Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  19 1789
Jeg er veldig forskjellig fra de jeg er med på skolen. Er vel en mer alternativ person en det de noen gang kommer til å være.

Etter jeg starta i klassen med noen jeg kjente 1 året vgs så har jeg hekta meg veldig på de fordi de var de eneste jeg kjente. Nå i ettertid angrer jeg på dette. Vgs hadde vært en sjans for meg å kommet litt vekk fra de jeg kjente og heller bli kjent med nye folk.

Nå er det jo litt vanskelig. Hva skal jeg eventuelt gjøre? Prøver å snakke med de, men det blir bare så klein stemning.
For meg har det alltid vært lettere å stifte nytt bekjentskap om jeg møter folk gjennom en viss arena. F.eks. jeg hadde en god kompis på vgs som jeg tok samme buss med til og fra skolen. Kjente han ikke noe særlig fra før, men nok til at jeg turte å si hei første skoledag på bussen. Var et godt vennskap på videregående og har fortsatt kontakten nå og da, til tross for at vi bor langt unna hverandre. I klassa ble jeg god venn med flere, har ikke nødvendigvis så mye kontakt med alle nå, men er alltid god stemning når vi treffes.

Kort er poenget mitt: det er lettere å skaffe seg venner om man har en naturlig grunn til å omgås med andre mennesker. Skolen er bare én arena man kan møte mennesker. I dag har jeg venner fra barneskolen, ungdomsskolen, videregående, folkehøgskolen, universitetet, jobben og fra forskjellige frivillige verv eller hobbyer. Det varierer i stor grad hvor nær relasjon jeg har til de alle, men jeg har venner godt spredt fra bestevenn til bekjent.

Ingen av mine venner er lik meg hundre prosent, eller dekker mine behov hundre prosent, derfor fyller de forskjellige vennene mine ulike roller og behov. Med bestevennen min kan jeg prate ganske juicy om damer og generelt hvordan livet er, men vi prater veldig lite om f.eks. musikk. Da kommer det godt med å ha en annen musikkinteressert kompis som vil dra mye på konsert.

Det ble litt langt likevel, men jeg vil bare avslutte med følgende: bruk heller tid på å lære deg å gjenkjenne alle de spennende menneskene rundt deg. Du kommer aldri til å finne noen som er lik deg 100%, men det gjør ikke noe. Kjæresten min og jeg prater aldri om filosofi eller lignende. Det er et behov jeg har til tider, og da har jeg heldigvis funnet noen som er like som meg på akkurat det området. Så da gjør det ikke noe at kjæresten ikke et hundre prosent lik meg, for på de andre viktige områdene er vi samkjørte.

Du er ung og har på ingen måte brukt opp sjansene dine til å få venner. Vær mer vågal og tør å si ja til nye muligheter og sjanser som involverer nye mennesker. Prøv ut nye ting som du aldri har gjort før. Kanskje ta opp en ny hobby?
Sist endret av pmprsrgr; 6. januar 2021 kl. 12:30.
Den tiden jeg var på Videregående, så opplevde jeg ikke det som noe sosialt utover det å sitte sammen mellom timene.

Det er nok mange på det stadiet som føler seg annerledes, men ikke i en så stor grad at de tørr å være det enda.

I say fuck it, vær den du liker å være, så tiltrekker du deg også lignende mennesker, uten at det blir kleint.
Sist endret av TilfeldigT; 6. januar 2021 kl. 12:29.
Sitat av pmprsrgr Vis innlegg
For meg har det alltid vært lettere å stifte nytt bekjentskap om jeg møter folk gjennom en viss arena. F.eks. jeg hadde en god kompis på vgs som jeg tok samme buss med til og fra skolen. Kjente han ikke noe særlig fra før, men nok til at jeg turte å si hei første skoledag på bussen. Var et godt vennskap på videregående og har fortsatt kontakten nå og da, til tross for at vi bor langt unna hverandre. I klassa ble jeg god venn med flere, har ikke nødvendigvis så mye kontakt med alle nå, men er alltid god stemning når vi treffes.

Kort er poenget mitt: det er lettere å skaffe seg venner om man har en naturlig grunn til å omgås med andre mennesker. Skolen er bare én arena man kan møte mennesker. I dag har jeg venner fra barneskolen, ungdomsskolen, videregående, folkehøgskolen, universitetet, jobben og fra forskjellige frivillige verv eller hobbyer. Det varierer i stor grad hvor nær relasjon jeg har til de alle, men jeg har venner godt spredt fra bestevenn til bekjent.

Ingen av mine venner er lik meg hundre prosent, eller dekker mine behov hundre prosent, derfor fyller de forskjellige vennene mine ulike roller og behov. Med bestevennen min kan jeg prate ganske juicy om damer og generelt hvordan livet er, men vi prater veldig lite om f.eks. musikk. Da kommer det godt med å ha en annen musikkinteressert kompis som vil dra mye på konsert.

Det ble litt langt likevel, men jeg vil bare avslutte med følgende: bruk heller tid på å lære deg å gjenkjenne alle de spennende menneskene rundt deg. Du kommer aldri til å finne noen som er lik deg 100%, men det gjør ikke noe. Kjæresten min og jeg prater aldri om filosofi eller lignende. Det er et behov jeg har til tider, og da har jeg heldigvis funnet noen som er like som meg på akkurat det området. Så da gjør det ikke noe at kjæresten ikke et hundre prosent lik meg, for på de andre viktige områdene er vi samkjørte.

Du er ung og har på ingen måte brukt opp sjansene dine til å få venner. Vær mer vågal og tør å si ja til nye muligheter og sjanser som involverer nye mennesker. Prøv ut nye ting som du aldri har gjort før. Kanskje ta opp en ny hobby?
Vis hele sitatet...
Greia er at jeg vet hvem jeg vil bli bedre kjent med. En i klassen som elsker å snakke om filosofi, politikk og litt sånn psykonaut topics. Har snakka med hu litt, men vi har såpass forskjellige vennegrupper at det blir rart å ta kontakt med hu. Ei annen som er kjempe grei og er litt mer simpel som er den personen du bare drar ut med å slapper av, uten noe kjempe seriøse prater. Begge disse to kunne jeg godt tenk meg å blitt bedre kjent med. Er bare så vanskelig, noe som stopper meg.

Er på vei bort til hu ene, fordi jeg ser hu sitter alene å ser på telefonen. Når jeg skal si «Heii, hvordan går det?» så blir jeg avbrutt av ei annen. Feiger ut å går å setter meg. Er sånn hele føkkings tida. Ender opp med å bare klamre meg til de jeg kjenner. Er egentlig en kjempe sosial person som elsker å snakke, og jeg får ikke dekt dette behovet med de venna jeg har. De er sånne «tøffe gutter» fulle av fordommer og som du aldri kommer til å ha en deep talk med.
Jeg hadde så vidt noen venner på et tidspunkt, var liksom bare en liten gruppe med noen jeg kjente. Men når ei ny ei starta på min skole så tok jeg i mot henne med åpne armer og vi ble gode venner. Nå har jeg 3 venner uti fra hun ene. Da jeg ble kjent med flere av hennes venner.

Når jeg ble fratatt alle jeg kjente pga barnevernets vrede så gjorde jeg lite. Satt "hjemme" hele dagen og gjorde ikke en dritt. Men etter noen måneder så har en Facebook reklame om en fritidsklubb(Kultur/hangout tilbud for unge typ 13-20år) sin Discord endret alt. Nå har jeg et godt sosialt nettverk med gode personer.
og som pmprsrgr sa, ta opp en hobby for det kan skape utallige nye vennskap.
Sitat av Ung og dum Vis innlegg
Greia er at jeg vet hvem jeg vil bli bedre kjent med. En i klassen som elsker å snakke om filosofi, politikk og litt sånn psykonaut topics. Har snakka med hu litt, men vi har såpass forskjellige vennegrupper at det blir rart å ta kontakt med hu. Ei annen som er kjempe grei og er litt mer simpel som er den personen du bare drar ut med å slapper av, uten noe kjempe seriøse prater. Begge disse to kunne jeg godt tenk meg å blitt bedre kjent med. Er bare så vanskelig, noe som stopper meg.

Er på vei bort til hu ene, fordi jeg ser hu sitter alene å ser på telefonen. Når jeg skal si «Heii, hvordan går det?» så blir jeg avbrutt av ei annen. Feiger ut å går å setter meg. Er sånn hele føkkings tida. Ender opp med å bare klamre meg til de jeg kjenner. Er egentlig en kjempe sosial person som elsker å snakke, og jeg får ikke dekt dette behovet med de venna jeg har. De er sånne «tøffe gutter» fulle av fordommer og som du aldri kommer til å ha en deep talk med.
Vis hele sitatet...
Her må du nesten bare barske deg opp litt å prøve. Hva er det verste som kan skje?

Du trenger jo ikke å klenge eller bli med i den andre gjengen. Bare snakk med de jentene, prøv å gjør det litt ofte.

Jeg gikk på vgs med mange ukjente, ble kjent med noen få bare. Var altfor feig og usikker. Det var sikkert de 3 kjipeste årene i livet mitt😂
Bare fordi jeg var kjip og feig, så unødvendig når man ser tilbake på det.

Vær litt tøff, etter egen erfaring så taper man mer på å ikke prøve.

Lykke til!
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Vær litt tøff, etter egen erfaring så taper man mer på å ikke prøve.
Vis hele sitatet...
Noen tar ikke avslag like godt som andre dessverre.

Jeg tenker det er bra hvis TS kan oppføre seg slik som han søker i vennskap, snakke om filosofi åpent, eller hva enn annet) - Da kan det fort hende folk kommer opp til han i stedet!
Sist endret av TilfeldigT; 6. januar 2021 kl. 13:34.
Sitat av Tonyev Vis innlegg
Noen tar ikke avslag like godt som andre dessverre.

Jeg tenker det er bra hvis TS kan oppføre seg slik som han søker i vennskap, snakke om filosofi åpent, eller hva enn annet) - Da kan det fort hende folk kommer opp til han i stedet!
Vis hele sitatet...
Ja, det er greit for meg. Svarte ikke på ditt innlegg.
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Svarte ikke på ditt innlegg.
Vis hele sitatet...
Det vet jeg! Heldigvis er det godt vi kan diskutere løsninger felles, slik som forumer er lagd for.
Å få venner er noe som skjer mest tilfeldig. Jeg tror at å gå sånn målretta etter noen, særlig av motsatt kjønn som du gjør heller kan bli lettere oppfattet som creepy eller rart og ubehagelig. Å si til en jente fra klassen som sitter alene "Heii hvordan går det" er en rar åpner i mine ører!.. Hun kommer til å bli satt ut og si hmm jo bra? Og lure på hva du vil også stopper flyten allerede der.

For å bryte isen og komme i prat med noen er det mye bedre å snakke om noe relevant, for eksempel slå seg ned å late som man ikke gjør det så målrettet og spørre om hun husker om det var matte eller naturfag først etter lunsj uten å nødvendigvis presse frem så veldig mye mer, spørre om hun har gjort ferdig lekseoppgaven og hvordan hun syns den var, klage på kulda ute og si at det var digg å komme inn å sette seg og spørre om hun er sånn som liker snø, evn følge opp med prat om ski, snowboard, familiehytter og vinterferie når det faller seg naturlig for det dere prater om. Merk at jeg sier dere og ikke du, for du må forholde deg til hennes responser også og ikke bare presse frem ting selv, men ikke bli den som overoveranalyserer og fremstår anstrengt heller.
Litt etter litt så prater dere mer sammen og det blir etterhvert en selvfølge å prate når man ser hverandre. Da kan du jo fortelle om den spennende psykonaut boka du leser, og snakke om ting dere har felles og kan connecte rundt, etter en tid blir dere kanskje venner på insta og kan sende hverandre ting eller du kan fortelle at du skal på alternativ foredrag og si at hun kan joine. Du kan ikke bestemme om hun vil ha deg i "gjengen sin" eller som venn eller bekjent men du kan vise at du er en chill, ikke-creepy dude som er behagelig å være rundt og som har felles interesser med dem. Men la ting gå i naturlig tempo og ikke tenk at du skal komme inn på henne etter to prater.
Sist endret av celtseus; 6. januar 2021 kl. 14:04.
@celtseus, Bra innlegg og respons!

Small-talk kan være med på å innlede folk til å prate med deg, uansett situasjon egentlig.

Virker jo rart å sette seg ved siden av en på bussen f.eks, og spørre "Hvordan går det" når man ikke kjenner vedkommende.
Snakk om været eller generelle ting. Så kommer samtalen mer i gjenge.

Det tar litt tid å bli ordentlig kjent med en person, så ikke stress for mye.
Selv om man er skikkelig gira på å skaffe seg nye venner, så lønner det seg å ikke "slite ut" personen man vil bli kjent med heller.

Good luck @Ung og Dum, tenker at det ordner seg, bare vær deg selv og tør å by på deg selv. Det har du jo fått til her på en måte.
Sitat av Tonyev Vis innlegg
Det vet jeg! Heldigvis er det godt vi kan diskutere løsninger felles, slik som forumer er lagd for.
Vis hele sitatet...
Skal man stå å «snakke om filosofi åpent» i aulaen da? Og vente på at de to jentene kommer bort til han?
Tusen takk for mange bra svar!

Er allerede litt kjent med disse to. Hu ene har jeg snakket med i timesvis, men falt veldig ut av praten etter juleferien. Hu andre er faktisk kjæresten til en kompis (ikke misforstå, jeg er homofil så jeg prøver meg ikke på hu elns).

Var vel dårlig eksempel med den dere «Heii hvordan går det», hadde aldri sagt det egentlig. Snakker om forskjellige ting med begge to, hu ene er sånn problemer i samfunnet, hu andre er mer om hva vi skal til uka, hvordan snus som er best osv haha.
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Skal man stå å «snakke om filosofi åpent» i aulaen da? Og vente på at de to jentene kommer bort til han?
Vis hele sitatet...
Hvis jentene er interessert i filosofi, og han sitter med en bok de er kjent med - så er det sannsynlig at de nevner det, ja.

Hvis han fortsetter i nåværende vennegjeng, hvor han ikke får uttrykt noen av sine meninger, så vet heller ingen hvem han er eller hva han liker.

Spiller ingen rolle om du har «venner» hvis du ikke kan være deg selv med dem. Prat åpent om det du liker, de som ikke aksepterer det får være de som må lete etter nye venner.
Sist endret av TilfeldigT; 6. januar 2021 kl. 16:04.
Sitat av Tonyev Vis innlegg
Hvis jentene er interessert i filosofi, og han sitter med en bok de er kjent med - så er det sannsynlig at de nevner det, ja.

Hvis han fortsetter i nåværende vennegjeng, hvor han ikke får uttrykt noen av sine meninger, så vet heller ingen hvem han er eller hva han liker.

Spiller ingen rolle om du har «venner» hvis du ikke kan være deg selv med dem. Prat åpent om det du liker, de som ikke aksepterer det får være de som må lete etter nye venner.
Vis hele sitatet...
Tror alle mennesker trenger å snakke om meningene sine. Forskjellen ligger vel i hvilke meninger du har. F.eks så har ikke jeg så mange meninger om fotball, men det har de. Jeg skjønner jo at jeg burde virkelig skaffe noen andre venner. Har ingenting imot de, men det er bare ikke helt meg.
Sitat av Ung og dum Vis innlegg
Tror alle mennesker trenger å snakke om meningene sine. Forskjellen ligger vel i hvilke meninger du har. F.eks så har ikke jeg så mange meninger om fotball, men det har de. Jeg skjønner jo at jeg burde virkelig skaffe noen andre venner. Har ingenting imot de, men det er bare ikke helt meg.
Vis hele sitatet...
Det tror jeg også. Du kan selvfølgelig snakke om andres meninger, men hvis du ikke føler dine egne kommer til, så blir det mye jobb fra din side å alltid følge deres.

Det er jo ikke sånn man er med venner, da blir det jo mer bekjente/kolleger. Etter min mening så er det slik i hvert fall, må huske på at vennskap er vel subjektivt også.
Sitat av Ung og dum Vis innlegg
Nå er det jo litt vanskelig. Hva skal jeg eventuelt gjøre? Prøver å snakke med de, men det blir bare så klein stemning.
Vis hele sitatet...
Prøv å identifiser hvilken faktor det er som gjør at det blir kleint. Kan tenke meg at du er såpass ung at kommunikasjon ikke er der du stiller sterkest, enda. Ikke ta det ille opp, det er veldig naturlig at øyeblikk innenfor effektiv kommunikasjon blir som du kaller det, kleint, i ung alder. Igjen, prøv å gjør deg kjent med hva det er som gjør det 'kleint' i de øyeblikkene du tenker på.

Enten ved at du analyserer de øyeblikkene, ordene og hva det er som gjør at du føler det som du føler. Eller så kan du ta tyren ved hornene å kaste deg ut i enda en klein opplevelse for å følge med på hvordan det utspiller seg mens du er i øyeblikket. Hva, hvordan og hvorfor? Trening er, som i alle andre erfaringer en gjør seg, nøkkelen til 'suksess'.

Husk at ingen ble født med all verdens kunnskap, erfaring eller styrker. Det er noe som kommer med erfaringer, ikke nødvendigvis med alderen. Idioter blir eldre de også, enkelte av oss tar det saktere enn resten gjør. Noen bruker til og med hele livet sitt på å finne ut essensielle ting som for andre blir veldig 'åpenbart'. Du har dine styrker du også, det er bare det at man tar sine styrker for gitt fordi en selv er vant til å inneha og praktisere sine styrker fra en dag-til-dag basis.

Trening er nøkkelen, observasjon er den andre nøkkelen og låsen er de mentale sperrene som oppstår, som for eksempel at det blir 'klein' stemning. Med fare som å høres ut som en mamma-fjashøne så er kleinhet en subjektiv opplevelse, for de du snakker med så kan det være at de opplever det som en fyr som møter dem som en forsiktig fyr med empati, nysgjerrighet og vennlighet. For deg kan det være kleinhet. Ingenting er galt, så lenge du ikke angriper folk, prøv deg frem.
Sist endret av Jokke; 6. januar 2021 kl. 17:27. Grunn: typos
Mitt råd til «tidligere meg» ville vært å få tåtten ut ifra truten.
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Mitt råd til «tidligere meg» ville vært å få tåtten ut ifra truten.
Vis hele sitatet...
Enig, hvis @taxidriver mener det jeg tror, er det ikke farlig å dumme seg ut.
Hvis folk synes du er klein eller morsom av den grunn, vil folk flest overse enkelte flauser, og kanskje bli nysgjerrige fordi du klarer å vise sider som ikke er helt etter boka.
Du må faktisk forsøke mer. Du nevnte en episode der du ble snakket til av andre idet i det du skulle bort til den du ønsker kontakt med. Neste gang lar du ikke det stoppe deg, bare si at du kommer bort senere el noe slikt også gjør du det du har bestemt deg for. Din innsats er det som vil gi fremgang, og som vil gjøre at du vokser som person og blir tryggere på deg selv.

Det er jo ikke alltid slik at vi får velg helt fritt i livet. Kanskje viser det seg at den du ønsker som venn ikke helt føler det samme eller dere bare ikke klikker helt sammen. Vel da har du forsøkt, du har tatt initiativ og du gjort en flott innsats også kontakter du andre. Livet stopper jo ikke opp om du ikke finner en måte å bli kjent med akkurat den jenta. Da blir du bare kjent med andre heller.