ok! jeg har en mor som lider av en slags psykisk disorder, har aldri fått bekreftet hvilken av disse psykiske sykdommene hun har, men har vært innom på nettsider å lest fakta, og veldig mange av disse stemmer overens med hennes oppførsel. Uansett, så skulle jeg veldig gjerne hatt ett rettslg besøksforbud på henne, men vett ikke om jeg har grunnlag til å en gang prøve å gå frem.

Dama er gal, når hun er på sitt verste er det ikke langt fra at jeg tror at hun er besatt av djevelen, helt seriøst. I de verste tilfellene kan hun ty til vold, og hun har ingen problemer med ty til psykisk misbruk.

For å si det kort er jeg livredd dama, vil helst ikke være i hennes nærvær. hver gang jeg går utenfor døren, er jeg livredd for å møte på henne, redd for hva som vil skje. Redd for at hun skal dukke opp på døren. Redd for hele henne.

jeg var hos politiet i sammenheng med en episode som skjedde i julen, og da spurte jeg om det var mulig å få rettslig besøksforbud. De så ikke ut til å bry seg så hardt, og sa at siden hun lider av noe psykisk, så vil dette være svært vanskelig.

noen her som har lignende erfaringer, eller peiling på dette området? :S

Er det din mor som er psykisk syk, du bor ikke hos din mor eller?

Jeg tror faktisk du er nødt å snakke med legen din om dette, spesiellt når dette gjelder din mor.

Tviler på at det hjelper om du skaffer besøksforbud eller liknende. Tror faktisk det ødelegger mere. Men ta iallefall å snakk med legen din eller en psykolog om dette ettersom de har god kunnskap på psykisk helse og de har større mulighet til å gi deg et _godt_ råd for dere begge.

Hvis hun virkelig lider av psykiske problemer som du selv har lest om på nettet og diagnosert henne med, kanskje du kunne snakke med henne\en lege\psykolog om det istedefor og ty til besøksforbud.
Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen din og har ingen anelse om hva du har prøvd ikke prøvd, men det er tross alt moren din, det nærmeste familie du kommer og hvis dere klarer og jobbe gjennom det sammen så vil du virkelig sette pris på det senere.

Et besøksforbud har jo potensiale til og gjøre alt så mye værre, og come on, det er din egen mor! Jeg vet ikke hvordan dere har hatt det men ting skal være ganske ille før man i det hele tatt tenker på noe slikt.

Håper det løser seg=)

min mor e psykisk syk jah, og ting har vært ille.

Og nå skal det sies at det er langt ifra meg som har satt denne diagnosen på henne, hehe. Det er lege, psykolog, barnevern som har informert meg(svært lite) om at hun lider av en psykisk lidelse.
barnevern skulle informere meg ytterligere alt de kunne om denne sykdommen, men som jeg kjenner barnevernet rett så ble det aldri noe av det.

når ett "barn" er redd sin egen forelder, så er det ikke lenger dens familie.

Hun ble fratatt foreldreretten for meg og 2 søsken når jeg var 9. Og når jeg sier jeg har det best uten hennes nærvær, så mener jeg med hele mitt hjerte at jeg ikke vil ha noe som helst kntakt med henne.. Men jah, jeg vet at det er drastisk med besøksforbud, men det jeg spør om, er om det er mulig?

Det må være utrolig kjipt å gå igjennom dette. Føler med deg.

Hvis du seriøst mener at moren din er en fare for din egen fysiske/psykiske helse, burde du kontakte advokat. Han/hun vet akkurat hva som skal gjøres.

takk. advokat er vel dyrt?

Har du ikke penger, så er advokat gratis
Kan ikke barnevernet hjelpe deg med dette ? Slik at du får veid for og imot, og eventuelt at de hjelper deg med gjennomføringen av noe slikt.

Kjip situasjon btw, håper ting ordner seg for deg

barnevernet er ikke lenger med i bildet.. så im on my own, and allways have been....

men har noen jeg tror som kan hjelpe meg, skal innom nav i morgen, de hjelper vel ikke med noe på dette området?

Okay, i see, var ikke meningen og virke moraliserende=) Håper det ordner seg, og gjør som synthetic sier, kontakt advokat så trenger du ikke høre på masse synsing og

hehe, no prob

men takk for svar anyways hadde ikke trodd jeg kom til å få noe svar i det hele tatt jeg

NAV skal vel kunne hjelpe deg med informasjon og rådgivning ja. Men hvorfor er ikke barnevernet i bildet lenger ? Er du myndig ? Isåfall er jo alt egentlig opp til deg..

Men uans, skal du innom til NAV så snakker du med de og spør, så svarer de helt sikkert så godt de kan.

er 20 år så jeg er myndig. Er egentlig under barnevernet ennå, jeg skrev under på ett papir om "forlengelse" men når jeg sier at jeg er 20, sier de bare et jeg ikke er under barnevernet lenger, dette er skikkelig dårlig..

Tror ikke besøksforbud er svaret på dine problemet, det tror jeg bare ville gjort det verre.

Skjønner.. Snakk med NAV imorgen, hør hva de har å si og om de kan hjelpe deg med det.
Hvis ikke, så ringer du politiet, og sier ting som de er. Å ikke la dem avfeie deg, fortell at dette er veldig alvorlig og at du vil gjennomføre det.
Ofte at folk tror du er "faaar out" og ikke har peiling på hva du driver med når det er snakk om såpass alvorlige ting, men ikke la deg pille på nesen, faktisk ! Heh

Og jeg vil tro at en advokat vil kunne bistå deg gratis om det blir nødvendig (fri rettshjelp).

aight, takk syntheic!


hva er veien å gå da, om ikke besøksforbud er rette veien?

Kiss & make up ? Er dere uenig om noe, eller er det bare det at hun er så psykisk ustabil at du ikke kan forholde deg til henne ?
Det er jo tross alt morra di da..

Har du ingen andre slektninger du kan forholde deg til og diskutere dette problemet med ?

det er det at hun er psykisk ustabil som dominerer, når hun er ustabil som dette så lager hun sine egne historier som hun tror er sanne. f.eks. hun lever i den tro at faren min har voldtatt meg og mine 2 søsken, som barn. og at jeg i senere tid har jeg hatt så mye å stri med at jeg har måttet tydd til ett liv som narkomisbruker, uten at jeg har vært borti dette. En gang så ringte hun til mine leietakere, og fikk dem til å tro at jeg satt i kjellerleiligheten og hadde "narkotikaseanser" som hun kalte det. I den tro om at hun skulle få meg kastet ut slik at jeg kunne komme å bo med henne, siden dette har vært hennes største ønske siden hun mistet foreldreretten.

Hun har også ringt til arbeidstakere, foreldre av venner, skoler å fortalt falske historier. Fått hele familien til å tro at jeg er narktotikamisbruker, til og med mine søsken på 13 og 15. når faren min kommer på besøk, sjekker han til og med øynene mine før han kommer inn.

så egentlig.. så vil jeg ikke ha noe kontakt med hennne.

Disse her "det er jo din mor"-tingene bør dere spare dere for. I dette tilfellet er hun personens biologiske opphav, tydeligvis ikke noe annet. Det finnes ingen grunn til at personer skal ha kontakt med opphavet om ikke en selv vil, la det ligge ved det.

Om du ser det som eneste mulige løsning forslår jeg at du forsøker det jeg postet tidligere.
Høres ut som om du har litt å stri med ja, men et besøksforbud vil vel ikke hindre henne i å ringe venner av deg og arbeidsgivere osv ?

nei sant nok, men får se hvordn ting går i morgen hos nav

De som har svart deg i dette forumet har liten innsikt i hvordan lovverk og praksis fungerer i et tilfelle som ditt.

For det første kan du ikke regne med noe informasjon fra din mors lege. Videre har trolig ikke Barnevernet særlig innsikt i detaljer rundt din mors sykdom.

Taushetsplikten i helsevesenet er utrolig sterkt og du som pårørende/sønn har ingen rettigheter til å få vite noe som helst.

Du er i en utrolig vanskelig situasjon, der du trenger kunnskap om hvordan systemet fungerer for å forstå hvordan du kan få det bedre. Du kan få mer informasjon om dette ved å kontakte Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri. http://www.lpp.no

Når det gjelder ditt spørsmål om besøksforbud, ser jeg at det helt klart i din situasjon kan bli aktuelt. Måten du går frem på er at du må vente på at din mor gjør en mulig straffbar handling mot deg. Det skal ikke veldig mye til med den oppførselen du beskriver. Deretter går du til politiet og anmelder dette, samt tidligere hendelser. Du begjærer samtidig om besøksforbud. Dette vil da gjelde alle henvendelser hun gjør mot deg, også via 3. person.

Det er politiadvokaten som oppretter besøksforbudet, og det må prøves i retten innen 4 uker. Vanligste grunnene til besøksforbud er vold og trusler.

Synd å høre dette, existed. Ville som flere her også har gjort, råde deg til å snakke med legen din.

Det hørtes da veldig "brutalt" ut..! Å gå inn for å forsøke og lat din mor gjøre noe som strider med Norsk lov mot sin egen sønn er vell ikke den "rette" måten å gå fram på..! Jeg kan se at dette ville ha "speedet" opp tingene, men det må da være en litt mer "menneskelig" måte å få besøksforbud mot en psykisk syk person...!?

Jeg ville ha foreslått å gå til polititet først, for å så se hva som skjer. Hvis ikke dette går, så kan du vell kansje prøve Kandua sin litt utradisjonelle måte hvis man kan si det slik.

Skjønner ikke helt hva du mener. Det er ingen hensikt å gå til politiet med mindre det har skjedd en straffbar handling. Ellers vil han lett kunne føle seg avvist, da politiet ofte ikke har kapasitet til å diskutere psykisk syke personer, og mulige konsekvenser av deres fremtidige handlinger.

ok, jeg defineres som Datter, hun, henne

Vil ikke ha menneskelig, for å ha noe menneskelig, trenger vi ett menneske, dette er ikke ett menneske det er snakk om. hun har gjort så mye umenneskelig mot meg, at jeg skylder henne ingenting. Tro meg, jeg har gitt henne sjansER. mange sjanser. Etter tre mnd perioder ender det opp med trusler, kjefting, skriking og ting en mor ikke skal si eller gjøre til/mot en datter.

Dersom tilfellet er så gale at det er aktuelt med besøksforbud tror jeg heller at tvangsinnleggelse kunne være på sin plass.

Besøksforbudet vil jo ikke nødvendigvis ha den helt store effekten, men mindre hun bryr seg om det - noe som ikke virker selvfølgelig at hun gjør. Jeg kan heller ikke helt se for meg konsekvensene av at forbudet brytes. I hvert fall dersom det er snakk om så alvorlig sykdom.

Selv om psykiatrien neppe er noe drømmested, vil jeg tro at det er bedre at en syk person får hjelp enn et besøksforbud og tar saken den veien.

Videre kan det virke som om personen kan være en trussel mot langt flere enn bare trådstarter. Da er det vel like greit å verne alle.

Taushetsplikten kan nok gjøre det vanskelig, men jeg synes spørsmålet kunne bli stilt til noe som kunne gjøre noe med det - f.eks. psykologen.

som datter har jeg vel rett på enkelte opplysninger, hos lege o-l?

Nei, du har ikke rett til noen opplysninger. Systemet tar intet hensyn til pårørende.

Dersom du skal få noen opplysninger, må din mor signere på en erklæring om at du kan få opplysninger.

Det ligger i sakens natur at hun ikke vil signere på noe slikt, da hun selvfølgelig mener at det er du som har problemer, og ikke henne.

Ring til Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, tel. 22 49 19 22. Der vil du få råd og tips om hvordan du skal gå frem videre.