Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  46 3680
original reprint
xaff's Avatar
Spørsmålet er, er livet verdt alt det blodslitet du legger i det når du uansett vet slutten? Det er mange ting som er usikkert, men en ting er sikkert og det er at du kommer til å dø, før eller senere. Vil gjerne høre andre sine meninger om saken.
Pesta kommer
Zpeef's Avatar
folk som blir religiøse:
1. folk som tenker for lite
2. folk som tenker for mye

slutt med én gang Xaff!

men uansett, siden man ikke vet hva som venter når man dør, så er det like så greit å ha den morroa man kan ha her i livet først

og hvis du har tenkt å ta selvmord, sørg for å ha formert deg først siden det er meningen med livet, og sørg for å forlate oss med et smell, sånn du blir husket
Dersom du tror på et evig liv etter dette, synes jeg det virker ekstra meningsløst... Alle kristenfolk, for eksempel, er vel enige i at små barn som dør kommer til himmelen, og at himmelen er et mye bedre sted enn jorden. Er det ikke da like godt å dø som liten? Før du rekker å synde og greier... Livet er kjipt, og hvis jeg dør nå, og kristenfolket her rett, ender jeg sikkert opp i helvete. Da hadde det vært bedre for meg å dø som liten, og komme rett til himmelen.
Pesta kommer
Zpeef's Avatar
Livet begynner med grining, og ender med grining. (quote fra en venn )
Sant det du sier Xaff.. Vi kommer alle til og dø før eller senere.
Mange personer har kanskje satt opp forskjellige mål de skal oppnå i livet, men slik syns jeg byr på for mange problemer og masse unødvendig bry. Selv vil jeg leve etter hva jeg har lyst til og gjøre i nu tiden.. Ikke bry meg så mye om hva som skjer når jeg blir gammel osv..

Så, livet er defenitivt verdt og leve såsant du setter pris på den tiden du har det bra med deg selv..
Ta det som det kommer, og gjør det beste ut av det.

Du har mye igjen av livet. Det er så mye du kan gjøre, Xaff. Tenk på TG.. og å miste jomfrudommen din. Blomster, anime, porno, kunst, filmer, musikk, Bill Gates, han krokodille fyrn Steve på Animal Planet, spill.. Det er så mye fint, så mye man må få med seg før man tar sitt siste åndedrag.

Det er så uendelig mye i verden man må oppleve.

Ikke våg å hopp uttafor klippa, Xaff.
Sist endret av Phun Q; 9. juli 2002 kl. 04:00.
Xaff: har tengt mye på det samme.. Jeg kom selv fram til at livet kan være enormt kjedelig.. Husker jeg hørte om en fyr (tror han var kjent ellerno) som skrev suicide note som var ca. sånn her:

"I'm killing myself because life bores me"

Jeg skjønner han egentlig.. Livet kan være som en forbanna lengdrøyd film.. Men gidder ikke drepe meg selv forde.. vertfall ikke ennå..

Kanskje vi skal gjøre det sammen en gang xaff?

Scha
"This is your life, good to the last drop. It doesn't get any better than this. This is your life, and it's ending one minute at a time."

Genial monolog, tatt fra en genial film.

Men om livet er verdt det?
.....ingen anelse.
Men jeg har i vaffal tenkt å finne det ut.
Først av alt må man glemme alt som har med religion og tro å gjøre.
Når man dør, er det ingenting videre etter det, man slutter rett og slett å eksistere. Sammenlign dette med hva du var før du ble født, du eksisterte ikke da heller.

Så var den hva som skjer i den perioden man faktisk eksisterer. Fram til man dør jobber man som en idiot med skole eller arbeid for å kunne få råd til å leve, man begynner i 8-9 tiden på morgen og er ferdig i 4-5 tiden på ettermiddagen. Så er man hjemme i halv 6-6 tiden, da er man ofte sliten, og resten av dagen går til å spise og se på tv, eller slappe av på andre måter. Og i 11-12 tiden må man legge seg.

Sånn foregår livet, helt til man er noen og seksti år. Så blir man pensjonist og enten har man det kjempebra, eller så har man det helt forjævlig.

Om det er verdt det? Tviler på det egentlig. LIFE SUCKS! Innser man det, så er det faktisk litt lettere å leve, fordi du vet at livet er fullt av skuffelser, og uansett hvor ille man har det, kan det bli værre.
Men hemmeligheten er å ta en dag om gangen, og aldri tenke noe spesielt framover i livet. Aldri legg planer som uansett kommer til å gå til helvete fordi LIFE SUCKS.

Går livet bra, så kan du banne på at det ikke varer lenge. Lev i nu'et, og gjør det beste ut av alt.

Men å ta selvmord er ikke noe alternativ, hvorfor skal man egentlig gjøre det? Det er noe livet tar seg av selv, livet fører til er døden.

Ta livet som en utfordring, tenk på livet som et spill. Spillet vil du vinne uansett hvilke trekk du gjør i løpet av spillet. Tenker du på det å dø, som å tape, vel, da taper du uansett hvilke trekk du gjør i løpet av spillet.
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
Crew
Men visst vi alle bare blir makkmat om et par år, hva var da vitsen med å leve alle årene? Visst life sux så er det jo i bunn og grunn ingen vits i å leve? Ved å dø ung sparer man jo seg selv for mange år med lidelse.

*tenke positivt* *tenke positivt* *går for å hente et tau*

"Da Tias akkurat skulle til å hoppe ut vinduet i tredje etasje med et tau rundt nakken kom han til å tenke på sin beste venn borte i hjørnet der, pc'en. Tias bestemte seg da for å droppe hengingen for i dag og heller sitte inne hele dagen med pc'en, surfe nettet og se om han fant seg noe gøy han kunne laste ned med sitt raske 56k modem."
Begynner man å lete etter "den høyere mening med livet", så har man tapt.
Vi eksisterer pga av hel rekke med tilfeldigheter. Livet har ingen mening, men eksisterer kun fordi det er blitt sånn. Mennesket er et resultat av en evolusjon som har pågått i masse milliarder av år, på samme måte som alle andre organismer som lever.
Sammenlign livet ditt med en maur, du er akkurat like mye verd, og livet ditt er akkurat like meningsløst som livet til den mauren.
Så vel forumlert det var tegnet i Dilbert, skal jeg prøve å gjenfortelle meninga med livet: "Tjen andre personer". Så om vi for utfylle hvor oppgave her på jord, hvorfor ikke dø når man er ubrukelig?
Meningen med mitt liv er nokk bare og være en advarsel til andre..

Scha
Her gidder jeg ikke begynne en gang!

Sett tinga i litt andre perspektiv og dere ser at det er nokk å lever for.. (dama, for de fleste her pc'n, musikk, stranda osv osv.)

"Jesus christ..." (sitat fra Harald Eia)
Selfølgelig er livet verdt å leve når vi er så privilgerte at vi ble født, oppvokst og lever i et av verdens rikeste land.
Gjør det beste ut av livet og gjør så mye som du kan få tid til.

Off-topic: skrev du dette fordi du kjeder deg om sommeren? Har fått inntrykk av det på irc...
original reprint
xaff's Avatar
Trådstarter
Jeg skrev denne tråden fordi jeg sitter fast i sameland og det ser ut som om jeg ikke kommer til å komme meg bort herfra med det første. Jeg skriver denne tråden fordi jeg hver dag grøsser over tanken på å gå tilbake til skolen med lærere som hater meg og 'venner' som baksnakker meg. Å bo her er pisskjedelig, og det ser ut som om jeg blir boende her en stund.
livet er egentlig bare for å jobbe og jobbe og jobbe, er du heldig erru rik og kan chille hele tiden.

En direkte mening med livet er veldig religiøs, fordi, siden et ikke finnes noen gud, hvem er det da som skal ha bestemt mninga med livet?
Har selv noen års erfaring fra Finnmark (alta, vardø (1år)), så jeg vet hva du prater om.
Jeg stakk til Oslo, jeg har det ikke skikkelig fett, men jeg er hvertfall ikke i Finnmark, og det er det viktigste.
Så ved første anledning bør du komme deg vekk fra Kirkenes, Finnmark og Nord-Norge. Jeg vil anbefale Oslo, masse muligheter, og man er 100% anonym hele tiden.

Søk på skole her nede, lånekassa dekker masse av utgiftene i begynnelsen, og foreldrene dine hjelper sikkert til. Vil man bort, så klarer man det. Jeg klarte det med engang jeg var ferdig med grunnskolen.
Opprinnelig postet av TipeX
Så vel forumlert det var tegnet i Dilbert, skal jeg prøve å gjenfortelle meninga med livet: "Tjen andre personer".
Vis hele sitatet...
Meningen med livet min venn er og søke...
spQ
Dyslectic Mind
spQ's Avatar
ingen har overlevd livet ... ennå
Life sux and then, maybe you die.
Opprinnelig postet av Xaff
Jeg skriver denne tråden fordi jeg hver dag grøsser over tanken på å gå tilbake til skolen med lærere som hater meg og 'venner' som baksnakker meg.
Vis hele sitatet...
mange har et oppgjør i denne alderen, med hvem som virkelig er venner og ikke og det ser ut som dette er kjernen i ditt problem. at du utrykker det i stedet du bor, er ganske typisk.
men kanskje finnmark er ett unntak

uansett, du er en knakanes kul kar og du burde finne venner som respekterer deg for den du er.
original reprint
xaff's Avatar
Trådstarter
sorath: Fikk vite for litt siden at mamma skal søke på en jobb i Oslo, så hvis alt går bra (værsåsnillværsåsnill) så flytter vi kanskje før skolestart allerede.
Opprinnelig postet av Xaff
sorath: Fikk vite for litt siden at mamma skal søke på en jobb i Oslo, så hvis alt går bra (værsåsnillværsåsnill) så flytter vi kanskje før skolestart allerede.
Vis hele sitatet...
Kult, blir sikkert litt forskjell å flytte fra ytterste ødemarken til den urbane jungelen.

Men uansett. Har tenkt på det samme, hva er vitsen med livet? Alt er meningsløst, eller ikke, kommer an på hvordan man ser det. Livet er tross alt det eneste vi har foreløpig, det mest meningsfylte vi har, så hvorfor ikke gjør det beste ut av det? Gjør akkurat det du selv ønsker å gjøre.
life`s a bitch, themn you die...
Opprinnelig postet av Xaff
sorath: Fikk vite for litt siden at mamma skal søke på en jobb i Oslo, så hvis alt går bra (værsåsnillværsåsnill) så flytter vi kanskje før skolestart allerede.
Vis hele sitatet...
good for you der har du allerede venner som respekterer deg for den du er .. herfra forumet
ja inet respekt er jo hardt som stål!
men gjett hva jeg gleder meg til a...
flytte fra oslo!!!!!!
skal studere informatikk på rena i 2 år(noen flere her som skal??), med låve hus og sykepleier høykole rett ved!!! (får passe på å tryne litt på byn.. )
men uansett et råd til alle norsk ungdom: ta den sinnsyke gaven det er å bo i norge å bruk de ressursene som ligger for deg.. -på DIN måte!!!
og ikke sitt å klag på politikere og andre instanser som du mener undertrykker deg og dine, vi lever i et demokrati så ikke bli mer bortskjemt nu!!! eller.no ?!
alle opplever tider som er gode og tider som er onde, men det er ikke opp til oss å bestemme. Alt vi kan bestemme er hva vi skal gjøre med den tiden som er oss tildelt...
Xaff, dont move!! Vi vil snylte på 2mbit sdsl linjen din!
Refererer til thread topic: "Er livet verdt det"
Er livet verdt hvafornoe? Man har ikke akkurat gitt så mye for det heller da?

Hater å si det, men livet ditt gir deg høyst sannsynligvis ikke mer tilbake enn hva du er villig til å legge i det.
Sure... Yep... Listen to the old folks.

Mener ikke å være stygg eller noe, men sannsynligvis krever det en hel del insats å kunne karre seg forbi de andre "maurene i tua" som ser for seg et liv bak kassa på RIMI (Eller hva dere nå har der ute på vidda.) De som tjener 60kr timen, eller har en tilsvarende drittjobb et hvilketsomhelst annet sted.

Fatter egentlig ikke hva som får folk flest til å ville "innordne seg i samfunnet", jobbe 8 timer daglig, komme hjem til kone og sju barn, se på fotball og pleie fotsopp resten av livet...

Altfor store deler av det norske folk har "maurhjerner".
Sist endret av plumRad; 10. juli 2002 kl. 13:03.
Opprinnelig postet av plumRad
Refererer til thread topic: "Er livet verdt det"
Er livet verdt hvafornoe? Man har ikke akkurat gitt så mye for det heller da?

Hater å si det, men livet ditt gir deg høyst sannsynligvis ikke mer tilbake enn hva du er villig til å legge i det.
Sure... Yep... Listen to the old folks.

Mener ikke å være stygg eller noe, men sannsynligvis krever det en hel del insats å kunne karre seg forbi de andre "maurene i tua" som ser for seg et liv bak kassa på RIMI (Eller hva dere nå har der ute på vidda.) De som tjener 60kr timen, eller har en tilsvarende drittjobb et hvilketsomhelst annet sted.

Fatter egentlig ikke hva som får folk flest til å ville "innordne seg i samfunnet", jobbe 8 timer daglig, komme hjem til kone og sju barn, se på fotball og pleie fotsopp resten av livet...

Altfor store deler av det norske folk har "maurhjerner".
Vis hele sitatet...
Vi lever i et samfunn, og hvis samfunnet skal klare seg, så må alle yte litt. Hvis alle gjør som de vil, vil det bli temmelig vanskelig å få tak i varer og tjenester. Hele samfunnet ville kollapse hvis folk begynnte å gi faen og bare lå hjemme å så på TV (som ville være svart, fordi ingen gidder å sende noen programmer, ingen vil passe strømforsyningene, så strømmen vil bli bort etter en stund).

Mange finner seg i det, fordi det må være sånn. Hvis man ikke finner seg i det, kan man fint klare seg ved å gå på sosialen eller få arbeidsledighetstrygd, eller man kan starte å jobbe for seg selv. Da styrer man jo det meste selv, og man kan gjøre hva faen man vil (så lenge man ikke bryter norsk lov)
jeg er enig i det veldig mange her sier, at livet blir ikke mer enn man gjør det til selv. det er jo også egentlig jævli logisk. men det er mye lettere å si det, enn å gjøre det, hvis man føler at man har hele verden (evt kirkenes) imot seg på et eller annet vis, så er det ikke så jævli lett, å bare gjøre ting for at man skal ha det psykisk bra. det er mange faktorer som spiller inn, som kan ødelegge, rive ned, eller også bygge opp. eller en kombinasjon at man først blir revet ned, og bygger seg selv opp senere. men det krever veldig mye av en selv som person, og jeg vet selv at det ikke er lett. men klarer man det, føler man seg som en mye sterkere person etterpå.
så ja, jeg mener livet er verdt å leve, for å si det sånn. visst faen ere mye dritt, faenskap og kjipe ting som skjer, men det har også sine lysglimt. enten sjeldent, eller ofte. det kommer helt ann på hva som skjer, og hvordan man takler det.

men xaffpojken; det ordner seg, og det vet du. vi snakka endel timer inatt og, så jeg skriver det ikke om igjen her.. får satse på at moren din får den jobben. enten den, eller en annen en. :>
Du er sjøl ansvarlig for å ha det passende morsomt på tiden mellom fødsel og død.

We all have a certain number of heartbeats, I don't intend to waste any of them exercising!

-Lois Armstrong
Opprinnelig postet av Xaff
Spørsmålet er, er livet verdt alt det blodslitet du legger i det når du uansett vet slutten?
Vis hele sitatet...
Svaret er åpenbart. NEI, det er ikke verdt det.
Men likevel på den andre sida, hvis du har sitti der med gunnern mot panna. Så har en lett for å begynne å tenke, hvis en da ikke er helt bombesikker.
Det er faktisk da livets _små_ gleder opptar en mest. Og ting man vanligvis ikke tenker så mye på blir helt avgjørende for ens videre eksistens. Småting: som vind i håret, gleden over sol etter regn og andre teite ting du aldri noensinne har reflektert over.
Er livet virkelig så ille at en vil gi avkall på dette en gang for alltid?

Jeg vil se hva livet kan gi meg for jeg er nysjerrig. Døden må være fryktelig kjedelig i forhold. Men det vil tiden vise
blah blah blah
Om ARaPaCaNa Dhih
Apraksin's Avatar
så klart livet er verdt det, det å ha et så avansert sinn som oss er svært få eksistenser forut, livet er sin egen gave, og opp til hver og en å bruke mest fornuftig til glede for seg selv.
Opprinnelig postet av Xtrax


Vi lever i et samfunn, og hvis samfunnet skal klare seg, så må alle yte litt. Hvis alle gjør som de vil, vil det bli temmelig vanskelig å få tak i varer og tjenester. Hele samfunnet ville kollapse hvis folk begynnte å gi faen og bare lå hjemme å så på TV (som ville være svart, fordi ingen gidder å sende noen programmer, ingen vil passe strømforsyningene, så strømmen vil bli bort etter en stund).
Vis hele sitatet...
Sier ikke at alle skal sitte hjemme i sofa'n og slacke, for all del. Men det virker som om veldig få stiller spørsmålstegn ved hva de egentlig driver med...

I hvertfall ikke før man er gammel og sliten og har gjennomlevd tre hjerteinfarkt. Da sitter man der på pleiehjemmet, titter ut vinduet og spør seg selv; "Hva faen har jeg egentlig brukt livet mitt til?" Tipper det er ganske få som kan konkludere med at de faktisk har gjordt noe vettig utenom å hjelpe til med å smøre tannhjulene på vårt rustne samfunnsmaskineri. (Som egentlig ikke tjener til noen annen nytte enn å bruke mer ressurser opp på ingenting.)
Om ARaPaCaNa Dhih
Apraksin's Avatar
alle kan ikke være stjerner og statsmenn
MontyPython's "The meaning of Life" har en ganske fin slutt. Den summerer vel egentlig opp en almennt akseptert mening med livet for mennesket som individ.

Interrogation Scenen fra the Matrix, hvor Agent Smith avhører Morpheus, når Smith begynner å sammenligne menneskeheten med en virus-infeksjon for planeten vår er ganske dekkende for mitt syn på menneskeheten under ett.



Skal prøve å poste den dialogen her...


Edit: Her kommer det, unnskylder dersom det er litt mye.


AGENT SMITH
I'd like to share a revelation
that I've had during my time here.
It came to me when I tried to
classify your species. I've
realized that you are not actually
mammals.

The life signs continue their chaotic patterns.

AGENT SMITH
Every mammal on this planet
instinctively develops a natural
equilibrium with the surrounding
environment. But you humans do
not. You move to an area and you
multiply and multiply until every
natural resource is consumed and
the only way you can survive is to
spread to another area.

He leans forward.

AGENT SMITH
There is another organism on this
planet that follows the same
pattern. Do you know what it is?
A virus.

He smiles.

AGENT SMITH
Human beings are a disease, a
cancer of this planet. You are a
plague. And we are... the cure.

En skummel tanke, men dersom man lar det sige inn så vil man forhåpentligvis innse at det er sant, hvor brutalt det enn måtte være å innse.



Ants of society, a viral infection to the planet...
Sist endret av plumRad; 12. juli 2002 kl. 02:16.
Mer fra the Matrix, bedre formatert; Sier muligens litt om hva man kan kalle et "corporate controlled society" sin undertrykkelse av individet... Eller noe. Kansje det sier litt om hva som får vanlige folk til å akseptere sin "maurtilværelse" som en ubetydelig del av et uoversiktelig, pengestyrt samfunn.

-------------------------------------------

You seem to have a problem, with authorities Mr. Anderson.
You think that you're special.
You believe that somehow the rules
do not apply to you.
He stops, glancing over his glasses at Neo, who turns in time.
Obviously, you are mistaken.
His long, bony fingers resume clicking the keyboard.
This company is one of the top
software companies in the world
because every single employee understands that they are a part
of a whole. Thus, if an employee has a problem, the company has a
problem. He turns again. The time has come to make a choice, Mr. Anderson.
Either you choose to be at your desk on time
from this day forth, or you choose
to find yourself another job. Do I make myself clear?
Yes, Mr. Rhineheart. Perfectly clear.

-------------------------------------------

Kansje uvesentlig, men jeg hadde et par "semi-revelations" mens jeg så den filmen...
Sist endret av plumRad; 12. juli 2002 kl. 10:53.
The dead knows only one thing...
it is better to be alive!

-full metal jacket
Life sux, and then you die.

Det er hverfall sant hvis du ikke prøver å gjøre det kult! Gjør det du må for å få til å gjøre det du har lyst til, så: GJØR DET DU HAR LYST TIL! Hva er vitsen med å leve hvis du ikke har det kult?
Sannheten er: samme hvor jævlig du har det har du det faktisk ganske bra! En dag du er skikkelig på bånn, bare sett deg ned og tenk over livet. Du vil etterhvert skjønne at det er jo tross alt bra! Alle har ett eller annet å glede seg over, samme hvor teit det er. Hvis du ikke finner noe positivt med livet er det hodet ditt det er noe galt med, ikke livet ditt.
Jeg kan ikke la være.....:

LIVET ER HERLIG!!!!
Opprinnelig postet av plumRad
Kansje uvesentlig, men jeg hadde et par "semi-revelations" mens jeg så den filmen...
Vis hele sitatet...
Tror det var mange som hadde det.

Men angående det med "maurtilværelsen" og "fremmedgjøringen" overfor produksjonen man er en del av. Jeg tror egentlig hele systemet slik det er nå er så grodd sammen at folk rett og slett ikke ser for seg noen alternativer. Folk syns egentlig det er greit å gjøre en "ubetydelig" jobb så lenge man får penger nok til å forlyste seg på fritiden. Vi lever for fritid, men for å få det beste ut av fritiden må man tjene mest mulig penger, har man i hvertfall fått for seg. Og det kan jo stemme, til en viss grad.

Gjengir her en potensielt "tankevekkende" tekst skrevet av Heinrich Böll, sikkert ikke noen som gidder å lese den, men lel ...

...

Anekdote zur Senkung der Arbeitsmoral

In einem Hafen an einer westlichen Küste Europas liegt ein ärmlich gekleideter Mann in seinem Fischerboot und döst. Ein schick angezogener Tourist legt eben einen neuen Farbfilm in seinen Fotoapparat, um das idyllische Bild zu fotografieren: blauer Himmel, grüne See mit friedlichen schneeweißen Wellenkämmen, schwarzes Boot, rote Fischermütze. Klick. Noch einmal: klick. Und da aller guten Dinge drei sind und sicher sicher ist, ein drittes Mal: klick.

Das spröde, fast feindselige Geräusch weckt den dösenden Fischer, der sich schläfrig aufrichtet, schläfrig nach einer Zigarettenschachtel angelt; aber bevor er das Gesuchte gefunden, hat ihm der eifrige Tourist schon eine Schachtel vor die Nase gehalten, ihm die Zigarette nicht gerade in den Mund gesteckt, aber in die Hand gelegt, und ein viertes Klick, das des Feuerzeuges, schließt die eilfertige Höflichkeit ab. Durch jenes kaum messbare, nie nachweisbare Zuviel an flinker Höflichkeit ist eine gereizte Verlegenheit entstanden, die der Tourist - der Landessprache mächtig - durch ein Gespräch zu überbrücken versucht.

"Sie werden heute einen guten Fang machen."
Kopfschütteln des Fischers.
"Aber man hat mir gesagt, dass das Wetter günstig ist."
Kopfnicken des Fischers.
"Sie werden also nicht ausfahren?"
Kopfschütteln des Fischers, steigende Nervosität des Touristen. Gewiss liegt ihm das Wohl des ärmlich gekleideten Menschen am Herzen, nagt an ihm die Trauer über die verpasste Gelegenheit.

"Oh, Sie fühlen sich nicht wohl?"
Endlich geht der Fischer von der Zeichensprache zum wahrhaft gesprochenen Wort über. "Ich fühle mich großartig", sagt er. "Ich habe mich nie besser gefühlt." Er steht auf, reckt sich, als wolle er demonstrieren, wie athletisch er gebaut ist. "Ich fühle mich phantastisch."

Der Gesichtsausdruck des Touristen wird immer unglücklicher, er kann die Frage nicht mehr unterdrücken, die ihm sozusagen das Herz zu sprengen droht: "Aber warum fahren Sie dann nicht aus?"
Die Antwort kommt prompt und knapp. "Weil ich heute morgen schon ausgefahren bin."
"War der Fang gut?"
"Er war so gut, dass ich nicht noch einmal auszufahren brauche, ich habe vier Hummer in meinen Körben gehabt, fast zwei Dutzend Makrelen gefangen..." Der Fischer, endlich erwacht, taut jetzt auf und klopft dem Touristen beruhigend auf die Schultern. Dessen besorgter Gesichtsausdruck erscheint ihm als ein Ausdruck zwar unangebrachter, doch rührender Kümmernis.
"Ich habe sogar für morgen und übermorgen genug", sagt er, um des Fremden Seele zu erleichtern. "Rauchen Sie eine von meinen?"
"Ja, danke."

Zigaretten werden in die Münder gesteckt, ein fünftes Klick, der Fremde setzt sich kopfschüttelnd auf den Bootsrand, legt die Kamera aus der Hand, denn er braucht jetzt beide Hände, um seiner Rede Nachdruck zu verleihen.
"Ich will mich ja nicht in Ihre persönlichen Angelegenheiten mischen", sagt er, "aber stellen Sie sich mal vor, Sie führen heute ein zweites, ein drittes, vielleicht sogar ein viertes Mal aus, und Sie würden drei, vier, fünf, vielleicht gar zehn Dutzend Makrelen fangen - stellen Sie sich das mal vor."
Der Fischer nickt.
"Sie würden", fährt der Tourist fort, "nicht nur heute, sondern morgen, übermorgen, ja, an jedem günstigen Tag zwei-, dreimal, vielleicht viermal ausfahren - wissen Sie, was geschehen würde?"
Der Fischer schüttelt den Kopf.

"Sie würden sich spätestens in einem Jahr einen Motor kaufen können, in zwei Jahren ein zweites Boot, in drei oder vier Jahren vielleicht einen kleinen Kutter haben, mit zwei Booten und dem Kutter würden Sie natürlich viel mehr fangen - eines Tages würden Sie zwei Kutter haben, Sie würden...", die Begeisterung verschlägt ihm für ein paar Augenblicke die Stimme, "Sie würden ein kleines Kühlhaus bauen, vielleicht eine Räucherei, später eine Marinadenfabrik, mit einem eigenen Hubschrauber rundfliegen, die Fischschwärme ausmachen und Ihren Kuttern per Funk Anweisungen geben. Sie könnten die Lachsrechte erwerben, er Fischrestaurant eröffnen, den Hummer ohne Zwischenhändler direkt nach Paris exportieren - und dann...", wieder verschlägt die Begeisterung dem Fremden die Sprache.

Kopfschüttelnd, im tiefsten Herzen betrübt, seiner Urlaubsfreude schon fast verlustig, blickt er auf die friedlich hereinrollende Flut, in der die ungefangenen Fische munter springen. "Und dann", sagt er, aber wieder verschlägt ihm die Erregung die Sprache.
Der Fischer klopft ihm auf den Rücken, wie einem Kind, das sich verschluckt hat.
"Was dann?" fragt er leise.

"Dann", sagt der Fremde mit stiller Begeisterung, "dann könnten Sie beruhigt hier im Hafen sitzen, in der Sonne dösen - und auf das herrliche Meer blicken."
"Aber das tu' ich ja schon jetzt", sagt der Fischer, "ich sitze beruhigt am Hafen und döse, nur Ihr Klicken hat mich dabei gestört."

Tatsächlich zog der solcherlei belehrte Tourist nachdenklich von dannen, denn früher hatte er auch einmal geglaubt, er arbeite, um eines Tages einmal nicht mehr arbeiten zu müssen, und es blieb keine Spur von Mitleid mit dem ärmlich gekleideten Fischer in ihm zurück, nur ein wenig Neid.

...

Jeg har begynt å se litt mer på ting på den måten, gripe mer øyeblikket fremfor å se så himla langt framover hele tida. Tror ikke man tar skade av slikt ...
Sist endret av AnaMorph0s|s; 12. juli 2002 kl. 13:22.
Vell siden den er skrivi på TYSK blir det jo litt vanskelig å lese den...
Takk for at du poster lange tyske tekster på et norsk forum

Screwball oversettelse fra Babelfish:

Anecdote for the lowering of the work moral In a port at a western coast of Europe a aermlich dressed man in its fischerboot lies and doest. Send tightened tourist puts evenly a new color film into his camera, in order to photograph the idyllische picture: blue sky, becomes green to lake with peaceful snow-white wave combs, black boat, red Fischer cap. Click. Again: click. And there all good things three are and is surely safe, a third time: click. The brittle, nearly hostile noise wakes doesenden Fischer, who straightens up sleepy, sleepy after a cigarette box fishes; but before it the search found, does not have it the eager tourist already a box before the nose held, the cigarette straight into the mouth put, but into the hand put for it, and fourth click, that of the lighter, locks the expressfinished politeness. From that hardly measurable, never provable too much one at speedy politeness a provoked embarrassment resulted, which the tourist - who national language powerfully - by a discussion to bridge tries. "you will make today a good catch." Head-vibrate Fischer. "however one said to me that the weather is favorable." Head-nod Fischer. "you will thus not drive out?" Head-vibrate Fischer, rising nervousness of the tourist. Certainly the well-being of aermlich dressed humans is to it because of the heart, gnaws at it the mourning over the missed opportunity. "Oh, you feel not well?" Finally Fischer turns into from the sign language to the trueful spoken word. "I feel great", say he. "I felt never better." He rises, strains themselves, as if he wants to demonstrate, how athletically he is built. "I feel fantastic." The face expression of the tourist will ever more unfortunate, it can the question any longer suppress, which threatens to blow up it the heart as it were: "however why you do not drive out then?" The answer comes promptly and scarcely. "because I this morning already drove out." "was the catch good?" "he was so well that I do not need to drive out again, I four lobsters in my baskets had, nearly two dozen of Makrelen imprisoned..." Fischer, finally awaked, thaws out now and knocks reassuring the tourist on the shoulders. Its anxious face expression appears to it as an expression more inappropriate, but agitating Kuemmernis. "I have even for tomorrow and the day after tomorrow enough", say he, in order to facilitate strange soul. "smoking it one of my?" "thanks." Cigarettes are put into the mouths, fifth click, to the foreigner sit down head-vibrating on the edge of boat, put the camera from the hand, because it needs now both hands, in order to lend to its speech reproduction. "I want to mix not into your personal affairs", say he, "however you present times, you implement yourselves today second, third, perhaps even a fourth time, and you became three, four, five, perhaps ten dozen Makrelen catch - introduce yourselves times." Fischer nods. "you became", continue the tourist, "not only today, but tomorrow, the day after tomorrow, on each favorable day two -, three times, perhaps four times drive out - know you, what would happen?" Fischer vibrates the head. "you would catch at the latest in one year an engine to buy to be able themselves, in two years a second boat, in three or four years perhaps a small kutter have, with two boats and the kutter you naturally many more - a daily you two kutter to have, you would build...", the enthusiasm strike a small cold-storage depot for it for a few instants the voice, "you, would round-fly perhaps a Raeucherei, later a Marinadenfabrik, with their own helicopter, which constitutes fischschwaerme and to your kuttern by radio instructions gives. They could acquire the salmon rights, open it fish restaurant, the lobster without middlemen
Vis hele sitatet...
Opprinnelig postet av wiz
Takk for at du poster lange tyske tekster på et norsk forum

Vis hele sitatet...
Jaja, jeg truer dere ikke til å lese den.
Teksten er forøvrig ikke så forferdelig vanskelig, alle som har hatt tysk på skolen burde fatte den forholdsvis greit. Tror forresten Freetranslation oversetter litt bedre.
Freetranslators "norske" oversettelse:

Anekdote for senkingen av av arbeidet moralsk In en havn på en vest kyst av Europe en aermlich som kledd på mann i dets fischerboot ligger og doest. Send tilstrammet turist anbringer jevnt en ny fargefilm inn i hans fotoapparat, fotografere idyllische bilde: blå himmel, blir grønn til innsjø med fredlig snø-hvit bølgekamer, svart båt, rød Fischer lue. Klikk. Igjen: klikk. Og der er alle gode ting tre og er sikker på at sikker, en tredje tid: klikk. Den skjøre, nesten fiendtlige støyen vekker doesenden Fischer, som ordner søvnig, søvnig etter en sigaretteske fishes; men før det funnet letingen, har det ikke den ivrige turisten allerede en eske før nesen holdt, sigaretten som vÆrer rett inn i munnen anbringer, men inn i hånden anbringer for det, og fjerde klikk, det av det lettere, låser den expressfinished høflifhet. Fra at neppe målbar, resultert aldri provable også mye et på rask høflifhet en provosert embarrassment, som turisten - som nasjonalt språk kraftfullt - ved en diskusjon bygge bro over forsøk. "Lager De i dag et godt fanger." Hode-vibrerer Fischer. "Er men et sagt til meg som været gunstig." Fører-nikk Fischer. "De følgelig kjører ikke ut?" Hode-vibrerer Fischer, stige nervøsitet av turisten. Sikkert er trivselen av aermlich kledd på mennesker til det på grunn av hjertet, gnager på det som sørger over det manglet anledning. "Føler å, De dem ikke godt?" Til slutt vender Fischer inn i fra skiltspråket til trueful taledd ord. "Føler jeg meg stor", sier han. "Filter jeg aldri bedre." Han stiger, overbelaster seg, som om han demonstrerer, hvordan atletisk han bygger. "Føler jeg meg fantastisk." Ansiktsom uttrykket av turisten vil noensinne mere uheldig, det kan spørsmålet som noe lengre undertrykker, som truer blåse opp det hjertet var da det: "men hvorfor De kjører ikke ut da?" Svaret kommer straks og knapt. "Fordi I denne morgen allerede drove ut." "Var det fanger god?" "Var han slik godt at I ikke kjører ut igjen, hatt I fire lobsters i mine kurver, nesten to dusin av Makrelen fengslet. .." Fischer, til slutt awaked, tiner opp nå og banker beroliging av turisten på skulder. Dets engstelig ansiktuttrykk kommer fram til det som et uttrykk mere uskikket, men opphissende Kuemmernis. "Har jeg selv for i morgen og i overmorgen nok", sier han, lette merkelig sjel. "Røyking av det en av mitt?" "Takk." Sigaretter anbringer inn i munnene, femte klikk, til utlendingen setter seg som hode-vibrering på kanten av båt, anbringer fotoapparatet fra hånden, fordi det trenger nå begge hender, låne til dets talereproduksjon. "Blander jeg ikke inn i Deres personlige saker", sier han, "men De aktuelle tider, De iverksetter Dem selv i dag andre, tredje, kanskje selv en fjerde tid, og De ble tre, fire, fem, kanskje ti dusin Makrelen fanger - introduserer Dem selv tider." Fischer nikker. "Ble De", fortsetter turisten, "ikke bare i dag, men i morgen, i overmorgen, på hver gunstig dag to -, tre ganger, kanskje fire ganger kjører ut - vet De, hva skjer?" Fischer vibrerer hodet. "fanger De på det seneste om et år en maskin kjøpe være kyndig seg, om to år en andre båt, i tre eller fireÅ rs kanskje en liten kutter har, med to båter og den kutter De naturlig mange til - bygger et daglig De to kutter ha, De. ..", begeistringen slår et lite kjølelagerdepot for det for et par øyeblikk stemmen, "De,Avrunder-flyr kanskje en Raeucherei, sen en Marinadenfabrik, med deres egent helikopter, som utgjør fischschwaerme og til Deres kuttern ved radioinstruksjoner gir. De får laksrettene, åpner det fish restaurant, lobster uten middlemen