Fordi det er dyrt å leve i Norge?

Jeg har fint lite penger omdagen, å jeg må virkelig si at det er absolutt ikke gøy.
Vet ikke om jeg har råd til alle regningene, mat har jeg faktisk ikke råd til akkurat nå.

Nei, morsommere når jeg har penger ja. Det er dyrt å leve bra i Norge, sånn er det bare

(nei, er ikke fattig, har bare hatt ferie^^)

Kan ikke noe for det, men jeg har et stort sug etter å bli rik å tjene myyye penger. Det har jeg hatt i meg siden jeg var fire år

3-4000 kr i argentinga tilsvarer vel ca 15-20 000 i Norge. Du er like ulykkelig om du er fattig i Argentina som i Norge vil jeg tørre å påstå. Vi har blitt vandt med å ha mye penger i Norge, derfor blir vi mer ulykkelige fordi samfunnet er oppbygd slik at du må ha penger til alt, i land som argentina der majoriteten har lite penger slipper du å få fattigdommen "gnidd" inn på samme måte som i norge der barn med fattige foreldre merker dette mye mer.

Men jeg er enig i det du sier om at de virker til å ha det mye bedre i "fattige" land. Vi har mye penger så vi kan konsentere oss mye mer om å deppe, lykke kommer ikke alltid med rikdom.
Jeg jobber selv som miljøterapeut og tjener veldig mye. Jeg har det bedre med høy lønn enn med vanlig lønn fordi jeg føler at lite penger er ett handikapp som hindrer meg i å ha den livstilen jeg vil ha. Jeg er nok som resten av landet oppfostret på andre verdier enn folk i fattige land, vi har fått stormannsgalskap inn med morsmelken.

Bra tråd !

Hvis jeg kommer over en interessant bok i en bokforretning, vil jeg ha penger til å kunne kjøpe den der og da. Hvis min iPod (hvilket jeg faktisk ikke har) skulle gått i stykker, vil jeg ha penger slik at jeg kan reparere, eller kjøpe en ny uten å måtte spare. Hvis kjæresten har lyst til å gå på kino, vil jeg ha anledning til å gå, uten å måtte vurdere hvor vidt jeg har råd eller ei. Og hvis en kamerat vender hjem etter et langt utenlandsopphold, vil jeg sannelig har råd til å gå på byen en kveld.

Dette høres kanskje egoistisk ut, men tenk dere om. Jeg klarer å gjennomføre alt dette med 600kr i mnd. Jeg kjenner folk som får flere tusen av foreldrene sine hver mnd. og er blakke etter første helga.

Du skrev:

" Når man ikke klarer å en gang en gang å tenke over spørsmålet litt, men blir defensiv i svare-måten viser til en generell veldig antikritisk holdning til samfunnet og hvordan vi lever. Det er sunt å tenke hvorfor, og det er slik vi har utviklet oss ditt vi er i dag. "

Tror du at denne holdningen til samfunnet noen gang kommer til å endres?
Lurer også på hva den siste setningen betyr, vil du være så vennlig å forklare/ utdype litt mer?

Jeg tror det er bedre å bo i Argentina. Ja, fordi de generelt er et fattigere land. Men ikke fordi de er fattige, om dere skjønne hva jeg mener. Har aldri vært i Argentina, men vil anta at det ikke er like mange prosentvis som har tv, data og mobiltelefoner som i Norge. Og det er vel det som gjør at de har det bedre enn oss, tror nå jeg.

Siden de ikke har den økonomiske friheten som vi har, så tar ikke like mange seg råd til disse fasilitetene. Og derfor vil være mer sultene på sosial omgang, siden det er det som underholder dem + at de vil være mer tilstedeværende grunnet telefonbruken er mindre.

Min konklusjon-bedre å være fattig i et fattig land enn i et rikt land.

Det vil jeg tørre å motsi: Se for deg at du er ifra Argentina, du er fattig, i likhet med STORE deler av befolkningen. Derfor ikke så alene.

Du er Etnisk norsk, i en familie på trygd. Du kan ikke bli med på fotball laget. Det er for dyrt. Du har alltid på deg klær fra fretex. Du blir mobbet og plaget fordi du ikke har noen venner. Vanskelig det når du ikke kan bli med på så mange av aktivitetene Kidza gjør om dagen?

Tror DagPetter er inne på noe. Kanskje er det sosial omgang, vennskap og fellesskapet som skaper en atmosfære som gjør deg glad innvendig. Når man ikke har/bruker TV,PC,"råning", eller andre hobbyer som man kan gjøre alene så blir det fellesskapet som teller mest. Og de fleste relgioner idag peker jo på at det viktigste er at alle lever i et godt felleskap. Kan hende det er det som er bakgrunn til relgion? Fjerne denne trangen til å kjøpe matrilistiske ting bare for å undertrykke at man ikke ønsker å gå dypere inn i hjernen sin og prøve å leve på ett litt mer "åndelig" nivå.

Det er også som nevnt tidligere: det er dyrere å leve i Norge og derfor trenger vi alle pengene. Vi må da for all del kunne overleve!

Så du mener helt ærlig at du ikke liker "ting/objekter" som hjelper deg i hverdagen? Jeg har det hvertfall godt med meg selv når jeg har kjøpt noe jeg har hatt lyst på lenge. Noe jeg har jobber hardt for å få. Er ikke sikkert jeg trenger den tingen jeg har kjøpt, den kan kanskje være helt unødvendig. Men jeg blir fortsatt fornøyd!

4000-5000 kr i mnd hjelper lite når husleien på hybel i oslo er 4500,- og så skal man kanskje spise litt, jeg klarer glatt å spise 700-1000,- i uka. og så er det digg med varme om vinteren, strøm koster cash.. allerede har jeg overskredet budsjettet til en argentiner, og si man bruker toalettpapir, tannkrem, såpe++ 200,- i mnd. og en hel haug med andre ting..
med prisene i norge må man tjene såpass mye mer for å ha til å leve..
nå tjener jeg veldig lite i mnd, men kan ikke si jeg er så jævlig lykkelig allikevel, hadde gjort seg med en båt og satt kursen mot tahiti. penger til å gjøre det man vil gjøre er liksom det jeg sikter til da.

Stå på. Du får det nok til.
------------------------------------
Eg treng mykje penger for å ha muligheiten til å kjøpa det eg vil ha, når eg vil ha det.
Det er ikkje det å kjøpa tingen som gjere meg glad, men å kunne kjøpa tingen.
Som nokon nemne i postane sine, så er ikkje mykje penger synonymt med lykke, men du kan jo sjå på det som at dersom du ikkje har penger så er du ulykkelig.
Det har også med det at me vil alltid ha meir, nær sagt uansett kva det er. (Ein vil såklart ikkje ha meir sjukdom enn naboen. Bruk skolten da mann!)

Grunnen til at eg ikkje likar skattar og avgifter er fordi eg føle ikkje at eg ser dei igjen i Noreg. (Det var ein vanskelig setning, la meg prøve å forklare)

Vegavgift: Eg betale avgift til staten for å kjøre på vegen. Då hadde eg trudd at disse pengane skulle bli brukt til å rusta opp vegane rundt om i landet. Ja dei gjere det, men eg ser lite til det i min omkrets.

Skatt: Eg føle eg betale ganske mykje i skatt, og disse pengane går til vedlikehald av landet. Skule, sjukehus, vegar + ymse. Likevell syns eg ikkje standen på skulane i distrikta er god nok. Eg syns ikkje standarden på sjukehusa er god nok. Eg syns vertfall ikkje standarden på vegane er god nok.

Men, kva brukar eg egentlig pengane mine på.
Eg betale forsikring og lån.
Eg kjøpe mykje musikk, type CD og LP. Me snakke sikkert om 1-2000 i månaden gjennomsnittlig på eit år.
Eg brukar peng på mat, type fastfood. Sikkert eit par tusen der også.
Eg kjøpe klær. Veldig stor variasjon der, men sikkert eit par tusen i året det også.
Eg kjøpe blader. VG, FHM, Vi menn, Conan Krøniker og fargeblad, Pondus, M, Agent X9, Spawn, Wolverine, World of Warcraft (ganske bra teikneserie faktisk), Larsons Gale Verden, Nemi.
Eg kjøpe filmar. Rundt om 500 kroner i måned gjennomsnittlig på eit år.
Eg kjøpe drivstoff. Eg fylle 98blyfri for å få meir ytelse frå den ellers daue bilen min. Kvifor fylle eg 98 når det er dyrare spør du kansje. Jo, fordi eg kan.
Anna smått. World of Warcraft spelet, Spotify, Anymovs, kino, bowling.

Det som gjere meg glad er å kunne bruka pengar på disse tinga utan å bekymre meg for å gå tom.

Meh, slik jeg ser på det så gir penger utover ren livsnødvendighet bare en enkel form for tilfredsstillelse og glede i gitte situasjoner og øyeblikk. Det gir på ingen måte noen dypsittende harmoni og lykkefølelse inne i meg over lang tid. Og det skal nevnes at vi burde skille mellom lykke og behag, hvilket i følge mine definisjoner er langt fra samme sak i hvert fall. Sistnevnte er nok veldig betinget på tid, sted, objektet for tilfredsstillelsen osv. Mens lykke derimot er en vedvarende sinnstilstand man har med seg overalt, selv i vanskelige tider.

Alle kan føle behag og tilfredsstillelse uansett hvor jævlig man har det ellers, og dette er det jo ikke noe galt i. Skal ikke nekte for at jeg får en viss tilfredsstillelse av å bruke penger på noe jeg synes er kult, men det er ikke noe annet enn frysegoder og bonuser jeg plukker opp på veien, og sier pent lite om hvordan jeg egentlig har det. Derfor lar jeg ikke streven etter materielle goder som ikke er en nødvendighet for å leve eller som tjener praktiske formål være noe mer enn de er: Nettopp goder som serverer enkel og midlertidig tilfredsstillelse.

Å tro at materielle goder bringer indre stabilitet, harmoni og ro er i min mening en håpløs og destruktiv prioritering. Rydd heller opp i det som foregår på innsiden, for det er der roten av problemer oppstår for de aller fleste. Søker man konstant på utsiden for å bringe lykke på innsiden kommer man neppe mer enn halvveis.

Lille Nikotin: Hva med å ta tak i problemene du har, istedenfor å dysse de ned og stikke fra de gjennom pc bruk? Pcen gjør deg jo ikke lykkelig på noen som helst måte med mindre du sitter rett foran den. Den gir deg kun en midlertidig tilfredsstillelse som ikke vedvarer når bruken er slutt. Avkobling er vel og fint det, men hvis man er avhengig av dette for å ha en indre stabilitet og velvære til vanlig har man nok noe å rydde opp i.

Mulighetene blir større med penger.

Fanget i et rotterace som det kalles. Opp om morran, jobb, hjem, sove, opp, jobb...
RINCE AND REPEAT.
Frihet for meg er å kunne være økonomisk uavhengig, slippe å jobbe OG slippe å tenke på økonomien. DET er frihet for meg.

Grunnen til at jeg ikke tar tak i problemet, Sky, er fordi jeg meget nødig vil risikere å skade de rundt meg.
Når jeg sa at dette ikke er noe du vil utsettes for, så mente jeg det.

En del av problemet er faktisk det som gjør de fleste lykkelige: Familie og overflod av venner som er glade i meg. 3 småsøsken, hvor den eldste er 12. De vil ikke kunne forstå.. I det minste ikke enda. Derfor tar jeg det på meg selv, å leve med det som best jeg kan, foreløpig.

Jeg er ikke spesielt lykkelig, og klarer heller ikke å forestille meg å være det så lenge problemene vedvarer. Men om jeg kan forhindre at de jeg bryr meg om tar skade av det, så kan du ta deg faen på at jeg skal leve med det. Maskinen hjelper meg til å gjøre akkurat dette. Mister jeg den, blir det ikke fullt så enkelt.

Da faller vi tilbake til penge-problemet.. Med penger, kan jeg holde liv i maskinen og dermed gjøre tilværelsen litt mer utholdelig. Uten penger, kan jeg ikke det. Godt mulig det bare er en midlertidig "lykke", men den holder meg i live.

Man får kanskje ikke lykke med penger, men man blir ihvertfall ullykelig uten.
Det er garantert mange hindringer/problemer på vei mot lykken(om den finnes), som kan løses ved hjelp av penger, en av disse tingene er økonomiske bekymringer. Jeg tror det er veldig få personer som er lykkelig med pengeproblemer/bekymringer, ihvertfall ferre en dem som ikke har det. Med penger kan man også gjøre andre lykkelig, om ikke direkte lykkelig så kan man ihvertfall glede andre med penger og matrielle goder, og det er vel hyggelig?
Som "rik" eller velstående har man også mulighet til å delta på en del ting som de som ikke er det har. (Ferie,valgfri utdanning, konserter, sosiale sammenkomster osv.) I tilleg har man muligheten til å være aleine og å komme seg bort når man trenger dette, dette ser jeg på en av de beste tingene ved å ha økonomisk valgfrihet og å tjene penger.

Når man snakker om fattige land og lykke, tror jeg faktisk ikke at de er mye lykkeligere enn oss her i norge. De har andre verdier, noe som treffer en forfrossen nordman langt inni hjerterota og definerer dette som lykke. Om jeg skulle husa en student eller lignende fra et annet land, ville ihvertfall jeg tatt h*n med på en rekke aktiviteter og lagt til rette for at vi skulle hatt det koselig, gjerne også ting jeg ikke gjør til vanlig for å "fremme" norge. Jeg er sikker på at denne personen også ville vendt hjem og sagt at vi hadde det mye bedre i norge pga den fine tiden vedkommende hadde hatt.

Personlig tror jeg tilstanden "lykke" forekommer veldig sjelden og i små doser, men som menneske allikevel vil strebe etter å oppnå.

Forskjellige mennesker har også forskjellige grunnlag for å føle lykke. Noen føler lykke fordi de har vært gjennom så mye vanskelig i livet og likevel klart seg, mens for andre har dette ødelagt deres søk om å føle lykke. For noen er det å bli født med en sølvskje i ræva vært en kjepp i hjulet for lykkefølelsen, siden de aldri virkelig klarer å føle lykke over hvor bra de egentlig har det nå.

Veldig enig der, har en far som har kanskje dobbelt så høy lønn som den gjennomsnittelige. Mor som hadde en grei jobb, men er nå sykemeldt.

Selv har jeg jobbet som en sau på Rema 1000 helt til jeg ikke klarte butikken lenger(utbrent i en alder av 16... Godt jobba spør du meg) Og nå jobber jeg på kinoen i lokalmiljøet to ganger i måneden.

Hadde kræsja en gang på scooter, og var så grønn og blå at jeg bare måtte melde ifra om at jeg ikke kunne dra på jobb... Men fikk faen meg fortsatt lønn. De tingene jeg har ønsket meg, har jeg alltid fått. Når jeg var mindre fikk jeg det av mine foreldre, og nå er pappa kanskje villig til å spleise med meg hvis det er ting han ser på som konstruktivt.

Derfor definerer jeg meg selv som ulykkelig... Nettopp fordi jeg har det minst tre ganger så bra som det jeg har behov for, og er verdt. Nå for tiden tenker jeg på målet mitt om å fullføre videregående(er på vg2). Skal antakelig ta en lang utdanning etterpå, skal bare reise litt

Og jeg rømmer unna med longboarding, som er den deiligste fritidsaktiviteten jeg har kommet over. (bortsett fra surf, men litt vanskelig på østlandet)

Peace