Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  81 36386
Hei freaks, trenger å litt råd fra 'eksterne' "rådgivere".
Jeg har brukt ulovlige rusmidler i omtrent 6 år nå.
Jeg er 21 år, jobber fulltid, tjener greit, har egen fin leilighet, en samboer jeg er elsker i, og ett nogenlunde greit familieforhold.

Helt fra 12-13 års alderen begynte jeg å interessere meg for rus, legemidler og psykologien rundt en rusmisbrukers tankegang og handlingsmønster.
Jeg startet å røyke hasj/marihuana da jeg var 15, og har gjort dette regelmessig (daglig / ukentlig / måndtlig basis litt varierende) i 6 år.
Jeg får såkalt patologisk rus når jeg inntar alkohol, og drakk veldig hardt fra jeg var 15-19, og har skapt veldig mye problemer jeg hadde klart meg uten p.g.a alkohol. Alderen 15-18 røyket jeg kun cannabis/hasj, tok noen blå en sjelden gang iblant, og kanskje en liner cola en gang iblant på fest.
Da jeg ble 19 oppdaget jeg en helt ny verden, jeg fant substitutter for alkohol.

Jeg mener selv at jeg har en personlighet som lett blir opphengt/avhengig av ting, men er også en person som mener at kunnskap er makt, så jeg har brukt flere år på å lese både fagstoff, brukererfaringer og sider som erowid for å sluke all informasjon jeg kan om alle aktuelle stoffer jeg har inntatt.

Jeg Startet med mdma, dette revolusjonerte min verden, og jeg forstod ikke hvorfor mennesker idag i det hele tatt ville drikke alkohol.
Jeg hadde ett jevnt inntak (hver helg) av ghb,mdma, E, 2c-e/b/c/d/2c-t7, sopp, lsd, de fleste RC'r som er mulig å få tak i, mer eller mindre alt utenom opiater, kokain, meta/amf, i omtrent ett år. Så etter en psykisk knekk som kom sikkert av en kombinasjon av tømte serotoninlagere og ettereffekter av steroidebruk begynte jeg på piller for å dempe angst og paranoia, etterhvert lurte jeg meg selv til å tro at jeg ikke var meg selv hvis ikke jeg spiste piller, så jeg ble avhengig, og spiste regelmessig 5-10 benzoer (hovedsaklig alprazolam, diazepam og oxazepam og flunitrazepam) daglig.

Etter enda en stor knekk i livet, brudd med samboer, mistet jobben og leilighet, ble jeg hjemløs, og flyttet inn hos en venninne som er tidligere misbruker, men som var blitt sporadisk bruker av sentralstimulerende, men ikke avhengig (jada jada). Jeg hadde frem til da holdt meg unna amfetamin, fordi jeg hadde fått inntrykk av at dette var noe jeg ville fort falle for, men når alt føles tapt så ga jeg faen, og begynte å snorte amfetamin jevnlig, og dette ble min store kjærlighet, for første gang i mitt liv klarte jeg å fokusere ordentlig, utnytte mine ressurser (kreativitet, produktivitet etc.) Og jeg følte for første gang i mitt liv, ro og total klarhet i mitt eget hode. Det var som om jeg så alle løsninger på alt. Dette ble fort en usunn vane, jeg var 190cm, 90kg med svært lav fettprosent og treningsnarkoman før jeg begynte, jeg trengte brått ikke spise så mye lengre, søvn ble en bagatell og jeg holdt det gjerne gående en 4-5 dager i strekk, for så å spise piller i 5 dager, for så å holde det gående en uke igjen. I starten var det ett partydop som jeg brukte med gutta når vi dro på byen, fort ble det kun til at jeg og venninnen min satt alene hjemme hos henne, tegnet kodetegninger i timesvis, og vi kunne ofte bruke 8 timer på å lete igjennom det samme skapet etter noe pepper vi mente vi hadde gjemt tidligere.

I alle år jeg har ruset meg har jeg hatt en viss kontroll, ingen i familien eller kjærester har visst om bruken/misbruket mitt, det var helt til jeg møtte amfetamin. fra februar-mai var jeg redusert til 60kg, likblek og underernært, og jeg hadde ikke merket forandringen selv. Jeg var gått fra å være en supersosial omgjengelig gutt, til en lukket og mennesky skygge av meg selv.

Etter en litt for drøy uke i oslo, hvor ingen av mine venner fikk tak i meg, valgte min beste kompis å ta affære, og etterlyste meg, fortalte om alt jeg drev med til hele familien min. Så jeg ble konfrontert og valgte å legge meg inn til akkutt avrusning på psykiatrisk, og gjennomførte dette uten å skrive meg ut selv. (Jeg hadde aldri rørt nåler og hadde lovt meg selv at den grensen ville jeg aldri krysse). Jeg holdt meg nykter i 6 uker etter dette, utenom pillene, de fikk jeg igjennom hele avrusningsperoiden og selv min mor ga meg regelmessig mengder stesolid og stilnoct for at jeg skulle takle hverdagen, legene satte meg på mengder med SSRI, SNRI, og mye annet rart for å hjelpe meg. atarax, truxal, zyprexa, sobril, effexor, fluanxol, cipralex, seroquel, lyrica og lista fortsetter.

Etter 6 uker sprakk jeg igjen, forskjellen nå, var at jeg hadde lært meg hvordan jeg skulle være tilsynelatende fungerende ovenfor alle andre. Jeg spiser, sover, tar solarium og kosttilskudd for å se sunn og frisk ut. Etter en fyllekule (første gang jeg drakk siden jeg hadde sluttet) prøvde jeg å skyte amfetamin.

Og på nytt ble jeg forelsket. Da jeg skyter, klarer jeg fasade.
Nå har jeg skutt amfetamin i noen mnd, tidsperspektivet mitt er helt ødelagt. Jeg skyter 3-5 ganger i uken, og ca 4 skudd på en dag ca 1-3 gram alt utifra kvalitet. I det siste har jeg begynt å skyte andre ting også. Jeg har laget coctails med ghb, 2c stoffer, 6-apb, MXE, subutex, dolcontin og lista fortsetter. Jeg er kommet til ett punkt hvor jeg ikke tåler den personen jeg ser i speilet, selv om jeg ikke er verken vinningskriminell, voldelig eller gjør noe vondt mot noen andre enn meg og de nær meg. Jeg bekymrer meg også for at jeg normaliserer rusmisbruk og skyting fordi jeg er tilsynelatende oppegående, og ser sunn og frisk ut, er meget dyktig i jobben min og er "sosialt intelligent". Men selv merker jeg at hele meg bare er blitt en fasade.

Før ruset jeg meg i sosiale sammenhenger i moderate mengder for å oppleve noe nytt, nå kan jeg sitte alene på rommet i en time kun for å få svar, for så å sette ett skudd, legge meg ned, kose meg med rushet i den perioden det varer, så hate meg selv fordi jeg spenner bein for meg selv. Jeg har klart å holde meg unna alt av benzoer i 1 1/2 mnd nå, sluttet for egen maskin, og det var et helvette, men jeg er evig takknemlig for at jeg klarte det. Men det er virker så uendelig mye vanskeligere å legge bort nåla.

Jeg har perioder hvor jeg tar meg selv i nakken, og bestemmer meg for at nå er det på tide å drite i den evige virkelighetsflukten, men så holder det en uke, så sprekker jeg som en sjømann i happy hour. Da jeg er nykter vil bare ruse meg, når jeg ruser meg vil jeg bare være nykter, det er en tap tap situasjon. Jeg går til psykolog, men da jeg hele livet har vokst opp i en familie som er opptatt av fasade, og jeg i tilleg er narkoman og en dyktig selger, så får verken jeg eller psykologen noe ut av det, desverre. Jeg takler ikke å legge meg inn til behandling, da jeg har gjort en nøye vurdering, og ser på dette som aller siste utvei. Å slutte med benzodiazepiner er veldig tungt da det gir fysiske abstinenser samt forsterket angst eller hva man måtte ha slitt med tidligere. Men jeg syntes amfetaminen er mye, mye vanskeligere å legge fra seg. Og jeg nyter ikke rusen lenger engang.

Er det noen her som har klart å kutte nåla uten å måtte låse seg inn i behandling? Noen råd? Jeg har ingen illusjoner om min egen situasjon lenger, og jeg trenger ikke forslag om å legge meg inn til behandling, da dette vil sørge for at familien kutter meg, jeg mister jobben osv.
Mvh. Vinglepetter
Sist endret av Mullah; 25. august 2011 kl. 23:38. Grunn: Takk til Thallium for oppdelning!
Ja, det er mulig å kutte nåla, men om du har nok selvdisiplin er det vel ingen andre enn deg selv som kan svare på... Har du vurdert å trappe ned og lære deg måtehold i stedet for å slutte tvert? Å gå cold turkey ser jo ut til å ende opp i sprekk hver gang, så tror kanskje du hadde tjent mere på å lære deg å begrense bruken...
Dette er en helt jævlig situasjon og jeg kan bare forestille meg hvordan du har det.
Du sier at du ikke har lyst å dra på rehabiliteringssenter, men etter det jeg har forstått så har du venner. Kan ikke du be den du stoler mest på og som er clean til å hjelpe deg?
evt. flytte inn å passe på at du ikke tar noe? Eller en som du kan i det heletatt snakke med?
Og en du kan ringe til når du får lyst å skyte?
Så finnes det sikkert noen hjelpe sider på internet.

syntes det er flott at du innser at livsstilen må endre seg og lykke til!
Bytt ut amfen med hasj, så slutter du med hasj når du er klar for det! Lykke til!
Sitat av Fuzzybossen Vis innlegg
Seriøst? Hvor er den oppdelt?
Vis hele sitatet...
Oh, ffs... (titegn)

Sitat av caketown Vis innlegg
Hei freaks, trenger å litt råd fra 'eksterne' "rådgivere".
Jeg har brukt ulovlige rusmidler i omtrent 6 år nå.
Jeg er 21 år, jobber fulltid, tjener greit, har egen fin leilighet, en samboer jeg er elsker i, og ett nogenlunde greit familieforhold.

Helt fra 12-13 års alderen begynte jeg å interessere meg for rus, legemidler og psykologien rundt en rusmisbrukers tankegang og handlingsmønster.
Jeg startet å røyke hasj/marihuana da jeg var 15, og har gjort dette regelmessig (daglig / ukentlig / måndtlig basis litt varierende) i 6 år.
Jeg får såkalt patologisk rus når jeg inntar alkohol, og drakk veldig hardt fra jeg var 15-19, og har skapt veldig mye problemer jeg hadde klart meg uten p.g.a alkohol. Alderen 15-18 røyket jeg kun cannabis/hasj, tok noen blå en sjelden gang iblant, og kanskje en liner cola en gang iblant på fest.
Da jeg ble 19 oppdaget jeg en helt ny verden, jeg fant substitutter for alkohol.

Jeg mener selv at jeg har en personlighet som lett blir opphengt/avhengig av ting, men er også en person som mener at kunnskap er makt, så jeg har brukt flere år på å lese både fagstoff, brukererfaringer og sider som erowid for å sluke all informasjon jeg kan om alle aktuelle stoffer jeg har inntatt.

Jeg Startet med mdma, dette revolusjonerte min verden, og jeg forstod ikke hvorfor mennesker idag i det hele tatt ville drikke alkohol.
Jeg hadde ett jevnt inntak (hver helg) av ghb,mdma, E, 2c-e/b/c/d/2c-t7, sopp, lsd, de fleste RC'r som er mulig å få tak i, mer eller mindre alt utenom opiater, kokain, meta/amf, i omtrent ett år. Så etter en psykisk knekk som kom sikkert av en kombinasjon av tømte serotoninlagere og ettereffekter av steroidebruk begynte jeg på piller for å dempe angst og paranoia, etterhvert lurte jeg meg selv til å tro at jeg ikke var meg selv hvis ikke jeg spiste piller, så jeg ble avhengig, og spiste regelmessig 5-10 benzoer (hovedsaklig alprazolam, diazepam og oxazepam og flunitrazepam) daglig.

Etter enda en stor knekk i livet, brudd med samboer, mistet jobben og leilighet, ble jeg hjemløs, og flyttet inn hos en venninne som er tidligere misbruker, men som var blitt sporadisk bruker av sentralstimulerende, men ikke avhengig (jada jada). Jeg hadde frem til da holdt meg unna amfetamin, fordi jeg hadde fått inntrykk av at dette var noe jeg ville fort falle for, men når alt føles tapt så ga jeg faen, og begynte å snorte amfetamin jevnlig, og dette ble min store kjærlighet, for første gang i mitt liv klarte jeg å fokusere ordentlig, utnytte mine ressurser (kreativitet, produktivitet etc.) Og jeg følte for første gang i mitt liv, ro og total klarhet i mitt eget hode. Det var som om jeg så alle løsninger på alt. Dette ble fort en usunn vane, jeg var 190cm, 90kg med svært lav fettprosent og treningsnarkoman før jeg begynte, jeg trengte brått ikke spise så mye lengre, søvn ble en bagatell og jeg holdt det gjerne gående en 4-5 dager i strekk, for så å spise piller i 5 dager, for så å holde det gående en uke igjen. I starten var det ett partydop som jeg brukte med gutta når vi dro på byen, fort ble det kun til at jeg og venninnen min satt alene hjemme hos henne, tegnet kodetegninger i timesvis, og vi kunne ofte bruke 8 timer på å lete igjennom det samme skapet etter noe pepper vi mente vi hadde gjemt tidligere.

I alle år jeg har ruset meg har jeg hatt en viss kontroll, ingen i familien eller kjærester har visst om bruken/misbruket mitt, det var helt til jeg møtte amfetamin. fra februar-mai var jeg redusert til 60kg, likblek og underernært, og jeg hadde ikke merket forandringen selv. Jeg var gått fra å være en supersosial omgjengelig gutt, til en lukket og mennesky skygge av meg selv.

Etter en litt for drøy uke i oslo, hvor ingen av mine venner fikk tak i meg, valgte min beste kompis å ta affære, og etterlyste meg, fortalte om alt jeg drev med til hele familien min. Så jeg ble konfrontert og valgte å legge meg inn til akkutt avrusning på psykiatrisk, og gjennomførte dette uten å skrive meg ut selv. (Jeg hadde aldri rørt nåler og hadde lovt meg selv at den grensen ville jeg aldri krysse). Jeg holdt meg nykter i 6 uker etter dette, utenom pillene, de fikk jeg igjennom hele avrusningsperoiden og selv min mor ga meg regelmessig mengder stesolid og stilnoct for at jeg skulle takle hverdagen, legene satte meg på mengder med SSRI, SNRI, og mye annet rart for å hjelpe meg. atarax, truxal, zyprexa, sobril, effexor, fluanxol, cipralex, seroquel, lyrica og lista fortsetter.

Etter 6 uker sprakk jeg igjen, forskjellen nå, var at jeg hadde lært meg hvordan jeg skulle være tilsynelatende fungerende ovenfor alle andre. Jeg spiser, sover, tar solarium og kosttilskudd for å se sunn og frisk ut. Etter en fyllekule (første gang jeg drakk siden jeg hadde sluttet) prøvde jeg å skyte amfetamin.

Og på nytt ble jeg forelsket. Da jeg skyter, klarer jeg fasade.
Nå har jeg skutt amfetamin i noen mnd, tidsperspektivet mitt er helt ødelagt. Jeg skyter 3-5 ganger i uken, og ca 4 skudd på en dag ca 1-3 gram alt utifra kvalitet. I det siste har jeg begynt å skyte andre ting også. Jeg har laget coctails med ghb, 2c stoffer, 6-apb, MXE, subutex, dolcontin og lista fortsetter. Jeg er kommet til ett punkt hvor jeg ikke tåler den personen jeg ser i speilet, selv om jeg ikke er verken vinningskriminell, voldelig eller gjør noe vondt mot noen andre enn meg og de nær meg. Jeg bekymrer meg også for at jeg normaliserer rusmisbruk og skyting fordi jeg er tilsynelatende oppegående, og ser sunn og frisk ut, er meget dyktig i jobben min og er "sosialt intelligent". Men selv merker jeg at hele meg bare er blitt en fasade.

Før ruset jeg meg i sosiale sammenhenger i moderate mengder for å oppleve noe nytt, nå kan jeg sitte alene på rommet i en time kun for å få svar, for så å sette ett skudd, legge meg ned, kose meg med rushet i den perioden det varer, så hate meg selv fordi jeg spenner bein for meg selv. Jeg har klart å holde meg unna alt av benzoer i 1 1/2 mnd nå, sluttet for egen maskin, og det var et helvette, men jeg er evig takknemlig for at jeg klarte det. Men det er virker så uendelig mye vanskeligere å legge bort nåla.

Jeg har perioder hvor jeg tar meg selv i nakken, og bestemmer meg for at nå er det på tide å drite i den evige virkelighetsflukten, men så holder det en uke, så sprekker jeg som en sjømann i happy hour. Da jeg er nykter vil bare ruse meg, når jeg ruser meg vil jeg bare være nykter, det er en tap tap situasjon. Jeg går til psykolog, men da jeg hele livet har vokst opp i en familie som er opptatt av fasade, og jeg i tilleg er narkoman og en dyktig selger, så får verken jeg eller psykologen noe ut av det, desverre. Jeg takler ikke å legge meg inn til behandling, da jeg har gjort en nøye vurdering, og ser på dette som aller siste utvei. Å slutte med benzodiazepiner er veldig tungt da det gir fysiske abstinenser samt forsterket angst eller hva man måtte ha slitt med tidligere. Men jeg syntes amfetaminen er mye, mye vanskeligere å legge fra seg. Og jeg nyter ikke rusen lenger engang.

Er det noen her som har klart å kutte nåla uten å måtte låse seg inn i behandling? Noen råd? Jeg har ingen illusjoner om min egen situasjon lenger, og jeg trenger ikke forslag om å legge meg inn til behandling, da dette vil sørge for at familien kutter meg, jeg mister jobben osv.
Mvh. Vinglepetter
Vis hele sitatet...
Sitat av weedsm0ker Vis innlegg
Og slutte med nåla kan du like så godt bare GLEMME!!! Du har ikke sjans til og klare det.
Vis hele sitatet...
Ja du var en jævla fin støtte, spar deg.
Fint å se folk som tar denne personen på alvor, og heller vil bruke tiden sin på å diskutere avsnittene i tråden.
Jeg blir kvalm av enkelte :/

caketown: Det er ikke mange råd å hente fra min side, men jeg ønsker deg lykke til. Hang in there
Siden du allerede er godt bereist innenfor den psykedeliske verden kan du jo ta en titt på Ibogain. Dette er en behandlingsform som flere har hatt stor suksess med og du finner flere tråder på forumet som omhandler temaet.
Det du eventuelt kan gjøre er å delvis trappe ned amfen. Gå tilbake til sniffing, for så å ta mindre å mindre. Tenk over det som at du tar nok amf til at du ikke føler deg jævli, men ikke nok til at du blir rusa hele tiden. Med tiden vil du da merke mindre å mindre behov for amfetamin. Kan også bytte ut amfetamin med hasj og så slutte med hasj også.

dette funket for mitt søskenbarn som var på amf i 3 år. gjøken var clean i 3 måneder fra ALT, så bestemte han seg for å bare prøve heroin litt... -_-
Jeg synes det er kjempebra at du ser det selv og at du faktisk er villig til å gjøre noe med det. Stå på å prøv å få det til! Det venter et liv på den andre siden som er tusen ganger bedre enn et liv i rus det er 100% sikkert! Du er fortsatt ung, tenk på at du har et langt liv foran deg og masse du kan oppleve uten rus! Det du erstatter med å ruse deg er bare barnemat i forhold til hvordan det virkelige livet er å kan være! Håper og tror at det går bra med deg!
ikke rørt nåla siden jeg skrev innlegget, men på en annen side har jeg og min kjære ligget i fosterstilling i en eller annen form for søvnaktig tilstand siden da. Utmattelsen er uutholdelig, men jeg vil ikke ha nåla. sjefen ringte idag og ga meg siste advarsel pga fravær. Min kjæres mor stormet inn døra tidlig idag og ga meg skylden for at hennes datters liv går i dørken. Min beste venn og samboer tok jeg i å stjele penger av meg. Men enda vil jeg ikke ha nåla, men den vil ha meg. den skriker navnet mitt i drømmene mine. Jeg drømmer absurde drømmer om at familien min er blitt sprøytemisbrukere og sier at det er greit bare en gang til.. klarer ikke helt skille våken tilstand og drømmeland, eller natt fra dag.. og jeg vet godt at dette bare er starten.
Takk for all støtte, jeg vet ikke hvor ellers jeg skal finne noen. SMP f.eks lurer bare på om jeg er suicidal, legen min vil bare minne meg på at jeg ikke får noe legehjelp før jeg betaler regningene mine, selv om jeg har frikor

Beklager hvis jeg skriver for tett, det står ikke på toppen av prioriteringslisten min når jeg skriver dette.
Det er forresten kun 2 uker siden jeg fikk akutt nyresvikt, hjertestans og lå på intensiven p.g.a ett skudd PMMA en venn av en venn ga meg. Likevel sluttet jeg ikke.

mvh
Håpløs
Hold ut kompis, du klarer deg bra. Du har innsett at du har et voldsomt problem, og vil bli kvitt det. Da er alt mulig!

Om du plutselig kommer til en knekk, hvor du ikke lenger ser noen vits i forsøke å slutte, tenk over dette: Når du endelig er rusfri, kan du ta alle som har snytt deg på den ene eller andre måten skikkelig i nakken. Uten at de kan slå tilbake med latterlige ting som omhandler rusproblemer.
Sist endret av Lille Nikotin; 27. august 2011 kl. 04:11.
Sitat av motleycrue Vis innlegg
Gå tilbake til sniffing, for så å ta mindre å mindre. Tenk over det som at du tar nok amf til at du ikke føler deg jævli, men ikke nok til at du blir rusa hele tiden.-_-
Vis hele sitatet...
enig
dette må være det beste rådet,tving deg til å ta mindre og minidre til du får en fin landing

prøv å finn et større mål med livet hvis du ikke føler du har det,noe å brenne for,politikk,dame,religion,hjelp uteliggere eller hva du måtte være into
Sist endret av hue; 27. august 2011 kl. 10:11.
Gjorde det i mange år ble så lei å gjorde ingenting halveis er på den nå i gjen holdt på å få koldbrann forrige uke men høres ut som du har en viss kontroll det hadde jeg og med opiatene men så tok det bare av,før da jeg brukte amf kom jeg i en psykose til slutt å ble deprimert i 2 år før alt var kommet mer på plass men er noe håpløs skyter kun opiater nå skøt makka før å synes det var mye enklerte å slutte med men er den onde sirkelen man burde vite att man er i å komme seg ut av trappa ned til kun helgene fant ting å gjøre så slutta jeg å aldri mer amf å slikt har de værste bivirkningene btw fikk slag på amf som 19 åring slutta ikke da heller men nå er jeg ikke vandt med annet du kan være glad du har en familie som bryr eller har brydd seg om deg å venmner som bryr seg i stedet for å stikke av med alt du har i lomma om du sovner eller tar overdose.Men gjærne sjekk deg for adhd mange har det som bruker amf å trenger ikke amf i ettertid da di får medisinen sin men da burde du være rusfri ei stund før du tester degLykke til
Jeg slutta med nåla på egenhånd. Pakken bagen og dro ifra leiligheten jeg bodde i fordi jeg viste jeg ville sprekke om jeg hadde vært der lengre.
Bodde gatelangs noen uker, før jeg flyttet inn til mor.


Brukte relativt lang tid på og bli bedre å sliter fortsatt, men livet er uansett bedre nå en da jeg ruset meg. Uansett er det verdt det.
En gang narkoman alltid narkoman, nå må du bare lære å leve som en inaktiv bruker resten av livet.

Vil annbefale deg å dra på NA møter.
Er du langt nok nede er du villig til å gi alt en sjangse.

http://www.nanorge.org/kontakt.asp
Sist endret av DrPerception; 28. august 2011 kl. 17:03.
hva med subutex? vanligvis for å slutte med heroin, ja jeg vet; men det gir deg rusen du føler du trenger og traff ned derfra, evt trappe gradvis ned med peppern
Sitat av loulou Vis innlegg
hva med subutex? vanligvis for å slutte med heroin, ja jeg vet; men det gir deg rusen du føler du trenger og traff ned derfra, evt trappe gradvis ned med peppern
Vis hele sitatet...
Kjæresten min vrir seg i vrede av det innlegget sier hun. Tidligere heroinmisbruker. Clean fra minus i 2 1/2 år.
Jeg har skutt og snortet sub, og liker det veldig dårlig. Blir kvalm og uggen, kramper osv.
Fortsatt ikke sprukket, men imorgen er det mandag, og da er det tilbake på jobb. Og det er i et område med mange fristelser. Hmmf..
Få igang et skikkelig kosthold med overskudd av karbohydrater og proteiner, vitaminer, mye væske og kom deg ut og gå turer og kom deg over på et skikkelig treningsprogram.

Eneste tilfelle jeg så narkomane slutte med narkotika og ha suksee når jeg satt inne var når de kom seg på hardtrening og var disiplinerte iforhold til dette.
Treninga vil hjelpe på det meste, energi,angst,psyken,motivasjon, vil hjelpe deg til å få i deg mer mat, noe som i lengda vil dempe suget.

Lykke til.
Offtopic, men er det noe sted der jeg lese mer om patologisk rus på alkohol?
Skal man slutte cold turkey, må man slutte cold turkey og. Jeg leste en gang om noen som skulle droppe nåla en gang for alle, og fikk sin beste venn til å låse vedkommende inn på et rom i 3 dager med en x-box, mat/drikke og mengder med hasj uten noe kontakt med omverdenen.
Sitat av caketown Vis innlegg
Kjæresten min vrir seg i vrede av det innlegget sier hun. Tidligere heroinmisbruker. Clean fra minus i 2 1/2 år.
Jeg har skutt og snortet sub, og liker det veldig dårlig. Blir kvalm og uggen, kramper osv.
Fortsatt ikke sprukket, men imorgen er det mandag, og da er det tilbake på jobb. Og det er i et område med mange fristelser. Hmmf..
Vis hele sitatet...
Skjønner jeg godt at hun gjør

Du vet godt selv at dersom du skulle falle for fristelsen hadde du bare angret intenst etterpå uansett. Frister det med anger?
Sitat av hideout Vis innlegg
Få igang et skikkelig kosthold med overskudd av karbohydrater og proteiner, vitaminer, mye væske og kom deg ut og gå turer og kom deg over på et skikkelig treningsprogram.

Eneste tilfelle jeg så narkomane slutte med narkotika og ha suksee når jeg satt inne var når de kom seg på hardtrening og var disiplinerte iforhold til dette.
Treninga vil hjelpe på det meste, energi,angst,psyken,motivasjon, vil hjelpe deg til å få i deg mer mat, noe som i lengda vil dempe suget.

Lykke til.
Vis hele sitatet...
Dette, vil jeg si er KEY. Jeg håper virkelig flere innser hvor viktig fysisk trening og kosthold er for å kunne leve et normalt og sunt liv.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Viste seg at behandling var det som måtte til
Sitat av caketown Vis innlegg
Viste seg at behandling var det som måtte til
Vis hele sitatet...
bra blitt bedre?
Sitat av caketown Vis innlegg
Viste seg at behandling var det som måtte til
Vis hele sitatet...
Lenge har du holdt deg borte fra nåler nå?

Gratulerer btw!
7 uker er jeg på nå. skal være inne 2 mnd til. So far so good
Så bra at du er rusfri. Dette fikser du! Men fra den første tråden din så ser jeg et tankemønster du ikke må rote deg borti når du er ferdig på avrusningen. Du skriver blant annet at "nåla skal være så uendelig vanskelig" å legge fra seg. "Er det noen der ute som har klart det?" osv. Det er mange som har klart å legge nåla vekk på egen hånd, det er mange som klarer å holde seg unna nåla etter å ha brukt den.

"vanskeli" er ikke det samme som "umulig". Men når du legger til ord som "uendelig" vil jeg si det er tilnærmet likt ordet "umulig". Det du sier til oss sier du også til deg selv. Det er viktig å huske på. Ordene vi bruker og konsekvensen av de er ofte mye større enn hva vi tror.

Er du en negativ person som fokuserer på det negativ blir det som oftest at du får det negative. Er du positiv, eller i hvertfall prøver hardt og holde negative tanker ute og ordlegger deg smart når det gjelder ting du vil så kan dette hjelpe veldig.

Ikke tenk på en Elefant! Hva gjorde du? Jo du tenkte nok på en elefant, selv om jeg sa at du ikke skulle gjøre det. Sier du til deg selv; "jeg vil ikke gå på dopsmellen igjen" Så fokuserer du på å gå på "dopsmellen".
Hjernen hører ikke ordet "ikke" på den måten du vil at den skal gjøre det. Den hører følelsen i ordet. Følelsen av "dopsmell" er vel en negativ følelse for deg vil jeg tro. Fokuser heller på andre ting du vil gjøre i stedenfor å ruse deg. Du kan si "Mange har klart å slutte å ruse seg, nå er det nok og jeg klarer meg fint uten. Jeg har fått nok og vet at uten rusmiddler vil jeg i det lange løp få et mye bedre liv". Da bekrefte du for deg selv at det er mulig og sier det du vil på en postiv måte. Pass på tankegangen.

Lykke til!
Helt enig chrox.

Til caketown: Utrolig bra prestasjon. Ikke mer og si om det. Jeg beundrer deg for at du faktisk valgte behandling i stede for å løpe i blinde slik mange gjør.
▼ ... over en måned senere ... ▼
behandling er vel og bra, men alle man møter der er ikke nødvendigvis så bra. :P
er nå oppe i ca 90 rusfrie dager, og det føles bra, selvom jeg får mye dårlig input fra andre pasienter, siden jeg er på ett sted som ikke er ren behandling, men so far so good, et par uker så er jeg ute på egen hånd.
▼ ... noen uker senere ... ▼
hei mann.
veldig bra skrevet tråd altså

har selv vært akkurat på det kjøret der, og junket regelmessig.
det første jeg tenkte når jeg leste var at du trenger å dra i behandling.
så veldig godt å høre at du har endret syn på det

hvor er du?

selv var jeg to år i Sollia Kollektivet, samt ett år i ettervern.

det var alt hva jeg trengte. lever nå et liv som nykter, og har det veldig bra.

Peace
▼ ... mange måneder senere ... ▼
kan skrive en oppfølgermelding. ett år senere er jeg igjen i behandling, som følge av at jeg og forloveden sprakk som ett uvær når jeg kom ut. vært på kjøret på makka, morfin og piller fram til for et par mnd siden, da hun døde av overdose. Nå skal jeg følge opp ett år med behandling og er på en mye bedre plass enn forrige gang, og har ett annet mindset enn jeg hadde før kanskje.

cake
Sitat av caketown Vis innlegg
kan skrive en oppfølgermelding. ett år senere er jeg igjen i behandling, som følge av at jeg og forloveden sprakk som ett uvær når jeg kom ut. vært på kjøret på makka, morfin og piller fram til for et par mnd siden, da hun døde av overdose. Nå skal jeg følge opp ett år med behandling og er på en mye bedre plass enn forrige gang, og har ett annet mindset enn jeg hadde før kanskje.
cake
Vis hele sitatet...
Jeg kondolerer virkelig! Lykke til med avrusning. Du virker som et godt reflektert menneske, ikke la det gå til spille
Gig
Naturlig Talentløs
Gig's Avatar
Kondolerer, fulgte tråden med interesse.

Jeg vet at du kommer deg ut av dette, hold ut
Weedster star
Dette klarer du kompis. Du kan ikke hindre en tanke i å komme. Men du kan hindre den til og bygge rede.
Så nettopp denne tråden. Vet ikke noe om rus, men takk for at du deler caketown! Veldig sterk historie og godt skrevet også.
Så tråden nå og ganske gripende den siste posten din. Kondolerer på det sterkeste. Lykke til

Stay Strong!!
etter å ha drevet med amfetamin i fem år selv vet jeg hvor sterk den avhengigheten på amfetamin kan være. Skal nevnes at jeg aldri har skutt noen ting men. Idag 1 år etter sist jeg inntok amf så kjenner jeg fortsatt fra tid til annen hvor sterk lysten er(fysisk først, deretter psykisk).

Mitt råd til deg er å finne andre ting som gir deg stimuli, og det må du investere i. Jeg for min del har investert i en bra gamingpc og det gir litt stimuli. Ett lite paradoks i.o.m. jeg har brukt uendelig antall timer på spøling foran tv-spill..

Men andre assosiasjoner til rusrelaterte ting er viktig underveis det og.

Du har en lang og vanskelig vei foran deg, tenk på alt det negative ved bruken og stoffet og hvor negativt det er for deg og livet ditt..så vil det etterhvert bli mer negativt med det enn positivt. Det hjelper på å holde seg unna.

Ikke minst må du være forsiktig med hvem du er rundt.

lykke til, du kan klare det.
Takk for alt det hyggelige som blir sagt, jeg setter selvfølgelig pris på det.

Hjelm1: Jeg har tatt opp trening igjen, og bruker det i stor grad som en slags terapi for alt sinnet og kjipe tanker.
Da det kommer til assosiasjoner er det værre, men jeg har tatt ett viktig steg i å bytte tlf nr, facebook profil og sagt klart ifra til folk i miljøet. Det har vært mer negativt enn positivt lenge, men det blir jo "friskmelding" etter en stund.
Dette var vondt å lese.

Kondolerer. Og håper du får livet på rett kjøl igjen!
Fedora Contributor
Stringer's Avatar
Sitat av motleycrue Vis innlegg
Det du eventuelt kan gjøre er å delvis trappe ned amfen. Gå tilbake til sniffing, for så å ta mindre å mindre. Tenk over det som at du tar nok amf til at du ikke føler deg jævli, men ikke nok til at du blir rusa hele tiden. Med tiden vil du da merke mindre å mindre behov for amfetamin. Kan også bytte ut amfetamin med hasj og så slutte med hasj også.

dette funket for mitt søskenbarn som var på amf i 3 år. gjøken var clean i 3 måneder fra ALT, så bestemte han seg for å bare prøve heroin litt... -_-
Vis hele sitatet...
Bad idea! Ett skritt fram, og så to tilbake.

Skal man klare å holde seg unna nåla så kan en ikke fortsette med amfetamin, da dette bare blir en midlertidig utsettelse - og det trådstarter nevnte om sprekk på fylla er også en klassiker. Total avholdenhet er det eneste som duger hvis du ønsker å ta grep, og da anbefaler jeg virkelig å gå på så mange NA-møter som overhodet mulig og bare gi faen i å innta rusmidler før man har fått styring på livet. Sjekk ut http://nanorge.org/ for møteliste. GÅ på møte, ikke nøl!
hva slags sted er du på nå a? Et års behandling?? Phoenix HAGA el noe?
vil ikke si akkurat hvor det er, men kan si at det ikke er på føniks haga, og det ligner heller ikke. ett års behandling ja. Er ett veldig fritt sted så jeg kan i teorien dra og ruse meg når jeg vil.
ja du får hvile ut, slappe av og lade batteriene ;-)
Jeg kan ikke lese alt folk har skrevet her da jeg ikke har tid så kan godt hende det er skrevet før..

Det forslaget til Lujei synes jeg er veldig bra. Så lenge det er en venn i en annen krets. En krets hvor dop ikke er tingen.

Eller du kan gjøre noe som er VELDIG vanskelig.. FLYTT!
Flytt vekk fra alt, start på nytt med blanke ark. Flytt langt vekk til et fint lite område med en fin liiiten by. Du vil jo så klart ha en trang til å ruse deg, men dit du da har flyttet har du ikke kjennskap til noen som kan skaffe deg det. Hvis du også flytter til et veldig lite sted med mye koselige bønder vil det ikke være like lett å få tak i heller om du prøver.

Begynn med å trappe ned på dosering, så gå over til sniffing.. så FLYTT! bli borte i lang tid. Jeg har kompis som har ruset seg ganske heftig, fått seg jobb laangt unna, måtte flytte, og kom tilbake clean. Han vil ikke en gang ha et trekk av en joint om man byr han på en. Fordi han ikke vil tilbake der han var!

Det er nok mange gode råd her, men nedtrapping, en venn som vil hjelpe og ny vennekrets vil kanskje være noe for deg? Nye hyggelige venner som er villig til å hjelpe vil du også finne fort på et nytt lite koselig sted!

Du må kanskje si opp jobben du har men ganger må man ofre ting for å få det bedre i fremtiden!!


LYKKE TIL!
Sist endret av Bebisnull; 16. oktober 2012 kl. 14:49.
Gammel tråd, never mind.
Sist endret av Flaskeposten; 16. oktober 2012 kl. 15:05.
Jeg vil bare legge til at det er ikke mange årene til du klarer å se frisk ut samtidig som du ruser deg.. Jeg klarte dette til jeg var 21-22 ca.. Trente, var sosial, spiste sunt, solarium ++ Men ved et punkt slutter kroppen å "helbrede" seg så fort, en av grunnene er sikkert alle veksthormonene kroppen skiller ut i tenårene og videre til man er 25.. Som jo hjelper med å få kroppen fin igjen..

Men selvom det ikke blir noe lettere av at jeg sier dette så er det kanskje en ekstra motiverende faktor.. For fortsetter du mister du alt du lever for å få..(Som du allerede har) Er ikke lett å se hva man har før man har mistet det.. Slutt i det minste med nåla, vet hvor kjedelig rusen er iforhold.. Men trapp deg gradvis nedover, ikke noe mer nål!! Plutselig dør du av et skudd, vet aldri når du får det ret i blodstrømmen..

Viss du ikke vil gå til avrusning kan du jo alltids prøve å gå i NA møter.. ( nanorge.org ) Og følge noe av programmet dems. hvor mye er helt opp til deg. Men der møter du hvertfall likesinnede og slipper å binde deg til noe eller bli skrevet opp noe sted..

Edit: Så nå at du allerede er på avrusning, en side jeg glemte å lese..

Men Husk også at hovedgrunnlaget for kroppen bygger du fram til du er 25! Etter dette har ikke hva du gjør halvparten så mye og si som før..
Sist endret av Lunar; 18. oktober 2012 kl. 17:58.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Kjenner meg igjen her ass! Når du har et svar vill jeg også vite det :P

For min del så må fokuset ligge på andre områder enn akkurat det å slutte. Som feks at jeg setter meg mål i forhold til jobb, bil, kjøpe ting livsstil alt mulig også skjønner man jo selv hva man kan og ikke kan gjøre for å nå de målene.

Det er rart det der, at det skal være så vanskelig med akkurat det. Det som er så usmakelig egentlig :P
Sitat av caketown Vis innlegg
kan skrive en oppfølgermelding. ett år senere er jeg igjen i behandling, som følge av at jeg og forloveden sprakk som ett uvær når jeg kom ut. vært på kjøret på makka, morfin og piller fram til for et par mnd siden, da hun døde av overdose. Nå skal jeg følge opp ett år med behandling og er på en mye bedre plass enn forrige gang, og har ett annet mindset enn jeg hadde før kanskje.

cake
Vis hele sitatet...
Kondolerer, jeg leste hele tråden nå for en sterk historie.. dette klarer du!
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Trådstarter
Vært nykter i snart 7 mnd. Fortsatt i behandling. Ting går greit.

Cake