Uff.. Epp.. Husker jeg begynte å lese den. La boka fra meg da jeg kom til de to sidene forfatteren dedikerer til hvordan Epp koker og spiser egget sitt, haha.

The Rum Diary er en slager. Jeg leste den på norsk, og likte den, men tror jeg hadde følt historien mye mer om jeg hadde lest den på engelsk.

Jeg benytter annledningen til å annbefale en serie av Stephen King som heter "The Dark Tower". Mørk og brutal, men bok nr. 2 er definitivt den beste boken jeg noen gang har lest, og jeg er overbevist om at jeg aldri kommer til å lese noe bedre.
Hodejegerne og Wonderboy er også svært bra om du liker en blanding av krim og satire.

Beste boken jeg noensinne har lest:

DEN GLEMTE SOLDAT av Guy Sajer

Den tysk-franske forfatter Guy Sajers bok om den «glemte soldat» gjør et voldsomt inntrykk.
Man blir syk av den - kvalm, fortvilt over all den utspekulerte djevelskap menneskene kan finne på i krig. Et sterkere vitnesbyrd om storkrigens redsler har i alle fall undertegnede aldri sett.

Ytre sett dreier det seg om den tysk-franske menige frontkjemper Sajers opplevelser på Østfronten i 1942-1945. Han deltok fra han var 16 år i Division Gross Deutschland og var i forreste linje så vel i Kaukasus som i Ukraina, Hviterussland, Polen og i de baltiske land. Altså i hele den veldige retretten etter Stalingrads fall.

Lite har vært skrevet om dette. Heinrich Böll sa at soldater som hadde vært med der, aldri ville kunne si et ord om det. Sajer gjør det likevel. Og han bruker mange ord - etter min mening som oftest på en fremragende måte. Ikke alltid - det hender jo at beskrivelsene blir altfor omfattende og monotone.

Likevel: Han skriver slik at leseren føler på sin egen kropp noe av det de tyske soldatene erfarte under den store retretten - helt uhørte grusomheter. Du nekter å tro på dem, så forferdelige er de - men må gjøre det likevel; intensiteten de er skrevet med, detaljrikdommen og variasjonen så stor at man bent frem tvinges til å akseptere dem.

Boken kom først ut på fransk - og vakte oppsikt. Så på engelsk i 1971. Da hevdet enkelte kritikere i USA at boken ikke var dokumentarisk (som den gir seg ut for), men heller en slags historisk roman. Forfatteren kom nemlig med militærtekniske detaljer som var feilaktige, han oppga gale betegnelser på bestemte typer stridsvogner, gjorde stort vesen av en høyere tysk offiser som ikke i dag lar seg identifisere i arkivene.

Kan nok være noe i den kritikken. Men at Sajer har vært med i forreste linje på Østfronten, vil nok de fleste lesere være overbevist om. Noe flatterende bilde av seg selv og tyskerne, gir han så visst ikke.

Han tror på det angripende Tyskland og på Føreren, på de svulstige talene i radio, han forbanner alle russere som elendige krek som bare fortjener å dø. En bok om det krigende menneskes råskap og om den moderne krigførings ufattelige brutalitet som fremkaller den."

edit: Fra VG anmelder!

Hands down, beste krimboka jeg har lest.
handler om et massemord i en liten by der 19 mennesker blir brutalt slaktet. noe som skall være det største innen svensk politihistorie. anbefalles på det varmeste hvis du liker spenning.
http://img9.custompublish.com/getfile.php/713487.1009.uppequpfqd/06_kineseren.jpg