Det ble foreslått å opprette en tråd for oss som har tatt det store steget mot et alkoholfritt og/eller rusfritt liv fra andre rusmidler. Kanskje moderator vil feste tråden? Det dukker stadig vekk opp nye tråder om erfaringer og motivasjon, så det kan være en idé å ha det samla.

Kopi fra likørsjokolade og antabus-tråden.

Tok meg friheten til å opprette tråd hvor vi kan dele og inspirere hverandre. Det er til stor hjelp for oss og andre som måtte stå i veiskillet selv.

Jeg er glad jeg tok steget, men kjenner det er hardt. Antabus hjelper meg å huske at jeg ikke kan drikke selvom jeg har lyst, men jeg håper at lysten også går vekk etterhvert. Har begynt i terapi for første gang i mitt liv valgt å gi det en ærlig sjanse, fordi det er altfor mye jeg taper og ødelegger om jeg ikke stopper å ruse meg.

Min vanskeligste utfordring nå er å få nye venner og nettverk, fordi jeg har mer angst over hvem jeg er når jeg ikke kan holde det til overfladisk fyll så å si.. Sliter litt med å finne meg til rette i mitt avholds-meg, og savner å utagere iblandt.
Det som holder meg gående er helsefokus og å klare å etablere meg som normale folk i min alder har gjort, for det å ikke ha oppnådd en dritt er noe av det største jeg fortviler over og unnskylder meg for å drikke over også.

Kult å få høre om andres situasjon og grunner til å holde seg motivert og målrettet, hvordan støtte og hjelp dere har og hvordan dere takler utfordringer på veien! Som sagt tråden er åpen for alle slags rusmidler, men det er fint om vi holder den til en oppbyggelig tråd for de som faktisk har bestemt seg for å slutte eller klart å slutte, og ikke en tråd for de som bare lurer på det men ikke har disiplin nok til å ta valget, for det kan trekke oss andre ned.

Godt initiativ, håper flere kommer innom og deler tanker og erfaringer. Det var jeg som opprettet likørsjokolade/antabus tråden. Jeg har gått litt over to uker på antabus nå. Jeg har slitt med alkoholproblemer siden jeg var rundt 20 år, har akkurat rundet 40. Jeg har visst at jeg har hatt problemer og burde slutte å drikke i minst 15 år. Det er merkelig hvordan et rusmiddel som bare har gitt meg problemer har hatt så stor makt over livet mitt.

I lange perioder var alkohol det som dominerte tankene mine, selv om det fikk meg til å føle meg elendig. Gikk på en skikkelig smell for rundt 10 år siden, et lengre forhold gikk dunken pga mine drikkevaner. Jeg var en egoistisk drittsekk som prioriterte alkohol foran alt annet. Samlivsbruddet førte bare til at jeg drakk enda mer og ga mer og mer faen. Ble tatt for promillekjøring, 1,5 i promille. Etter det gikk jeg til fastlegen og ba om å få hjelp. Han henviste meg til Blå kors og gikk til psykolog der i rundt to år. Følte på den tiden at jeg hadde kontroll over forbruket mitt så behandlingen ble avsluttet. Det gikk som det måtte gå og jeg begynte å drikke mer og mer. For rundt to år siden bestemte jeg meg for at jeg skulle slutte på egenhånd. Etter to mnd uten alkohol fikk jeg ut av det blå et angstanfall som jeg til slutt måtte gå til legen for. Igjen ble jeg henvist til Psykolog hos Blå kors.

I starten hadde jeg stor hjelp av å gå til psykolog og jeg gikk en periode på 7 mnd uten å drikke (ny pers med god margin!) men i slutten av 2018 begynte jeg så smått å drikke igjen, for jeg hadde jo kontroll nå ikke sant? I samråd med psykologen ble vi enige om at jeg skulle prøve Antabus. Da var det blitt så ille at hun advarte meg om at om drikkemønsteret mitt fortsatte var hun nødt til å melde det til fastlegen min og jeg sto i fare for å miste sertifikatet. For meg så virker Antabus på den måten at jeg vet at jeg ikke kan drikke når jeg har tatt det. Så lenge jeg opprettholder motivasjonen og fortsetter å ta medisinen så er jeg helt sikker på at det vil være til stor hjelp for meg. Føler jeg har kastet bort nok av livet mitt på alkohol nå, det er litt vinn eller forsvinn for meg. Jeg føler meg alt mye bedre både fysisk og psykisk, det tar på å drikke hver dag. Nå skal jeg straks ta tabletten min for i dag, skål!

Er selv i 30-årene, alkoholmisbruk siden 19-20 års alder, særlig i perioder. Periodene varighet 2 uker-flere måneder. Periodene ble lenger og lenger og pausene kortere og kortere. På antabus ca 2 mnd nå, familien og alt i livet mitt står på spill.

Kan legge til litt mer også: er i behandling gjennom offentlig system, blitt førerkortløs, har det vanskelig ovenfor meg selv, familie og venner etter at alt eskalerte.

Alkoholen er farlig. Jeg vet jeg må slutte, men fortsatt, langt inne i hodet mitt er det noe som ikke har akseptert at jeg aldri mer skal smake en øl eller dram. Langt baki der ligger noe som sier at en vakker dag skal jeg prøve bare litt igjen. Denne tanken jobber jeg nå med å fjerne. Heeelt ærlig, hadde jeg ikke vært på antabus og peth nå så hadde jeg sikkert hatt min første sprekk allerede, så dette er helt nødvendig for meg nå i starten i hvertfall, så får jeg håpe at jeg får hjelp med tankene videre.

Jeg er en mann på 29 år drukket så ofte som mulig siden jeg var 18. Men jeg har ikke lyst til og slutte.
Drikker 6-10 halvlitere vær kveld men har fast jobb, kone og unge. Drikker bare etter guttungen har lagt seg.
Har ett ønske om og slutte drikke men vil ikke.

Hva fikk dere til og slutte og noen tips til meg?

Jeg lagde tråden, og må desverre meddele at kjæresten min, som jeg portretterte historien til for å vise han tråden i ettertid for å motivere han med andre i samme situasjon sine historier siden han kun kjente folk som drakk og rusa seg.... Er nå død. Rusen tok livet av han. Han prøvde her før jul kort tid etter jeg opprettet tråden, å droppe oppmøte på klinikken der han har fått antabus de siste månedene. Da skjønte jeg at mindsettet hans hadde tatt en alvorlig og uforventet, brå vending. Jeg fikk allikevel tvunget han dit, men han kompenserte suget med andre rusmidler hele julen.
Jeg var veldig usikker på om jeg skulle dele det, for jeg vil ikke trekke tråden med, men håper at dere andre her kan bruke det til skrekk og advarsel. I meg er det ikke bare sorg nå, men et raseri om hvor farlig en livsstil med alkohol og narkotika er!

Uansett hvor stort suget blir, søk heller akutt hjelp og innleggelse, enn å gi etter for suget. Rusmidler har aldri reddet noen, og den eneste veien ut er å slutte eller å dø. Please, aldri fall tilbake i fellen dere som er på vei ut!

Jeg pleide alltid å si at man kan slutte om man vil det mye nok, men nå har jeg innsett at avhengighet er en sterkere kraft enn alt annet.

Hvis man ikke ønsker å slutte kan ingen få deg til det, men det er viktig å huske på at alkohol bare tar fra en ting i livet, ikke tilfører noen ting. Man må se på langtidseffekt vs kortidseffekt. Er en kortvarig rus, verdt det når det tar fra deg helse, tillitt fra de rundt deg, dager med hangover, psykisk helse, kvalitetsopplevelser med gode venner og familie, normal fritid hvor du ikke er isolert på en bar eller hjemme men ute å opplever ting, penger og stabil økonomi, naturlig følelse av glede, stabilt humør, relasjoner i livet osv....

Jeg syns man bør ta det alvorlig de konsekvensene alkohol og rusmidler kan medføre, det er nemlig ikke bare skremselspropaganda. Flere dør av alkohol, enn AIDS, tuberkulose og malaria til sammen (tror det var de tre).

Utrolig trist å høre, komboen av flere rusmidler er enda verre enn bare alkohol.

Jeg skal prøve å holde meg for å hedre kjæresten din trådstarter, du skriver klokt og nettopp det å tenke langsiktig er faktisk et veldig godt råd for meg. Skal ta antabusen min i kveld som vanlig og fortsette å treffe behandleren min gjennom 2020.

Hvis du ønsker å svare, døde han av overdose eller ulykke relatert til rus?

Utrolig trist å høre TS, kondolerer.
Alkohol er nok dessverre det verste rusmiddelet å slutte med eller kontrollere.
Jeg tror jeg har kontroll, men som regel går det galt, jeg blir full, oppfører meg dumt, gjør mannen min flau, gråter og går og legger meg.
Jeg vil ikke slutte helt med alkohol, men det er det jeg burde gjøre.
Ellers er jeg en ganske oppegående frue med alt på stell, så hvorfor jeg må dynke dagene i alkohol er litt uforståelig for andre en meg selv.
Beklager om jeg kuppet tråden, det var ikke meningen.
Håper du får trøst og støtte i en svært vanskelig tid, send PM om du vil prate litt.
Stor klem fra Betty

Bra tiltak med denne tråden.

Jeg har alkoholproblemer og har holdt det gående i ti år. Jeg har klart på hengende håret å ha et slags liv, men de siste månedene har jeg møtt veggen. Jeg har klart å støte fra meg noen gode venner og faktisk noen familiemedlemmer boikotter meg også pga. rusen. Jeg lever absolutt ikke et normalt liv, som jeg hadde før. Jeg fikk en slags wake-up call for et par måneder siden, og nå ser jeg livet mitt for hvordan det har blitt. Jeg har nesten ingen å være sammen med og jeg havner stadig i mindre krangler med mine nærmeste og folk jeg ikke kjenner. Jeg er uføretrygdet og prøvde å starte eget firma, men det gikk dunken pga. drikkingen. Jeg har møtt en kvinne som sier hun vil ha et seriøst forhold, så jeg får dårlig samvittighet og vi kranglet en gang og da fikk jeg hetta, fordi jeg ser på mine venner som er normale og har kone og barn og jobb og et sosialt liv. Plutselig vil jeg ikke miste kjæresten eller familie og venner og jeg ønsker meg et normalt liv sånn som jeg hadde i gamle dager (jeg er 46).

Jeg er i hvert fall motivert for behandling. Jeg driver å kontakter flere rusklinikker i håp om hjelp. Jeg la ut en tråd om rusklinikker her.

Stay strong. Finn en hobby. Gjør noe morsomt uten rus. Gå på tur. Lær 3d tegning. Lær et instrument. Aldri for gammel til å bryte ut i det ukjente. Jeg heier på dere!!

Jeg har vært mye innlagt i 2022 og nå har jeg snart 6 mnd edru. Tar peth prøver så håper jeg kan slippe å ta hver 3 uke nå, men heller kvartalsvis. Men jeg må fortsatt bebe vise edruelighet med tanke på at jeg har begynt på Ritalin. Noen som har erfaring med dette?

Var til lege nå. Tar nok tid før jeg får helseattest. Må fortsatt ta månedlige peth prøver

Daenerysqueen: jeg gikk på peth månedlig i ett år, så kvartalsvis i to nye år. Fikk førerkortet tilbake etter 6 mnd men valgte selv å ta månedsvis prøver ett år for å holde meg på matta. Så to års kvartalsvis etterpå, totalt tre år slik reglene sier. Først førerkort ett år av gangen, nå for 5 år før jeg kan få vanlig varighet neste gang.

Kan bare anbefale deg å gjennomføre det, tiden det tar er nyttig for å få alkoholen på avstand. Nå i dag unner jeg meg ei helgefyll 3-4 ganger i året men drikker ikke en dråpe ellers. Dette klarer du, lykke til!