Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  148 46430
Ok, da faller argumentasjonen min i grus. Var ikke klar over hvor stor forskjellen mellom DNT og <sett inn valgfritt psykedelika> var. Jeg antok at DMT og f.eks LSD kunne sammenlignes i denne konteksen siden begge to faller under psykedelika. For oss uvitende kan det være litt forvirrende når gruppebetegnelsen psykedelika blir brukt på narkotikum som er så grunnleggende forskjellige.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sorry for å ta opp en litt gammel tråd, men her om dagen hadde jeg en drøm der jeg selv tror jeg fikk forklart dette temaet for min egen del og trenger ikke spekulere mere på det.

I drømmen forklarte disse entitetene som var i form av alver, at de var vakter for portaler til andre dimensjoner og at det ikke var vits i å kontakte dem mens du er i live, siden de bare slipper deg inn når du dør.
I ettertid har jeg begynt å tro at portalen som de snakket om er tunnelen og lyset folk har sett ved nær-døden opplevelser.

Kanskje litt rart å tro at jeg har løst hele denne gåten på et blunk, men jeg har ikke sett noen forklaring hittil å derfor gidder jeg ikke spekulere før noen gir meg en forklaring jeg syns er mer logisk, hvis det i hele tatt finnes en forklaring. Dette er ekstremt interessant.
Det med å se lyset når man dør gjelder noen få tror jeg. Har lest en del om emnet og det som er litt morsom er at folk har forskjellige nær-døden opplevelser utifra hvor de er fra, hva slags kultur de tilhører og hva slags tro de har. Mange ser lyset, mens andre, f.eks. folk fra new york har opplevelser hvor de setter seg i en gul drosje. Kanskje man bare forsvinner når man dør, men man har egne forestillinger om etterlivet? Kan jo for den saks skyld hende at den gule drosjen egentlig er en portal og alle har egne forestillinger hvordan portalen er. Hvem vet?
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Trådstarter Administrator
bigsmoke1:
Ingenting å beklage så lenge det er on topic..

Dette med at entitetene er portvakter er kanskje den vanligste tolkningen av alle. Mckenna beskriver jo også dette, og forklarer at de er der for å distrahere deg slik at du ikke kommer deg videre. Hvis du klarer å rive deg løs fra dem så kommer du, ifølge både han og mange andre, videre inn i mysteriet eller hva nå enn man velger å kalle det..
Sitat av mentalmelt
de er der for å distrahere deg slik at du ikke kommer deg videre. Hvis du klarer å rive deg løs fra dem så kommer du, ifølge både han og mange andre, videre inn i mysteriet eller hva nå enn man velger å kalle det..
Vis hele sitatet...
Kan minne om "gudene" som Brahman skapte for å holde seg selv som menneske unna "svaret" på mysteriet eller hva nå enn man velger å kalle det=)
Steinarlima: Definisjonen Psykedelisk betyr "Mind-manifesting" altså, opplevelser der sinnet/underbevisstheten manifesterer seg for deg selv i form av sterke sanseinntrykk, eller transendentale opplevelser der deler av virkeligheten som vanligvis ikke blir oppfattet av sansene våre manifesterer seg i bevisstheten. Dette begrepet omfatter med andre ord et veldig bredt spekter av opplevelser som ikke nødvendigvis minner om hverandre.

Forøvrig så er den korrekte bruken av ordet narkotikum for å beskrive søvndyssende eller sløvende stoffer som f.eks. opiatene. Men dette ordet bruker tilogmed seriøse tidskrifter feil hele tiden, så det er ikke så lett. Av de psykedeliske stoffene så er det vel ikke stort flere enn ketamin og liknende dissosativer som kan betegnes(under tvil) som narkotika
Husker jeg trippet på flein sopp for lenge siden, å det forandret livet mitt. Tittet på den flash filmen shpoongle har på websiden sin. Da ble jeg tatt med i en helt annen verden med troll og guder som prøvde å forklare meg noe hele tiden, det var som de hintet til noe,jeg var hjertelig velkommen.

Å i ettertid ble jeg veldig nyskjerig på dette å startet meditere mitt tredje øye som jeg har fått skikkelig kontroll over. Det som er så skummelt som jeg synes, er att jeg så den samme skapningen når jeg mediterte som på flein. Jeg ble skremt å mistet totalt fokus og kontroll.
▼ ... over et år senere ... ▼
mentalmelt: er det noen tråd hvor du forklarer hvordan dette har forandret livet ditt? Veldig interessert i på hvilke områder du tenker annerledes nå, enn før.
Har selv sett disse alvene, men da var jeg ikke rusa på noe ting og jeg var veldig liten, det som skjedde var at det satt en alv i bokhylla mi som forklarte meg litt ting om verden! var som sakt ikke rusa.

Det som hadde vært spennende hadde vært å gått flere sammen når man røyker DMT og se om man så di samme vesnene/entitetene.
Har opplevd at jeg og en venn fikk samme opplevelse. Man føler definitivt andres tilstedeværelse når man røyker sammen.
Sitat av zevz Vis innlegg
Det som hadde vært spennende hadde vært å gått flere sammen når man røyker DMT og se om man så di samme vesnene/entitetene.
Vis hele sitatet...
Jeg tror man kanskje blir mer påvirket av hva andre sier og gjør enn at man ser akkurat det samme. Nå har jeg aldri vært borti DMT, men på en heftig sopptur med to kompiser for noen uker siden opplevde vi noe sånt.
Vi satt inne hos kompis1 og var egentlig opptatt med hvert vårt; jeg så på de pene mønstrene i taket, kompis2 var dypt begravet i sprekker i sofaen da kompis1 pluttselig begynner å gapskratte å ber oss se på døra som smeltet og rant nedover. Og ganske riktig gjorde den det for oss begge akkurat da. Men, hvis ikke kompis1 hadde bett oss se på det tror jeg ikke vi hadde sett noen smeltende dør.
Men som sagt, godt mulig det er vanligere å se de samme tingene på DMT for alt jeg vet.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Må bare poste denne:

http://www.tripzine.com/listing.php?id=dmt_pickover

Gir et mer vitenskapelig blikk på DMT alver
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hvorfor gjør folk mer ut av tripper enn det strengt tatt er? Begynner å snakke om utenomjordisk kommunikasjon, vesener osv. Har prøvd DMT selv og det var en helt sprø opplevelse, men alt var da inni hodet mitt hehe
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Dere tror vel på julenissen også tenker jeg.. For å si det kort og enkelt. Det man ser i en rus, i en nær døden opplevelse, ved en fødsel, og ved død, er inni hodet ditt. Dine tanker. At mange ser samme type gnomer er pga at de har hørt at folk ser det i rusen, derfor innbiller de seg at de også ser det, pga de har allerede sett for seg gnomene da de hørte om det. Rus er rus, tanker er tanker. Ta med deg den gnomen og vis han til noen, eller ta et bilde av de, så skal jeg tro på at de 'finnes på ordentlig'. Og ja jeg vet at det man 'tror på selv' er ordentlig for den personen det gjelder. Men hvorfor finnes det ikke et eneste håndfast bevis på at disse etnitetene, eller dimensjonene finnes, til tross for at folk har 'sett' dette i tusenvis av år. Burde være lang nok tid til å skaffe bevis syns nå jeg...?
Man kan jo dikte opp historier om akvariums fisker som ikke kan vite om hva som skjer over overflaten osv. Men vi vet faktisk hva som er over vår 'overflate'. Det er mørkt og stille. Det blir kalt noe sånt som 'Verdensrommet'
Men for all del, bestemor tror på gud, det gjør mamma og. Om de lever et bedre liv av den grunn, må de jo få lov til det. Som at dere skal få lov til å tro på DMT-guden(dimensjonen) deres. For the record, så har jeg ikke testet DMT nei, men jeg tviler ikke på at jeg kommer til å se alver og andre dimensjoner når jeg skal prøve det. Hvertfall ikke nå som underbevisstheten min er øst over med ting man ser i den rusen...

Dere kan filosofere og tenke i dype baner hele livet, men kommer aldri til å finne 'the answer'.
Det som er så vakkert og fint med livet er at det er lov å ha sprø tanker og teorier og opplevelser uten at de nødvendigvis alltid må være basert på vitenskap eller virkelighet for den saks skyld. Rus er rus, tanker er tanker, men å observere og diskutere sammenhenger mellom individuelle, sterke (og noen ganger rusinduserte) opplevelser kan være veldig spennende. Om man skal sitte med en instilling av at "alt er bare i hodet ditt, så det er uinteressant" så blir jo hele diskusjonen om psykedelika uinteressant.

DMT er uten tvil ett av de mest spennende og ekstreme rusmidlene vi har oppdaget. Om du noen gang kommer borti det skal du ikke se bort ifra at du ser både dimensjoner og gnomer, og om det er noe du da eventuelt har sett på grunn av at du har lest om det og det ligger i underbevisstheten din, eller det ligger noe "mer" i det, så er det uansett en spennende diskusjon
Sitat av p0ffski Vis innlegg
Dere kan filosofere og tenke i dype baner hele livet, men kommer aldri til å finne 'the answer'.
Vis hele sitatet...
Kjekken, har du i det hele tatt tenkt tanken på at 'the answer' kanskje ligger nærmere enn du egentlig tror?
Sitat av p0ffski Vis innlegg
Dere tror vel på julenissen også tenker jeg.. For å si det kort og enkelt. Det man ser i en rus, i en nær døden opplevelse, ved en fødsel, og ved død, er inni hodet ditt. Dine tanker. At mange ser samme type gnomer er pga at de har hørt at folk ser det i rusen, derfor innbiller de seg at de også ser det, pga de har allerede sett for seg gnomene da de hørte om det. Rus er rus, tanker er tanker. Ta med deg den gnomen og vis han til noen, eller ta et bilde av de, så skal jeg tro på at de 'finnes på ordentlig'. Og ja jeg vet at det man 'tror på selv' er ordentlig for den personen det gjelder. Men hvorfor finnes det ikke et eneste håndfast bevis på at disse etnitetene, eller dimensjonene finnes, til tross for at folk har 'sett' dette i tusenvis av år. Burde være lang nok tid til å skaffe bevis syns nå jeg...?
Man kan jo dikte opp historier om akvariums fisker som ikke kan vite om hva som skjer over overflaten osv. Men vi vet faktisk hva som er over vår 'overflate'. Det er mørkt og stille. Det blir kalt noe sånt som 'Verdensrommet'
Men for all del, bestemor tror på gud, det gjør mamma og. Om de lever et bedre liv av den grunn, må de jo få lov til det. Som at dere skal få lov til å tro på DMT-guden(dimensjonen) deres. For the record, så har jeg ikke testet DMT nei, men jeg tviler ikke på at jeg kommer til å se alver og andre dimensjoner når jeg skal prøve det. Hvertfall ikke nå som underbevisstheten min er øst over med ting man ser i den rusen...

Dere kan filosofere og tenke i dype baner hele livet, men kommer aldri til å finne 'the answer'.
Vis hele sitatet...
Det må være gøy å se verden så svart/hvitt. Alt virker så mye simplere.

Jeg har selv inntatt DMT flere ganger og har hatt opplevelser, som de ikke bare er umulig å beskrive/forklare, men som faktisk har gitt meg helt nye perspektiver på hvordan verden fungerer og hvordan jeg passer inn i den.

Jeg tror dog fortsatt at muligheten for at alt bare er i hodet mitt absolutt er reel, men jeg ser bare ikke poenget med å begrense mine tanker til den holdnignen. For alt jeg vet så sitter det faktisk noen aliens i en eller annen galakse og kommuniserer med oss gjennom dette molekylet, kanskje flying spaghetti monsteret plantet det her for flere tusen år siden, eller kanskje dette molekylet har produsert seg selv ved en tilfeldighet i rotbarken til flere planter. Og at det tilfeldigvis påvirker 5HT2a seretonin reseptorene i hjernen min og skaper absurde intrikate og utenomjordiske opplevelser.

Jeg vet rett å slett ikke, og jeg tviler sterkt på at jeg noen gang kommer til å få svar på det. Men for meg blir det svært begrenset hva jeg får ut av opplevelsen om jeg gå inn i det med tankegangen om at alt som skjer er DMT'en som påvirker diverse reseptorer i hjernen.

Gå inn i psychadelia med et åpent sinn og dørene de lukker opp i sinnet ditt vil forbløffe deg.

(obs, viktig å ikke se på psychedalia som svaret eller løsningen, men som et hjelpemiddel for å skape et reflektert syn på livet og hvordan vi passer inn)

PS, har foressten aldri sett alver, gnomer eller noen av tradisjonelle DMT entitetene, men har flere ganger opplevd en annen bevissthet, som fysisk kjenner og tar på meg. Det vil si, jeg er fullt klar over at denne eniteten ikke er fysisk tilstede i rommet, men om den skulle være borti deler av kroppen min vil jeg føle det.
Sitat av p0ffski Vis innlegg
Dere tror vel på julenissen også tenker jeg.. For å si det kort og enkelt. Det man ser i en rus, i en nær døden opplevelse, ved en fødsel, og ved død, er inni hodet ditt. Dine tanker. At mange ser samme type gnomer er pga at de har hørt at folk ser det i rusen, derfor innbiller de seg at de også ser det, pga de har allerede sett for seg gnomene da de hørte om det. Rus er rus, tanker er tanker. Ta med deg den gnomen og vis han til noen, eller ta et bilde av de, så skal jeg tro på at de 'finnes på ordentlig'. Og ja jeg vet at det man 'tror på selv' er ordentlig for den personen det gjelder. Men hvorfor finnes det ikke et eneste håndfast bevis på at disse etnitetene, eller dimensjonene finnes, til tross for at folk har 'sett' dette i tusenvis av år. Burde være lang nok tid til å skaffe bevis syns nå jeg...?
Man kan jo dikte opp historier om akvariums fisker som ikke kan vite om hva som skjer over overflaten osv. Men vi vet faktisk hva som er over vår 'overflate'. Det er mørkt og stille. Det blir kalt noe sånt som 'Verdensrommet'
Men for all del, bestemor tror på gud, det gjør mamma og. Om de lever et bedre liv av den grunn, må de jo få lov til det. Som at dere skal få lov til å tro på DMT-guden(dimensjonen) deres. For the record, så har jeg ikke testet DMT nei, men jeg tviler ikke på at jeg kommer til å se alver og andre dimensjoner når jeg skal prøve det. Hvertfall ikke nå som underbevisstheten min er øst over med ting man ser i den rusen...

Dere kan filosofere og tenke i dype baner hele livet, men kommer aldri til å finne 'the answer'.
Vis hele sitatet...
Det synsleitet du fremjar er vorti teki upp tidlegare. Sjå t.d. denne tråden.
Sitat av p0ffski Vis innlegg
Dere tror vel på julenissen også tenker jeg.. For å si det kort og enkelt. Det man ser i en rus, i en nær døden opplevelse, ved en fødsel, og ved død, er inni hodet ditt. Dine tanker.
Vis hele sitatet...
Alt du opplever i edru tilstand er jo også et produkt av din hjerne.
Altså "bare" inne i hodet ditt.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av p0ffski Vis innlegg
For å si det kort og enkelt. Det man ser i en rus, i en nær døden opplevelse, ved en fødsel, og ved død, er inni hodet ditt.
Vis hele sitatet...
Newsflash: som harald25 nevner over her; den verden vi opplever til vanlig er langt fra noen nøyaktig gjengivelse av objektiv virkelighet – den er en subjektiv nevrologisk-psykologisk rekonfigurasjon - en hallusinatorisk modell som oppstår av det utklippet av informasjon som sanseorganene våre til envher tid oppfatter, filtrert gjennom et sett persepsjonspsykologiske, nevrologiske og kognitive mekanismer som både er evolusjonært og sosiokulturelt betinget. Resultatet er at den verden vi oppfatter til vanlig er et vrengebilde av verden, eller rettere sagt: et vrengebilde av en brøkdel av verden.

Virkeligheten som du opplever den er altså din egen personlige hallusinasjon.

Psykedelika generelt og DMT spesielt fører deg kanskje ikke noe nærmere "virkeligheten" - men om ikke annet så demonstreres det at vårt erfaringspotensial rommer uante dybder og at vårt subjektive persepsjonsapparat har dimensjoner de færreste tar seg bryet med å utforske.

Hvilke filosofiske eller metafysiske spekulasjoner man kan hende gjør seg om det man opplever er en annen diskusjon. Noe av det jeg synes er kronglete, er at språket ikke klarer å gjengi denne typen erfaringer på en tilfredsstillende måte. . .
▼ ... noen uker senere ... ▼
Fyldig & aromatisk
Knask's Avatar
Sitter her og ser litt forskjellige klipp om DMT i forskjellig form på youtube.

Stemmer det Terence Mckenna sier i denne videoen overens med deres erfaringer?
Sitat av Knask Vis innlegg
Sitter her og ser litt forskjellige klipp om DMT i forskjellig form på youtube.

Stemmer det Terence Mckenna sier i denne videoen overens med deres erfaringer?
Vis hele sitatet...
Absolutt. Terence Mckenna var en skikkelig skrue, og jeg holder generelt avstand fra mange av de spinneville teoriene han hadde, men er det noe han er flink til så er det å gi gode beskrivelser av disse opplevelsene, som på mange måter sammenfaller godt med mine egne.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av frankb85 Vis innlegg
Hvorfor gjør folk mer ut av tripper enn det strengt tatt er? Begynner å snakke om utenomjordisk kommunikasjon, vesener osv. Har prøvd DMT selv og det var en helt sprø opplevelse, men alt var da inni hodet mitt hehe
Vis hele sitatet...
Jeg tror ikke at vi ble kontaktet av noe utenomjordisk, eller at vi faktisk var aliens. Men i trippen min var det akkurat slik. Der og da, i øyeblikket, virket det helt ekte. DMT er syke saker.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av steinarlima Vis innlegg
Ok, da faller argumentasjonen min i grus. Var ikke klar over hvor stor forskjellen mellom DNT og <sett inn valgfritt psykedelika> var. Jeg antok at DMT og f.eks LSD kunne sammenlignes i denne konteksen siden begge to faller under psykedelika. For oss uvitende kan det være litt forvirrende når gruppebetegnelsen psykedelika blir brukt på narkotikum som er så grunnleggende forskjellige.
Vis hele sitatet...
Jeg ser ikke hvordan argumentasjonen din falt i grus. Poengene dine, slik jeg forstod dem (som kanskje bare var meg, siden du mener du fikk svar på tiltale), ligger på et annet plan enn hvorvidt DMT skiller seg fra LSD og andre stoffer. At DMT har så kort virkningstid, kommer av at molekylet er sårbart for kroppens enzymer, og nedbrytes dermed raskt. At det har blitt brukt over lang tid osv., ser jeg heller ikke på som svar på argumentene dine.

Hva som er "ekte" eller "virkelig" er nettopp en filosofisk diskusjon, som vanskelig kan avgjøres av forsøk og lignende. På det materialistiske plan, som du sier du stiller deg bak, kan naturligvis opplevelsene kategoriseres som "uekte" og fri fantasi, men etter min mening blir det noe flåsete å skulle avvise sterke opplevelser som uekte, og dermed avskrive dem deres verdi. Som flere har vært inne på, er opplevelsen i seg selv ekte, den er jo der, ifølge enhver fornuftig definisjon, så kan man spørre seg hva den kommer av. Får man "besøk" av utenomjordiske vesener, eller er de fra en parallell dimensjon; er de hallusinasjoner, bare en drøm osv.?

Sånn som jeg ser det, er de entitetene og alt annet man måtte oppleve på psykedelika, produkter av nervesystemet. Verden slik vi kjenner den er også det, og kommer av den elektrokjemiske tilstanden i hjernen. Virkeligheten er med andre ord kjemi, og stoffer som endrer kjemien vil derfor endre den opplevede virkeligheten. At denne virkelighetsvariasjonen (kjemiske endringen) er mindre virkelig enn den vanlige, synes jeg blir rart og noe bokreligiøst å påstå, selv om det er klart at den ikke fungerer like bra til overlevelse. Hjernen er tross alt et resultat av evolusjon, og den sedvanlige nevrologiske tilstanden gjør det nok enklere for oss å se etter epler og antiloper, men det vil ikke dermed si at denne tilstanden automatisk gjenspeiler en objektiv ytre verden. For eksempel oppfatter vi som bekjent bare en liten del av det elektromagnetiske spekteret, mens andre dyr kan oppfatte andre og dermed se en annen virkelighet enn oss. Er det "riktigere" å se vår del av spekteret?

I okkult teori snakker man om en overnaturlig verden, en verden som er blitt besøkt av mennesker i hele vår historie, og de "primitive" religionene hadde et forhold til denne alternative virkeligheten. Sånn som religionene i den vestlige verden er idag, er det selvfølgelig ikke rart at vi er gått langt fra dette sporet. Despoten "Gud" skiller seg fra de gudene og entitetene man møtte tidligere.

Denne overnaturlige verdenen er selvfølgelig et produkt av hjernen på samme måte som den vi til vanlig opplever, den bare er et resultat av andre hjerneområder. Forenklet kan man si at det er den prefrontale cortex (PFC) som opprettholder vår vanlige virkelighet, men når andre hjernemoduler får slippe til, som det limbiske system og andre funksjonelt "lavere" strukturer får slippe til, blir resultatet et helt annet. Opplevelsen av såkalt egodød kommer nettopp av dette, den prefrontale cortex blir overkjørt av impulser fra lavere områder og klarer ikke etterhvert å holde opp virkeligheten slik vi kjenner den.

Når hjernen får utfolde seg uten det prefrontale jerngrepet, åpner det seg en helt ny verden, så å si. Nå skapes ikke lenger virkeligheten av PFC, men av andre områder, som det i mine øyne blir rart å skulle kalle mer uvirkelige enn førstnevnte, da begge er et resultat av de samme nevrologiske mekanismene, som sagt. Denne verdenen er befolket, med alle de over- og underjordiske vesener som er beskrevet opp gjennom historien, og også det som her blir kalt DMT-entiteter, fordi dette stoffet fasiliterer overgangen fra denne verdenen til den andre (eller med andre ord, fra PFCs nevrologiske herredømme til andre områder). Møter med forskjellige vesener er ikke eksklusivt for DMT, som tidligere nevnt kan også andre stoffer føre til disse møtene og nedbrytningen av den vanlige virkeligheten.

Beskrivelsen av enkelte av dem som portvoktere, terskelvoktere eller lignende, er kanskje ikke så galt, da nettopp slike vesener blir beskrevet på de forskjellige nivåene av den overnaturlige verdenen (arkonter som de kan kalles og som ble nevnt i denne (?) tråden).


Gammel diskusjon jeg tar opp, men følte for å komme med noen innspill. Det er jo tross alt en temmelig spennende diskusjon
Gir deg kredit for bra innlegg Afasar med mange gode poenger, men er det så sikkert at det eksisterer andre entiteter kun basert på obersrvasjoner under DMT rus? Har selv vært der og deler mange av synspunktene dine, men, igjen har ikke erfart dem og ser ikke på det som veldig rasjonelt. Dog, det er noe der ute...(inne )
Siden vi først kom inn på temaet. I sitt filosofiske system delte filosofen Immanuel Kant opp virkeligheten i to deler. På den ene siden har vi virkeligheten slik den egentlig er, den nomenuelle verden, og denne verden er fullstendig ukjent for oss, ifølge Kant. Så har vi virkeligheten slik den ser ut for oss. Den fenomenuelle verden . Så, er virkeligheten uavhengig av den som sanser, eller er den avhengig? Jeg er litt på dette her med at siden observatørene er forskjellige, vil også virkeligheten være forskjellig for forskjellige mennesker. At virkeligheten ikke er absolutt. Men at den snarere er flytende, plastisk, ubestemt, og at den kan forandres eller påvirkes av observatørens følelser, ønsker og innfall.
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Trådstarter Administrator
mange gode innlegg mot slutten her. Jeg har forsøkt å besvare spørsmålet om dette med overtro og betydningen av DMT-opplevelsen tidligere. Istedenfor å gjenta meg selv legger jeg heller ved en link =)

http://freak.no/forum/showpost.php?p...&postcount=182
Sitat av Gloss Vis innlegg
Gir deg kredit for bra innlegg Afasar med mange gode poenger, men er det så sikkert at det eksisterer andre entiteter kun basert på obersrvasjoner under DMT rus? Har selv vært der og deler mange av synspunktene dine, men, igjen har ikke erfart dem og ser ikke på det som veldig rasjonelt. Dog, det er noe der ute...(inne )
Vis hele sitatet...
Slike vesener er som sagt beskrevet hos utallige kulturer over hele verden opp gjennom historien, ikke bare under DMT-rus. Måten jeg mener de eksisterer på, kan du finne ut av ved å lese innlegget mitt en gang til.
Hhm, OK, så vi har den nomenuelle verden, som mennesker annser som den eneste virklige nettopp fordi de ikke har erfart noen annen. Forstålig nok.
Og så har vi den fenomenuelle verden som man kan erfare f.eks gjennom psykedeliske droger og som, kanskje mange mennesker bruker utenomjordiske vesener for å figurere i mangel på ord?
Beklager hvis det ble litt grøtete, men tror jeg har et poeng hviss du setter deg inn i det
Trøtt

Sitat av Afasar Vis innlegg
Slike vesener er som sagt beskrevet hos utallige kulturer over hele verden opp gjennom historien, ikke bare under DMT-rus. Måten jeg mener de eksisterer på, kan du finne ut av ved å lese innlegget mitt en gang til.
Vis hele sitatet...
Jada, mennesket har alltid hat et behov for å skape guder for å forklare det uforklarlige

Angriper ingen for det faktumet, prøver bare go oppsumere litt for meg selv go dele tanker
Sitat av Afasar Vis innlegg
Slike vesener er som sagt beskrevet hos utallige kulturer over hele verden opp gjennom historien, ikke bare under DMT-rus. Måten jeg mener de eksisterer på, kan du finne ut av ved å lese innlegget mitt en gang til.
Vis hele sitatet...
Denne virkeligheten som hjernen skaper er jo bare virkelig så lenge hjernen opprettholder den. Hvordan kan du da sidestille den med "virkeilgheten". Jeg er jo svært uenig i at verden i dag er et produkt av nervesignaler. Den vil finnes uavhengig av bevist liv.
Sitat av Halalgeir Vis innlegg
Denne virkeligheten som hjernen skaper er jo bare virkelig så lenge hjernen opprettholder den. Hvordan kan du da sidestille den med "virkeilgheten".
Vis hele sitatet...
hvorfor ikke?
Sitat av Gloss Vis innlegg
hvorfor ikke?
Vis hele sitatet...
Å påstå at entiteter og deres verden finnes fordi de kan oppleves er nøyaktig det samme som når mennesker påstår at Gud har snakket til dem. Jeg sier ikke at det ikke er sant, men det er en drøy påstand som jeg stiller meg like kritisk til som det jeg gjør til Gud, karma og reinkarnasjon. Den bør backes opp med noe mer enn godt språk.
Sitat av Halalgeir Vis innlegg
Denne virkeligheten som hjernen skaper er jo bare virkelig så lenge hjernen opprettholder den. Hvordan kan du da sidestille den med "virkeilgheten". Jeg er jo svært uenig i at verden i dag er et produkt av nervesignaler. Den vil finnes uavhengig av bevist liv.
Vis hele sitatet...
Mulig det, det aner jeg ikke. Kanskje finnes det en observasjonsuavhengig ding an sich-verden, men den er utenfor vår rekkevidde, ihvertfall i absolutt forstand; kanskje ligner den, kanskje ikke; kanskje er spørsmålet meningsløst. Poenget er at virkeligheten og verdenen vi opplever er et resultat av nervesystemet, og alt som egentlig har noen betydning for oss. Det er virkeligheten slik den skapes av hjernen vi opplever, ingenting annet. Visse fugler kan se ultrafiolett lys, en stråling som er fullstendig utenfor vår uerkjennelig av våre øyne. Mener du at den virkeligheten vi opplever til vanlig, altså med vår vanlige nevrologiske elektrokjemiske tilstand, er riktigere enn hvis den kjemiske tilstanden endres, enten det er ved seksuell deprivasjon eller inntak av psykoaktive stoffer?
Sitat av Afasar Vis innlegg
Mulig det, det aner jeg ikke. Kanskje finnes det en observasjonsuavhengig ding an sich-verden, men den er utenfor vår rekkevidde, ihvertfall i absolutt forstand; kanskje ligner den, kanskje ikke; kanskje er spørsmålet meningsløst. Poenget er at virkeligheten og verdenen vi opplever er et resultat av nervesystemet, og alt som egentlig har noen betydning for oss. Det er virkeligheten slik den skapes av hjernen vi opplever, ingenting annet. Visse fugler kan se ultrafiolett lys, en stråling som er fullstendig utenfor vår uerkjennelig av våre øyne. Mener du at den virkeligheten vi opplever til vanlig, altså med vår vanlige nevrologiske elektrokjemiske tilstand, er riktigere enn hvis den kjemiske tilstanden endres, enten det er ved seksuell deprivasjon eller inntak av psykoaktive stoffer?
Vis hele sitatet...
Ja, jeg gjør egentlig det selv om jeg skal være like lite bombastisk i uttalelsene min som du er. Hvem vet egentlig? Men jeg er vitenskapelig opptatt av hvordan verden henger sammen og den verdenen eksisterer uavhengig av kjemiske reaksjoner i hjernen. Den eksisterer uavhengig av mennesket. Den har vært her siden før mennesket så dagens lys og vil være her etter vi er borte. Nei, vi kan ikke med vår begrensede kropp se ultrafiolett lys, men vi kan fremdeles måle det. Endret virkelighetsoppfattelse som følge av rus, sex, psykoser ol. er en illusjon.
Spørsmålet er vel om virkeligheten erfart med eller uten psykedelika er mer eller mindre nær ding an sich-verden,
go hvorfor skulle den ikke, med tanke på at som Afasar poengterer; vi tar f.eks til oss flere visuelle bølgelengder.
At vi aldri kan tilnærme oss virkeligheten som den "egentlig" er, er en annen ting

Sant nok, vi bruker instrumenter for å "måle" virkeligheten etter visse standarder, f.eks SI systemet.
Også kan vi bruke f.eks DMT for å oppleve den
Sitat av Halalgeir Vis innlegg
Ja, jeg gjør egentlig det selv om jeg skal være like lite bombastisk i uttalelsene min som du er. Hvem vet egentlig? Men jeg er vitenskapelig opptatt av hvordan verden henger sammen og den verdenen eksisterer uavhengig av kjemiske reaksjoner i hjernen. Den eksisterer uavhengig av mennesket. Den har vært her siden før mennesket så dagens lys og vil være her etter vi er borte. Nei, vi kan ikke med vår begrensede kropp se ultrafiolett lys, men vi kan fremdeles måle det. Endret virkelighetsoppfattelse som følge av rus, sex, psykoser ol. er en illusjon.
Vis hele sitatet...
En illusjon som bygger på de samme prinsippene som det du kaller for ekte. For nervesystemet er det ingen prinsipiell distinksjon mellom vår vanlige virkelighetsoppfattelse og det du vil kategorisere som uvirkelig, eller med et lavere nivå av virkelighet. Men fra et pragmatisk ståsted, hvis slike opplevelser muliggjør lærdom for den som erfarer denne kjemiske variansen, med hvilket grunnlag og med hvilken nytteverdi kan man kassere dem som uvirkelige? Og hva med med menneskene før oss, som hadde personlig kontakt og et aktivt forhold med disse vesenene, var de gærne alle sammen? Innbilte de seg det bare? For jeg innbiller meg ikke møter med elefanter selv om vitenskapen ikke har noen innsigelser mot dem.
Enkelte filosofer mener jo at det er liten eller ingen sammenheng mellom det vi ser og det som eksisterer (f.eks fargeblindhet). Vi kan jo ta utgangspunkt i å forsøke å finne ut hvordan vårt sanseapparat og vår bevissthet fungerer. Forstyrrer eller forvrenger de signaler som kommer til oss? Vår bevissthet inneholder en viss struktur/mekanisme som gjør at verden ser lovmessig og regelmessig ut for oss (Kategorier). Det er ikke slik at virkeligheten faktisk er lovmessig. Vår bevissthet er slik at virkeligheten for oss oppleves som lovmessig. Derfor er sikker kunnskap mulig. Virkeligheten tilpasser seg til oss. Noen teorier går ut på at menneskers bevissthet har den samme struktur, og at dette er grunnen til at virkeligheten oppleves på samme måte for de fleste.
Sitat av Halalgeir Vis innlegg
Denne virkeligheten som hjernen skaper er jo bare virkelig så lenge hjernen opprettholder den. Hvordan kan du da sidestille den med "virkeilgheten". Jeg er jo svært uenig i at verden i dag er et produkt av nervesignaler. Den vil finnes uavhengig av bevist liv.
Vis hele sitatet...
Vel, Afasar beskriver jo hjernen vår og dens funksjonalitet som formet av evolusjon, noe som vel blir det nærmeste vi kan kalle en "ytre" påvirkning, så "virkeligheten" eksisterer jo. Men uten en observatør av den, finnes heller ingen systemer, så alt du definerer som virkelig (som bunner i et eller annet form for system) er ikke nødvengvis en del av den "ytre" verden. Derfor er det ikke mer virkelig enn en annen persons oppfatning av virkeligheten, eller deg i et annet nevrologisk modus. Gud, som paradoksalt beskrevet i semittiske religioner, er derimot umulig å erfare på noe som helst plan (kanskje derfor "han" alltid tar en eller annen form når han kommuniserer med menneskene).

Prøv f. eks. å fjerne tid slik konstruert av hjernen fra denne "ytre" virkeligheten, hva blir igjen av den?

Jeg skriver ytre i "" fordi den selvsagt ikke er ytre, men også alle mikrotilstandene som gjør vår bevissthet mulig.
Husker åttitallet
MeTheWall's Avatar
Sitat av Afasar
Slike vesener er som sagt beskrevet hos utallige kulturer over hele verden opp gjennom historien, ikke bare under DMT-rus. Måten jeg mener de eksisterer på, kan du finne ut av ved å lese innlegget mitt en gang til.
Vis hele sitatet...
(@Afasar, var ikke meningen å gi KP for innlegget over. )

Sitat av Afasar
Mulig det, det aner jeg ikke. Kanskje finnes det en observasjonsuavhengig ding an sich-verden, men den er utenfor vår rekkevidde, ihvertfall i absolutt forstand; kanskje ligner den, kanskje ikke; kanskje er spørsmålet meningsløst. Poenget er at virkeligheten og verdenen vi opplever er et resultat av nervesystemet, og alt som egentlig har noen betydning for oss. Det er virkeligheten slik den skapes av hjernen vi opplever, ingenting annet. Visse fugler kan se ultrafiolett lys, en stråling som er fullstendig utenfor vår uerkjennelig av våre øyne. Mener du at den virkeligheten vi opplever til vanlig, altså med vår vanlige nevrologiske elektrokjemiske tilstand, er riktigere enn hvis den kjemiske tilstanden endres, enten det er ved seksuell deprivasjon eller inntak av psykoaktive stoffer?
Vis hele sitatet...
Det finnes en virkelighet vi alle kan dele, der det er mulig og oppfatte de samme fysiske ting. At det er kjemiske prosesser i hjernen som forteller oss hva vi sanser, betyr, etter min mening, ikke at alle opplevelser og sanseinntrykk vi har kan likestilles.
Jeg kan foreksempel legge igjen en bok på et bestemt sted, så kan noen finne boken og lese innholdet, boken kan igjen deles med andre, og alle som leser boken vil kunne lese det samme. Det samme kan ikke gjøres i denne "åndelige virkeligheten" (i mangel av ord), man kan ikke legge igjen noe som andre senere kan komme å oppdage.

En annen ting vi vet, er hvor lettlurt hjernen vår er, men når forsøk blir gjort av forskjellige personer rundt omkring i verden, og de samme resultatene viser seg gang på gang, må man til slutt kunne konkludere med at dette er en del av vår felles virkelighet. Ta foreksempel tyngdekraften, noe jeg tror de færreste vil sette spørsmålstegn ved, men i enkelte sinnstilstander, vil man kunne få en annen opplevelse av hvordan tyngdekraften påvirker oss, vil det da si at tyngdekraften slik vi kjenner den er missforstått? Jeg mener nei.
Jeg mener også at vi lever i en virkelighet vi alle er en del av og ikke kommer utenom, det er i denne virkeligheten livet har utviklet seg, og det er denne virkeligheten vi alle er nødt til å forholde oss til i større eller mindre grad.

Og jeg sier ikke at opplevelsen man kan ha under rus eller meditasjon ikke er reelle, men her har mentalmelt og du (Afasar) allerede kommet med bedre forklaringer enn hva jeg kan gi. Jeg mener bare at det er mulig å sette et skille mellom en felles virkelighet og en "åndelig virkelighet".
Nervesystemet er ikke en passiv mottager for sanseinpulser; det er et lukket system som er i en konstant likevekt og opprettholder sanseverdenen og alt virkeligheten måtte implisere, og siste hånd legges i korteks (og da spesielt det prefrontale) som har en slags vetorett over driftene og de ikke-viljestyrte impulsene som kommer fra andre deler av nervesystemet. Oksipitalkorteks kan selv skape alle de figurer, farver og former som du mener først og fremst befinner seg utenfor hjernen. Et eksempel er farvekonstans, hvor hjernen oppfatter en farve som ikke er i samsvar med bølgelengden vi mener står bak farven. Farvekonstans er et interessant fenomen som opptrer i en sammensatt, mangefarvet scene. Man har under eksperimenter vist at man kan endre sammensetningen av det reflekterte lyset fra en flate, for eksempel en som oppfattes som blå, uten at personen som ser på, får endret sin farveopplevelse.

I din fortstand er den verdenen vi opplever alltid en "åndelig" virkelighet (med mindre du skulle ha noen egne synspunkter på den prinsippielle forskjellen mellom én kjemisk tilstand og en annen), og det som i første ende er virkelig, er det utenfor, altså det uerkjennelige. Det hjernen reagerer på er fotoner (eller bølger, som matematisk sett også fungerer å bruke som modell), de finnes imidlertid ikke selv inne i hjernen. At du anser bølgelengden som svarer til blå (som du aldri kan oppleve) for å ha et høyere nivå av virkelighet enn farven blå endrer ikke resultatet, det du opplever er farven, som du, som tidligere vist, tilogmed kan oppleve uavhengig av hvorvidt bølgelengden som treffer din retina samsvarer med vår modell for hvordan det foregår. Det betyr ikke at vår modell er gal, det betyr bare at vitenskapen er en teknikk som naturlig nok ikke kan operere med qualia.

Det er pussig hvordan denne overbevisningen er så inngrodd i oss; et eksperiment med to lyskilder, en rød og en med hvitt lys, hvor lyset krysser hverandre. Putter man en gjenstand i veien, vil en av skyggene ha en slags blågrønn karakter. Vi ville forventet at farven ville vært rød, hvit og en blanding av disse to. Med vår logikk, betyr dette imidlertid at lyset som treffer netthinnen vår, må være grønt, eller ha en bølgelengde som svarer til denne farven. Måler vi lyssammensetningen, ser vi at det ikke er noen dominans av bølgelengden som svarer til grønt eller blått fra skyggen som vi opplever blågrønn, men bare den vanlige sammensetningen i hvitt lys. Vår oppfattelse av blågrønt kan dog ikke fornektes. Allikevel, spørsmålet som ofte kommer er: "morsomt, men hvilken farve er det egentlig?", som om svaret gitt av bølgelengdemåleinstrumentet gir det endelige svaret.

Det er klart det er en stor forskjell mellom vår sedvanlige virkelighet, og den du kaller "åndelig", da helt andre hjernemoduler og -systemer er i aktivitet, som du kan lese om i mitt første innlegg. Hvorvidt det er en ytre virkelighet, uavhengig av oss, kan godt være, poenget er, som sagt, "virkeligheten og verdenen vi opplever er et resultat av nervesystemet, og alt som egentlig har noen betydning for oss. Det er virkeligheten slik den skapes av hjernen vi opplever, ingenting annet".

Jeg kan jo også gjenta siste innlegget mitt: [Den "åndelige verden"] er en "illusjon" som bygger på de samme prinsippene som det du kaller for ekte. For nervesystemet er det ingen prinsipiell distinksjon mellom vår vanlige virkelighetsoppfattelse og det du vil kategorisere som uvirkelig, eller med et lavere nivå av virkelighet. Men fra et pragmatisk ståsted, hvis slike opplevelser muliggjør lærdom for den som erfarer denne kjemiske variansen, med hvilket grunnlag og med hvilken nytteverdi kan man kassere dem som uvirkelige? Og hva med med menneskene før oss, som hadde personlig kontakt og et aktivt forhold med disse vesenene, var de gærne alle sammen? Innbilte de seg det bare? For jeg innbiller meg ikke møter med elefanter selv om vitenskapen ikke har noen innsigelser mot dem.
Husker åttitallet
MeTheWall's Avatar
Sitat av Afasar
Hvorvidt det er en ytre virkelighet, uavhengig av oss, kan godt være, poenget er, som sagt, "virkeligheten og verdenen vi opplever er et resultat av nervesystemet, og alt som egentlig har noen betydning for oss.
Vis hele sitatet...
Mulig jeg misforstår deg, men det er vel egentlig bare det jeg nå har sitert jeg stusser over. For at det kan være interessant å leke med tanken at alt egentlig bare foregår inni hodet (noe det på sett og vis gjør), kan jeg gå med på, men det eksisterer også en verden utenfor eksempelvis mitt hode, og om jeg faller bort, ja så fortsetter verden og universet sin utvikling, upåvirket av min bortgang.

At det som i all hovedsak er av betydning for den enkelte, er hvordan den enkelte oppfatter verden, ja det kan jeg dels være enig i. Og hvordan jeg oppfatter verden rundt meg, er i aller høyeste grad avhengig av hvordan hjernen og sansene mine samspiller, det er jeg enig i, men verden rundt meg er ikke avhengig av hvordan jeg oppfatter den. Og det er i første omgang når jeg skal samhandle med omverdenen og andre mennesker, at min oppfattelse av verden rundt meg blir av stor betydning, bare det å kommunisere med andre er i stor grad avhengig av hvordan man oppfatter omgivelsene.

Om vi beveger oss over til solsystemet vårt og hvordan det ble til, kan vi i ettertid, ved foreksempel å observere lignende hendelser andre steder i universet, danne oss et bildet av hvordan ting har foregått. Denne konstante utviklingen som foregår rundt oss til en hver tid, på Jorden og alle andre steder, skjer uavhengig av om vi observerer den eller ikke. Og det er mange ting i en felles virkelighet vi ganske enkelt bare må innrette oss etter, enten vi vil eller ei. Om jeg foreksempel oppholder meg en lengre periode i solen, uten tilstrekkelig beskyttelse, ja så blir jeg solbrent, dette skjer uavhengig av om jeg observere det, og kan etter min mening, ikke tillegges prosesser som foregår inni hodet mitt, ubehaget jeg føler som følge av solbrentheten derimot, det blir noe annet.

Og som sagt, mulig jeg har misforstått hva du mener, og om så, beklager jeg det, stusser som sagt bare over at du antyder at det ikke eksisterer noe som kan kalles en felles virkelighet, uavhengig av hvem som, om noen i det hele tatt, observerer den. Når det gjelder det andre du skriver, er jeg vel i det store og hele enig.
Sitat av MeTheWall Vis innlegg
Mulig jeg misforstår deg, men det er vel egentlig bare det jeg nå har sitert jeg stusser over. For at det kan være interessant å leke med tanken at alt egentlig bare foregår inni hodet (noe det på sett og vis gjør), kan jeg gå med på, men det eksisterer også en verden utenfor eksempelvis mitt hode, og om jeg faller bort, ja så fortsetter verden og universet sin utvikling, upåvirket av min bortgang.
Vis hele sitatet...
Bevissthetene du føler deg tilknyttet til, fortsetter kanskje, men i så fall inne i sine egne virkeligheter, totalt uavhengig av det du kalte virkeligheten. Den ytre, som påstått knytter oss sammen, har ingen sann observatør, altså en bevissthet i direkte tilknytning virkeligheten (å se seg selv som en del av alt). Slik det ser ut nå, ville det være umulig. Man må alltid prosessere informasjon, samt ha en innebygd forståelse av eksformasjon for å kunne oppfatte noe som helst, noe som gjør det umulig å leve i nuet, eller som noe annet enn en lukket bevissthet. Interessant nok, gjør det også at vi entiteter (man ser det veldig godt med mennesker og dyr, men også mennesker i alternative sinnstilstander kontra mennesker i "normal" tilstand) aldri eksisterer samtidig, og dermed heller ikke kan bevege oss i en ensporet retning; vår oppfattelse av et øyeblikk er høyst subjektivt. Tidsoppfattelsen ligger alltid etter, fordi den rett og slett ikke kan eksistere innenfor det jeg tidligere kalte den "ytre" virkelighet. Hvordan kan da "verden og universet" fortsette sin utvikling? Alt du kaller virkelig er et resultat av hjernen din.
Dette er en filosofisk diskusjon, hvor synspunktene er mange. Det er i det hele tatt vanskelig å si at sånn og sånn er det, selv om mye intuitivt virker mer opplagt på oss enn annet, vi har da tross alt lite å sette det opp mot, selv om vi kan få oss et par slag i trynet når vi prøver å konstantere og begrunne det virkelighetsbildet vi har.

Det (dualistiske) synet på virkeligheten som vi har idag, er i stor grad en arv etter filosofer som Descartes, og vi får den daglig inn med teskje av vitenskapen som nettopp forutsetter en verden utenfor oss. Vi liker gjerne å snakke, etter å ha lest månedens Illustrert Vitenskap, om at vitenskapen har "bevist" ditten og datt, og at vi nå "vet" hvordan noe foregår i denne objektive verdenen vi har utenfor oss. Med vitenskapsapologetene på den ene siden, hører vi ofte fra den motsatte, som inkluderer New Age, auraspåere og lignende, om hvor begrenset vitenskapen er, hvordan den er ute av stand til å uttale seg om de viktive spørsmålene, om den dypere meningen med tilværelsen osv. Dette er forsåvidt sant, men her må vi huske at det samtidig er vitenskapen sin styrke. Det er som kjent ingen grense for hva som er mulig å påstå, og det har fra et tidlig tidspunkt vært viktig å konkretisere vitenskapens domene. Det den beskjeftiger seg med er i henhold til den kontrekte vitenskapelige metode. Vitenskapen er ikke religion, den er ikke filosofi, tro eller overtro, men en særdeles fruktbar metode. Forskeren skal, i det minste prinsipielt, ikke spekulere på om atomene har arbeider med faktisk eksisterer. Dette idealet er imidlertid blitt nettopp det, et ideal.

Selv liker jeg tankeleker, og å utforske forskjellige virkelighetsanskuelser, uansett om jeg måtte føle meg komfortabel med dem eller ikke. Diskusjoner er morsomme når de blir utfordrende, og det kan være spennende å se hvordan den utarter seg når man (saklig) prøver seg på andre synsvinkler og argumentasjonsrekker.

Hvorvidt vi har en felles virkelighet, er det klart at vi har det, uansett om den måtte være forankret i en observasjonsuavhengig ytre verden, som du mener, eller i vårt nervesystem. Hjernen vår er relativt likt bygget opp, så måten vi prosesserer, eller skaper, om du vil, verden på vil derfor til en viss grad svare til det andre gjør. Mye av det vi har som forutsetning for at vi har en felles virkelighet, er forankret i språket. Mange filosofer (og vitenskapsmenn) har kommet frem til at det nærmeste vi kunne komme, var våre begreper, som, applikert på naturen, skaper et gjenkjennelig og brukbart bilde.

Når vi ser rundt oss, ser vi gjenstander, men egentlig består synsfeltet vårt bare av farveklatter i forskjellige nyanser. En viss konfigurasjon av farveklatter, har vi lært, svarer til en stol. Vi kan sammenligne det med et maleri fullt av farver. De farvekonfugirasjonene vi ikke har begreper på, har vi ingen formening om. Begrepet hund, har vi imidlertid, og vi kan dermed se hunden.

Andre kulturer, nålevende og forhistoriske, har imidlertid hatt et aktivt forhold til det vi idag omtaler som oppspinn. Disse kulturene har et helt annet språk enn det vi har i vesten, og begreper de har der, finnes ikke hos oss - og motsatt. Slike forhold finner vi også de vestlige språkene imellom, for eksempel ordet koselig. Cosy, kan mine norskamerikanske venner fortelle meg, er noe helt annet, og de forteller at deres amerikanske bekjentskaper, ikke ikke kan forstå følelsen jeg har når jeg har det koselig. Forskjellen mellom vårt språk og språkene til helt forskjellige kulturer er naturligvis mye større, og de har begreper for sinnstilstander vi ikke har noen forutsetning for å fortstå. Dette kan også gjenspeiles i det vi faktisk ser. Mange indianerstammer i Latin-Amerika har ikke noen formening om forskjellen mellom grønt og blått, fordi begge farvene dekkes av ett ord, i dette tilfellet quetzal.

Hvis man har et relativistisk syn på filosofi og virkelighetsmodeller, trenger ikke en verdensanskuelse å utelukke den andre, på samme måter som enkelte vitenskapelige teorier ikke er i overensstemmelse med hverandre, men som allikevel ikke betyr at en av dem ikke fungerer. Et astronomisk verdensbilde, hvor det eksisterer et utstrakt univers, lenge før noen mennesker kom på banen, står i motsetningsforhold til en nevrologisk, som viser at verdenen skapes i korteks. Det finnes ingen slike absolutter, modellene komplementerer hverandre og fungerer hver til sitt bruk, innenfor deres respektive domene.
Jeg tror også virkelighetsoppfattelsen forankret igjennom vår hjernestruktur er det nærmeste vi kan komme en felles virkelighet. Som teoriene til Chomsky binder språkforståelse og -konstruksjon til nevrologien, tror jeg også at vår "måte" å se på virkeligheten (som seperate objekter, individer og hendelser) er bundet til hvordan hjernen fungerer, ikke hvordan virkeligheten fungerer.
Husker åttitallet
MeTheWall's Avatar
Om vi tar utgangspunkt i at vår felles virkelighet ikke er forankret i en observasjonsuavhengig ytre verden, men i stedet er forankret i nervesystemet, fører det til en rekke spørmål slik jeg ser det.

Foreksempel, hvorfor har vi søvn og hvorfor drømmer vi (hvor drømmene fungerer nøyaktig slik jeg ser for meg at verden ville fungert dersom verden var forankret i nervesystemet)?
Hvorfor er vi og alt liv rundt oss avhengig av, på en eller flere måter, å skaffe næring for å overleve (for alt liv vi kjenner til lever jo av noe)? Og vi mennesker er jo livsavhengig av en rekke ting, hvordan forklarer man behovet for blant annet luft, dersom verden rund oss er avhengig av hvordan vi oppfatter den?
Eller om man klarer å overbevise mange nok, om at på et helt spesifikt punkt på Jorda, finnes det et sted der tyngdekraften virker motsatt, vil det da være tilfelle? For om verden rundt oss er avhengig av hvordan vi oppfatter den, må det jo være mulig å endre/bryte foreksempel fysiske lover?

Eller tenker jeg i feil bane nå?
For det jeg egentlig lurer på, er vel i hovedsak, hvorfor er det så mange fysiske ting som nærmest nagler oss fast i en fysisk verden, dersom det hele bare er et resultat av prosesser som forgår i hjernen (som forøvrig også er av fysisk karakter)?


Når det kommer til hvordan den enkelte ser på og observerer verden rundt seg, er jeg helt sikker på at vi alle, i større elle mindre grad, ser og opplever omverdenen som forskjellig. Når jeg kommer inn i et rom for første gang, er gjerne noe av det første jeg legger merke til ledninger og den elektriske installasjonen, dette skyldes i hovedsak at jeg er utdannet elektriker og alltid har interessert meg for den slags. En annen person vil legge merke til helt andre ting, men man kan likevel gjøre den andre oppmerksom på ting man ser. Nettopp fordi dette er noe utenfor oss som vi kan oppfatter ut fra omtrent samme forutsetninger, i og med at vi er utstyrt med et tilsynelatende likt sanseorgan, men at verden rundt oss er "farget" av personlige interesser og overbevisninger, ja, utvilsomt.

I forhold til hvordan vi oppfatter farger, ser jeg ikke bort i fra at vi alle ser farger forskjellig (i større eller mindre grad), men vi har gjennom oppveksten blitt fortalt hvilke farger som er hva, gjennom å bli vist en farge, for deretter å bli fortalt navnet på fargen. Så hvordan den enkelte egentlig ser en farge, tror ikke jeg er så viktig for at vi skal kunne ha en noenlunde felles forståelse av farger, så lenge vi blir tillært farger som vi gjør og i tillegg er i stand til å skille de enkelte fargene fra hverandre.

Når det gjelder dualisme, tror jeg ikke på noen form for sjel, men jeg tror at vi har en ytre og en indre verden, i den forstand at jeg tror det finnes en verden som er observasjonsuavhengig, som vi alle lever i, er en del av og må forholde oss til. Samtidig tror jeg at vi alle har en personlig indre verden som farger den enkeltes syn på virkeligheten, der egne erfaringer, tillært kunnskap og medfødte interesser/egenskaper, er det som i hovedsak former den enkeltes syn.


(Håper ikke det jeg skriver blir oppfattet som usaklig, det vil i så tilfelle være ubevisst, for dette er noe jeg synes er interessant og har tenkt ganske mye på opp igjennom årene, men jeg har i stor grad tenkt i bilder, da ord på mange måter ikke strekker til. Så mulig noe av det jeg skriver kommer rart ut, men prøver bare å sett ord på tankene mine som best jeg kan, med mitt noe begrensede vokabular. )
Sitat av MeTheWall Vis innlegg
Om vi tar utgangspunkt i at vår felles virkelighet ikke er forankret i en observasjonsuavhengig ytre verden, men i stedet er forankret i nervesystemet, fører det til en rekke spørmål slik jeg ser det.
Vis hele sitatet...
Men din virkelighet er forankret i nervesystemet. Ingen hjerne, ingen bevissthet eller virkelighet. Jeg kommer til å svare på hele innlegget ditt i én tekst, håper det er greit.

Poenget mitt er ikke å si at vi ikke er avhengige stoffer (mat, luft, vann) for å "fungere", slik vi ser det, poenget er at disse tingene "eksisterer" i en annen virkelighet enn vår bevissthet. Hjernen vår lager en representasjon for det den tror er en frukt, f. eks., inne i virkeligheten din, mens frukten, som ubevisst materie, eksisterer innenfor den "ytre" virkeligheten, som aldri kan observeres direkte.

Denne verdenen kan ikke observeres, fordi det er umulig å leve i den for en bevissthet. Virkeligheten har ingen tidsforståelse, og derfor ingen tid, den har ingen bølgetolker, og derfor ingen farger; alt glir inn i hverandre, og ut av hverandre, i det som ser ut som totalt kaos. Når man ikke har en bevissthet å forholde seg til som relativ normal, vil resten av virkeligheten være umulig å stedfeste eller forstå.

Men hjernen vår er ikke konstruert til å gjøre dette. Hjernen vår konstruerer en virkelighet innenfor virkeligheten. Dette uavhengig om du drømmer eller er våken; det er fortsatt en illusjon skapt av hjernen.

Så, som du kjenner til i drømmer, kan hjernen konstruere virkeligheten på mange forskjellige måter. Men som sagt tidligere, trenger kroppen vår næring for å fungere som et ledd i den evolusjonære prosessen Det har lite med bevissthet å gjøre egentlig, for evolusjon er en totalt ubevisst prosess, kun indirekte, eller med tilbakevirkende effekt, styrt av genene. Men det danner rammer for hva bevissthet utviklet seg som. Som at den liker mat, sex og søvn. Derfor konstruerer den bilder av det når den får inn riktige signaler i tilstrekkelig mengde som representerer en frukt f. eks. Men bildet hjernen skapte av frukten, representerer fortsatt ikke frukten i seg selv.

Som du innvender, er hjernen av det du kaller fysisk karakter, men oppfattelsen av hjernen er ikke, og det er oppfattelsen som er interessant, for det er i den virkeligheten din er forankret.
▼ ... flere år senere ... ▼
Dette er ikke relatert til DMT egentlig, men vil beskrive en entitet jeg følte nærvær av på min LSD jomfrutur:

Det var da trippen var på det mest intense. Jeg følte nærvær av noe, det kom og gikk i bølger, som om det flakset over meg, men ikke i vår fysiske virkelighet. Mener at jeg fikk noen få mentale bilder av deler av en ring av lys eller noe. Den føltes vennlig. Jeg gled inn og ut av virkeligheten, ble forvirret på hvor jeg var. Avstandene i stua ble liksom litt uvesentlig. Levende dagdrømming.
Lurte en stund på om det ville komme en UFO. Var denne entitet en slags kosmisk far ? Følte også konturene av en høyere frekvens, kanskje der vi alle har snåsaevner ?
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Noen jeg kjenner som ikke er meg har en del erfaringer med DMT (changa i hovedsak) og har aldri møtt noen alver eller gnomer som blir beskrevet her, men han har møtt noen. På en av turene gjennom fraktalene befant han seg plutselig liggende på et steinbord i en pyramide. Der var det noen som sto over ham, uten at han helt kunne se hva/hvem... men de var ikke helt fornøyde med at han var der. Med telepati gav vesenet beskjeden om at han ikke bare kunne komme valsende inn her, og at dette var noe langt alvorligere enn hva han kunne innbille seg. Noen jeg kjenner som ikke er meg følte meg litt dum, men ellers føltes det ikke så veldig truende.

Det var ikke den dypeste trippen hans heller, men det var en av de nyligste. Med hans største dose så fløy han bare gjennom masse forskjellige dimensjoner og fraktaler. En annen gang på syntetiske DMT-krystaller ble stuen oppdelt, og der den ene halvdelen hadde vært var nå en portal til utfor Trafikanten ved Oslo S som han krøp gjennom til. Da var det noen vesener som flirte og lo av ham fordi han krøp rundt, men det var ikke alver eller gnomer... det var.... sigøynere...

Spør du ham om han har connecta til noen entities i alternative dimensjoner så sier han at alt er mulig, og det er noe han har tenkt veldig mye på, men konklusjonen hans er at han har bare trippa ballz.
Har noen opplevelser self med aliens spirits etc men drit i dem er mye kulere frekvenser der ute :P
Moderer