Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  37 15668
Føler dette passer her, siden det går under etikk.

Ville dere visst om typen/dama deres var utro? Det var planlagt- vedkommende har fremstilt seg som langvarig singel , men det er vedkommende ikke. Hvor går grensen?

Personlig er jeg veldig imot utroskap, men jeg er også i mot å sladre..
Cheez Doodles
Osteper's Avatar
Kjenner til situasjonen.

Personlig ville jeg ha visst om det. Uten å snakke for alle, så tror jeg de aller fleste ville visst om det og.
Det som evt. går ann er å snakke med han som har vært utro, og la han få en sjanse til å forklare seg til dama/typen. Hvis han ikke går med på det, ville jeg vurdert situasjonen før jeg hadde pratet med typen/dama til vedkommende. Det vil jo mest sannsynlig ødelegge forholdet. Men når du sier han har fremstilt seg som langvarig singel i tillegg til å ha dame/type, syns jeg han fortjener å bli avslørt. Dette stakkars mennesket som er sammen med h*n fortjener bedre og!
Sist endret av Osteper; 31. oktober 2016 kl. 22:04.
Sitat av Millymini Vis innlegg
Føler dette passer her, siden det går under etikk.

Ville dere visst om typen/dama deres var utro? Det var planlagt- vedkommende har fremstilt seg som langvarig singel , men det er vedkommende ikke. Hvor går grensen?

Personlig er jeg veldig imot utroskap, men jeg er også i mot å sladre..
Vis hele sitatet...
Strengt tatt er ikke mennesker monogame - selve hodet på penis har den formen den har, nettopp for å pumpe ut andre menn sin sæd ifra vaginaen til kvinnen.

Og en hel rekke ursamfunn har den oppfatningen, at babyer blir til av sæd, men da på den måten at det ikke er en enkelt befruktning som skal til, men at selve fosteret får egenskaper ifra de forskjellige mennene som kvinnen har sex med.

Dette er også samfunn hvor de har litt annen regulering av seksuell adferd enn våre jødisk-kristne samfunn, de har eksempelvis ikke et konsept om en kjernefamilie men sprer mer ansvaret for å oppdra og ta vare på barn, ut over storfamilien, klanen, eller stammen.

Det er også rimelig sært i våre vestlige samfunn, at kvinnen er den som i 3/4 av tilfellene, initierer en skilsmisse, og i det overveldende flertallet blir gitt hovedomsorgen for barna.

Ikke nødvendigvis til deres beste.

Om jeg hadde hatt en partner (fat chance lol), som så hadde vært "utro", dvs. hatt sex med andre, så hadde jeg selv ikke hatt problemer med det, men for de som opplever det som et problem ville jeg tenkt at de burde snakket om det sammen med en samlivsterapeut.

Av det jeg har hørt av venner som har opplevd "utroskap", har det største problemet i etterkant vært mangelen på kommunikasjon.
Det kan nemlig være slik at man har forskjellig sexlyst, og da blir spørsmålet hvordan man løser det.
Sitat av Desustraike Vis innlegg
Strengt tatt er ikke mennesker monogame - selve hodet på penis har den formen den har, nettopp for å pumpe ut andre menn sin sæd ifra vaginaen til kvinnen.

Og en hel rekke ursamfunn har den oppfatningen, at babyer blir til av sæd, men da på den måten at det ikke er en enkelt befruktning som skal til, men at selve fosteret får egenskaper ifra de forskjellige mennene som kvinnen har sex med.

Dette er også samfunn hvor de har litt annen regulering av seksuell adferd enn våre jødisk-kristne samfunn, de har eksempelvis ikke et konsept om en kjernefamilie men sprer mer ansvaret for å oppdra og ta vare på barn, ut over storfamilien, klanen, eller stammen.

Det er også rimelig sært i våre vestlige samfunn, at kvinnen er den som i 3/4 av tilfellene, initierer en skilsmisse, og i det overveldende flertallet blir gitt hovedomsorgen for barna.

Ikke nødvendigvis til deres beste.

Om jeg hadde hatt en partner (fat chance lol), som så hadde vært "utro", dvs. hatt sex med andre, så hadde jeg selv ikke hatt problemer med det, men for de som opplever det som et problem ville jeg tenkt at de burde snakket om det sammen med en samlivsterapeut.

Av det jeg har hørt av venner som har opplevd "utroskap", har det største problemet i etterkant vært mangelen på kommunikasjon.
Det kan nemlig være slik at man har forskjellig sexlyst, og da blir spørsmålet hvordan man løser det.
Vis hele sitatet...
Er det deg Aune Sand? Hehe, neida
Hadde jeg fått valgt ville jeg vite om min partner hadde vært utro. For better or worse.
Sitat av SoppVandreren Vis innlegg
Er det deg Aune Sand? Hehe, neida
Hadde jeg fått valgt ville jeg vite om min partner hadde vært utro. For better or worse.
Vis hele sitatet...
Tjoh, men så har man poenget med at det er faktisk ikke alt som alle takler å vite.

Sjekk posthistorikken min eksempelvis, og du ser veldig kjapt at din oppfatning av meg som menneske, endrer seg til dels dramatisk.

Men, utover "den saka der", så er jeg en ellers straight og grei type. Så akkurat i denne sammenhengen nevner jeg det, men jeg har ikke behov for å putte det i signaturen min eller noe slikt sånn bare for å gni det inn.
Tenker at utroskap er veldig individuelt, personlig er jeg veldig imot det og ønsker og vite om noen er utro mot meg, så jeg ikke trenger og bruke mer tid på slike folk.

Derimot så har jeg et par venner som er i forhold hvor begge tidligere har vært utro mot hverandre og de syntes egentlig ikke at det gjorde noe. Skal sies at dette er eksempler hvor utroskapen skjedde såpass tidlig i forholdene at de ikke hadde satset fult på hverandre ennå.
Sitat av Desustraike Vis innlegg
Strengt tatt er ikke mennesker monogame
Vis hele sitatet...
Strengt tatt er det irrelevant. Vi kan ikke få svar fra evolusjons biologien på hva som er moralsk riktig eller galt.
Sitat av Juicekongen Vis innlegg
Strengt tatt er det irrelevant. Vi kan ikke få svar fra evolusjons biologien på hva som er moralsk riktig eller galt.
Vis hele sitatet...
Vel, det er forskjellige typer etikk, hvor "moral" kun er den kulturelt betingede, normative etikken.

Stort sett mest forbud, "dette er galt"-regler mer enn "dette er riktig"-regler.

Evolusjonært sett, derimot, har man naturalistisk meta-etikk, dvs. betraktninger rundt hva som er riktig for oss som de dyrene vi tross alt er.

Hva gjør oss lykkelige, hva er det som fungerer for oss, burde vi la et storsamfunn som våre hierarkiske sivilisasjonssystemer utgjør, diktere one size fits all?

Jeg tror på å finne løsninger, og jeg tror på å ikke krise-maksimere.
Sitat av Desustraike Vis innlegg
Om jeg hadde hatt en partner (fat chance lol), som så hadde vært "utro", dvs. hatt sex med andre, så hadde jeg selv ikke hatt problemer med det,
Vis hele sitatet...
Hvordan vet du det? Sjalusi er nok litt mer instinktivt og ukontrollerbart enn å intellektuelt bestemme seg for å ikke være det. Ca alle typer eksperimentell fri sex samfunn er fulle av sjalusi.
Sitat av Bearass Vis innlegg
Ca alle typer eksperimentell fri sex samfunn er fulle av sjalusi.
Vis hele sitatet...
Det er vanskelig å generalisere, gitt at det er så mye variasjon, men det er faktisk samfunn hvor det med seksualitet blir sett på som veldig annerledes enn hva vi er vant med.

Eksempelvis det kinesiske Mosou, og Yanomami-indianerne som du kan google selv da det er meget sært, og en hel rekke andre samfunn som har løsninger som hadde gitt en barnevernskonsulent infarkt på to minutter.

... "previous generations often continued with multiple partners even after a child was born
...
"notions of exclusivity are not entrenched, and the Na language has no word for 'jealousy'."
Vis hele sitatet...
Sist endret av Desustraike; 31. oktober 2016 kl. 23:28. Grunn: Fordi
Det er nok det å bli lurt som er det verste, særlig om mange andre har visst om det, mens en selv har gått rundt som et godtroende naut. Jeg tror egentlig alle ønsker å vite i den situasjonen, ihvertfall tror alle at de vil vite. Men man kan samtidig lure på hvor mange forhold som har overlevd utroskap fordi det aldri ble oppdaget. Det ville jo vært synd om en liten fillesak skulle ødelegge for folk som egentlig er lykkelige og kunne vært lykkelige i mange år.

For meg personlig er det merkelig at man gir sex en så viktig rolle i livet at det kan ødelegge alt. Og jeg begriper ikke hvorfor folk på død og liv skal drive og love hverandre noe de ikke klarer å holde.
Sitat av Desustraike Vis innlegg
bla
Vis hele sitatet...
Ja det er flott om ingen er sjalu, og at kvinnen du elsker bedrar deg, men du velger å synes det er koselig likevel. Poenget mitt er at følelseslivet fungerer endel annerledes enn åssen man i teorien synes ting skal være - noe mang en hippie bittert har fått føle på.

Var mest interresert i hvordan du kan vite at du synes å bli bedratt er helt ok. Har du erfaring?
Sitat av Bearass Vis innlegg
Var mest interresert i hvordan du kan vite at du synes å bli bedratt er helt ok. Har du erfaring?
Vis hele sitatet...
Egentlig tenkte jeg mest på hvor gøy det hadde vært å "bedra", selv.
Å skifte litt hull, liksom.

Men, så er jeg også kanskje ganske sær, rent seksuelt, da jeg ikke er så veldig fordømmende ovenfor andre.

Antagelig er det litt innbakt toleranse på automatikk der, gitt at det hadde vært direkte snodig for meg å dømme andre.
Jeg tenker vel ikke på fordømming men den "irrasjonelle" dog svært menneskelige og instinktive følelse (tipper den er evolusjonistisk nedarva) sjalusi.

Tipper også det er mye pga sjalusiens forviklinger at ekteskap er så uendelig mye mer utbredt i alle verdens kulturer enn polygami og frie sex kulturer.

For meg rimer det ikke helt. Men det har vel litt med at jeg selv "trodde" åpne forhold var skikkelig kult og uproblematisk en gang i tida som 18 åring, helt til jeg oppdaga at det ikke var så kult likevel.. Noe jeg tror er normen for de fleste. Hvertfall om man er forelska i partneren sin.
Sist endret av Bearass; 31. oktober 2016 kl. 23:59.
Sitat av Susa Vis innlegg
Det er nok det å bli lurt som er det verste, særlig om mange andre har visst om det, mens en selv har gått rundt som et godtroende naut. Jeg tror egentlig alle ønsker å vite i den situasjonen, ihvertfall tror alle at de vil vite. Men man kan samtidig lure på hvor mange forhold som har overlevd utroskap fordi det aldri ble oppdaget. Det ville jo vært synd om en liten fillesak skulle ødelegge for folk som egentlig er lykkelige og kunne vært lykkelige i mange år.

For meg personlig er det merkelig at man gir sex en så viktig rolle i livet at det kan ødelegge alt. Og jeg begriper ikke hvorfor folk på død og liv skal drive og love hverandre noe de ikke klarer å holde.
Vis hele sitatet...
Så du hadde vært OK med en utro partner så lenge du ikke viste om det?
Sitat av Bearass Vis innlegg
Tipper også det er mye pga sjalusiens forviklinger at ekteskap er så uendelig mye mer utbredt i alle verdens kulturer enn polygami og frie sex kulturer.
Vis hele sitatet...
Ifra mitt perspektiv, vil jeg spekulere i at det går på ting som har med ressurs-forvaltning å gjøre.

Hvis man eksempelvis i et natur-samfunn maks trenger en uke på å jobbe for å sette opp en bolig, mens man i et vestlig samfunn må betale ned på kåken i 30 år, så sier det seg selv at strukturene rundt ordna forhold blir mer formelle.

Samma for oppdragelsen av unger, egentlig - der hvor de kan streife rundt fritt og blir oppfatta som likeverdige individer, er det annerledes fra kulturer hvor de krever så mye ressurser for å bli likestilt med voksne, at de må gå ni år på skole og får store deler av sitt liv dominert av å bli dressert til å bli lydige til autoriteter / staten.

Igjen, Tim Toady: There is more than one way to do it.
Og vi her i vesten skal ikke være så sable antropologisk sveiseblinde at vi måler alle andre mot oss, vi har tross alt en god del psykiske vansker og de oppstår ikke ifra tomme intet.
hvis man er utro mot dama eller typen man har vært sammen med en stund, uten å fortelle det til partneren. den partneren som de er så glad i, kanskje mest glad i av alle i verden. stoler på, deler sine innerste tanker med osv
mange av dem har ikke noe problem med å si det til sine venner. lurt å tenke seg om 2 ganger om de er den vennen du vil ha.? hvis de kan gjøre det mot en de er mer glad i enn deg. hvordan kan du stole på en sånn person?
Nå handler ikke dette om utroskap er moralsk greit eller om stammer i Afrika har løst dette på en bedre måte. I vårt samfunn er det stort sett ikke greit, og de fleste vil bli såret av det.

Hadde det vært snakk om et engangstilfelle av klining i fylla er det kanskje ikke vært verdt å fortelle det for å ødelegge et forhold, i alle fall ikke om det er et veletablert forhold med barn. Hadde det vært tidlig i forholdet er det jo greit med en heads up om hvilken type/dame du er i ferd med å investere i. Men en fyr/dame som over tid later som hen er singel for å være utro med overlegg? Ja, det fortjener partneren å vite. Som Susa sier så er det også nedverdigende å være den siste som får vite det, å føle seg holdt for narr av alle rundt seg. Hadde en venn av meg visst noe sånt og ikke sagt det til meg, hadde det vært omtrent like sårende som utroskapet i seg selv tror jeg.
Sist endret av entropi; 1. november 2016 kl. 00:12.
Sitat av Desustraike Vis innlegg
Og vi her i vesten skal ikke være så sable antropologisk sveiseblinde at vi måler alle andre mot oss, vi har tross alt en god del psykiske vansker og de oppstår ikke ifra tomme intet.
Vis hele sitatet...
Ekteskap er normen spredd over hele kloden i de aller fleste bortgjemte kulturer og folkeslag i alle verdensdeler. gjennom millenium. Det har nada med "vesten" å gjøre. Men siden det er så utrolig mye mer utbredt enn fri sex samfunn så er det nærliggende å tro at det har med noe svært menneskelig og universelt i oss å gjøre.
Sitat av KjellFresh Vis innlegg
Så du hadde vært OK med en utro partner så lenge du ikke viste om det?
Vis hele sitatet...
Det var ikke det jeg skrev.

Nei, jeg ville selvsagt ikke likt å bli lurt.

Men jeg er kanskje litt annerledes skrudd sammen, for jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så farlig om partneren eller jeg selv har sex med noen andre. Vi forteller hverandre ikke alt vi gjør, men det ville ikke blitt oppstyr om noe tilfeldigvis kom frem i dagen heller.
I noen tilfeller tror jeg det ødeleggrr mer enn det hjelper. Jeg har selv kommet i skade for å ligge med en på ferie, som viste seg senere å ha dame. Jeg valgte å ikke si noe til dama, etter at jeg hadde snakket strengt med ham, fordi jeg faktisk trodde på ham når han sa det var en engangshendelse. Jeg hadde nemlig veldig opplevelsen av at vi to hadde noe spesielt, som kanskje kunne blitt mer om vi ikke bodde en halv verden unna hverandre. Han forklarte det samme, og jeg trodde på ham. Kanskje naivt, selvfølgelig, kanskje han har ferieflørt hver gang han er på ferie. Men, de er fortsatt sammen, og vi snakker fortsatt sammen innimellom etter flere år, og de virker lykkelige de. Hadde jeg derimot ikke trodd på at det var en engangsforeteelse, hadde jeg trodd at dette er noe han gjør jevnlig, da ville jeg sagt fra.
Jeg selv ville ikke gått rundt og blitt gjort til latter med en type som oppfører seg singel, men ville heller ikle hatt forholdet mitt ødelagt pga én glipp.
Snakker vi om utroskap, eller bare ha sex med andre? Det finnes flere måter å være utro på enn å ha sex med en annen person enn partneren, og man er ikke nødvendigvis utro om man har det.

Jeg skjønner veldig godt hva Desustraike skal frem til her. Jeg tror ikke jeg hadde hatt noen problemer med å praktisere et åpent forhold med samboeren min. Jeg har dog ikke noe enormt behov for det, og samboeren er ikke littegrann interessert en gang, så da blir det ikke sånn.

Men jeg vile definitivt villet ønske å vite det om samboeren er utro. Om man er utro sviker man tilliten som har bygd seg opp i et forhold, og river egentlig livsgrunnlaget for forholdet vekk under det. Det er rett og slett bortkastet tid å fortsette et forhold hvor det forekommer.
Det er vel ikke sex isolert sett som er verst ifb med utroskap. Det er alt det utroskap medfører. Løgner, bedrag, svik. Også er det forskjell på om det har vært en isolert hendelse, feks "julebordssex" eller om det har vært noe dypere som har pågått over tid. Om et "uhell" ute med jobben skjer så ville det vært enklere å leve med enn om partneren hadde et nært forhold bak ryggen min. Det siste ville føltes som et større svik, og det ville nok vært vrient å akseptere. Og hva med tilliten etterpå? Kan du virkelig stole på en som har hatt en annen "kjæreste" bak din rygg i lang tid?
Jeg har både bedratt og blitt bedratt. Begge tilfeller har i ettertid vist seg å føre mye vondt med seg og det ledet omsider til at jeg brøt opp med eksen.

Nå har jeg vært sammen med en fantastisk jente i 6 år og det overrasker meg hver gang jeg tenker på det, hvor bra vi har det sammen. Klisjé nok kan jeg fortelle at forholdet er er bygget på gjensidig respekt og fortjent tillit og at hun er min beste venn.

Men... Om hun hadde brutt tilliten ved å være utro, og om det så var en tilfeldig greie i fylla, så hadde jeg kastet henne ut på dagen. Det ville vært det verste som kunne skjedd, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg aldri kunne stolt på henne igjen. Det ville blitt et sår som aldri hadde grodd og jeg hadde brukt den episoden mot henne hver gang muligheten bød seg og akkurat det fungerer bare i kort tid.

Jeg trives svært godt med monogami og det er selvsagt essensielt at min partner også gjør det.
Qon
Praise the Most High
Qon's Avatar
Personlig vil jeg aldri gå inn i et lukka forhold igjen. Utroskap i form av uærlighet er jeg veldig i mot fordi jeg tror ikke det finnes kjærlighet uten ærlighet, men sex med andre synes jeg er greit så lenge man ikke lurer hverandre til å tro noe annet. Er ikke jenta interessert i et så åpent forhold vil jeg ikke prøve å endre henne, men jeg vil heller ikke bli monogam for hennes skyld. Det har jeg gjort og erfart og det funker dårlig i lengden hvis du vet med deg selv at du trenger å være fri. Jeg tror jeg heller vil være singel enn å binde meg til drømmedama. Jeg kan ikke love noen å aldri ha sex med noen andre.
Når man er utro risikerer man også å spre sykdommer til partneren sin. Jeg vet jeg ikke hadde vært veldig glad om typen min gav meg klamydia elns han hadde fått fra noen andre igjen ...
Sitat av Pope Vis innlegg
Jeg trives svært godt med monogami og det er selvsagt essensielt at min partner også gjør det.
Vis hele sitatet...
Jeg også. Hvis det stemmer at det et så unaturlig for mennesket å være monogram, så er jeg veldig spesiell. For meg handler det ikke om å holde meg i skinnet eller ofre noe, jeg har rett og slett ikke det minste lyst til å være utro, hverken nå eller for 10 år siden. Har heller aldri mistenkt ektefellen min for å ville det. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg påstår at vårt forhold er kjemisk fritt for sjalusi.
Sitat av Pope Vis innlegg

Nå har jeg vært sammen med en fantastisk jente i 6 år og det overrasker meg hver gang jeg tenker på det, hvor bra vi har det sammen. Klisjé nok kan jeg fortelle at forholdet er er bygget på gjensidig respekt og fortjent tillit og at hun er min beste venn.


Jeg trives svært godt med monogami og det er selvsagt essensielt at min partner også gjør det.
Vis hele sitatet...
Her synes jeg virkelig du treffer spikeren på hodet. Et godt forhold er bygget på gjensidig respekt og tillit, og at man spiller etter de samme reglene. Om det er et aseksuelt, monogamt, polygamt eller et åpent forhold, spiller ingen rolle, så lenge alle involverte parter kjenner til og er komfortabel med reglene, og grensene er klart definert. For de aller aller fleste vil dette være et monogamt forhold. Det er ingenting kjipt eller teit med det. Om noen foretrekker polygami er det også helt greit.
Interessant hvor forskjellig folk tenker om temaet i hvertfall.
For meg er utroskap noe av det verste man kan gjøre mot noen. At enkelte tar så enkelt på det som at "Det var en glipp" eller at "det ikke var planlagt" er helt uforståelig for meg. I mitt hode er det like mye utroskap hvis dama mi hadde ligget med noen "ved et uhell" eller om hun hadde gjort det i flere år før jeg fant det ut. Det handler på en måte om hvordan man er som person og hva man verdsetter i andre mennesker.

Jeg klarer bare ikke å stole på folk jeg vet har vært utro, uansett om det er venner eller randoms.
Jeg føler ofte at disse menneskene er uærlige, manipulative, egoistiske og under normalt empatiske. Det er ikke kvaliteter jeg ser etter i venner eller andre jeg skal omgås med til daglig.
Men jeg dømmer ikke folk som er i åpne forhold der begge partene er enig om det. Da er ikke utroskap et tema engang. Helt ærlig kjenner jeg ingen som er i et sånt forhold tho.

Dette er bare mine tanker basert på hva slags verdier og grenser som er viktige for meg.
Sitat av barebare Vis innlegg
Jeg klarer bare ikke å stole på folk jeg vet har vært utro, uansett om det er venner eller randoms.
Jeg føler ofte at disse menneskene er uærlige, manipulative, egoistiske og under normalt empatiske.
Vis hele sitatet...
Jeg må bare spørre: Hvor gammel er du? Mennesker omringes av fristelser hele tiden. Det skal faktisk ikke mer til enn et øyeblikks svakhet til før man glipper nok til å gå over grensen for hva de fleste anser som utroskap. Kanskje man har hatt en heftig krangel med partneren, og dratt ut på byen med kompiser, for så å dra på nachspiel hvor ting utarter seg. Kanskje man bare er en kynisk drittsekk som utnytter en situasjon. Kanskje har man levd ulykkelig i et sexløst parforhold, og møter rett person til rett tid.

Det finnes mange skjebner der ute, og alle har sin historie. Det er faktisk menneskelig å feile, og selv om utroskap er forferdelig vondt for den som blir utsatt for det, så er det ikke alltid utilgivelig. Det skal tross alt ikke så alt for mye til før man gjør seg skyldig i det selv.

Med det sagt er listen min lav for å gjøre det slutt om partneren er utro. Med visse forbehold.
Sist endret av Orph; 3. november 2016 kl. 02:06.
Sitat av Susa Vis innlegg
Det var ikke det jeg skrev.

Nei, jeg ville selvsagt ikke likt å bli lurt.

Men jeg er kanskje litt annerledes skrudd sammen, for jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så farlig om partneren eller jeg selv har sex med noen andre. Vi forteller hverandre ikke alt vi gjør, men det ville ikke blitt oppstyr om noe tilfeldigvis kom frem i dagen heller.
Vis hele sitatet...
Det respekterer jeg fult ut! Om begge partner er enige så kjør på, hehe.. men tror jeg missforstod inlegget bare.

Du minner meg så mistenkelig om ei veninne av meg at det er skummelt! ;P
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sitat av Susa Vis innlegg
Det er nok det å bli lurt som er det verste, særlig om mange andre har visst om det, mens en selv har gått rundt som et godtroende naut. Jeg tror egentlig alle ønsker å vite i den situasjonen, ihvertfall tror alle at de vil vite. Men man kan samtidig lure på hvor mange forhold som har overlevd utroskap fordi det aldri ble oppdaget. Det ville jo vært synd om en liten fillesak skulle ødelegge for folk som egentlig er lykkelige og kunne vært lykkelige i mange år.

For meg personlig er det merkelig at man gir sex en så viktig rolle i livet at det kan ødelegge alt. Og jeg begriper ikke hvorfor folk på død og liv skal drive og love hverandre noe de ikke klarer å holde.
Vis hele sitatet...
Jeg nominerer herved dette til årets beste innlegg! Hodet på spikeren så det holder. Har selv gått rundt og ant fred og ingen fare, som en annen idiot, mens en hel drøss av andre mennesker visste om det. Ingen ville blande seg selvsagt, takk for den! Det var det som sved aller mest tror jeg, ikke selve utroskapen. Det at jeg hadde blitt lurt og "ledd" av kjente jeg greit ja.
Jeg så aldri tegnene, men etterpå når jeg hadde fått alt litt på avstand, så jeg dem klart som dagen. Tenkte på hvilken idiot jeg var som ikke klarte å se det da.

Og nå...etter mange år i mitt nåværende forhold...begynner jeg å skimte de samme tegnene om igjen den siste tiden. Små hvite løgner for bagateller...bortforklaringene...alltid sinna samme hva man gjør...samt endel småting som ikke henger på greip. Ligner stygt på de tingene jeg erfarte forrige gang. Ikke gøy om det viser seg at magefølelsen er rett.
Sist endret av TommyL; 22. desember 2016 kl. 03:04.
Dette minner meg om et innlegg jeg har skrevet i en annen tråd om det samme. Jeg kan begynne med å si at monogami er det som fungerer best for meg. Kanskje en annen gang i livet eller i et parallelt univers så fungerer noe annet, men sånn jeg ønsker et liv og et forhold nå så er det den beste løsningen for meg. I hvert fall tilsynelatende. Kanskje fordi jeg for sjalu? Eller kanskje fordi jeg er hjernevasket av normen? Jeg vet ikke helt. Så kan jo folk komme med den velkjente kritikken; vi er ikke biologisk skapt for monogami, folk blir ulykkelige, folk vil knulle rundt og så videre og så videre. Strengt tatt innehar jeg nok ikke kompetansen til å gi noe godt motargument, men det ser ut til at ingen av oss egentlig gjør det heller for øyeblikket. Men en kan jo spørre hvorfor det egentlig skal stemme at vi er biologisk predisponert for polygami, eller noe annet som ikke kan karakteriseres som monogami. Og isåfall hva så? Dette spørsmålet er for meg litt irrelevant, og misser poenget. Det at noe er "naturlig" er som regel aldri et godt argument helt uten videre for noe som helst uansett, og man må ofte dypere enn som så for å vurdere en partikulær problemstilling når det gjelder menneskelig interaksjon og samfunnstruktur.

Da Homo Sapiens for omtrent 10.000 år siden oppfant og gjennomgikk jordbruksrevolusjonen gikk vi fra jeger/samler-samfunn til å vie all vår tid og innsats til å manipulere livet til noen få dyre- og plantearter. Fra et rent evolusjonsmessig perspektiv kan dette sies å være en suksess, fordi det førte til at vi kunne slå oss ned i permanente landsbyer, etterhvert store byer, og dermed få mer avkom - det eneste poenget til evolusjon. Samtidig levde det gjengse mennesket under og i lang tid etter jordbruket oppsto mye tøffere og dårligere liv enn en typisk jeger/samler, som jobbet mindre, hadde bedre og mer variert kosthold, mer stimulerende sosiale forhold, mindre fysiske plager og langt lavere risiko for smittsom sykdom, blant annet. På en annen side førte akkumulasjonen av veldig store grupper mennesker på samme sted til et behov for en mer sofistikert samfunnstruktur enn det som fungerte godt for små jeger/samler-samfunn bestående av kanskje 100-150 individer på det aller meste. Vi fikk skrivekunsten. Og sånn går historien. Det som er "naturlig" er ikke alltid gunstig, og det som er gunstig er ikke alltid "naturlig". Men her er "gunstig" et tveegget sverd, ekstremt farget av prioriteringene og de delte, imaginære sosiale strukturene et samfunn har til enhver tid, og hvem som vurderer når. Vi ser også ofte en konflikt mellom ren evolusjonsmessig logikk og vurderinger gjort på bakgrunn av moral og etikk, som gjerne er tuftet på noe annet enn førstnevnte, og som forøvrig kan forandre seg kjapt når store nok mengder mennesker begynner å fantasere om noe annet.

En kan saktens argumentere for at en form for polygami er det beste, for eksempel fordi det er en opplagt vei til mer avkom. Det har jeg ikke noe problemer med, men samtidig er det ikke helt opplagt (for meg) at det er den gunstigste formen for menneskelig interaksjon i et så komplisert samfunn vi har i dag. Er det for eksempel gunstig at menn av høy status tar mange kvinner, mens menn av lavere status ender opp uten kvinner og er ulykkelige? Dette kan jo igjen føre til mindre genetisk variasjon i en populasjon, som rent evolusjonsmessig kanskje ikke er så godt. Det er også indikasjoner på at voldtekt, kidnapping, mord, overgrep, ran og svindel er vanligere i polygame samfunn, som følge av at de har flere partnerløse menn. Når noen hanner tar flere hunner øker nemlig konkurransen blant hannene for å skaffe ressurser og kvinner, som igjen kan føre til mer kriminalitet. På en annen side så fører et skift til monogami muligens til mer langsiktig planlegging, økomisk produktivitet og trygghet, samt mindre tilfeller av barnefornektelse og høyere barnvelferd og så videre.

Selv om vi har bevis på at eldre samfunn, og for den saks skyld samfunn i dag, lever mer polygamt enn det vi typisk gjør, så må vi huske på den potensielle og reelle forskjellen, enorme forskjellen, både på individnivå og samfunnsnivå. Da britene kom til Australia bodde det mellom 300.000 og 700.000 aborigenere, eller jeger/samlere der, fordelt utover noe sånt som 200-600 stammer, hvorav mange av disse igjen var delt inn i mindre grupper. Alle disse hadde deres eget språk, religion, normer og skikker, og det er ingen grunn til å tro at denne variasjonen ikke gjaldt ellers også. Det blir derfor vanskelig å argumentere for hva som er "riktig" rent "naturlig", hvis du spør meg, da alle disse variasjonene i samfunn fungerte, isolert sett, godt på mange måter.

Utover at det ikke ser ut til å være opplagt hva som er evolusjonsmessig mest gunstig, eller hva som er mest gunstig for å maksimere menneskelig lykke, så bunner jo dette i bunn og grunn ut på en avtale mellom to mennesker. Hva som skjer i en slik relasjon har jeg ingenting med, ei heller har jeg et ønske om å legge meg opp i det så lenge ingen blir skadet eller misbrukt fysisk eller psykisk. Med det sagt skulle jeg kanskje gjerne vært "kul nok" til å leve i mer åpne forhold, og jeg forstår på en måte godt de som ønsker det, men jeg forstår like godt de som ikke gjør det. Uansett er det jo viktig å holde de kontrakter, skrevne eller uskrevne, man inngår med andre mennesker
Sist endret av Sky; 25. desember 2016 kl. 04:50.
Sitat av Orph Vis innlegg
Jeg må bare spørre: Hvor gammel er du? Mennesker omringes av fristelser hele tiden. Det skal faktisk ikke mer til enn et øyeblikks svakhet til før man glipper nok til å gå over grensen for hva de fleste anser som utroskap. Kanskje man har hatt en heftig krangel med partneren, og dratt ut på byen med kompiser, for så å dra på nachspiel hvor ting utarter seg. Kanskje man bare er en kynisk drittsekk som utnytter en situasjon. Kanskje har man levd ulykkelig i et sexløst parforhold, og møter rett person til rett tid.
Vis hele sitatet...
Utroskap er ikke bare en "glipp" da. Man må gjennom en del prosesser før noe kan kalles sex i det hele tatt. Plenty av tid til å ombestemme seg underveis. Hvis man er utro mot noen bare pga en krangel er man bare dum og impulsiv og jeg kunne aldri tilgitt det. Lever man i et ulykkelig sexløst parforhold er det også plenty med tid for å ta en samtale eller simpelthen bare slå opp med partneren før man gjør noe man VET vil skade den andre emosjonelt. Det er SÅ mange steg før man faktisk har sex med noen - uansett om det bare er en engangsgreie på fylla eller en planlagt greie. Det er et valg man tar, og det kan aldri kalles et "uhell".

"Cheating is not an accident. Falling off a bike is an accident. You don't just trip and fall into a vagina".
Sitat av Boo-Boo Vis innlegg
Utroskap er ikke bare en "glipp" da. Man må gjennom en del prosesser før noe kan kalles sex i det hele tatt. Plenty av tid til å ombestemme seg underveis. Hvis man er utro mot noen bare pga en krangel er man bare dum og impulsiv og jeg kunne aldri tilgitt det. Lever man i et ulykkelig sexløst parforhold er det også plenty med tid for å ta en samtale eller simpelthen bare slå opp med partneren før man gjør noe man VET vil skade den andre emosjonelt. Det er SÅ mange steg før man faktisk har sex med noen - uansett om det bare er en engangsgreie på fylla eller en planlagt greie. Det er et valg man tar, og det kan aldri kalles et "uhell".

"Cheating is not an accident. Falling off a bike is an accident. You don't just trip and fall into a vagina".
Vis hele sitatet...
Jeg sa ikke sex. Jeg sa utroskap. De begrepene er ikke likeverdige. I de aller fleste tilfeller startr utroskapen lenge før sex blir involvert. Hvor den grensen ligger er selvfølgelig noe et par må finne ut seg i mellom.
Jeg ville visst om det. Utrolig vondt å finne det ut selv, snakker av erfaring.
Når det gjelder grensen: jeg mener (ta det med en klype salt) at dersom en gjentatte ganger finner på ting og omgås det motsatte kjønn, evt. tekster og deler personlige saker og skjuler det for partneren sin er man farlig nære å være utro. Men dette er jo definisjonsspørsmål der det finnes mange meninger.
Sitat av Pulev1 Vis innlegg
Når det gjelder grensen: jeg mener (ta det med en klype salt) at dersom en gjentatte ganger finner på ting og omgås det motsatte kjønn, evt. tekster og deler personlige saker og skjuler det for partneren sin er man farlig nære å være utro. Men dette er jo definisjonsspørsmål der det finnes mange meninger.
Vis hele sitatet...
Er dette greit hvis det er med en av samme kjønn (forutsatt at man er hetero)? Isåfall er det jo ikke handlingen i seg selv som er problemet, men en slags antakelse om at et nært forhold mellom ulike kjønn nødvendigvis må ha seksuelle undertoner. Det er ikke en antakelse jeg er enig i.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Jeg mener at ærlighet er alt i ett forhold. Og jeg vil kan faktisk tilgi utroskap hadde jeg fått vite det med en gang. Jeg finnes ikke sjalu heller, så mest sansynlig, hadde dama spurt meg først haddejeg sakt kansje ja.

Jeg har tidligere vert i ett veldig åpent forhold. Der vi nesten gjorde sport utav å få med oss enten gutter,jenter eller par, hjem fra byen. Neste regelen vi hadde var at når jeg var offshore, fikk hun bare ha sex med jenter. Ikke gutter alene. Å dette fungerte utrolig bra for oss! Men sånnt forutsetter at det ikke finnes sjalusi. Og man må ha tillit til hverandre. Er det i box, blir livet fort veldig morsomt

Men jeg har også vert i ett forhold som var det stikk motsatte. Som ødela flere av mine vennskap til veninner. Og der jeg måtte velge ord med omhu, så ingenting kunne missforstås som ett komplimang til ei anna jente. Men gjett hvem som var utro? Det var henne.

Enda ett eksempel var ett forhold, igrun valdig likt det førstnevte,men ikke fullt så åpent. Der det viste seg at hin hadde vert utro i over ett år. Med en av våre bedre kompiser, som var på besøk omtrent daglig. Men som i samme sekund som jeg dro på jobb, var på plass i senga med henne. Som sakt tidligere, hadde hun spurt, hadde jeg sakt ja. Hadde ikke gjort meg noen ting. Og vi har tross alt hatt trekant samme tidligere også, så hun visste nok svaret. Men det faktum at hun løy om det er for meg helt utilgivelig.

Sannheten varer lengst