Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  17 4255
Nå er jeg piss lei av å leve et annet liv enn hvilket jeg egentlig burde leve. Jeg er en homofil gutt i min beste aldre, hva faen holder jeg på med. Later som alt er greit når det ikke er det, men klarer jo ikke få ut sorgen. Er som at jeg har blitt helt numb av dårlig følelser. Det gjør vondt men jeg blir ikke trist, jeg bare eksisterer. Har et jævlig selvbilde som ikke vil bli bedre. Ender opp med å sjekke hvordan jeg ser ut i speil mange titals ganger per dag. Jeg vet ikke hva jeg vil med denne posten.

Den ene gode vennen jeg hadde har forlatt meg, alle de andre baksnakker meg og pusher, alle tror jeg er hetero så de kødder med at jeg er «gay», for hver dag som går ser jeg bare mindre og mindre fremtid. Er det så mye å be om en venn som aksepterer meg for hvem jeg er og som ikke er kriminell??

Hilsen stygg gutt
Har du forsøkt å komme ut av skapet? Er det noen du stoler på som du kan forsøke å snakke med dette om? Vet ikke hver gammel du er men om du fortsatt går på skolen så kan du jo snakke med helsesøster? Rent generelt tror jeg at folk idag har grei aksept for at folk er seg selv uansett om de foretrekker kvinner eller menn. Kan jo hende at de bruker ordet gay uten egentlig mene noe vondt? At det ordet bare er noe de slenger ut uten noen egentlig mening?

Du er jo deg uansett hvem du liker. Det tror jeg egentlig venna dine vil forstå også.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Har du forsøkt å komme ut av skapet? Er det noen du stoler på som du kan forsøke å snakke med dette om? Vet ikke hver gammel du er men om du fortsatt går på skolen så kan du jo snakke med helsesøster? Rent generelt tror jeg at folk idag har grei aksept for at folk er seg selv uansett om de foretrekker kvinner eller menn. Kan jo hende at de bruker ordet gay uten egentlig mene noe vondt? At det ordet bare er noe de slenger ut uten noen egentlig mening?

Du er jo deg uansett hvem du liker. Det tror jeg egentlig venna dine vil forstå også.
Vis hele sitatet...
Snakka med mamma om at jeg er homofil, hu var positiv. Sikkert mange av venna mine som ikke bryr seg men jeg hater nesten alle av de. Vet ikke om de kan kalles venner engang.

Er jo koselig når du går ved siden av to som du går i klasse med så diskuterer de hvor mye de harer gay folk. I tilligg roper de det ut som at det er så jævlig negativt.
Om disse "vennene" dine egentlig ikke er venner så er det vel bare å ditche dem å skaffe seg nye.
Virker forsåvidt som det er snakk om en gjeng med prepubertale drittunger som ikke vet bedre.
Etter noen år endrer slikt seg drastisk og det blir mer akseptert enn det gjorde på skolen.
Ja jeg skjønner jo det at det er vondt og vanskelig. Samtidig så husker jeg jo at jeg kunne være litt av en sleivkjeft når jeg var ung. Ikke akkurat på homse eller hetero for det har jeg aldri brydd meg om, folk er nå som de er uansett hvem de ligger med og det har jeg jo strengt tatt ikke noe med. Var vel mer at jeg sa ting kanske både av gammel vane, og kanske litt for å tøffe meg, også var det ikke alltid jeg så at jeg såret andre. Og kanskje vil de ta mer hensyn og endre oppførselen om du bare er ærlig og viser dem hvem du er? Bra du fikk støtte fra moren din. Har du forsøkt å snakke med henne om hva hun tenker du bør gjøre i forhold til vennene dine? hun kjenner kanskje litt til de og kan sikkert komme med bedre råd enn jeg kan.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Ja jeg skjønner jo det at det er vondt og vanskelig. Samtidig så husker jeg jo at jeg kunne være litt av en sleivkjeft når jeg var ung. Ikke akkurat på homse eller hetero for det har jeg aldri brydd meg om, folk er nå som de er uansett hvem de ligger med og det har jeg jo strengt tatt ikke noe med. Var vel mer at jeg sa ting kanske både av gammel vane, og kanske litt for å tøffe meg, også var det ikke alltid jeg så at jeg såret andre. Og kanskje vil de ta mer hensyn og endre oppførselen om du bare er ærlig og viser dem hvem du er? Bra du fikk støtte fra moren din. Har du forsøkt å snakke med henne om hva hun tenker du bør gjøre i forhold til vennene dine? hun kjenner kanskje litt til de og kan sikkert komme med bedre råd enn jeg kan.
Vis hele sitatet...
Er ikke å slutte kontakten med de «vennene» jeg har som er problemet. Er det å finne andre.
Skjønner at du trenger noe og identifisere som og at identitet er veldig viktig akkurat nå, men prøv å ikke heng deg for mye opp i at du er gay. Når alt kommer til alt er det bare nok en merkelapp. Du er fortsatt ung og det å være ung er en turbulent nok tid i seg selv. Det kan høres litt kjisjè ut, men bare vær deg selv. Ting kommer av seg selv, sakte men sikkert. Man kan ikke forvente forståelse og åpenhet overalt. Sånn er det bare. Som jeg pleier å si: " I refuse to be brought down by you"
Sitat av Ung og dum Vis innlegg
Nå er jeg piss lei av å leve et annet liv enn hvilket jeg egentlig burde leve. Jeg er en homofil gutt i min beste aldre, hva faen holder jeg på med.
Vis hele sitatet...
For noen så er det vanskeligste å komme ut for seg selv og akseptere seg selv, andre kan bruke lang tid på å stå frem for venner etc.

Du har ihvertfall stått frem for oss, og vi har akseptert deg. Vær stolt. Du tar ansvar, og er på riktig retning.

Hvis du har noen du kjenner som du er komfortabel med å stå frem til, så anbefaler jeg det.


Ingen historier er like, men det du opplever er nok ganske vanlig.


Kanskje du kan lage en profil på www.gaysir.no. Der finner du sikkert noen likesinnede.
Sitat av spongenova Vis innlegg
Skjønner at du trenger noe og identifisere som og at identitet er veldig viktig akkurat nå, men prøv å ikke heng deg for mye opp i at du er gay. Når alt kommer til alt er det bare nok en merkelapp. Du er fortsatt ung og det å være ung er en turbulent nok tid i seg selv. Det kan høres litt kjisjè ut, men bare vær deg selv. Ting kommer av seg selv, sakte men sikkert. Man kan ikke forvente forståelse og åpenhet overalt. Sånn er det bare. Som jeg pleier å si: " I refuse to be brought down by you"
Vis hele sitatet...
Skal prøve. Er bare ikke så lett å være meg selv når jeg ikke vet hvem det er.

Sitat av 1000bein Vis innlegg
For noen så er det vanskeligste å komme ut for seg selv og akseptere seg selv, andre kan bruke lang tid på å stå frem for venner etc.

Du har ihvertfall stått frem for oss, og vi har akseptert deg. Vær stolt. Du tar ansvar, og er på riktig retning.

Hvis du har noen du kjenner som du er komfortabel med å stå frem til, så anbefaler jeg det.


Ingen historier er like, men det du opplever er nok ganske vanlig.


Kanskje du kan lage en profil på www.gaysir.no. Der finner du sikkert noen likesinnede.
Vis hele sitatet...
Har klart å komme ut til meg selv sånn halvveis. Er allikavel ett eller annet som jeg ikke aksepterer ved at jeg er homofil. Er kjempe positiv til alle andre.

Samtidig som jeg har litt dritt i livet (som alle har), så har jeg jo noe positivt også: en mor som elsker meg, jeg bor i Norge, er ei på skolen som jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent med (hu er en prater, og er imot fordommer). Trur vi mennesker har lett for å sette fokuset vårt på alt det dårlige.

^Bedre kjent som i venner^
Sist endret av Ung og dum; 17. desember 2020 kl. 08:44. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Her er ett hot tip fra en som var i samme båt som deg for lenge lenge siden, er snart i midten av tjueårene selv.. den dagen du innser at du må bygge din selvsikkerhet og mentalitet opp fra innsiden for bekreftelse på at du er god nok og sterk nok til å ta plass her som alle andre mennesker jo bedre vil du få det.

Jeg er litt imot den demotiverende ideèn som avfeier oss som ''tregere utviklere'' enn det damer er, det har mer eller mindre å gjøre med at forventningene til oss menn er å være den beskyttende, aggressive og
den konkurrerende parten (i arbeidslivet) hvor det handler mye om å plassere seg. Misforstå meg rett for den som skulle føle seg truffet av det, men les deg opp på ''The Manbox Theory'' og la den marinere, kan i allefall anbefale deg å gjøre det for å få ett klarere bildet av hvordan samfunnet kan prege din oppfattelse av virkeligheten og dermed din identitet og plass her.

Her handler det ikke om hvem som har det verst av kjønnene, men her spør altså en mann om hvordan han kan takle utfordringene han opplever. En (eller flere) utfordringer som anerkjennes avfeier ikke andres, men den er relevant for menn, spør du meg.
Skikkelig kjipt det må være for deg.. Blir lei meg og sint over åssen folk enda ikke fatter hvordan det de ser på som normal dagligspråk er homofobisk og sexistisk! Å bruke gay som skjellsord eller disseord, knytte homofili, legning eller kjønn opp til negative betegnelser påvirker jo holdningen til folk, og mest av alt rammer det de det snakkes om. De "mener det jo ikke slemt" mot deg sikkert men det er det samma som når de som sier rasistiske ting som N-ordet eller snakker nedlatende om damer "som en spøk" Det koster folk så lite å la være men enda er det alltid noen som skal kalle folk krenka eller teite når man reagerer på det og sier i fra! Heldigvis oppfatter jeg at fler og fler sier fra og da står de som bruker sånne betegnelser igjen som den dumme.. Har to gode homofile kamerater og på et tidspunkt begynte jeg å si fra til andre som "kødda" og brukte gay som et ydmykende og dissende ord at "yo hvorfor bruker du egentlig det ordet? Det er ikke noe ydmykende, svakere eller negativt med å være det. Vi har kompiser som er eller kan være gay" jeg har fortsatt til gode å få noe annet svar enn "øhh vet ikke jeg!". De jeg har påpekt det til har slutta å bruke ordet som slang!

Det er sikkert lettere sagt for meg enn gjort for deg men kunne det være en idé å si noe sånt til dem? Å ta opp det at de sender så negative signaler? Det hadde jo vært drit fett om du tok diskusjonen med dem en dag, hvorfor er det noe negativt å være homo, og da er det typisk macho svar at eh neida ikke noe galt i det bare de holder seg langt unna meg. Tenk hvor parkert du hadde gjort dem om du så sa "Jeg er homo og det er ikke noe tiltrekkende med deg i det hele tatt, du har altfor mange fordommer og vet du hva jeg skal gjøre som du sier å holde meg langt unna deg for jeg vil ikke ha en kompis som er så homofiendtlig uansett".
Du hadde mista en dust og han hadde mista en god venn og i tillegg måttet ransake seg selv for holdningene sine og blir sittende som den angrende part som gjerne vil si unnskyld og skvære opp fordi han lærer.

Jeg er sikker på at selvbildet ditt øker når du begynner å omgås andre folk. Vet du er ung men det fins både nattklubber og foreninger for homofile og jeg skal si deg en ting, er sjeldent jeg har det så fett som når jeg er med kompisen min på homseklubb! Ingen jævla hiphopmachoer som skal stå å leke kule og tøffe, eyeballe alle de ser.. Selv for en annen hetero hiphopper som meg er det kult å bare kunne være seg selv uten noe tøffingmaske og den slipper man ilag med homofile hvertfall. Det betyr ikke at du må ha bare homofile venner, fleste heter folk i dag er like glad i deg enten du er homo eller trans eller hva som helst I hvertfall ordentlige venner verdt å spare på!

Jeg vet at det du står i nå er frustrerende og vanskelig særlig når noe i deg selv heller ikke vil komme helt ut eller akseptere at du er homo, men dont worry du trenger ikke låse deg til noe boks. Seksualitet kan være flytende og mange fortrekker betegnelsen skjeiv i stedet fordi det innebærer at de hvertfall ikke er hetero men ikke vil definere om det er bifil eller homofil. Du behøver ikke sette et stempel på deg selv om du ikke vil men jeg håper virkelig du snart vil klare å være den du er og få venner som aksepterer deg for det uten at du trenger å ha på maska hele tida!
Homofobien som endel har stikke ikke nødvendigvis så dypt hos dem.

Sto ikke frem før jeg var 18 år. Syntes ikke det var noen homoer som lignet på meg, og kjente meg ikke igjen i fremstillinger av homofile i media på den tida. Nå skal det sies at det var svært magert med fremstillinger før også, og de få som var hadde ofte et negativt fokus.

Hatet også meg selv og utseendet mitt og holdt på med selvskading og drakk med konstant til blackout.

Følte at hemmeligheten bare vokste seg større og større, tok liksom mer plass inne i meg.

Venna mine var småkriminelle tøffinger som ikke var de enkleste å diskutere følelser med selv om de var greie folk, så var de til dels ganske umodne når det gjaldt mye.

Endte opp med å flytte til Oslo for å studere etter et par år. Fikk meg etterhvert nye venner, mest på nett gjennom gaming etc faktisk.

Nå skal det sies at jeg vår åpen for vennene mine før jeg flyttet, men vi vokste også fra hverandre og fikk stadig mer ulike interesser.

Tror vennene dine vil tenke annerledes om homofile når de selv kjenner en. Da forsvinner gjerne mye av frykten og fordommene. Du er ung, så du har fremdeles mange sjansen til å bli kjent med nye og fine folk i livet som liker deg for den du er.
Sist endret av Susannne Ufør; 18. desember 2020 kl. 12:25. Grunn: La til forklarende setning
Prøv ett år på folkehøyskole da, som åpen homofil?
Bruk det som en arena for å trene deg på 'Å være ute av skapet'?
Jeg var en sleivkjefta drittunge sjøl, men vet at jeg ikke hadde hatt noe problemet med at noen av mine venner er homo.
Stor sjans for at du får nye venner for livet på en folkehøyskole! Lykke til brush
Sitat av Cr4z¥moFo Vis innlegg
Prøv ett år på folkehøyskole da, som åpen homofil?
Bruk det som en arena for å trene deg på 'Å være ute av skapet'?
Jeg var en sleivkjefta drittunge sjøl, men vet at jeg ikke hadde hatt noe problemet med at noen av mine venner er homo.
Stor sjans for at du får nye venner for livet på en folkehøyskole! Lykke til brush
Vis hele sitatet...
Dette er et solid forslag. Tiltredes.
Sitat av Cr4z¥moFo Vis innlegg
Prøv ett år på folkehøyskole da, som åpen homofil?
Bruk det som en arena for å trene deg på 'Å være ute av skapet'?
Jeg var en sleivkjefta drittunge sjøl, men vet at jeg ikke hadde hatt noe problemet med at noen av mine venner er homo.
Stor sjans for at du får nye venner for livet på en folkehøyskole! Lykke til brush
Vis hele sitatet...
Det hørtes spennende ut! Broren min var på folkehøyskole, var vist helt supert.

Drømmen er å studere i Amsterdam. Nederland er vist et av de mest lgbt+ vennlig landa i verden, så det er jo nice.

Sitat av Susannne Ufør Vis innlegg
Homofobien som endel har stikke ikke nødvendigvis så dypt hos dem.

Sto ikke frem før jeg var 18 år. Syntes ikke det var noen homoer som lignet på meg, og kjente meg ikke igjen i fremstillinger av homofile i media på den tida. Nå skal det sies at det var svært magert med fremstillinger før også, og de få som var hadde ofte et negativt fokus.

Hatet også meg selv og utseendet mitt og holdt på med selvskading og drakk med konstant til blackout.

Følte at hemmeligheten bare vokste seg større og større, tok liksom mer plass inne i meg.

Venna mine var småkriminelle tøffinger som ikke var de enkleste å diskutere følelser med selv om de var greie folk, så var de til dels ganske umodne når det gjaldt mye.

Endte opp med å flytte til Oslo for å studere etter et par år. Fikk meg etterhvert nye venner, mest på nett gjennom gaming etc faktisk.

Nå skal det sies at jeg vår åpen for vennene mine før jeg flyttet, men vi vokste også fra hverandre og fikk stadig mer ulike interesser.

Tror vennene dine vil tenke annerledes om homofile når de selv kjenner en. Da forsvinner gjerne mye av frykten og fordommene. Du er ung, så du har fremdeles mange sjansen til å bli kjent med nye og fine folk i livet som liker deg for den du er.
Vis hele sitatet...
Kan relatere sykt! Alle venna mine syntes det er fett med kriminelle ting. Hadde en venn som jeg kunne snakke med alt om, men he left me
Sist endret av Ung og dum; 18. desember 2020 kl. 22:54. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av Ung og dum Vis innlegg
Er jo koselig når du går ved siden av to som du går i klasse med så diskuterer de hvor mye de harer gay folk. I tilligg roper de det ut som at det er så jævlig negativt.
Vis hele sitatet...
La meg gjette. Dere går på videregående?
Basert på noen av dine andre innlegg så får jeg inntrykk av at dere er "tøffe gutter" som hører på rap, har begynt å snuse litt på krim og røyker masse bønne.

Det at gutta sier at ting er gay, eller bruker gay som skjellsord tror jeg stort sett ikke stikker så dypt for de fleste.
Sitat av 1000bein Vis innlegg
La meg gjette. Dere går på videregående?
Basert på noen av dine andre innlegg så får jeg inntrykk av at dere er "tøffe gutter" som hører på rap, har begynt å snuse litt på krim og røyker masse bønne.

Det at gutta sier at ting er gay, eller bruker gay som skjellsord tror jeg stort sett ikke stikker så dypt for de fleste.
Vis hele sitatet...
Går på vgs ja. Mange av venna er vel "tøffe gutter" som snuser litt på krim, er ikke helt der selv. Kan framstå som mer maskulin en det jeg egentlig er mtp de jeg henger rundt med. Er ganske femi når jeg er alene eller med de riktige folka. Føler også at det er mer hvem jeg virkelig er, skulle ønske jeg hadde ballene til å være sånn rundt alle.

Om jeg hadde kommet meg til Ansterdam hadde jeg fått en ny start hvor jeg kunne vært meg selv.

Etter denne juleferien har jeg innsett hvor lite andres dumhet egentlig burde bety for meg. Skal prøve å være mer meg selv når skolen starter igjen. Så får de som ikke liker den ekte meg bare snu ryggen og dra.
Sitat av Ung og dum Vis innlegg

Etter denne juleferien har jeg innsett hvor lite andres dumhet egentlig burde bety for meg. Skal prøve å være mer meg selv når skolen starter igjen. Så får de som ikke liker den ekte meg bare snu ryggen og dra.
Vis hele sitatet...
Du er best, fuck the rest.

Livet er virkelig for kort til å late som om man er noen andre enn seg selv.

Husk at du fint kan være sterk, tøff og femi samtidig. Vi mennesker er mer enn en ting.

Du kan for eksempel like Ru Pauls Dragrace samtidig som du driver med ekstremsport.

Etter VGS vil du etterhvert møte folk som er fra ulike miljøer med ulik bakgrunn.

Mange nevner folkehøyskole, og der finnes det mange typer alt ettersom hva du er interessert i. Kreative, film, musikk, spill, sport, friluftstsliv etc.

Det gjelder først og fremst nå å holde ut og komme gjennom VGS med ok nok karakterer til at du får tatt en grei utdannelse.

Good luck and don’t fuck it up