdt mye mot ei justering.
Mitt råd. Tenk på deg selv og kom deg unna. Tipper du har tatt opp med han før at du ikke vil han skal ruse seg osv. Mere kan du ikke gjøre for han. Nå går det bare utover deg selv og du brytes vel mere og mere ned om det går på psyken løs.

Mener virkelig ikke være krass her men at du allerede prøver å forklare at han ikke er så ille "nå svartmalte jeg veldig og vi har hatt det mye fint og" som er åpenbart for alle kjipe forhold tyder på at du er i abuse-circle hvor man etter å ha sagt sannheten, satt grenser eller slått opp kommer en krypende følelse av dårlig samvittighet og følelse av at nå var du den slemme som sa sånn om han. Jeg kjenner igjen alt men har lært meg de psykologiske mekanismene på hva som skjer og hvorfor etter jeg kom meg vekk fra forholdet og fant igjen livet Det kan du også jente shit alt kommer til å bli så mye klarer for deg når du har levd uten han et halvt år eller års tid! Selvfølgelig er han ikke "bare en rusmisbruker".. Det var ikke skrevet som et stempel men det er jo sant at han er rusmisbruker og poenget er at det er ikke noens oppgave å redde eller endre noen som ikke vil redde eller endre seg selv! Det hjelper ikke deg selv eller forholdet å prøve å dysse ned det kjipe for å fremheve det fine skjønner du..Dere har vært gjennom alvorspraten tusen ganger og du vet at det ikke hjelper å love nårdet ikke holdes og det er du som blir ødelagt av dette her og for å komme deg vekk og videre holder det ikke med no contact en periode men for godt. Kanskje du går forbi han om to år og kan høre åssen han har det men om planen din er å gå no contact en periode for å forsøke å straffe han til å skjerpe seg så dere kan gå gjennom nok en alvorsprat fem uker senere og han får nok en ny sjanse så kommer ikke det til å føre til noe men dette vet du innerst inne. Håpet om den han spiller når han tar seg sammen og viser gode glimt av seg er ikke den du får i et forhold med han, bare å innse det og klare seg bedre uten.

Jeg har til og med vært han fyren som måtte bli dumpa før alt gikk så forbanna galt at jeg vil kalle det bunnen. Jeg mener helt ærlig at hun reddet livet mitt og vi er helt på ordentlig bestevenner i dag og støtter hverandre med problemene vi møter i hverdagen.

Hvis du klarer det så kan du jo fortsatt være en venn, men det må være tydelige grenser på hva forholdet er og hva det ikke er. Uansett så vil du trenge en periode borte fra fyren så man får henta seg inn

Her var det mangen kloke reflekterte hoder. Så takker så mye for de som har delt og skrevet her��

Det har seg slik at jeg har gitt helt opp. Har vel visst innerst inne lenge det ikke er håp her. Jeg har bevisst bygget opp andre relasjoner med venner gradvis utenfor han og miljøet rundt han. Slik at jeg ikke sto helt alene når denne dagen kom. Er også klar over at følelsene kommer til å svinge en stund nå men har bestemt meg helt for å gå denne gangen. Det er ikke mer å hente der og det blir det nok aldri. Men det hjalp litt å skrive dette ned og få innspill. Innspill som jeg så vet dere har rett i.

Hei, tiltersnart. Du virker som du vet hva som må gjøres. Jeg er glad for å høre at du har bygget opp et sosialt nettverk rundt deg - bruk det! Du skrev i starten at du ville skåne venner og familie for problemene dine. Men folk ønsker ikke å bli skånet for sine venners problemer, de ønsker å få lov å stille opp. Det er litt av greia med vennskap. Hva ville du ønsket for din venninne eller datter?

Lykke til!

Pakk sakene dine og forlat huset umiddelbart. Det er ikke noe å vurdere i det hele tatt.
Eksklusjon er uansett et av verktøyene man kan bruke for å hjelpe en misbruker ut av det. Det burde du benytte deg av.'

Jeg vet hva jeg snakker om, og jeg tror at jeg vet nøyaktig hva du burde gjøre.

Stikk fra ham nå!
Hilsen tidligere rusmisbruker.

Hurra! Jeg rooter for deg og heier på deg! Be strong! Vær med venner og prøv å tenk og snakk minst mulig om han Gi noe positivt energien din! Du har helt sikkert hatt nok smerte og hjertesorg for han fra før så se på bruddet med glede om at nå slipper du å bli såret mer

Tenk på det slik: om du ikke forlater han vil han heller aldri bli bedre. Gjør det for deg selv - og han.

Å komme seg ut av sånt er desverre sjeldent noe en klarer å få noen til å gjøre. Det er noe han må velge og gjennomføre helt selv, så no contact og rive deg løs er den eneste veien ut for deg. Så får han rydde opp i egen bod og evt ta kontakt når det er gjort Trist, men sant.

Personlig vil jeg anbefale som flere nevner no contact, blokkere vedkommende overalt osv.
Samt i den situasjonen du befinner deg i nå ville jeg funnet meg noe nytt, en ny hobby eller ta opp kontakten med noen gamle venner og sånn. Få tankene over på noe annet imens du jobber med å fortrenge vedkommende og komme deg helt vekk. Ønsker deg så masse lykke til, har vært på samme siden som deg, og har sett flere av mine nærmeste stå i samme båt oppigjennom. Be strong

Hei, ville bare oppdatere. Jeg kom meg unna men sliter litt forsatt. Vet han er langt ute å kjøre nå. Samtidig vet jeg at det ikke er mitt problem. Jeg vil ikke ha han tilbake eller savner han. Men føler meg forsatt litt skadet av hele relasjonen,

Vær stolt av deg selv! Du har vært kjempesterk og gjort det riktige. Det du har vært gjennom setter spor og jo før du får bearbeidet det i terapi jo bedre..! Ikke hast deg inn i noe nytt for som regel trengs det orden i egne saker for å se røde og grønne flagg tydeligere og komme i et sunt og oppbyggelig og tillitsfullt forhold. Man blir litt blind for røde flagg etter å ha levd i en destruktiv relasjon så lenge den nye ikke er like ille liksom men det betyr ikke at den er bra fordet ikke sant.. Ønsker deg alt godt videre og ble glad for å lese at du kom deg ut av det emosjonelt nedbrytende forholdet. Hva slags liv han vil ha er hans valg og hva slags liv du vil ha er ditt valg så unn deg å ha det bra

Bra for deg at du kom deg ut av det. Ta tida til hjelp og fyll dagene med opplevelser og alt det du ville gjøre tidligere