Jeg kommer i nærmere fremtid til å bli satt på anti depressive tabletter fra psykiateren min,
og hun ville diskutere hvilken som kunne være rett for meg om en ukes tid.

Jeg hadde satt stor pris på om dere som har erfaring med anti-depressive medikamenter har noen gode råd,
erfaringer, hva jeg kan forvente og må passe meg for.

Viktigst av alt, hva funket for dere?

Trening. Kongemedisin når det kommer til depresjon..

Ting og passe på kan være at mange av de der antidep. har vektøkning som bivirkning. Noen kan du bli helt zombie av. Så greit og be psykologen opplyse om dette

Hei bare for å begynne så skal det sies jeg ikke har så mye medisin kunskap.
Jeg vil fraråde deg medisiner som går under sjangeren SSRI, som Zoloft, effexor osv, de er kjent for å ha mye bivirkninger, mange opplever å bli litt "flat" i humøret, andre kaller det apatisk. MAOI er også ikke uten bivirkninger, det er forholdsvis gammel medisin. Ellers er det mye C-preperater du burde styre unna.
Mange leger/psykiatere skriver ut preperater som har både antideppresiv effekt, antipsykotisk og søvndyssende i en. Det henger ofte litt sammen.
En annen avgjørende ting er vel hvor alvorlig depresjon det er snakk om her.

En gang jeg skulle få anti-deppresiva med legen så skrev han bare ut effexor, siden han syntest selv det var kun det som fungerte på sine pasienter.
Dette er jo så individuelt og jeg husker jeg klagde over bivirkningene siden de bare gjorde vondt verre. Jeg fikk ikke prøve andre medisiner, vite noe om nedtrapping eller noen verdens ting.
Fint å høre psykiateren din tar seg tid og til rette for å finne ut hva som fungerer for deg.

Det er likevel viktig at du selv leser i felleskatalogen om medikamentet før du begynner.
Det jeg vil annbefale er å bruke noe som er mest mulig naturlig. Viste du at i tyskland skrives det ut mer Johannesurt enn kjemisk framstilt antideppresiva?

Det finnes veldig mange sterke meninger rundt temaet. Mange sverger på at antidepressiva var gjort dem bedre, andre det stikk motsatte. Jeg tror derfor personene som best kan vurdere hvilken medisin du burde bruke er deg og lege/psykriater. Jeg har selv ikke noe personlig erfaring med antidepressiva, men jeg har en veninne som går på cipralex. Hun mener at du må gi medisinen litt tid, ikke gi opp etter noen uker selv om medisinen tilsynelatende ikke fungerer med en gang. Men alle reagerer forskjellige

Somregel vil jeg fraråde å begynne på medisiner mot depresjoner, men Cipralex som nevt over har fungert i flere kjente tilfeller. Det er vell gjerne litt fra person til person. Tilvenningsfasen av de fleste medisiner er somregel uhyggelig, men du merker selv om det fungerer eller ikke.

Om du ikke vet:
Hvordan medisin du får, bør komme ann på hva depresjonene kommer av og hva som ligger i bakgrunn.
Har depresjonene utviklet seg fra foreksempel angst; er det ikke sikkert du trenger annet enn medisin mot angst.

Trening og/eller tur i fjell og mark - er en sikker vinner :-)

Du bør absolutt høre på hva legen sier. Det er mange som mener mye om slike medisiner, men om skolerte folk som legen din anbefaler disse bør du lytte.
Ja medisiner har ofte bivirkninger, men en må ikke glemme at ofte så virker medisinene også. Og da får en ta de evt. bivirkningene, eller om de blir for sterke og vedvarer så kan en forsøke å bytte medikamenter. Er egentlig vanskelig for oss å komme med konkrete tips om hvilke medisiner du bør forsøke, fordi forskjellig medisin virker forskjellig på folk. Altså vil en type tabletter virke fint for noen mens andre opplever null stemningslette. Feks kan SSRI som nevnt over Cipralex virke kjempefint for noen mens den virker mindre bra eller ikke i det hele tatt hos andre.

Du opplyser heller ikke direkte hvorfor du får skrevet ut anti-depressiva. Er det pga depresjon alene, eller er det depresjon kombinert med feks angst?

Vær varsom med å lytte til personlige erfaringer rundt SSRI, og andre medikamenter mot depresjon, angst og andre psykiske lidelser fordi disse medisinene virker helt forskjellig på folk. Det samme gjelder dosering, hvor lang tid det tar før en merker at medisinen virker og også bivirkninger er helt individuelt.

Snakk med lege og evt. behandler om dette og lytt til fagfolk. Har du noen form for terapi i tillegg til medisinering? Ofte er det bedre virkningsgrad med terapi sammen med medikamentell behandling, enn kun å ta medisinene. Dette bør du også snakke med legen din om.

SSRI er den vanligste antidepressive medikamentgruppen i Norge. SSRI fungerer veldig bra for mange mennesker med depresjon. Det regulerer mengdene Serotonin i hjernen din slik at nivåene holder seg stabile som en mer eller mindre vannrett linje kontra en linje som heller ville liknet en asymmetrisk sinuskurve. Serotonin er et stoff som har stor innvirkning på humøret ditt, for lite og du er deprimert, angsfylt, eller har generelt sett ubehagelige følelser, og mye vil gi deg følelser på den positive siden. Dette kan hjelpe folk se problemene sine mer rasjonelt, derav ha bedre utbytte og progressjon i terapien. Dette medfører naturligvis ofte en ''avflatet'' emosjonell hverdag, men selv ville jeg sett på det som at medikamentet fungerer. MAOI medisinene vil heller komme senere, da det er større sjanse for komplikasjoner. C-prepparater kan også bli brukt. Skal en styre unna alt av medisiner som påvirker hverdagen din og måten du tenker på i noen betydelig grad kan en også miste en del sikkerhetsnett og ha større problemer med å komme seg frisk ut av de psykiske problemene sine på fornuftig tid. Andre tiltak som sosial interraksjon, trening, godt kosthold trenger en heller ikke droppe selv om en starter på medikamentell behandling.

Skal en utelukke så mange medisingrupper er det ganske få alternativer igjen. Noen har problemer med disse medisinene, og for dem er det naturligvis bra å vurdere om medisinene har en progressiv effekt i positiv retning. Men jeg synes ikke at en skal ta slike valg før en har prøvd da disse medisinene viser seg å være svært effektive hos mange mennesker. Skal ikke argumentere for at det ikke er noen negative effekter med mange av de antidepressive medisinene vi har idag, ei heller med oppfølging og gjennomføring av pasientbehandlinger, men jeg mener fremdeles at for mange er det bedre å gå med de tilbudene som eksisterer enn å forsøke å gjøre jobben selv.

Dersom vedkommende har alle disse problemene skal vel ikke det være et problem?

Her er jeg enig med deg, men jeg ville ikke anbefalt noe for noen jeg ikke vet noe om. Men det kan jo helt klart være en god ide å prøve seg på svakere lut og se om det fungerer før en går rett på sterkere antidepressiva. Johannesurt vet jeg ikke om har noen dokumentert antidepressiv effekt, men jeg er rimelig sikker på at Rosenrot har dette. En kan kjøpe en god rosenrot tinkur som en bestiller, dette fungerer faktisk ganske bra for mange. Kombinert med terapi, trening og sosial interraksjon hjelper dette mange ut av en form for psykisk belastning.

Men nå er vi ikke her for å diskutere hvilke medisiner som faktisk fungerer best. Her skal vi gi personlige erfaringer slik at ts får ett overblikk over hva han kan forvente, så jeg får vel dele andrehåndserfaringer. Mine andrehåndserfaringer er at de som har begynt med det viser ekstremt forskjellige reaksjoner. Men i bunn og grunn har de fleste jeg har spurt svart at det hjelper dem, men de føler seg ofte litt slitne, lite energiske OL. Jeg har venner som ikke har merket noe til negative effekter, som kun synes det fungerer ok. Noe jeg har merket er at de som opplever mindre bivirkninger ofte også er deprimerte, mens de som opplever store bivirkninger som avflating av humør forklarer at de føler seg mer forvirret og avflatet og det er trist at de ikke føler så mye som før, men de føler seg ikke engang triste over det. Så det er av min erfaring stor variasjon på hvordan folk reagerer, og en kan ikke vite noe før de prøver.

legen din har ikke testa alle medisiner. se heller drugs.com der får du sammenligna alt som er av medisiner med flere tusen reviews fra pasienter som faktisk har brukt dem. masse for og imot. det aller beste antidepressiva er å plukke seg litt fleinsopp og ta en lav dose tripp. det er vitenskapelig bevist at det funker bedre og lenger enn alle menneskeskapte antidepressiva. trening er også bra for deg hvis du går for naturlig.

ssris som effexor er generelt grusomt, du blir en robot, du mister personligheten din, og alle ansiktstrekk som gjør deg til den du er. som et tomt skall. så du skal være rimelig heftig deprimert om det skal være en forbedring.

ellers har du jo opiater, altså sterke smertestillende. det gir lite bivirkninger og er jævlig effektivt. men det er jo grusomt å slutte med, så her må man nesten veie for og imot.

anbefaler dog at du prøver sopp først. for lovlighetens skyld dra til amsterdam. 10g magiske trøfler i parken der en solskinnsdag er medisin for et forvirret sinn.

Fleirtalsforma av anekdote er ikkje vitenskap.

Utvalsskeivheit, subjektiv rapportering, mangel på referanse, manglande innsikt i eigen situasjon m.m. er nokre få av mange faktorer som gjer at eigenrapportering er dårleg måte å vurdere medisin på.

Hvis jeg har forstått deg riktig så ønsker du erfaringer med div anti dep? hvis det er tilfelle:

Valium 5/10mg - Meget avslappende, fjerner den angsten som man går og "føler på".
Sobril 5/15/25 mg - Mye av det samme som valium, men i høyere doser(75-100mg) så er det total blackout, aldri opplevd det med valium.
Xanor/Xanax 2mg - Veldig mye mer potent enn de nevt over, synes disse fungerer best mot panikkangst, i de tilfellene der man "skrur helt av" og ikke klarer å tenke riktig, så er ett bikkjebein under tunga den beste medisinen jeg har opplevd.
PS: Oppfordrer ikke til å begynne med dette, da det er ekstremt avhengighetskapende, men det er ivertfall bra at det skjer i samråd med en lege. Hør på hva vedkommende har å si! Masse gode tanker sendes din vei TS!

Err.. de tingene "hjelper" på depresjon på samme måte som et par dugelige klunker med whisky. Gjenopptakshemmere (**RI) og andre typer faktiske antidepressiva har som mål å behandle "årsaken" (i den grad vi vet hva den er!) bak depresjon. Benzodiazepiner, opiater og andre ting forandrer det så vidt jeg vet utelukkende på kort sikt, og er eskapisme, ikke behandling.

Jeg har bare en liten ting å tilføre Robhol:
Hypericin stoffet som er i (noen) av artene hos perikumslekta (firkantperikum, prikkperikum også kalt johannesurt, fagerperikum o.s.v.), virker som en mild SSRI. Men den har mere og ukontrollerte bivirkninger, enn de SSRI en får kjøpt på apoteket. En vet. at hypericin kan dempe eller i verste fall fjerne effekten av diverse blodfortynnende medisiner. Når hypericin er også er en mild SSRI, så vil hypericin forsterke andre SSRI en tar. En kan muligens også få en synergivirkning, altså virkningen blir sterkere enn når de "to SSRI-virkningene" blir lagt i sammen.
Ellers så vil hypericin gjøre, at du blir mere følsom mot sollys (egentlig UV-lys). Hvis du har følsom hud (dette gjelder særlig rødhårete personer med fregner), så kan du få sår hud ved kombinasjonen hypericin og UV-lys. Dette kan også ses hos beitedyr med lys pels. Og i ille tilfeller så har det også gått verk i disse sårene. Jeg vet om sauer, som virkelig har sett skikkelig ille ut, etter å ha beitet på perikumplanter. Ellers så har jeg en bok ("Perikum" ISBN:82-7384-799-3) om prikkperikum, der det blir påstått, at øyene også blir mere følsomme for UV-lys av hypericin. Altså det kan med tiden komme symptomer på grå stær etter en del år.
Men symptomene nevnt her, er egentlig sjeldne, hvis en doserer perikum ordentlig. Men dette kan være vanskelig, da du også har genetiske variasjoner innen en art, også når det gjelder konsentrasjon av hypericin. Sammen med, at mengden hypericin vil variere av faktorer som ytre stress, slik som skadeinsekter, skadesopp og beitetrykk. Hypericin er egentlig en gift mot fiender av planten.

Hvis du skal ta prikkperikum/firkantperikum. Så mener jeg, at dette bør du ta opp med din fastlege. Og at du evt. kjøper prikkperikum på apoteket under "Hypericum Stada". Der har du god kontroll på dosering.

Wtf snakker du om?

Å påstå at det "hjelper" er idiotisk. Gjentar at antidepressiva ikke nødvendigvis gjør en til en robot. Benzo i høyst moderat bruk kan hjelpe en til å overkomme angstlidelser, men ikke alene. Hvis du har konkret data som sier at benzo har terapeutisk effekt på depresjon vil jeg gjerne se den.

Det er en enorm forskjell på å behandle en sykdom og å behandle symptomene den gir.

Jeg har ikke den psykologiske ekspertisen til å uttale meg om de mulige konsekvensene av å la være å konfrontere de tingene i ens egen fortid som muligens er opphavet til problemene en møter i dag, men jeg tror du skal være veldig forsiktig med å antyde at det er "like bra" å la det ligge der. Det gjør vondt å operere også, men det betyr ikke nødvendigvis at det smarteste du kan gjøre er å gå med ubehandlet blindtarmbetennelse, for eksempel.

Det hjelper der og da, en kort stund, men årsaken til depressjonen er der enda og når man har fått smaken på et stoff som gjør at du ikke lengre trenger å være i den kjipe tilværelsen du er i, er det lett å forstå hvordan missbruk oppstår.

Jeg sier ikke at benzoer eller andre stoffer som hjelper en rømme fra er verdiløse, men de er mer egnet for akutte situasjoner som sjokk, flyskrekk e.l. der personen kan være til fare for seg selv og andre pga panikk.

Det skumle er at effekten er jo så god, den er jo fantastisk, til å dekke over smertene og depresjonen at man kanskje også glemmer at det må en form for terapi der man nøster opp i problemene og ikke bare dekker over de hele tiden.
Enda en faktor er den uungåelige nedturen og forverrede symptomer når du ikke lengre har tilgang på stoffet, og kanskje til og med prøver å finne et substitutt på det illegale markedet.

Jeg sier ikke at alle tilfeller er slik, men det er nok data til å være skeptisk til medisinering av depressjon med hypnotika som benzodiazepiner.

1) Jeg uttaler meg på basis av fakta, så langt vi vet hva som er fakta. Du påstår at benzo har terapeutisk potensiale mot depresjon, avfeier både samtaleterapi og antidepressiva - som per nå utgjør gold standard for behandling av depresjon, og tilbyr anekdoter som om de stemmer for alle. Det er nok ikke jeg som sitter med bevisbyrden her.
2) Ingen har nevnt MDMA eller ketamin til nå. Her trenger vi desperat mer forskning, noe som er synd fordi det blir blokkert av idiotisk politikk.. Men det er helt på siden av denne diskusjonen
3) det er selvfølgelig grenser for hvor langt man kan strekke en metafor, men det er faktisk sånn at begge er godkjente behandlingsmetoder, og hvis du ikke ser den åpenbare likheten i eksempelet, får du være ditt eget problem.

At jeg sier jeg uttaler meg på basis av fakta gjør selvfølgelig ikke at jeg har rett. At jeg uttaler meg på basis av fakta gjør det, derimot. Som en følge av ditt eget "argument" må man også kunne si at du ikke, med den setningen, automatisk gjør at jeg tar feil.

Hvis du tviler på at jeg har vitenskapen bak meg i det jeg sier, kan du få sjekke selv hva som pt. er aksepterte metoder innenfor behandling av depresjon - det er du som har bevisbyrden all den tid du fremlegger mildt sagt kontroversielle påstander.

Alt jeg sier er at personlige anekdoter fra person X eller Y er nær sagt ubrukelige, og ofte direkte misvisende. Faktum er at dette ikke er nok! Du kan ikke påstå at antidepressiva ikke funker bare fordi din egen opplevelse ikke har vært optimal. Jeg skal, din tidligere reaksjon på enkle metaforer tatt i betraktning, ikke kaste bort tiden min på å finne noen eksempler på en liknende tankefeil.

Jeg ser at du enten med vilje eller av andre grunner virker innstilt på å feiltolke metaforen, så jeg legger den død. Poenget er at det er teit å avfeie behandling av underliggende årsaker bare fordi det er ubehagelig på kort sikt. Hvis du tar dette valget for deg selv, bør du være klar over hvilke konsekvenser det har for din egen mentale helse og at det kan forklare hvorfor du får dårlig effekt av antidepressiva. Igjen, standard of care for depresjon er både samtaleterapi og antidepressiva.

At du presterer å kalle vitenskapen bak dette for "vaklevoren" når du fremlegger dine totalt subjektive, personlige anekdoter som begrunnelse på at antidepressiva ikke fungerer.... vel, det er bare totalt "out there".

Siden vi allerede er inne på temaet..

Det er gjort en del forskning i senere tid som viser at antidepressiva ikke er særlig mer egnet for å behandle depresjon enn placebo, og i noen tilfeller kan det gjøre en mer utsatt for senere depresjoner.

F.eks; Antidepressants and the Placebo effect

SSRI virker muligens mot sin egen hensikt

En annen ting en kan påpeke er at det vil være rimelig naivt å tro at serotonerge droger er de eneste som skal kunne ha effekt i terapautisk øyemed; gitt at depresjon i 99+% sansynligvis ikke har sitt utspring i serotonin i det hele tatt.

Det eneste man kan si med sikkerhet er at pr. i dag vet vi altfor lite om både de grunnleggende mekanismene bak depresjon, samt hvilke gevinst/helsetap-forhold antidepressiva har på lang sikt.

Absolutt. Men dette er motargumenter som faktisk er basert i vitenskap i stedet for løsrevne anekdoter av lekpersoner med en påfallende aversjon for det som faktisk er den beste (dog langt, langt ifra perfekt) behandlingen vi har i allmenn medisin. Argumentasjonen min var mer rettet mot dette enn å forkjempe SSRI-er spesifikt - personlig synes jeg faktisk de er noe drit.

Når vi først er inne på anekdoter, kan jeg jo nevne at jeg selv har hatt bedre effekt av SNRI-en venlafaksin (Efexor) og NDRI-en bupropion (Wellbutrin), mens SSRI-en escitalopram (Cipralex) gjorde fuck all bortsett fra å gjøre meg halvveis impotent.
Problemet ligger i at andre godt kan ha stikk motsatt virkning av alle tre, og det er blant annet derfor anekdoter er så farlige i slike sammenhenger, særlig om man ikke tar seg bryet om å peke ut hva som er personlige erfaringer og hva som er ting man i stor grad kan anta er den beste mulige hypotesen vi har å gå ut ifra basert på vitenskapelige prinsipper.

Ok. Da har jeg misforstått/du ikke lagt det fram helt optimalt. Antakelig litt fra begge kolonner.

Det at vi vet relativt fette lite om depresjon gjør selvfølgelig ingenting lettere, hverken for pasienter, leger eller forskere, og det er synd. Men; vi vet likevel at det nå engang har en effekt. Antidepressiva i seg selv en relativt beskjeden en, og litt under tvil, men antidepressiva i forbindelse med samtaleterapi har generelt bedre resultater. Se for eksempel denne linken. Her har man ingen "ubehandlet" kontrollgruppe fordi målet er å påvise en forskjell mellom kun antidepressiva og kombinasjonsterapi, så det er godt mulig den 40% suksessraten på kun drugs har noe med placebo å gjøre. Likevel ser vi jo et greit hint til at kombinert terapi øker suksessraten med 50%.

J

Jeg fikk også intrykket av feiltolkning her, jeg prøvde i mitt innlegg å gre ut om behandlingsformene, ingen av oss mener at ren medikamentbehandling er det rette. Det må være noe form for aktiv terapi, der man utforsker problemene/fobiene personen her.
Det vi sier er at totalt eskapisme er negativt og vil være enda mer negativt mot personens mentale velstand i fremtiden pga stoffmisbruk eller abstinensene.

At du fikk bivirkninger da du bråsluttet er ikke noe argument mot medisinen all den tid det bør ha blitt gjort 100% klart av legen, apoteket og pakningsvedlegget at dette er noe man ikke gjør på SSRI. Just don't.

At du har blitt apatisk og "utflatet" er greit nok, tough luck, men igjen: avstå fra å insinuere at dette er sånn alle kommer til å få det. Jeg har selv vært på SSRI i noen måneder, merket aldri noe sånt (dog ingen forbedring heller, må det sies).

At du "kjenner folk" er ikke et argument for noe som helst; det er mange forklaringer på dette, blant annet:

- Bekreftelsesbias (du legger nesten alltid mer merke til de observasjoner som stemmer med oppfatningen din, enten denne er riktig eller ikke),
- Post hoc, ergo propter hoc ("Per brukte antidepressiva. Per oppførte seg på en måte som antyder depresjon. Derfor gjør antidepressiva deg deprimert." er ikke logisk riktig),
- At du ikke har perfekt forståelse av andres tanker og følelser og ikke vet nok om utvalget ditt til å ekskludere andre faktorer,
- En, etter all sannsynlighet, virkelig elendig utvalgsstørrelse.

... og sikkert flere. Dette er bare de mest innlysende.

@yomomma Det er vanlig å kun betale egenandel når en går til behandling feks poliklinisk eller hos private psykologer med refusjonsordning. Kan det tenkes at du når du bodde i Oslo hadde passert frikortsgrensen slik at du hadde frikort og at det derfor var gratis å gå i behandling? Når du passert grensen for frikort så blir behandlingen gratis også på landet der du bor nå.

Så en dokumentar om lykkepiller, og må si at disse har en temmelig brokete fortid. Og det viser sider ved en hel bransje som jeg var naiv nok til å tro ikke eksisterte. Vi snakker bevist svindel mtp ikke-godkjente medisiner i EU, som når de ble søkt godkjente i USA plutselig var godkjente i Tyskland. Manipulasjon av datauttrekk, slik at dødlighet, alvorlige bivirkninger etc ble holdt skjult.

Se dokumentaren på nrk: https://tv.nrk.no/program/KOID350047...antidepressiva

Vil likevel ikke anbefale noen å kaste sine medisiner tvert på bakgrunn av dokuen. For hva er alternativet? Slutte på SSRI og kanskje ble suicidal i worst case?
Tenker at foreløpig til det foreligger mer data fra uavhengige kilder så er nok måten å behandle depresjon på fortsatt en kombinasjon av medisinering og samtaleterapi. Samtaleterapi kan også være et sikkerhetsnett i seg selv - der behandler kan vurdere form, hvor i sykdomsbildet pasienten er for hver gang, spotte evt. forverringer etc.

Når det gjelder medisinregulering, introduksjon til nye doser eller ved bytte av medisiner eller type medisiner ser jeg en stor svakhet i dagens modell, og det går på mangel på pasientkontroll ved endringer. Ofte så skjer endringer i medisinering mens pasienten går i poliklinisk behandling og ellers klarer seg utenfor sykehus/institusjon. Og dette gjør vi til tross for at vi vet og har god dokumentasjon på at alvorlige eller svært alvorlige episoder kan ramme pasienter ved endring av medisinering, justering av dose eller introduksjon til nye medisiner. Mtp på hva som er kjent burde kanskje all endring skjedd mens pasienten var innlagt slik at en unngår risikoen for økt suicidalitet, alvorlig kriminalitet etc.

Jeg sliter med depresjoner og bruker medikamenter og samtaleterapi fordi jeg ikke er en idiot. Jeg skjønner ikke helt om du skal ha det til at fleinsopp og whisky er en "anbefaling" fra min side eller hva du babler om - det ville i tilfelle vært desto mer idiotisk, siden hele poenget i samtlige av mine poster i tråden er at virkelighetsflukt, substansmisbruk og symptommaskering over faktisk behandling er en dårlig idé, selv om den aksepterte behandlingen ikke nødvendigvis er perfekt.

Velg noe annet en ssri, de er værst. Alle jeg kjenner som har gått på dette over en lengre periode har endret personlighet helt, de som før alltid var snille og greie har blitt veldig aggressiv og voldelige. Det virker som også ssri demper empati og gode følelser samt de dårlige...

Jeg ville aldri i livet startet med en ssri.

Da kan jeg gi litt motvekt: I nær familie med meg har gått på SSRI lenge og med tilhørende terapi og aktivitet (går seg en tur på minst en time hver dag) har personen et mye mer positivt utblikk på livet, har til og med kanskje funnet en ny flamme.

Der du er påvirket av bekjentskaps erfaring med SSRI på en negativ måte er jeg påvirket motsatt, og det er nettopp derfor du aldri skal ta slike anekdoter for en absolutt sannhet, se på det store hele bildet i stedet, les deg opp på medisinske journaler om du klarer.
Det er skummelt når folk skal gjøre absolutte avgjørelser på grunnlag av noe så tåpelig som anekdotisk bevis.

Jeg støtter Dodecha's siste innlegg her. Innlegget mitt blir også adekdotisk, dog med et litt mer personlig perspektiv.

Jeg begynte på Fluoxetin(norske versjonen av amerikanske Prozac) i April i år. Hadde gått på Zoloft i omtrent 6 måneder før jeg byttet. Zoloft ga meg lite, fjernet kanskje den værste panikkangsten men ellers var jeg preget av dårlig effekt og bivirkninger.

Prozac var litt røff i starten, første 3 ukene. Men så! Panikkangsten forsvant helt, sosialangsten ble mindre og mindre for hver uke. Jeg åpnet meg igjen, jeg følte meg som 14 år igjen klar for alt livet kunne tilby og ta.

Litt backstory her, slet og sliter med: Panikkangst, sosialangst, humørsvingninger og depresjon samt alvorlig alkohol og benzodiazapin avhengighet. Sistnevnte henger sammen med alle diagnosene mine, det er selvfølgelig mer komplisert enn som så, men det blir litt off topic.

Nå har jeg altså gått på Prozac i 5 måneder. Angsten har forandret seg, det er vanskelig å forklare. Men jeg møter de problemene jeg slet så forferdelig mye med i 4-5 år, med en helt annen måte og innstilling.

Jeg føler meg stabilisert i forhold til de absolutt sterkeste psykiske plagene. Jeg har alltid hatt litt temperament og humørsvingninger, dette har jeg ikke sett så stor forskjell på. Jeg klarer kanskje å kontrollere de litt bedre.

Så kommer vi til bivirkningene. Det er få av de. De første dagene preges av hodepine, enten dårlig eller for bra matlyst, problemer med innsovning. Den aller mest plagsomme og bekymringsverdige bivirkningen er lav libido, problemer med utløsning og orgasme. Dette er nok aller verst for gutta. Men det går over! Der kan ta alt fra 1 måned til 3. Etter dette vil ting begynne å gå tilbake til normalen. Faktisk kan det gi deg økt libido og en følelse av å vare lenger i 'senga'. Sex livet mitt føles iallefall til å være tilbake som normalt.

Igjen vil jeg støtte opp mot det å holde kroppen i aktivitet. Noe som er minst like viktig for meg som mine daglige 40mg Prozac. Og selvfølgelig og sosialisere deg, gå i terapi om nødvendig. Kjemikalier alene kan ikke redde deg på lang sikt fra angst og depresjon!

Så for å konkludere mine personlige anekdoter, for noen fungerer ssri. Jeg er bekymret for den dagen jeg skal slutte med medisinene. Men akkurat nå funker de for meg. Og jeg fungerer i samfunnet.

Hei

Jeg har gått på en antidepressiva som heter Wellbutrin Retard 150 mg i to uker nå. De første tre dagene følte jeg meg helt rar men så vente kroppen seg til det. Jeg synes det er lettere å ikke bli opphengt i negative tanker og tror dette er pga at medisinen begynner å fungere som den skal. Lykke til!

Hørt flere som mener wellbutrin fungerer mildt og balansert på humøret, selv. Lykke til begge to!