De døve har i alle fall sine egne kulturelle greier, som du kaller det. Min oppfattet er at de nesten regner seg som en egen folkegruppe, har hørt om døve foreldre som ikke ønsker at barnet skal få Chocleaimplantat, beklager om det er feil stavet, fordi de da mister felleskapet som døve har.
Siden jeg hverken er døv selv eller har døve i familien så trenger vi hjelp fra andre her i tråden.
Klem fra Betty

De har et helt eget rikt kulturellt landskap.
Jeg har jobbet med et døveteater, der alle skuespillere var døve, til og med teknikerne. De hadde i de senere år en freelance tekniker i tillegg som ikke var døv.
Flere av de er utrolig flinke på å lese lepper, og kan svare selv om stemmen deres ikke er like kontrollert som våre.

Tekniker på en scene kan være en risikabel jobb, det henger mye vekt over folk og selv om sikkerhetsmarginene er ganske mye høyere enn på en byggeplass, kan ting skje. For å få oppmerksomheten til en døv person så tramper du hardt i gulvet, samtidig som du klapper og roper, kroppen kan kjenne disse vibrasjonene.

Angående tegnspråk er det faktisk lokale dialekter og språk, jeg trodde før at det var et delvis internasjonalt språk, så å lære folk tegnspråk ville vært delvis nyttig men skulle man møtt en døv fra f.eks spania så vil du slite.

Med spill og slikt så har døve som sagt en helt annen kultur, de har egne tilrettelagte spill og aktiviteter, så jeg ser ikke for meg at de hadde brukt mye tid på å lære noe som f.eks Mafia eller Bang, den artikkelen du henviste til er eksempler på elendige lærere, man skulle vel hatt noe spesialpedagogisk utdannelse for å kunne lære døve på en bedre måte.

Døvesamfunnet i Norge består av om lag 2000 personer. Jf. t.d. 60-70 000 samer.

Dog: Jeg har funnet det nyttig å lære alfabetet, og et par enkle ord. Tar bare et par dager med gjennomgang av A-Å når man har et ledig minutt, så kan man kommunisere. Litt sakte, men mye bedre enn ingenting. En kan presisere det man ikke får fram med improvisert kroppsspråk.

Jepp.

Mja. Mjaaa. Målet til døvetolker er hvertfall å få fram budskapet bedre enn det hørende gjør.

Hei!
Jeg er døv, og er i det døvemiljøet dere prater om. Jeg har også cochleaimplantat

Det heter tegnspråk, min venn tegnespråk er noe helt annet.
Det blir muligens innført tegnspråk som valgfag i grunnskolen i fremtiden, det er det Norges døveforbund jobber for. Helt ærlig, så vet jeg lite om det, siden jeg ikke bryr meg stort. Jeg har det fint som jeg har nå.

Jeg hører aldri på musikk, nettopp fordi det ikke er noe poeng, men jeg kjenner vibrasjoner av bass, jepp.

Dodecha har forøvrig rett i alt han sier. Det har faktisk seg slik at jeg prater meget bra i forhold til andre døve. Det merker kanskje du, Dodecha, hvis du faktisk har møtt døve personer og vet hvordan de legger grammatikken sin. Det har nemlig seg slik at døve ikke har blitt lært godt nok opp gjennom grunnskolen til å skille mellom tegnspråkgrammatikk og norskgrammatikk.

Jeg er en av få som faktisk fordypet meg i norsk og ville lære det som liten, derfor sitter jeg her idag og kan prate meget forståelig og skrive akkurat like bra som deg. Det betyr altså ikke at jeg er mer intelligent enn andre døve på noen måte, det betyr bare at jeg er bedre til å kommunisere med hørende folk enn det de er.

Jepp. Det irriterer meg, kanskje ikke andre døve, men ihvertfall meg.

Jeg vil at tolken skal oversette ordrett hva den hørende sier, sånn at jeg ikke misforstår det som blir sagt. Det går forholdsvis greit hvis det bare er jeg som er tolkebruker, da kan jeg jo bare si fra om det til tolken. Er det derimot andre døve som også er brukere av samme tolk, kan jeg risikere at jeg da gjør at en annen døv person ikke forstår hva tolken sier.

Jeg forstår jo selvfølgelig hva tolken sier likevel, men jeg synes det er så tungt å måtte bearbeide alt tolken sier, samtidig som jeg må ta høyde for at jeg kanskje misforstår et tegn eller en formulering.

Spørsmål er velkomne.

Lyd er jo vibrasjon fra før, om man bare går litt kraftigere til verks vil "lyd" som i form av kraftige nok vibrasjoner kunne være et element, dette krever dog hardware som gjør det upraktisk.

Jeg har hverken spillt mafia eller bang og så jeg har ikke mye å bidra med der, men de døve er ikke akkurat noen sinker, om det ikke allerede finnes et alternativt partyspill for de ville jeg sett på som merkelig. Jeg har ikke gjort grundig research her men som sagt er intrykket mitt av døves underholdningskultur veldig bra. Selvfølgelig kunne det vært mye mer, og jo lengre unna storbyene du er jo mindre tilbud har man.

Jeg spiller faktisk Counter-Strike på daglig basis, UTEN lyd. Det er ikke enkelt, det krever mye av meg.

Jeg har alltid vært fasinert av leppelesing. Hvordan går man frem for å lære det, tar det mye tid å lære seg? Hvordan er feilmarginen på å faktisk skjønne det folk sier korrekt?

Ser også for meg at det er forskjell på folk? Er en som mumler mye vanskeligere å lese en som har god diksjon og snakker tydelig? Og hvordan er det med dialekt? Jeg har selv en ganske brei innlandsdialekt og bare antar(kan godt hende jeg tar helt feil) at det er vanskeligere å lese meg enn for eksempel en som snakker pent normert østnorsk. Tjukk L, forskjellig trykk på ord osv.

Nå bare antar jeg at du kan lese på leppene da. Men det er det kanskje ikke alle døve som kan?

Egentlig utrolig interessant problemstilling!

Hva er den største utfordringen du møter i samfunnet? Har du hatt noen skikkelig kjipe opplevelser pga hørselen din? Hvor stort er døvesamfunnet der du bor? (intimt spørsmål, trenger ikke svare): Hvordan fungerer flørting for din del, og føler du at du har bedre sjanse med døve av motsatt kjønn, eller hørende?

Velkommen til forumet!

Kanskje du kan svare litt på dette med sosiale spill osv. Spiller du noe sosiale kortspill eller brettspill? Hva er dine favoritter? Spiller du da bare med døve, eller med hørende også, og hvordan fungerer det sosialt og spill-messig? Er det egne kortspill/brettspill kun for døve?

Jeg er også litt nysgjerrig på hvordan du ser for deg det ultimate kortspillet for døve? Hva er gøy, og hva er totalt meningsløst bortsett fra lyder?

Hvordan kunne vi gått fram for å designe et type sosialt kortspill som Mafia eller Bang for hørselshemmede?

Hvordan man lærer leppelesing kan jeg ikke svare på, det har bare skjedd naturlig hos meg. Jeg antar at det handler om trening og atter trening. Det viktigste er å oppklare misforståelser.
Jeg hørte en gang at noen i USA hadde funnet ut at man (vet ingenting om testpersonene) kun forsto 33% av det som ble lest på leppene. Resten måtte han tenke for seg med tanke på temaet.

Fy faen, jeg må selv si at hjernen virkelig er som en meget kraftig datamaskin. Selv om jeg kun forsto 3 av 8 ord i setningen din, klarte jeg likevel å lese de 5 andre i underbevisstheten på en måte. Det er der misforståelsene kommer, hvis hjernen kommer frem til noe annet enn det du sa. Derfor er det greit å snakke tydelig, rolig, og helst bokmål (jeg forstår trøndersk også, jeg bor i Trondheim.), men det viktigste kommer her;

Det er meget forskjell på folk. En gammel mann med skjegg klarer jeg ikke lese i det hele tatt. Helt umulig. En som mumler mye er også vanskeligere å lese, man må være meget tydelig. Dialekt kan fungere om du kjenner til den, men det er best å snakke bokmål eller i det språket den døve snakker til deg på. Det er heller ikke alle døve som vil bruke stemmen sin, og vil derfor ikke prate, forresten.

Hvis man bruker en slik dialekt hvor man f.eks. sier L på en annen måte, slik at det ser annerledes ut, kan det bli et stort problem hvis ikke jeg er klar over det

Leser fint på leppene, det er ikke alle som kan det, men jeg er faktisk litt overrasket over hvor bra det går hver gang man er to døve som leser på leppene til en person. Begge klarer ofte å kompensere for det den andre ikke forsto Man pleier å snakke litt sammen før man svarer, om ikke man er sikker på hva som ble sagt da...



Største utfordringen jeg møter i samfunnet er fordommer. Jeg hadde hatt jobb i dag om ikke jeg hadde vært døv. Jeg hadde også hatt en litt annen identitet som hadde styrt livet mitt en litt annen vei enn der jeg er nå. Det er ingenting negativt med livssituasjonen min sånn sett, det er bare jobb og vennekrets som er problemet. Jeg har jo mange døve venner, og mange hørende venner. Jeg kommuniserer fint med både de døve og de hørende. De lærer seg å snakke med meg slik at jeg forstår dem, enten ved leppelesing, eller at de snakker tegnspråk. Enkelte foretrekker å skrive på telefonen, og foretrekker også at jeg gjør det. Greit det, vet du

(Jeg skal faktisk på nFF-treffet i Trondheim den 6. juni, men forholder meg anonym inntil videre. Dere skulle bare visst Avslører kanskje det under / etter treffet.)

Takk!
Man kan faktisk spille litt av hvert uten lyd egentlig, og jeg aner ikke om det er døve som sitter og spiller kortspill / brettspill, men jeg vil egentlig tro at de fleste døve er ganske lik de hørende, bare at de sliter hardere for å komme seg opp på deres nivå i f.eks. CS, som jeg spiller.
Det fins helt sikkert egne brettspill / kortspill for døve (jeg tror det fins kortstokk med enhåndsalfabet istedetfor tall / bokstaver .. Jeg tror at Statped har mye av sånne ting; http://moller.mamutweb.com/Shop/List...revansker/37/1

Jeg spiller forresten ikke kun med døve. Det har ingenting å si for meg

Hehehe.. Det ultimate kortspillet vet jeg egentlig ikke, men poker fungerer jo bra, det er mye kommunikasjon, og man blir nødt til å se på hverandre.

Det som er totalt meningsløst er å bli blind. Det er det siste ethvert menneske trenger, for når du er døv, merker du godt at du er glad for at du ikke er blind.

Man legger inn tekst i spillet. Alt som skjer må tekstes. Det hjelper mye.
Kunne også lagt inn tegnspråkvideo ved siden av alt, men dette bør være valgfritt.

Jeg har møtt et par døve folk, gått i klasse med dem. Vi var den første klassen på skolen der de ville prøve å samle døve i klasse med hørende.

Dette funka ikke, kanskje fordi at vi gikk allerede i 5. klasse og vi fikk en døv en i klassa.
For det første så fikk vi ekstra timer, så vi slutta 14.00 hver torsdag istedenfor 12.15 eller hva enn, det ble en ganske mye lengre skole dag for at vi skulle lære døvespråk. Utrolig nok så ble ikke dette tatt så godt i mot av oss, som helst ville gå hjem til den tiden vi var vandt til.

Ellers så var han døve vi fikk i klasse ikke akkurat den mest sosiale, og hans måte å si hei på, iallefall det de voksne sa, var gjerne å dytte til oss, knuffe eller slå oss i skuldra. Dette var heller ikke noe slager i klassen, spesielt fordi jeg ikke til den dag i dag trur på at han ikke klarte å forstå konseptet med å vinke for å si hei til noen.

Når det gjelder spill så er jo skytespill med radar mye enklere uten lyd. Call of duty viser jo prikk på radaren hver gang noen skyter, spiller selv uten særlig lyd for å ikke plage andre i huset. Halo er også bra spill, der trenger man ikke lyd i det hele tatt. Alle på laget har logo over hodet som blinker når de blir truffet. Begge spill har indikator på skjermen som viser hvor skuddene kommer fra.

Man kan lett spille skytespill uten lyd, men sound-whoring er en veldig effektiv strategi for å overleve lengre.

Hehe, akkurat det der skjønner jeg veldig godt Det fins nok et par døve som lider av andre psykiske problemer samtidig. Altså en kombinert sykdom som har gjort dem både døve og psykisk utviklingshemmet.

Jeg pleier selvfølgelig å vinke til folk, men samtidig er jeg også veldig flink til å prikke folk på skulderen om jeg vil ha kontakt med dem. Enkelte kan jo synes at det virker litt skremmende, men jeg er vant med sånt Har tross alt vært døv i hele livet mitt.

Det samme gjelder CSGO

Det merker man godt

Hei, jeg er hørselshemmet (~45% på begge ørene) og har brukt høreapparat fra jeg var 2-3 år gammel.

Når det kommer til sosiale utfordringer er min største irritasjon folk som snakker utydelig eller ikke ser på meg når de prater, det å ha øyekontakt med personen du prater med regner jeg som normal folkeskikk, men veldig ofte tenker ikke folk over det og da får jeg problemer med å høre hva som blir sagt.
Gjennom livet mitt har jeg nok sagt "Hæ?" en million ganger (har faktisk en tskjorte det står HÆ? på..).

Gjennom grunnskolen var det ikke behov for større tilrettelegging enn at jeg fikk sitte der det var best akustikk for meg, snodig nok på andre rad ved vinduet.

I arbeidslivet har jeg ikke hatt noen tilrettelegging, eneste er at jeg informerer kolleger ved første møte om at jeg er hørselshemmet og at de må prate tydelig og se på meg når de snakker, jeg støtter meg på å lese på lepper.

Men jeg har dessverre opplevd diskriminering fra tidligere arbeidsgiver, hvor de har sagt til en av mine nåværende kolleger at jeg var en ubrukelig arbeidstaker fordi jeg «hører ikke en dritt».

Jeg har vært på en del sommerleirer og samlinger for døve og hørselshemmede, jeg føler egentlig at samfunnet generelt er flinke til å inkludere hørselshemmede, de første samlingene jeg var på i ung alder lærte vi tegnspråk og å lese på lepper, samlinger i senere år har vært mer sosiale gatherings med aktiviteter alle kan delta på.

Samtidig vil det alltid være et skille mellom døve og hørende, da det ofte ikke er mulig å kommunisere uten å kunne tegnspråk, og det å innføre tegnspråk i grunnskolen tror jeg vil være umulig, hvor ofte har man egentlig hatt bruk for det og tenkt «Æsj, skulle virkelig ønske jeg lærte tegnspråk på barneskolen». Kurs i tegnspråk er alltids tilgjengelig for de som trenger/ønsker å lære det.

Mine 5 cents som hørselshemmet.

Jeg har et spørsmål:

Hvordan fungerer et cochleaimplantat?

Et par døve i tråden så kupper med offtopic rant:
Kan noen forklare litt hvor utbredt den der militante ideologien rundt cochleaimplantat er i Norge? I mine ører (trommelyd.no) gir det samme gjenklang som de som ikke gir barna sine fluor, eller ikke vaksinerer de. Det er stygt gjort og burde ikke vært lov. Det er, såvidt jeg har forstått, ingen urimelige risikoer tilknyttet inngrepet - det er kun oppsider (med mindre man regner hørsel som en nedside). Jeg har selv vært på konferanser hvor rullestolversjonen av dette og blinde fanatikere predikerer "rullestol er like bra som bein" og "man trenger ikke øyne for å se", ja skyt meg i leggen og dans en regndans - vil du være handikappet så er ingenting bedre enn det, men de vil jo faen meg dytte på ideologien sin på alle andre og kjemper MOT forskning, MOT finansiering og MOT aksept for at hjelpemidlene taes i bruk. For å gjøre vondt verre er ofte disse også relativt veletablerte pamper som egentlig burde gjort det motsatte og dyttet politikerne for å sørge for bedre finansiering til prøveprosjekter og rehabilitering. Ja, ikke alle vil kunne få funksjonene tilbake. Noen vil alltid være døve. Noen vil alltid være rullestolbrukere. Noen vil alltid være blind. Eller vertfall frem til vi får stamcellebehandling opp å kjøre, men det blir vel neppe over folketrygden uansett. Uansett - drit egoistisk, det er poenget mitt, å si at fordi noen alltid vil være handikappet så skal man holde flest mulig nede i gjørmen. Med all respekt.

Jeg jobbet sammen med døve og det kom frem at det er mye intern humor, de er latterlig flinke til å lese lepper, mange kan faktisk snakke svært godt (av dem som har CI, noen i miljøet er nesten i mot CI, sikkert fordi sykehusene fraråder å lære barna både tegn og tale om de har CI. Som selvsagt er idioti.) Alle jeg møtte i løpet av den tiden hadde ingen problemer med dagligdagse mål.

Var også med på julebord, er musikken høy nok så er det flere som ikke har noe problem med å danse.

Det er en dokumentar på netflix om noen døve familier i USA som er ganske bra, men jeg husker ikke navnet..