Jeg pleide alltid riste litt på hodet av folk som hevdet at «jeg er ikke laget for å sitte på et kontor hver dag». Noshit, det er det ingen som er tenkte jeg, men man gjør det man må for å leve og kommer oss gjennom det slik alle andre må gjøre.
Jeg er ikke mer enn 20 år, har vært i fast jobb i ca. 5 år nå innenfor et par forskjellige bransjer, og merker allerede at fy faen nå er jeg lei. Arbeidsplassen min er ikke en dårlig plass, det er et hyggelig miljø med greie folk, men jeg er bare så lei av å gå på jobb. Er lei hele yrket, likt som jeg er lei de andre par yrkene jeg har vært innom. Jeg har rett og slett ingen livsglede i det hele tatt, men vett ikke hva annet jeg kan gjøre enn å fortsette. Jeg som alle andre har regninger, boligsparing, andre faste utgifter, så jeg trenger en inntekt. Tørr ikke ta et avbrekk heller, får helt angst av å tenke på hull i CVen som kan fucke det opp enda mer etter hvert.
Våkner om morgenen og føler meg jævlig, kommer meg bort på jobb å gjør så godt jeg kan men det eneste jeg vil er å komme meg bort derfra. Når jeg kommer hjem og har spist middag har jeg et par timer å slappe av på, rekker kanskje akkurat å se en film, før jeg må legge meg igjen. Spyr av tanken på at det skal være slik de neste 40 årene. Null glede.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til her, kjenne bare jeg trengte å få noe ut ass.
Jeg er ikke mer enn 20 år, har vært i fast jobb i ca. 5 år nå innenfor et par forskjellige bransjer, og merker allerede at fy faen nå er jeg lei. Arbeidsplassen min er ikke en dårlig plass, det er et hyggelig miljø med greie folk, men jeg er bare så lei av å gå på jobb. Er lei hele yrket, likt som jeg er lei de andre par yrkene jeg har vært innom. Jeg har rett og slett ingen livsglede i det hele tatt, men vett ikke hva annet jeg kan gjøre enn å fortsette. Jeg som alle andre har regninger, boligsparing, andre faste utgifter, så jeg trenger en inntekt. Tørr ikke ta et avbrekk heller, får helt angst av å tenke på hull i CVen som kan fucke det opp enda mer etter hvert.
Våkner om morgenen og føler meg jævlig, kommer meg bort på jobb å gjør så godt jeg kan men det eneste jeg vil er å komme meg bort derfra. Når jeg kommer hjem og har spist middag har jeg et par timer å slappe av på, rekker kanskje akkurat å se en film, før jeg må legge meg igjen. Spyr av tanken på at det skal være slik de neste 40 årene. Null glede.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til her, kjenne bare jeg trengte å få noe ut ass.