Hei dere som leser.
Vil bare begynne med noen ord før selve spørsmålet i et forsøk på å gjøre det lettere for dere som svarer.

Nå på nyttårsaften var jeg ruset på amfetamin. Er ikke for ofte jeg ruser meg på amfetamin siden jeg vanligvis har dårlig selvtillit og litt sossial angst. (Er redd for å bli alt for glad i sakene)
Speeden var hvertfall strålende, vanligvis når jeg er på farten pleier jeg å få sove etterpå. Pleier ikke å ha noe problem med å sovne (vi sier) 6 timer etter sisste strek. Men røyker da også mer hasj enn det jeg hadde nå. Denne gangen var jeg våken noe mellom 32 og 33 timer etter sisste strek. holdt på å duppe av etter noe rundt 12 timer, mulig jeg forsvant en liten stund og, Røyker forresten kun på avtenningen, liker ikke hasj oppå farten.

På avtenningen hørte jeg stemmer som snakket. Det var som regel stemmene til bekjente jeg hadde truffet fra nyttårsaften frem til igår. Leste en gang en artikkel om en som hadde blitt schizofren etter missbruk av amfetamin, og han forklarte at han hørte stemmer som sa negative ting til han. Det jeg hørte var vel ikke negativt. Husker desverre ikke noe av det jeg hørte. Men det gjorde ikke noe særlig preg på meg, eneste var vel at jeg kvapp litt når de kom. husker bare et par bekjentes stemmer i hodet mitt.
Har ikke hørt noen stemmer i hodet etter jeg våknet igår. Men kan det bety at jeg kan bli schizofren i fremtiden? enten om det skulle vært utløst av rusmidler om det kommer av noe annet? Må legge til at jeg har hørt stemmer før og når jeg har vert stuptrøtt og skulle legge meg, men det er sånn som forsvant på et blunk. Igår husker jeg og ha hørt små setninger.

Og nå når jeg først er i gang har jeg ennå et lite spørsmål. Ser av og til masse røde prikker i sidesynet, spesiellt på baderom og lignende. Det skjedde første gangen ikke lenge etter første gang på amfetamin. Hva er dette?

høres ut som typisk nedtur, ikke noe å bekymre seg for

Nå er jeg ikke lege og kan ikke vurdere om dette er tegn på schizofreni, så la det være sagt først.

Etter å ha vært våken lenge i strekk på amfetamin er det ikke uvanlig å se eller høre ting som ikke er virkelig. Dette gjelder også hvis man har vært våken lenge i strekk generelt. Hasj er et hallusinogen og er med på å forsterke eller fremprovosere slike opplevelser. Derfor er det omdiskutert om det er lurt å røyke på amfetaminnedtur. Det kan få en til å slappe av og sovne, men kan også fremkalle hørsel og syns hallusasjoner evt. psykoser.

Så det er ikke uvanlig det beskriver, men siden du har fått dette flere ganger så ville jeg anbefalt deg å ta det med ro når det gjelder rusmidler. Du beskriver også at du sliter psykisk med (sosial) angst, så det betyr at bruk av mye rusmidler ikke er bra for deg. Allikevel skjønner jeg ditt valg, og det virker som de bruker det begrenset.

En annen ting når det gjelder schizofreni er at det er meget arvelig. Har noen i familien din denne diagnosen? Det kunne vært lurt å sjekke ut.

Slutt med amfetamin.
Dra til lege, eller psykiater for sikkerhets skyld.
bare ett forslag.

Hvis problemet vedvarer, oppsøk profesjonell hjelp.

Hvis du sliter med dårlig selvtillit og sosial angst, bør du ligge langt unna rusmidler av alle slag, inntil du har kommet til bunns i og fått kontroll over problemene dine.

Godt nyttår og lykke til

smilejenten: Har aldri hørt om noen i familien som har hatt schizofreni, så tviler på det. Har tidligere hørt stemmer når jeg har ligget stuptrøtt i sengen, men da har det vel bare vært lave stemmer som har sagt noe veldig uklart. Men på avtenningen Var stemmene så mye klarere. Og jeg mener jeg hørte hele små setninger.

Quetzalcoatl: Ja når du sier det virker det ganske logisk Har ikke hørt noen stemmer etter at jeg først fikk søvn. Men når jeg våknet igjen syns jeg dette var litt skremmende.

Har nå planer om å kutte ut alt av rusmidler utenom fylla en gang i blandt. For å bli litt mer klar i hode og for å prøve å komme meg noe sted her i verden (Noe som rett og slett ikke går for meg hvis jeg skal drive å være ruset hele tiden). Men vil også legge til at hasj er det eneste jeg har hatt et overdrevet bruk av. Men disse dagene her har jeg ikke vært det minste fristet til å røyke hasj, ikke på grunn av den litt skumle avtenningen min. Men rett og slett fordi jeg har en tendens til og isolere meg når jeg røyker for mye hasj, og det blir bare leit :P

Takker for alle svar Og måtte dere alle ha et strålende nyttår

Glemte nesten å si at jeg ikke har latt merke til noe unormalt etter at Jon Blund kom på besøk

Slenger meg på med Quetzalcoatl her. Har hørt den vakreste musikk, hatt CEVs, delusjoner, følelsen av å falle nedover i sengen og slikt mange timer etter siste trekk av en joint eller etter å ha brukt stoffer som påvirker deg etter selve rusen har rent ut (f.eks psykedelika, stimulanter, cannabis). Å oppleve noe sånt hver eneste dag, eller når man går på butikken en uke i etterkant etter rusen er over, er nok neppe noe særlig heldig, men av og til, spesielt i rusrelatert sammheng er det ganske normalt, og ikke særlig farlig. Det værste du kan gjøre her er egentlig å få noia for det (men det er bra du søker å informere deg selv), for da kan du ende opp med å "psyke" symptomene tilbake...

Vi mennesker har faktisk noe som heter fantasi, som er i stand til å simulere alle sansene våre, og som kan bli forsterket av alt fra meditasjon til rusmidler, drømmelok og annen biokjemisk "ubalanse" i hjernen

Tusen takk for linker skal lese de med en gang jeg har postet dette innlegget. Har vel røykt litt under 2 1/2 år. Røykte ikke hver dag, da økonomien ikke strakk til. Men er ikke langt ifra. Har hatt et par pauser der jeg vil tro den lengste er på 2-3 uker. Før jeg begynte å røyke var vel selvtilliten bedre (Mener jeg hvertfall), men den var forsatt ikke helt på topp. Sosial angst hadde jeg vel heller ikke, var mye mer sossial før. Men etter jeg begynte å røyke fast, sluttet ord å komme like raskt til meg. Å lede en samtale ble etterhvert en utfordring. Å det gjorde at jeg begynte å føle meg dum, som jeg tipper var med på å gjøre selvtilliten lavere. Ja er klar over at det kan bli lett å glemme de tanker jeg har nå om å legge bønna på hyllen etter en stund. Men føler dette blir mye lettere hvis jeg slutter å være med folk som røyker en del. Men det viktigste for min del er hvertfall at jeg gått inn for en endring.
Ser at jeg ikke kan forsette som jeg har gjort nå, for da kommer jeg meg ikke langt her i livet.

Men igjen. Tusen takk til der som har tatt dere til til å svare. Syns jeg har fått gode svar på det med stemmene i hodet Men er det noen andre som opplever eller vet hva de røde gnistene i sidesynet er (tror faktisk de var blå en gang og, men er ikke helt sikker) ikke at det plager meg noe serlig. Men er litt nyskjerrig på hva det er. Det begynte som sagt en stund etter første gang jeg prøvde amfetamin (uker eller et par månder) har vel skjedd noe mellom 10 og 15 ganger.

Indeed, hørte beaten fra musikken på TG i en uke etter det var over.

Hvordan føler du deg for tiden, gulrøyk? Hvis du føler for det skal du gjerne komme tilbake med noen ord om hvordan de psykiske plagene er nå, og hvordan ditt forbruk av rus er nå. Hvis ikke nå, kanskje om én mnd? Det er alltids hyggelig=)

Mvh din venn, Quetzalcoatl!

[quote=gulrøyk;1593547]Hei dere som leser.
Vil bare begynne med noen ord før selve spørsmålet i et forsøk på å gjøre det lettere for dere som svarer...QUOTE]

hjelper amf mye på selvtilliten?begraves alle sosiale nerver?

jeg syntes opiater gjordet det,hvis du tar nok

aldri prøvd dette

[quote=Cannaman;1607636]Ja, der og da under påvirkning, men du faller tilbake når speeden går ut.
Symptomene kan bli mye sterkere på nedturen, og det kan
være lett å sette seg fast i tankemønster som kan forsterke
problemet ytterligere..

Det er mye viktigere å heller prøve å finne selve årsaken
til at man lider av dårlig selvtillit, selvbilde, negative tankebaner
rundt seg selv.
Man skal ikke trenge diverse stimuli for å granske seg selv litt.

Høres ut som om speeden og blåsen har gitt deg en forbigående psykose.. En ting er å være på konsert og høre på høy musikk hvilket setter seg i hjernebarken.... Men en sånn type psykose kan være rusutløst... Men er forbigående.. Ett tips, hold deg heller til andre ting.. Klem

Hører selv stemmer når jeg puffer på gir,thc fremmstiller psykose nårr hjernen er sliten.Det er nokk harsjen som gjør det ass.

Har hatt det samme sjæl. For meg var det ganske intenst første gangen etter som jeg måtte takle det alene rundt nyktre venner og at jeg trodde det var ekte stemmer. Alt ligger i syken, bare ignorer det å prøv å le litt av det inni deg, virker ting for fjernt til at de skjer vanligvis (når du er rusa) så er de som regel det...

Dette har skjedd meg, i mine tidligere stunder. Det går alltid over hos meg, hvis ikke oppsøk profesjonell hjelp.

Holdt meg med røykingen til faktisk den dagen du skrev dette :P Har vært litt opp og ned siden det. Utenom røyk spisste jeg noen Eer en dag i januar.
Men har merket både positive og negative endringer den sisste tiden.

Positive ting:
Sossialangsten sitter der ennå. Men føler den oftere er mildere, og at det å være sossial ikke lenger er en like stor utfordring. Depresjoner derrimot har jeg ikke særlig til lenger! Før var det slik at når jeg først var deprimert var ordet "positive tanker" et fjernt ord. Og om det først kom positive tanker, ble de druknet av de negative. Nå tenker jeg langt mer positivt. Og når jeg først er litt deprimert, så tar det ikke like tungt på!

Negative ting:
Sidesynet er blitt litt fucket. Jeg ser en del skygger og lignende. Og avogtil ser det ut som ting er mye nærmere enn de egentlig er. I det ene tilfelle er det snakk om at det så ut som det var et menneske ca 2 meter fra meg da det egentlig var en ca 10 meter fra meg. Men akkurat dette er ikke noe som plager meg. Er bare litt irriterende til tider. Så føler jeg at angsten når blandt annet biler fløyter på meg er litt sterkere.

Allt i allt føler jeg meg mye bedre om dagen! Har mye lettere for at dagen skal bli en god dag. Har ikke hørt flere stemmer, Og prikkene mine ser jeg kun sett når jeg har døgnet. (De går vel under sidesyn problemet)

da burde du gå til legen.. får du sikkert zyprexa...

Så lenge du skjønte at stemmene kom fra ditt eget hode så er det ikke noe fare for å bli schitzo.. Schizofrene klarer ikke å skjønne at de stemmene de hører kommer fra dems eget hode.. Er nok heller resultatet av at du var lenge våken, og følgelig en nokså sliten hjerne. OG det at det var stemmer som du hadde hørt før. Samme fenomen kan skje med bilder. Det at man ser et bilde, også når man lukker øynene så henger bildet igjen øynene.. "Løp med måte"=)

Det er litt tidlig å fastslå noe som helst om sidesynet ditt, mener jeg. Ut i fra informasjonen du har delt med oss her, går jeg ut i fra at du neppe har vært nykter sammenhengende i to uker? Det er et minstekrav for å kunne vurdere tilstanden sin utenom rus. Bruker du sporadisk rusmidler i mellomtiden - inkludert alkohol - er det vanskelig å ekskludere rus som en årsak til dine tidligere og nåværende symptomer. Et skudd i blinde kan være at det er glasslegemeavløsning som er "sidesynsproblemet" ditt.

I visse overdrevne former kan sentralstimulerende stoffer som amfetamin ligne en pre-psykotisk tilstand pga forstyrret døgnrytme. I seg selv fremkaller amfetamin en hypomanisk tilstand som normalt sett utvikler seg til enten en paranoid eller selvhenførende fase utover de 24 timene i døgnet som din biologiske klokke følger. Hypomani går gradvis over til mani, og kan ende med enten delusion of persecution (paranoia) eller delusion of grandieur (megalomani). På dette nivået befinner du deg i en "grensepsykose" (ikke borderline personality disorder). Jo mer du forskyver døgnrytmen din, jo større blir risikoen for et nervøst sammenbrudd - psykose.

I det du justerer første gang, altså den første dosen/stripen med amfetamin, så iverksetter du en prosess som ligner på psykotiske symptomer i prodromal-fasen, mao før sammenbruddet (psykose). På overflaten medvirker euforien til økt velbehag, mer energi og en skjerpet konsentrasjon. Dessuten kan selvtilliten og selvfølelsen oppleve en "boost" som igjen kan stimulere sosiale antenner og forsterke en patriotisk samholdsfølelse - både innad i en vennekrets, men også blant totalt fremmede. Denne startfasen kan man kalle for hypomanisk episode.

Senere justeringer øker stemningen ytterligere og påvirker personlighet, atferd og emosjoner. Den hyperaktive, energiske eller oppkvikkende formen endres gradvis til en manisk tilstand, som kan medføre alt fra stort pengeforbruk, impulshandlinger, aggresjon, sviktende dømmekraft og egoistisk fremtoning, til besettelse eller forestillingstanker, som i ville ideer uten forankring i virkeligheten - eksempelvis. Denne gradvise fasen kan man kalle for manisk episode. Mani er av noen psykologer sidestilt med en psykotisk tilstand, og amfetamin-rusen er i grunn manisk.

I siste fase, men ikke nødvendigvis den siste dosen/justeringen, kan den maniske episoden utvikle seg til vrangforestillinger som forfølgelsesvanvidd eller stormannsgalskap. Disse tilstandene kan suppleres med selvhenføring (ideas of reference) eller selvhenførende vrangforestillinger (delusion of reference). Rusen går ubemerket over til: *følelse av sentralitet, *følelse av at opplevelsesfeltet er eneste virkelighet, *følelse av å ha ekstraordinære evner og innsikt, *følelse av at verden ikke eksisterer, *magisk tenkning, *eksistensiell eller intellektuell forandring og *solipsistisk grandiositet (suveren overlegenhet).

Symbolet * er brukt for å merke noen faktiske items i et domene ved en utredningsmal for schizofreni. En behøver ikke å score på alle items for å få stilt diagnosen schizofreni, ei heller trenger man å score på alle items for evaluering av prodromal-fasen (tidlig intervensjon; om klienten er i fare for å utvikle schizofreni). Enkelt forklart er punktene markert med * typiske symptomer ved mani, paranoia, selvhenføring og selvhenførende vrangforestillinger - eksempelvis. Dette er ikke helt korrekt, men det er ikke helt feil heller, og for å gjøre det enklest mulig lar jeg det stå sånn.

Når du også bestemmer deg for å røyke hasj (cannabis) i siste fase, går du i realiteten fra pre-psykotisk til psykotomimetisk. Dette betyr at du plasserer deg selv i en psykoselignende tilstand med innebærende risiko for psykotiske symptomer i varierende grad. Hasjen er et hallusinogen som forsterker effekten av episodene som amfetaminet konstruerte, og amfetaminet forsterker den hallusinogene effekten til hasjen. Psykologisk sett kunne man kalt denne våkentilstanden for delir-lignende: En sløret bevissthetsendring så lenge blandingsrusen vedvarer.

I en slik tilstand kan man oppleve perseptualisering av tanke og indre tale (gedankenlautwerden). Enkelt forklart kan man si at det er en form for stemmehøring (akustisk). Lignende akustisk hallusinasjon kan også inntreffe i oppvåkning-, innsovning-, eller i søvnfasen. Men i blandingsrusen oppnås en psykotomimetisk tilstand som skiller seg fra søvntilstanden, pga klar bevissthet kontra somnolens. Å høre stemmer i slik tilstand behøver mao ikke å være psykotisk, eller for den saks skyld unormalt på andre måter - men et resultat av den psykotomimetiske (psykoselignende) effekten som et hallusinogen og sentralstimulerende stoffer vanligvis forårsaker, selv ved normal døgnrytme.

Jeg har over kun tatt et lite utdrag av items fra en domene i utredningsmalen, og det er for mye til at jeg kan ramse opp resten av items og domener, men i denne sammenhengen kan jeg trekke frem noen items du kanskje kjenner deg igjen i under den psykotomimetiske tilstanden du befant deg i, og noen av itemene velger jeg også å få med spørsmålene for at du lettere skal forstå dem:

* Har du noen gang opplevd at det helt av seg selv dukker opp forstyrrende, nye tanker - som trenger seg på og blander seg inn i det du tenker på? (Tankeinterferens)

- at du f.eks. under en samtale ikke klarer p konsentrere deg fordi tankene hele tiden veksler over til andre tema? (som ikke har sammenheng med det du holder på med). Kan også gjelde indre bilder, innskytelser o.l.

* Har du noen gang opplevd at tankene i hodet ditt ikke føles som dine egne? -at de føles uvirkelige? -fremmede eller rare? (Tankeipseitet)

- Som om tankene ikke tenkes av deg, men likevel i deg? Det trenger ikke være innholdet i tanken som føles fremmed, men hele "det å tenke".

* Har du noen gang følt at mange og usammenhengende tanker kommer og går veldig fort, og at du ikke greier å styre det? (Tankepress) (Evt. indre bilder)

*--- (Tankeblokk)

* Har du noen gang følt at tankene på en måte blir gjentatt av seg selv? -som et slags ekko? -eller fordoblet? (Stille tankeekko) (NB: ikke lyd på disse ekko-tankene)

* (Hvis vi ser bort fra tanker som går fort eller forstyrrer..) ..har det noen gang vært slik at du grubler så mye at det nesten ikke er mulig å stoppe det? -at du må tenke gjennom ting nesten i det uendelige? -blir liksom sittende helt fast? (Kan også gjelde indre bilder f.eks. av tidligere hendelser eller samtaler)? (Ruminasjon/hyperrefleksjon, tvangstanker)

Merk: ---

• Subtype 1: Primær ruminasjon. Ingen åpenbare begrunnelse for grublingen
• Subtype 2: Sekundær ruminasjon. Begrunnet i forstyrret "basic self" (2.1.), hyperrefleksivitet (2.6.), tap av common sense/ perpleksitet (2.12.), mistenksomhet, depresjon o.l.
• Subtype 3: ---
• Subtype 4: ---
• Subtype 5: ---

* Har du noen gang følt at det er som om tankene har fått stemme eller lyd på seg (akustisk)? -At du nesten kan høre dem? -eller kan du "se" tanker som tekst? -Har slike ting hendt mens du f.eks. leser noe? (Perseptualisering av tanke og indre tale [gedankenlautwerden])

Merk: Gjelder primært egne tanker - spesifiser hvis fremmede tanker. Ofte er slike symptomer vanskelig å datere, og oppleves egosyntont. NB: hvis pasienten frykter at andre kan høre tankene, er det et psykosesymptom, FRS.)

• Subtype 1: Indre opplevelse; kommer innenfra, "høres" ikke gjennom øret, og kan ikke høres av andre.
• Subtype 2: Ekvivalente fenomener, f.eks. tanker som kan sees som tekst, som blir "skrevet" samtidig som man tenker - nesten som tekstingen av en film.
• Subtype 3: Indre opplevelse, men psykosesymptom (FRS); pasienten er redd for at andre kan høre tankene fordi de er så høylytt. (Inkluderer ikke opplevelsen av at andre kan "lese/fornemme" ens tanker [=selvhenføring 5.1.])
• Subtype 4: Som ytre hørselshallusinasjon eller tankeekko, som "høres" gjennom øret (fra personer eller medier)

* --- (Oppmerksomhetsforstyrrelser)

* --- (Forstyrret korttidshukommelse)

* --- (Forstyrret tidsopplevelse)

* --- (annen depersonalisering [selv-fremmedgjøring])

• Sub1: melankoliform depersonalisering
• Sub2: depersonalisering som pas. ikke kan spesifisere nærmere

* --- (Derealisering)

• Sub1: Flytende, global derealisering
• Sub2: Påtrengende derealisering (hyperrealisering)

* --- (Dissosiativ depersonalisering)

• Sub1: ---
• Sub2: Dissosiativ synshallusinasjon

* --- (Identitetsforvirring)

* --- (Angst)

• Sub1: Panikkanfall
• Sub2: Rent psykisk angstanfall
• Sub3: Fobisk angst
• Sub4: Sosial angst
• Sub5: Frittflytende angst
• Sub6: Paranoid angst

Jeg stopper her. Poenget mitt er at det er ingen her som kan si om du vil utvikle schizofreni basert på den informasjonen du har gitt oss. I følge "Hearing Voices Network", opprettet av den nederlandske professoren Marius Romme og Sandra Escher, var det vel, viser forskningen deres at ca. 2-4 % av befolkningen hører stemmer. Dermed er ikke fenomenet så uvanlig allikevel. Mange av de som har oppgitt at de hører stemmer, fungerer i beste velgående. De må - og skal - kunne anses som "normale" individer. Hva psykiatrien forsøker å gjøre, er - ideelt sett - å forsøke å hjelpe de individer som ikke klarer å håndtere stemmene sine.

Her er Marius Rommes "Hearing Voices Network", kilden og inspirasjonen til forskningen ved UIT (Universitetet i Trondheim), et fullgodt alternativ til tradisjonell psykiatrisk behandling. Personlig mener jeg at Mestringsbok for stemmehørere av Geir Margido Fredriksen, utgitt ved Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, er den beste metoden som jeg og psykologen min hittil har forsøkt. Det er fortsatt pågående (og vil pågå i lang stund fremover), og jeg må si at mestringsboka, som lærer deg å arbeide med stemmene dine, er et fantastisk verktøy supplert i terapien.

Mine konservative meninger om alternativ stemmemestring er totalt endret etter at jeg og psykologen startet dette prosjektet. Det tar litt tid i begynnelsen, men gradvis får en kontrollen over - i hvertfall de verste stemmene - mens de beskyttende og rådgivende stemmene forstås fra et annet perspektiv, og forhåpentligvis får jeg beholde dem enda en stund - hvis jeg skulle mestre dette så godt i fremtiden at jeg risikerer å miste dem. Hvis det skulle vise seg at du også er en stemmehører, anbefaler jeg deg til å lære å mestre dem, lytte på dem og kontrollere dem - eventuelt sette opp en strategi for å fjerne dem som - i følge meg - bør kun være en siste utvei. Stemmer som ikke er negative bør tas godt vare på - de gir deg en trygghet ingen andre kan gjøre dem etter, og merkelig nok - de har faktisk hjulpet meg også, der t.o.m. psykiatere og psykologer måtte vike unna. Skjønt, ikke så rart egentlig, siden jeg ikke kan ha noen hemmeligheter overfor de gode stemmene mine, mens psykologen min har jeg masse hemmeligheter for. Allikevel tror jeg stemmene glatt vinner på antall gode råd jeg har mottatt!

Merk: Frykter at andre kan høre tankene = psykosesymptom. Hører du stemmer uten den følelsen der, kan du - også dette i følge meg - bare ta det med ro. Du har i hvertfall ikke utviklet schizofreni - eller psykose - ennå hvis dette virker fremmed på deg!

Resten av itemsa kan du kikke over og se om du kjenner igjen noen av de, eller tror du forstår betydningen av de, og eventuelt bruke det som et supplement til alt det andre du leser f.eks på nett om schizofreni, eller enda verre - ser på TV om schizofreni - så forstår du kanskje hvor sammensatt dette syndromet er, og hvor mye du har misforstått schizofreni. Siste uttalelse er gyldig kun hvis jeg har oppfattet det rett at du baserer deg på at stemmehøring = utelukkende schizofreni. Du kunne ikke tatt mer feil..

Hei Paranoy. Takk for langt svar. Leste gjennom det tidligere idag/igår og hallveis igjennom nå nettop. Var veldig mye av det du skrev jeg ikke skjønte, siden mitt ordforråd ikke fullt så utvidet. Ja helt ærlig vet jeg utrolig lite om schizofreni. Eneste jeg visste var at de som har schiofreni gjerne hører eller ser ting som ikke er der. Hadde egentlig lagt fra meg tanken om at jeg kunne utvikle schizofreni helt til den kom. Går nå til en psykolog jeg virkelig tror jeg kommer til å forsette å gå til (har dog bare vært der 2 ganger ennå) og ble nesten sjokkert over meg selv at jeg ikke har nevnt dette ennå. Ofte når jeg er med folk, Helst påvirket av cannabis, pleier jeg å bli ganske redd at de kan høre tankene mine, dette kan ofte skje uten hasj og. Men da har jeg somregel i bakhodet at det kun er i hodet mitt, og andre ikke har den fjerneste aning om hva som foregår inni hodet mitt (Med andre ord, det er ikke like intenst/plagsomt/skremmende når jeg er edru). Jeg vil tro (er ikke helt sikker da jeg røyker svært sjeldent med andre) at det forsatt er i hodet mitt når jeg er skeiv, men pyer forsatt veldig på at folk kan høre tankene mine. Dette har jeg igrunn alltid sett på som en del av sossialangsten min. Nå er jeg ikke i det stadiet at jeg er skikkelig innstillt på at folk hører tankene mine og tror dette er rein fakta. Ihvertfall nå som jeg sitter her alene vet jeg det at det ikke har rot i virkeligheten. Tankene mine er ikke direkte høylytt, tenker slik som du ser i true blood (er ikke kun slik jeg tenker, men er somregel slik). At jeg liksom snakker til meg selv inni hodet, men er ikke sånn at jeg kan høre det sånn som når andre snakker, eller jeg snakker høylytt for densaksskjyld.
En annen "tanketing" jeg har opplevd (som er ca det samme, men helst da jeg har vært enten skjeiv, på avtenning eller begge deler) er at når jeg f.eks sitter på bussen med musikk på ørene og er i helt min egen verden, er jeg ofte redd for at jeg tenker høyt. Liksom at jeg snakker med meg selv.

Det du nevnte der med tvangstanker har hendt meg. At jeg har hengt meg opp i tidligere situassjoner, å da gjerne har prøvd å analysere enkelte kommentarer og slik. (kan være jeg lyger litt nå, er lenge siden det/lignende saker har skjedd. Og syns det er ganske vanskelig å tenke tilbake på hva jeg har tenkt siden jeg tenker en god del på allt mulig rart, så blir litt rot her) men tror jeg klarte å bryte ut det etterhvert.

Ble litt rotete her, så beklager hvis det ble tungt å lese.

Leser igjennom posten din imorgen også Paranoy og eventuelt svarer på andre ting jeg kjenner meg igjen i. Takk igjen for at du tok deg tid til å skrive en så lang post

Paranoy:

Knall bra post. Jeg er imponert over den grundige innførelsen du gav oss og synes det er flott at du har satt deg sånn inn i et tema og samtidig gidder å formidle det videre. Kudos.

Gulrøyk:

Flott at du tar timer hos psykolog. Jeg synes ikke du skal bekymre deg altfor mye, det virker litt som om du har hengt deg opp i dette. Jeg skjønner deg veldig godt, det er mye stigmatisering av folk med mentale forstyrrelser og det er veldig ubehagelig å frykte at man selv kan bli gal, miste kontroll over sin egen hjerneaktivitet. Det som er så fint og det som putter deg i en bra setting er du har søkt hjelp og det tidlig. Man kan godt få psykose et par ganger uten at det utvikler seg til en kronisk form for schizofreni (for eksempel), men da er det viktig å ha kommet i kontakt med et system som kan hjelpe deg og det har du gjort (bra gjort). Bare det at du selv viser sånt ansvar for din egen helse og faktisk tenker over disse problemstillingene er kjempeflott og kommer til å gagne deg. Du sier at du av og til er redd for at andre skal høre disse tankene dine, men du er tross alt bevisst på det og det i seg selv er et tegn på at du ikke er i ferd med å falle ut. Det virker kanskje som en dårlig trøst når du sitter midt oppi det, men jeg tror du kommer til å være glad for at du har såpass kontroll over deg selv og er i stand til å analysere på den måten du gjør. Stå på.

@ Weili

Tusen takk for kompliment, det varmer! Jeg har satt meg godt inn i temaet av personlige årsaker og har ingenting i mot å dele erfaringene mine med andre (så lenge jeg forholder meg anonym på nett, må jeg legge til). Schizofreni er et komplisert syndrom separert i ulike underkategorier, men samlet på en felles diagnose som de lærde fortsatt strides om (hvorvidt schizofreni skal være et samlebegrep eller ikke). Personlig er jeg spesielt interessert i det som kalles positive symptomer, som eksempelvis stemmehallusinasjoner, tankeforstyrrelse, desorientering og vrangforestilling. Dette området har fanget oppmerksomheten min pga de forbausende likhetene i symptombildet som ulike pasienter - uavhengig av hverandre - opplever!

Jeg undrer meg spesielt i hvordan en person på den andre siden av kloden kan ha opplevd de samme vrangforestillinger og hallusinasjoner som meg selv, når eksempelvis ingen som inntar hallusinogene rusmidler erfarer de samme opplevelsene som den andre. Om det skulle eksistere eksempler på at noen har opplevd de samme hallusinasjoner og forestillinger entogent rusmessig, er dette såpass sjeldne tilfeller at de må karakteriseres som unntaket heller enn tilfelle (å regnes som tilfeldigheter).

Dette har fått meg til å grave dypere i psykobiologi (om forhold som påvirker sykdomsprosesser eller utløser sykdom), nevropsykologi (studiet av forholdet mellom atferd og strukturer og funksjoner i nervesystemet), psykopatologi (studiet av mentale sykdommer eller mentale bekymringer), psykoterapi (psykologisk behandlingsform som generelt sett er rettet inn mot å øke selvfølelsen og kjennskapen til egne styrker, svakheter og grenser) som også omhandler: kognitiv atferdsterapi ( terapi utviklet for å jobbe med hvordan man opplever seg selv i ulike sammenhenger og hvordan negative tanker blir repetert og danner grunnlag for manglende mestring), og psykoedukativ terapi (informasjon og utdanning av pasienter og pårørende og kurs i kommunikasjon og konflikthåndtering sammen med mer praktisk sosial ferdighetstrening), for å nevne noen terapiformer under begrepet psykoterapi.

Jeg er helt enig med tilsvaret ditt til gulrøyk og mener du er inne på riktig spor i din vurdering av gulrøyks valg. Hvorfor jeg mener det skal jeg utdype litt bedre i tilsvaret mitt til gulrøyk under.

@ gulrøyk

Først vil jeg beklage at jeg benyttet meg av en del fremmedord eller -uttrykk og ikke utdypet de enkelte domener godt nok til å bli forståelig, men jeg vegrer meg litt fra å gå inn i spesifikke detaljer rundt diagnosering av psykose INA (uspesifisert psykose), paranoid psykose eller schizofreni. Misforstå meg rett, jeg tror ikke på noe som helst vis at folk ved sine fulle fem ville bevisst søkt etter å få stilt en såpass stigmatiserende og alvorlig diagnose. Det jeg er redd for, er at folk som faktisk er rammet av psykoselidelser, vil bruke slik informasjon til å unngå å få stilt en slik diagnose - og dermed miste den hjelpen de mest sannsynligvis trenger på bekostning av et dumt begrep som schizofreni egentlig er. Sannheten er at schizofreni består av mange ulike symptomer som innebærer den klassiske forestillingen om galskap (madness), men i helhet består den av like mange - om ikke flere - symptomer som ikke er forbundet med galskap!

Erfaringsmessig har moderne psykiatri funnet ut at en både preventiv og helbredende effekt mot psykoser som schizofreni, er å informere pasienten mest mulig om sin tilstand, diagnose og lidelse. Metodene de benytter seg av for å få til dette mest mulig tilfredsstillende, er henholdsvis psykoterapi og psykoedukativ terapi (se over for forklaring av begrepene). Enkelt forklart vil det si seg at ved psykoterapi tilnærmer de seg pasienten ved å forsøke å roe de ned til å tenke fornuftig og rasjonelt, mens i psykoedukativ terapi tilnærmer de seg pasienten ved å informere pasienten om lidelsen og individuelt tilpasse til vedkommendes tilstand og kognitive evner. I tillegg vil supplerende metoder individuelt tilpasset benyttes ved problematikk som finner sted, men faller utenfor hoveddiagnosen. Eksempler på dette er kognitiv atferdsterapi mot sosial angst, farmakologisk terapi (medisin) mot depresjoner, familieterapi (definisjon) for å involvere støtte til og fra familien, eller klientsentrert terapi for hverdagslig problematikk og store forandringer i livet ditt, som berører eller plager deg (o.l.), etc.

Jeg skal ikke gå inn i helhet om diagnosen schizofreni og dets underkategorier, differensialdiagnoser eller komorbiditet - dette har vi google for. Jeg skal heller ikke gå i dybden på de respektive metodene benyttet i behandling av slike syndromer eller lignende diagnoser. Jeg vil heller forsøke å begrunne hvorfor jeg spesifikt valgte å vise deg de domenene (items) i forrige post med intervjuspørsmål, og tilhørende veiledning for behandleren (subtype, forklaringer merket med symbolet -, termene i parantes) og utelot resten. Ut fra den informasjonen du først oppgav, var spørsmålet ditt rettet mot området positive symptomer, eller stemmehøring. Av erfaring, og ut fra tolkning av den informasjonen du var villig til å dele da, anså jeg det som mest relevant at minst en, kanskje flere, av de itemsa jeg listet opp ville være kjent for deg - sett ut i fra tilstanden man befinner seg i et blandingsmisbruk amfetamin/hasj uten normal søvnrytme. Denne blandingen kan bli psykotomimetisk og forårsake panangst. Denne angsten er i grunn det som psykologien beskriver som katastrofetanker.

For å bedre forstå hva katastrofetanker er, kan du sjekke ut denne lenka og se på beskrivelsene som er oppgitt for hver angstlidelse. Panangst er derfor ingen selvstendig diagnose, men opptrer som fenomen i visse psykiske lidelser (som angstlidelser) og psykose, osv. Det er - i følge meg - temmelig sikkert at hvis du var på grensen til å få et rusutløst sammenbrudd (psykose), så er panangst og depersonalisering de absolutt første symptomene du ville registrert når positive psykotiske symptomer inntreffer. Et annet fenomen du kanskje ville registrert, men ikke umiddelbart oppfattet, er det som blir kalt for psykotisk bevissthet. Dette er klar eller utvidet bevissthet med manglende evne for realitetstesting. Hva som skjer er at "selvheten" (ipseity) gradvis eller helt forsvinner. Subjektivitet (som gjelder deg personlig) er kritisk i definisjonen av "selvheten" eller ipseitet. For eksempel vil tanker som føles fremmed for deg, som for eksempel stemmer fra venner og bekjente, familie el.l. kunne oppleves virkelige, men på samme tid uvirkelige, og slik inngå under termen tankeipseitet (Ipseity: tapt subjektivitet, opplevd eierskap til det mentale).

Når en bevissthetsendring (altered state of counsciousness) som utvidet bevissthet, sløret bevissthet, osv. oppstår, endres kognisjonen drastisk ved psykotisk bevissthet. Et menneske er avhengig av sin kognitive evne for å kunne realitetsteste virkeligheten, enten om det oppstår visuelt (synlig), akustisk, taktilsk (eks. følelse ved berørelse), olfactory (lukt), osv. Hvis du f.eks merker en stram parafinlukt i huset ditt, men ikke kan observere en lekkasje noe sted, mangler du evnen til å realitetsteste denne opplevelsen, hvilke kan være pga du erfarer en olfactory hallucination, som er hallusinasjoner ved luktesansen din, og dermed kan en panangst (katastrofetanke) bryte løs, som resulterer i en depersonaliseringsfenomen (kan kjennes ut som en form for panikkangst). Denne dominoeffekten er forårsaket av en psykotisk bevissthet ved et psykotisk symptom (lukthallusinasjonen). Men hadde samme olfactory hallusinasjonen skjedd med f.eks duften av hamburgere, ville "selvheten" din fortsatt være intakt, inkludert tankene dine (subjektiviteten), og dermed scorer du svakt på (tanke)ipseitet.

Mest sannsynlig ville du konkludert med at duften kommer utenfra eller fra naboen, og dermed har du vært i stand til å realitetsteste denne konklusjonen, selv om du ikke nødvendigvis titter bort til naboen for å se om de steiker noen hamburgere, så er kognisjonen din i stand til å vurdere konklusjonen som rasjonelt og fornuftig. Dermed oppstår ingen psykotisk bevissthet, til tross for at du har opplevd et psykotisk symptom, og du vil kunne fungere utmerket videre. Tilbake til parafineksemplet, kan frykten for at det er en lekkasje utvikle seg til troen på at det snart vil smelle, eller i verste tilfelle - at noen du ikke vet hvem er (ennå) står bak denne lekkasjen og planlegger å drepe deg (assassinasjon). Den første angsten kan grupperes under panikkanfall, mens den andre angsten kan grupperes som paranoid angst (se item angst i forrige post). Disse to angstypene kan faktisk opptre samtidig, eller rett etter hverandre. Dette er forskjellen på panangst ved psykose og angstlidelser generelt - og kalles enkelt og greit for "angst for alt" (pan=alt). Kjennetegnet mao er at flere angsttyper ved katastrofetanker opptrer samtidig, og intenst ubehagelig som spenner seg mellom frykt og forvirring.

Når du endelig er overbevist om at fryktelige ting vil skje, har skjedd, skjer eller kan skje, kan verden rundt deg - til tross for at du registrerer det som realistisk - oppfattes som uvirkelig. Det fins her to former for slik uvirkelighetsfølelse - depersonalisasjon (sykelig svekkelse av personlighetsbevisstheten) og derealisasjon. De pleier å følge hverandre som hånd i hanske, så enkelte psykologer har valgt å ikke separere disse to tilstandene, og snakker dermed om en depersonalisasjon-derealisasasjonslidelse, som er ekstremt sjelden som selvstendig diagnose, men som kan opptre ved forskjellige sinnslidelser som schizofreni, eller schizofreniform (-lignende) lidelse. Alternativt oppstår slik et fenomen ganske ofte ved en rusindusert (rusutløst) psykose, som f.eks cannabispsykose eller amfetaminpsykose, og tilstanden kan også i svakere former oppleves ved den gamle betegnelsen grensepsykose (mikropsykose).

På lik linje med at utvidet bevissthet kan oppleves forskjellig, som for klar bevissthet med lsd eller ecstasy og klar bevissthet med amfetamin, eller som for sløret bevissthet med heroin og sløret bevissthet med alkohol eller hasj, så er det forskjellige grader av psykotisk bevissthet. En sier bare at psykotisk bevissthet følger den samme bevissthetsteorien, altså den gjeldende teorien rundt vår bevissthet til vanlig. Med det mener jeg at du vil ikke kunne kjenne forskjell på psykotisk bevissthet og normal bevissthet, med unntak av klarheten, fordi de bevisste prosessene i hjernen din fungerer som når normal bevissthet opererer. Men selv om du registrerer klarheten, kan det ta litt tid før du oppfatter den, og først i ettertid kan du skilne forskjellen mellom det psykotiske og det normale. Grunnen til at det skjer først i ettertid er fordi at den psykotiske bevisstheten hindrer det som kalles selvinnsikt.

Psykose er en tilstand som oppstår når en mangler innsikt om sin egen tilstand (realitetsbrist). Oppmerksomheten er forstyrret og logikken usammenhengende. Men fordi de bevisste prosessene går som normalt, med unntak av avvik ved oppmerksomhet, logikk og oppfatningen av en hyperrealitet, er man ikke i stand til å skjelne forskjellen mellom normal og psykotisk bevissthet. Andre derimot, kan registrere endret atferd eller tankemønster hos vedkommende, men det behøver faktisk ikke å være så bisarr at omgivelsene klarer å legge merke til det - til tross for at de har registrert det - og dermed automatisk ignorere tydelige tegn på symptomer. Ofte, fordi psykotisk bevissthet alltid tegner et bilde av negativ atferd, vil vedkommende selv forsøke å skjule symptomene for omverdenen, hvilke betyr at denne da gradvis kan utvikle psykoselidelser som schizofreni, paranoid psykose, schizoaffektiv lidelse, schizotyp lidelse, etc. eller utvikle personlighetsforstyrrelser som emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller også kalt "grensepsykose" (borderline; ikke som i pre-psykotisk bruk av ordet grensepsykose, som nå er blitt en foreldet betegnelse), paranoid personlighetsforstyrrelse, schizoid personlighetsforstyrrelse, og i verste fall DID, etc. Nevnte psykoselidelser kan grovt sett anses som differensialdiagnoser (lignende), i tillegg til bipolar lidelse og post-traumatisk stress syndrom, og ikke minst - rusutløst psykose! De må ekskluderes fra personlighetsforstyrrelsene, eller opptre i komorbiditet med dem (samtidig).

Hyperrealitet opptrer i utvidet og psykotisk bevissthet, i psykiatrien definert som en "oppfatning av en virkelighet mer realistisk enn virkeligheten selv." Bevissthetsoppfatningen beskrives som klar og detaljorientert, i motsetning til delirium, der hyperrealiteten gir en bevissthetsoppfatning beskrevet som sløret og desorientert. Amfetamin mimer (etterligner, mimikk) hyperrealitet (hypervirkelighet) i bevissthetsendringen ved påvirket tilstand. I begynnelsen oppfattes virkeligheten som krystallklar og tydelig - mer virkelig enn virkeligheten selv - både akustisk, visuelt, taktilt, olfactorisk, osv. og vil, jo lengre du forskyver døgnrytmen - altså hvor lenge du går våken - endre seg til sløret, tåkete og desorientert tilstand - noe a la delir, tipper jeg på. Lignende eller mer intens effekt kan oppnås ved enkelte blandingsmisbruk, som med cannabis og amfetamin, der den slørete tilstanden dominerer over den klare hyperrealiteten. Tilstanden er "psykoselignende", eller psykotomimetisk. Hallusinogene stoffer ble kalt psykotomimetika av en psykologisk retning på 60- og 70-tallet, minns jeg det var, og som betegner de hallusinogene ruseffektene som enten "psykoselignende" eller psykosefremkallende, og er en eldre brukt betegnelse på tilstand som minner om, men allikevel differerer klart, med funksjonell psykose. Psykoselidelser som schizofreni er en funksjonell psykose, eller som ikke har en fysisk årsak, slik organisk psykose har - enkelt forklart.

I en hyperrealistisk verden ved en utvidet eller psykotisk bevissthet, vil sansene være svært skjerpet - uavhengig om det er klart eller sløret tilstand. Denne tilstanden utøver persepsjon (fornemmelse, oppfatning av sanseinntrykk) utover det normale. Denne fornemmelsen, i kontekst med itemet gedankenlautwerden (perseptualisering av tanke og indre tale), uttrykker seg akustisk, som her betyr "hørbart". "Hørbarheten" i dette akustiske inndeles i fire subtyper, hver med en markert differanse fra de andre subtypene. Stemmehøring er en form for ipseity, tap av "selvhet", der egne eller fremmede tanker mister subjektiviteten og oppfattes som uvirkelig, fremmed, o.l. Opplevelsen kan være en indre opplevelse som kommer innenfra, "høres" ikke gjennom øret, og kan ikke høres av andre. Dette er med andre ord stemmehøring du både vet kommer innenfra, og vet at ingen andre kan høre - men allikevel er dine egne tanker uvirkelige eller fremmede for deg. Et annet innfallsvinkel må tilegnes hvis perseptualiseringen, i dette tilfellet "stemmehøringen" (subtype 1), er fremmede - altså ikke egne - tanker. Denne type akustisk perseptualisering kan gjelde når du f.eks gjenkjenner venner og bekjente som stemmer, men er klar over at stemmene kommer innenfra, altså at de ikke "høres" med ørene. Sånn sett differerer subtype 1 perseptualisering med hørselshallusinasjon eller akustisk hallusinasjon, som definert under subtype 3 og 4 - henholdsvis "indre" og "ytre" hørselshallusinasjon. Subtype 2 differerer fullstendig fra subtype 1, 3 og 4 igjen, ved at tankestrømmen oppfattes som om "direkte kommunikasjon" var opprettet, f.eks telepatisk, altså som tankeoverføring.

I subtype 3 går denne perseptualiseringen et hakk videre, i det den fester seg som psykosesymptom, såkalt "First Rank Symptoms" (FRS), eller "førstegangssymptom". Stemmene, enten de er egne eller fremmede, synes på en måte å kringkastes til omgivelsene, noe som medfører en frykt for at andre kan høre det. Dette kalles gjerne for tankekringkasting. Denne perseptualiseringen ([din] fornemmelse[n]) er en akustisk persepsjon av tankeoverføring som differerer fullstendig fra subtype 2, som kan oppfattes som "telepatisk" - altså tankeoverføring fra et sted eller noe(n)/andre og til deg, hvorav det stikk motsatte skjer i subtype 3, som kan oppfattes som "kringkasting", altså tankeoverføring fra deg til noe(n)/andre eller omgivelsene rundt deg. Hvis kringkastingen skjer over lengre distanse er det mer nærliggende å tro at pasienten vil omtale dette som "telepati", og dermed indirekte snakke om å "høre" stemmer - til tross for at vedkommende nekter for å ha hørt stemmer, eller tier om tilfellet (hvis vedkommende tier kan ikke legen vite om denne har hørt stemmer eller ikke, til forskjell fra å benekte, hvor legen da skal gå ut i fra at pasienten ikke har hørt stemmer). Subtype 4 opptrer som ytre hørselshallusinasjoner som du er i stand til å høre gjennom øret. Stemmene kan ta form som venner, bekjente, slektninger eller fremmede, eller de kan være dine egne indre stemmer, som du da hører utenfra, enten som en "ekko" av den indre talen, akustisk hallusinose, eller stemmer - da ofte i en metaforisk språkbruk, imperativ, eller kommenterende stemmer, enten i negativ forstand - som i nedsettende, osv. - eller positiv forstand - som i rådgivende eller oppmuntrende, osv. Indre hørselshallusinasjoner, som i subtype 2 og 3, kan også opptre metaforisk, imperativ eller kommenterende.

Utredningsmalen, som dette spørsmålet er tatt ut fra, undersøker pasienten fenomenologisk (deskriptiv fenomenologi). Stemmehøring faller under betegnelsen perseptualisering, ut i fra en teori om at slike tilfeller omhandler persepsjonen til vedkommende, og det er en vanlig misforståelse om at stemmene må være direkte høylytt. Denne tolkningen er bare en av flere forskjellige typer stemmehøring, som alle har til felles at de opptrer som "stemmer". Et eksempel er det du beskriver som en "kommentator-effekt", uten at jeg kan huske i farta om jeg har sett True Blood eller ikke, kunne gått vært gruppert under subtype 1, som defineres som
En annen ting du nevner er
kan også fint grupperes under subtype 1 og under visse betingelser i subtype 3 som er
Siden jeg ikke kan huske å ha sett True Blood eller ikke, er jeg nødt til å gjette, og derfor setter jeg under visse betingelser for at det skal - i følge meg - score på subtype 3. Dette vektlegges det også om til legen i parantes, der det henviser til selvhenføring. Ut fra den informasjonen du har kommet med, vil jeg tolke det dithen at tilfellet på bussen, eksemplet på tankekringkastingen din, er nok nærmere en tvangstanke enn en faktisk tankekringkasting. Det er blitt skrevet at tvangstanker og stemmehøring er nært relatert, og på mange måter er stemmehøring tvangstanker som har utviklet seg til hørsels- eller auditive hallusinasjoner. Dette er veldig forenklet forklart, men teorien går ut på at alle former for stemmehøring er egentlig stemmer eller situasjoner som du har lagret i underbevissheten din, og som plutselig dukker fram og projiseres.
Tilleggsspørsmålene indikerer hva som skal til for å skille perseptualiseringen med tvangstanker, og fenomenologisk beskriver den også andre positive symptomer sammen, fra tankeforstyrrelser (desorganisering) og hallusinasjoner, til desorientering og vrangforestillinger. For å bedre forstå hva en psykose er, vil tilgjengelige kliniske eksempler som en kan kjenne seg igjen i, være et bedre utgangspunkt. Denne lenken kan kanskje bedre gi deg en innsikt i hva psykose er, og gi deg et bedre inntrykk om du står i risiko for å utvikle det sådan. Lenken ser på schizofreni-syndromet ut fra en kognitiv terapeutisk tilnærming. Et skudd i blinde fra meg er et forslag til deg om å lese den kliniske undergruppen "Sensitivitetspsykose" (midten s. 11-midten s.14) og lese igjennom det kliniske eksemplet på denne psykosen, og ut fra eksemplet sammenligne med dine egne erfaringer og se hvor mange likheter, og ditto hvor mange forskjeller, du eventuelt skulle stå igjen med hvis dette var det rette eksemplet. Hvis ikke er det listet opp noen andre kliniske undergrupper du - hvis du føler for det - kan undersøke, og eventuelt sammenligne med egne erfaringer hvis eksemplene var gjenkjennelig på noen områder. Ta med i betraktningen at dette er kliniske eksempler på psykotiske utbrudd, og dine opplevelser burde logisk nok ikke være identisk sammenlignbart siden du ikke - såvidt jeg kan lese ut fra informasjonen din - har vært psykotisk, men visse elementer i psykosen(e) skulle du - hvis du er i risiko for en psykose - kunne kjenne igjen, bare i langt mildere grad eller former enn sammenbruddene som blir beskrevet.

Som en avslutning kan jeg be deg legge merke til at sensitivitetspsykose er kjennetegnet ved at selvhenføring og tankekringkasting er svært vanlig - særlig ved overstimulering. Blandingsmisbruk, amfetaminrus eller hasjrus alene, utsetter deg for overstimulering, og som du selv informerer om så opplever du symptomer mest under avtenning (nedtur) eller i påvirket tilstand, enten ved blandingsbruk eller cannabis. Du innrømmer å slite med sosial angst, og har oppgitt å ha måtte streve med depresjon eller depressive perioder av tidligere, noe som kan skjule indikasjoner på negative symptomer (men kan like gjerne være en depresjon for den saks skyld). Dette skulle tilskrive at du potensielt fyller tre kriterier for å utvikle en sensitivitetspsykose hvis du fortsetter å ruse deg - avhengig av at intuisjonen min stemmer da. For alt hva jeg vet kan det være et gedigent bomskudd, noe du lettere vil kunne finne ut av når du sammenligner dine erfaringer med det kliniske eksemplet. Legg merke til i det kliniske eksemplet utdraget om synshallusinasjoner med fargerike mønstre og sammenlign dette med sidesynsproblematikken din nå, eller ved en senere anledning (med mindre du har tenkt å kutte ut stoff umiddelbart da), utdraget der det berettes om at han nå har alvorlige vansker med å fullføre studiene ("Det virker som om uansett hva jeg tenker på, så kan de høre tankene mine eller vite hva jeg tenker på"), og utdraget "Han hadde fortsatt følelsen av «bølger med energi mellom folk», og «jeg tenker fortsatt at jeg kan høre meg selv tenke høyt, og at andre tenker høyt» (tankeekko eller tankekringkasting), og han hørte også av og til stemmer."

Et annet eksempel er utdraget "styrte handlinger (made actions)", som kort forklart kan sammenlignes med at du - hver gang du enten er på avtenning eller påvirket - lytter til musikk på bussen, fortapt i din egen verden, opplever grad av selvhenføring som gjør at du frykter en kringkasting av dine egne tanker ut i bussen så alle kan høre det. Kognitiv terapi er i grunn en atferdsterapi og bygger på at mennesker handler ut i fra hvordan de tenker. For å se på musikk-på-buss-atferden din, vil en i henhold til kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming, konkludere med at du på avtenning (nedtur) eller i cannabis-påvirket tilstand, om mulig, foretrekker å lytte til musikk - kanskje som en forsvarsmekanisme - mot noe forventet ubehagelig, som en psykisk angst (det samme som panikkanfall uten de kroppslige symptomene) som kan oppstå i spesielle situasjoner (som å sitte loka på en buss, sosialt stressende situasjon), eller frittflytende angst (en mer jevn og konstant, diffus, frittflytende angst, spenning eller ubehag - bl.a knyttet til spesielle situasjoner eller ikke) som virkelig gjør livet vanskelig. Med frittflytende angst siktes det til panangst tidligere beskrevet av meg innledningsvis, og for å gjenta ordets betydning skal det her vektlegges på katastrofetanker, lik som selvhenførende fornemmelser, eller tvangstanker, som troen på at tankene dine er høylydt (kringkastes) når du overstimulerer hørselsansen med musikk (sensitivitet).

Tja, dette skulle vel være kort-og-gæli forklaringen på forrige post og tilsvar på ny informasjon fra deg. Det blir for langt å gå igjennom alt fra den forrige posten min, og ikke alt er - ut fra ytterligere informasjon du har delt med oss - relevant til episoden din med stemmene i ruspåvirket tilstand heller. Men jeg skulle vel ha fått dekket, eller i hvertfall forsøkt forenklet forklart - det itemet du reagerte på, og i noenlunde grad tilhørende items (som jeg kan se nå i farta) eller -uttrykk. Som jeg skrev innledningsvis støtter jeg Weilis råd om profesjonell hjelp, som du har startet på, og anbefaler deg å ta ting gradvis, som eksempelvis sosial angsten din i første omgang, og heller berette om tankekringkastingen senere, når du føler deg trygg på psykologen din. Hvis du føler deg trygg allerede etter to ganger, er du fri til å åpne deg med slike vanskelige hemmeligheter, men jeg anbefaler deg å heller være trygg på å kunne åpne deg for psykologen din, heller enn å angre på at du åpnet deg.

Det skal være en riktig dårlig psykolog hvis denne forventer at du skal klare å åpne deg fullstendig bare etter to gangers konsultering, og åpner du deg for tidlig er det mulig du ikke får forklart deg forståelig nok for psykologen, hvilke kan svekke tillitsforholdet mellom dere - noe som er grusomt vanskelig å bygge opp igjen, hvis slik skulle skje. Jeg vil tippe på at du uten tvil føler det på deg når du kan åpne deg om slike hendelser, og jo bedre du og psykologen din kjenner hverandre, jo enklere er det for deg å ta fatt i problemet, og psykologen i å veilede deg, eller behandle deg - alt etter som. Mitt råd er å gå frem sakte, og ta for deg en problem av gangen.

Kan hende at sosial angsten din, hvis jeg forstod deg rett, har medført til en frivillig eller ufrivillig isolasjon, noe som kan være medvirkende årsak til tvangstankene og selvhenføringen (delusion of persecution, forfølgelsesvanvidd: en vrangforestilling der tankekringkasting også kan opptre, som kanskje virker litt uforståelig for mange, men som logisk sett - når selvhenføring kan medføre fornemmelsen av at andre kan lese dine tanker eller på et vis vite hva du tenker - forstås å være et "forfølgelsessymptom" [invasjon av den private tankesfæren, blottleggelsen av deg selv og dine svakheter, etc]). Ønsker deg lykke til i hvert fall, eventuelt god bedring, og håper det ble litt mer forståelig – i hvert fall itemet du stusset på – nå enn i forrige post.

Noen ganger trenger hjernen å re-prosessere ting og når man er rusa på stoffer kan man bli mer obs på ting som feks de stemmene du snakker om, enn om man hadde vært edru. Med sosial angst og dårlig selvtillit ville jeg personlig holdt meg langt faen unna den slags droger! Kanskje, og bare kanskje hadde jeg tatt en lsd tur for å forsøke å lære litt om meg selv og om det er ting jeg kan hjelpe meg selv med eller om det er lurt å oppsøke profesjonell hjelp.

Håper det ordner seg for deg!

Det er noe som heter amfetaminpsykose, men tror det er ofte slik att har man vært uten søvn en stund sovner hjernen nesten av mens du er våken(den trenger søvn og få sortert tanker osv) og du kan drømme i våken tilstand om det er med musikk,stemmer eller att du ser føler ting.Har sett mye rart etter å vært våken for lenge men er forskjell på mennesker, jeg kunne gå en uke+ noen får stemmer og slikt etter å ha vært våken i 2 døgn.

Tusen takk til deg paranoy for lange og grundige poster. Absoulutt ingen grunn til å beklage for at du skrev litt vanskelig! Syns det er supert at du i det heletatt tok deg tid til å skrive allt du allerede har skrevet. (Kan ikke engang forestille meg hvor langt det kunne blitt hvis du skulle skreve allt på et lettere språk.) Og takk til dere andre at dere har skrevet deres innlegg! Jeg velger nå å ikke skrive mer her i denne tråden (hvertfall på en stund) av diverse grunner. Men skal gi linken til psykologen min så han kanskje kan hjelpe meg videre her om det skulle være noe angående schizofreni og diverse symptomer jeg burde bekymre meg for. Var litt av det du skrev paranoy som jeg kjente meg litt igjen i (men mye av det ikke godt nok) føler jeg. Så vil ikke gå rundt å legge merke til symptomer slik at de kan forverre seg og lignende, Hvis det er noe jeg ikke egentlig trenger å bekymre meg serlig over om du skjønner.

Men uansett, vil ikke at du skal føle allt du har skrevet har gått til waste (for det har det absolutt ikke!) men om det ikke bare har hjulpet meg litt, så vil jeg tro det har hjulpet/vil hjelpe andre som er i lignende situasjoner og gjerne oppmuntrer de til å søke hjelp eller lignende. Så igjen, Spesiellt til deg Paranoy og Quetzalcoatl. Tusen takk for gode svar!

Veldig ofte når jeg tar amfetamin hører jeg stemmer snakke i bakhodet mitt. Hvis man opplever dette ofte, er det større risiko for og utløse schizofreni da?