Hei,
Jeg er en ung mann på 28 år som har drevet med misbruk av hasj, alkohol, amfetamin og piller. For to og et halvt år kuttet jeg ut alt på dagen og ble nykter så og si over natta. Har holdt meg nykter siden med noen få sprekker. Jeg fikk meg jobb. Har jobbet tidligere, men kun en sommerjobb og et halvt år på en barneskole som assistent tidligere. Det var helt jævlig å begynne å jobbe men jeg visste innerst inn at jeg måtte stå på hver dag og jeg kom aldri for sent og jobbet hardt. Jeg jobbet i et år og drev med helt elementære ting i en butikk før jeg fant ut at jeg ville komme meg videre og drive med noe praktisk og mer utfordrende.
Jeg fikk en meget god attest fra min forrige arbeidsgiver. Jeg hadde nettopp vært inne å sonet i 2 måneder for kjøring i ruspåvirket tilstand og var overlykkelig over å være en fri mann igjen og hadde lagt nok en ting bak meg. Siden jeg ville gjøre noe praktisk snakket jeg med en del snekkerbedrifter om de ville ansette meg som hjelpearbeider og med fullt pågangsmot hoppet jeg i det. Jeg ble ansatt og jobbet der i et år før jeg ble oppsagt på grunn av nedskjæringer. Det var kjempebittert og jeg fikk en uheldigvis en sprekk i etterkant av dette som fikk store konsekvenser for meg i forhold til både kjæreste og rykte. Jeg ser selv på dette som en stor personlig svakhet og angrer mye på det valget jeg har tatt. Etter at jeg klarte å legge dette bak meg fikk jeg meg midlertidig en ny jobb og var i jobb i en måned i påvente av å få svar på andre bedrifter jeg hadde sendt ut søknader til. jeg sendte og 70-80 søkander og fikk svar på 1 og ble innkalt til jobbintervju. Jeg hadde imidlertidig kommet inn på skole i mellomtiden og valget med å gå skole for å få meg et fagbrev 100% sikkert er ikke et vanskelig valg å ta.
Så nå flytter jeg til en annen del av landet for å starte på nytt igjen. Jeg flytter til en liten kommune med fin natur og få innbyggere slik at jeg er 100% sikker på at jeg klarer å holde meg på matta. Det vanskeligste med å starte helt på nytt uten noe tidligere jobberfaring, uten utdanning og praktisk talt uten rusfrie venner bortsett fra 1 supergod venn som har vært med meg i tykt og tynt og som jeg ikke hadde klart meg uten er vanskelig å forklare. Ikke bare er hun min beste venn men vi har også vært kjærester i perioder av og på avbrutt av andre uforutsette ting som kun skjebnen styrer.
Nå er jeg ved godt mot og gleder meg til å begynne på skole og starte helt på nytt igjen. Problemet mitt og mye av grunnen til at jeg har hatt det vanskelig i jobbsituasjon er at jeg har en manglende evne til å konsentrere meg. Jeg klarer rett å slett ikke å fokusere og dette plager meg daglig. Det er nesten helt uutholdelig til tider og gjør det verre for meg å komme meg dit jeg vil. Sånn er det bare og sånn vil det mest sansynligvis i mer eller mindre grad være en god stund til helt til jeg enten finner ut hva som er medisinsk feil eller klarer å kontrollere meg selv såpass at jeg klarer å leve med det. Forutenom dette har jeg fått en del psykiatriske diagnoser oppigjennom som belaster meg i hverdagen og jeg har enormt dårlig selvtillitt og har en tendens til å se opp til alle andre og ikke til meg selv. Men jo mer jeg snekrer og holder på med praktiske ting jo mer sikker blir jeg på meg selv så forhåpentligvis løser dette seg naturlig. I mine verste stunder kan jeg bare ligge i senge og syns synd på meg selv og dette er en latterlig løsning på mine problemer som jeg hele tiden har skjønt at jobber imot meg.
Jeg prøver så godt jeg kan å bli voksen å følge med på hva som skjer i samfunnet. Bestevennen min prøver å få meg til å skjønne at det er viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i samfunnet for å holde seg informert om det som skjer i landet og i verden forøvrig. Tidligere har tankegangen min kun dreid seg om rus og jeg har levd i en alternativ verden der kun rus eksisterer. Det har vært en lang omvendig å vende seg fra denne tankegangen.
Jeg er 28 år gammel men føler at fra jeg var 18-19 til jeg var 25 har jeg gått glipp av vesentlige deler av både den mentale utviklingen og noen ganger føler jeg meg mye yngre enn det jeg egentlig er i hodet. Dette er en stor belastning for både meg selv og de rundt meg da folk vanligvis har en forestilling om hva de kan forvente av en som snart er 30 år. Vanligvis blir du voksen mye tidligere enn det jeg har blitt men samtidg har jeg en del erfaringer som gjør at jeg er mer moden i tankegangen på andre områder enn mange av mine medaldrende. På disse 2 og et halvt årene sidene jeg bestemte meg for å vende rusen ryggen har livet blitt annerledes på mange måter. Jeg ser verdien i andre ting og prøver å forestille meg et liv og en framtid. Det tar lang tid og er ikke gjort i en hast å finne seg selv igjen etter et forholdsvis langt misbruk. Det dummeste jeg gjorde i denne perioden var at jeg hverken jobbet eller studerte, jeg ruset meg bare. Så godt som alle vennene mine var under utdanning eller jobbet fordi om de ruset seg men jeg falt utenfor både i jobb og i studier og fikk dårligere og dårligere selvtillitt. Det ble så ille at jeg til slutt ikke turte å gå ut blant folk lengre og satt bare inne og ruset meg og spiste mat og så TV å lot leiligheten min forfalle og meg selv forfalle. Nå er jeg i ferd med å gå helt motsatt vei å er på god vei mot å bli perfeksjonist i alt jeg foretar meg så omveltningen er overaskende stor. Jeg har blitt treningsnarkoman og arbeidsnarkoman istedetfor misbruker og det er en helt fantastisk følelse å kjenne at du bruker kroppen din og finner dine gode sider. Dette hadde jeg aldri trodd og når jeg var i starten av 20årene så jeg kun rus som en utvei for at jeg hadde det så vondt inni meg og forfallet ble stadig verre. Nå klarer jeg å så verden med andre øyne å skjønner faktisk at også jeg kan få meg en utdanning og en framtid og at jeg faktisk fortjener dette på tross av min bakgrunn. Selv om jeg har en del tillegsproblemer i tillegg til rusen så er jeg positiv og håper dette blir greit og at jeg får tatt fagbrev! godt å dele litt!
Jeg er en ung mann på 28 år som har drevet med misbruk av hasj, alkohol, amfetamin og piller. For to og et halvt år kuttet jeg ut alt på dagen og ble nykter så og si over natta. Har holdt meg nykter siden med noen få sprekker. Jeg fikk meg jobb. Har jobbet tidligere, men kun en sommerjobb og et halvt år på en barneskole som assistent tidligere. Det var helt jævlig å begynne å jobbe men jeg visste innerst inn at jeg måtte stå på hver dag og jeg kom aldri for sent og jobbet hardt. Jeg jobbet i et år og drev med helt elementære ting i en butikk før jeg fant ut at jeg ville komme meg videre og drive med noe praktisk og mer utfordrende.
Jeg fikk en meget god attest fra min forrige arbeidsgiver. Jeg hadde nettopp vært inne å sonet i 2 måneder for kjøring i ruspåvirket tilstand og var overlykkelig over å være en fri mann igjen og hadde lagt nok en ting bak meg. Siden jeg ville gjøre noe praktisk snakket jeg med en del snekkerbedrifter om de ville ansette meg som hjelpearbeider og med fullt pågangsmot hoppet jeg i det. Jeg ble ansatt og jobbet der i et år før jeg ble oppsagt på grunn av nedskjæringer. Det var kjempebittert og jeg fikk en uheldigvis en sprekk i etterkant av dette som fikk store konsekvenser for meg i forhold til både kjæreste og rykte. Jeg ser selv på dette som en stor personlig svakhet og angrer mye på det valget jeg har tatt. Etter at jeg klarte å legge dette bak meg fikk jeg meg midlertidig en ny jobb og var i jobb i en måned i påvente av å få svar på andre bedrifter jeg hadde sendt ut søknader til. jeg sendte og 70-80 søkander og fikk svar på 1 og ble innkalt til jobbintervju. Jeg hadde imidlertidig kommet inn på skole i mellomtiden og valget med å gå skole for å få meg et fagbrev 100% sikkert er ikke et vanskelig valg å ta.
Så nå flytter jeg til en annen del av landet for å starte på nytt igjen. Jeg flytter til en liten kommune med fin natur og få innbyggere slik at jeg er 100% sikker på at jeg klarer å holde meg på matta. Det vanskeligste med å starte helt på nytt uten noe tidligere jobberfaring, uten utdanning og praktisk talt uten rusfrie venner bortsett fra 1 supergod venn som har vært med meg i tykt og tynt og som jeg ikke hadde klart meg uten er vanskelig å forklare. Ikke bare er hun min beste venn men vi har også vært kjærester i perioder av og på avbrutt av andre uforutsette ting som kun skjebnen styrer.
Nå er jeg ved godt mot og gleder meg til å begynne på skole og starte helt på nytt igjen. Problemet mitt og mye av grunnen til at jeg har hatt det vanskelig i jobbsituasjon er at jeg har en manglende evne til å konsentrere meg. Jeg klarer rett å slett ikke å fokusere og dette plager meg daglig. Det er nesten helt uutholdelig til tider og gjør det verre for meg å komme meg dit jeg vil. Sånn er det bare og sånn vil det mest sansynligvis i mer eller mindre grad være en god stund til helt til jeg enten finner ut hva som er medisinsk feil eller klarer å kontrollere meg selv såpass at jeg klarer å leve med det. Forutenom dette har jeg fått en del psykiatriske diagnoser oppigjennom som belaster meg i hverdagen og jeg har enormt dårlig selvtillitt og har en tendens til å se opp til alle andre og ikke til meg selv. Men jo mer jeg snekrer og holder på med praktiske ting jo mer sikker blir jeg på meg selv så forhåpentligvis løser dette seg naturlig. I mine verste stunder kan jeg bare ligge i senge og syns synd på meg selv og dette er en latterlig løsning på mine problemer som jeg hele tiden har skjønt at jobber imot meg.
Jeg prøver så godt jeg kan å bli voksen å følge med på hva som skjer i samfunnet. Bestevennen min prøver å få meg til å skjønne at det er viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i samfunnet for å holde seg informert om det som skjer i landet og i verden forøvrig. Tidligere har tankegangen min kun dreid seg om rus og jeg har levd i en alternativ verden der kun rus eksisterer. Det har vært en lang omvendig å vende seg fra denne tankegangen.
Jeg er 28 år gammel men føler at fra jeg var 18-19 til jeg var 25 har jeg gått glipp av vesentlige deler av både den mentale utviklingen og noen ganger føler jeg meg mye yngre enn det jeg egentlig er i hodet. Dette er en stor belastning for både meg selv og de rundt meg da folk vanligvis har en forestilling om hva de kan forvente av en som snart er 30 år. Vanligvis blir du voksen mye tidligere enn det jeg har blitt men samtidg har jeg en del erfaringer som gjør at jeg er mer moden i tankegangen på andre områder enn mange av mine medaldrende. På disse 2 og et halvt årene sidene jeg bestemte meg for å vende rusen ryggen har livet blitt annerledes på mange måter. Jeg ser verdien i andre ting og prøver å forestille meg et liv og en framtid. Det tar lang tid og er ikke gjort i en hast å finne seg selv igjen etter et forholdsvis langt misbruk. Det dummeste jeg gjorde i denne perioden var at jeg hverken jobbet eller studerte, jeg ruset meg bare. Så godt som alle vennene mine var under utdanning eller jobbet fordi om de ruset seg men jeg falt utenfor både i jobb og i studier og fikk dårligere og dårligere selvtillitt. Det ble så ille at jeg til slutt ikke turte å gå ut blant folk lengre og satt bare inne og ruset meg og spiste mat og så TV å lot leiligheten min forfalle og meg selv forfalle. Nå er jeg i ferd med å gå helt motsatt vei å er på god vei mot å bli perfeksjonist i alt jeg foretar meg så omveltningen er overaskende stor. Jeg har blitt treningsnarkoman og arbeidsnarkoman istedetfor misbruker og det er en helt fantastisk følelse å kjenne at du bruker kroppen din og finner dine gode sider. Dette hadde jeg aldri trodd og når jeg var i starten av 20årene så jeg kun rus som en utvei for at jeg hadde det så vondt inni meg og forfallet ble stadig verre. Nå klarer jeg å så verden med andre øyne å skjønner faktisk at også jeg kan få meg en utdanning og en framtid og at jeg faktisk fortjener dette på tross av min bakgrunn. Selv om jeg har en del tillegsproblemer i tillegg til rusen så er jeg positiv og håper dette blir greit og at jeg får tatt fagbrev! godt å dele litt!
