Om dette er postet på feil sted, så får bare en moderator flytte på det.

Jeg har nå brytt med hele rusmiljøet og alle mine gamle venner som driver med slikt. Har heldigvis et par kompiser igjen som også har valgt å ta samme vei som meg. Og disse trener jeg blant annet sammen med. Men merker jo at jeg har blitt betydelig mer ensom og at nettverket mitt har blitt mye mindre, noe som selvsagt er naturlig. Men det er jo en relativt kjent sak at det er vanskelig å danne nye relasjoner i godt voksen alder (er 33 år gammel)

Er det noen her som har greid dette? Greid å bryte ut for å så skaffe seg en ny sosial omgangskrets? Merker det tærer på, og noen ganger har jeg tanker om å dra tilbake bare for få tilbake det sosiale livet mitt. Ikke at jeg har tenkt å gjøre noe med disse tankene. Men det gjør hele prosessen med å bli rusfri så mye vanskeligere enn den behøver å være.

Hvor er du o verden?

Gjennom jobb og frivillig arbeid blir ofte foreslått her inne.

Eventuelt oppsøk arrangement med ting du interesserer deg for.

Men lettere sagt enn gjort.

Det kan du si.

Holder jobb og privatliv litt separat selv, spesielt da mine kolleger er ganske langt utenfor min aldersgruppe begge veier. På skolen er det heller ikke veldig lett, da jeg er den tredje eldste i klassen. De andre 2 er 15+ år eldre enn meg, og de fleste andre er i tidlig 20 årene.

Ække lett det her ass.

Du sier jo du har et par kompiser som tok samme vei. Jeg hadde prøvd å bygget på de vennskapene der. Et par venner er mer enn veldig mange har. Pluss de kan relatere.

Ja, du har selvsagt helt rett. Og jeg er evig takknemlig for disse. Uten dem hadde jeg nok gått på veggen. Og selvsagt skal jeg bygge videre på dette. Men føler meg alltid som tredje hjulet om jeg må være avhengig av dem for å danne nye relasjoner. De har vært utenfor litt lengre enn meg og har dermed ett lite nettverk ved siden av miljøet de var en del av før. Og jeg føler liksom ikke helt at det er min plass og kontakte vennene deres for en hangout om du skjønner, føler bare jeg er i veien og er masete. Men jeg innser jo at dette er ett meg problem i det store å hele, og noe jeg må jobbe med.

Jeg er litt i samme situasjon. Levde på b siden av samfunnet og hadde en del venner der rus osv var en stor del av greia.

Nå er jeg streit(ish) og jobber med kone, Kid og stasjonsvogn. Jeg har et par venner som også valgte å hoppe av toget, men det er ikke mange nye. Den ene nye jeg har fått har litt samme bakgrunn så finner jo ikke streite venner.

Det er vanskelig å bli venn med en som kun har spilt fotball og sett på gullrekka når jeg trippet balls og røyket opium. Hva skal vi snakke om? Det blir mye snakk om jobb og "her og nå" fordi fortiden kan jo ikke deles fritt. Man blir jo litt innesluttet som en naturlig konsekvens. Men men. Har noen erfaringer de andre streitingene ikke har og er glad for det men det har jo sin pris. Holdt vel på i 12 år før jeg ga meg.

Men If You're Gonna Be Dumb, You Gotta Be Tough

Faen å jeg kjenner meg igjen i det du sier der ass. Og det var egentlig utfallet jeg regnet med. At om jeg stifter nye vennskap så blir det nok med folk som har valgt å hoppe av toget selv. Du har så jævla rett med det du sier om å ikke ha noe å prate om. Hvordan kan de relatere til opplevelsene og inntrykkene som har satt i seg i folk som har vært en tur på skråplanet og vice versa..

Faen, om du hadde bodd på sørlandet hadde jeg glatt tatt en pils med deg ellerno.. Du får hyle ut om du noen gang er i området!

Takk for svarene. Bør kanskje roe ned forventningene. Livet uten all dritten er definitivt verdt det uansett. Selv om jeg i likhet med deg heller ikke ville vært foruten opplevelsene og lærdommen jeg har tatt av mange år på den "gale" siden av samfunnet.

Har vært i akkurat samme situasjon som deg. Laget en tråd for noen år siden om å bryte ut av miljøet selv, og det er ikke lett. Folk man blir kjent med og som har vært streite hele livet er liksom så vanskelig å få en god connection med. Kommer nok av at man ofte holder igjen ting og ikke tørr å snakke åpent om ting, i frykt for å skremme dem bort.

Har en fot innenfor miljøet den dag i dag også, men i svært mindre grad. Det mest ideelle hadde jo vært å ha null kontakt, men hva er liksom alternativet? Bare ha kontakt med kona og hunden, samt kollegaene man ikke connecter i det hele tatt med? Er vanskelig altså...

Det fins kule streitinger av samme ulla bare at de valgte å drikke seg møkings i helgene istedenfor. De er jo lettere å få en relasjon til for det er jo litt samme greia. Men illegal rus er jo en egen greie.

Jeg føler spriket blir mindre med årene. Tiden leger alle sår og alt det der

Tilsynelatende streitinger som har en fortid er det nok av. Nå snakker jeg bare av egen erfaring da, men det er ikke noe jeg snakker så mye om med nye folk jeg treffer. Gamle kompiser er en ting, de husker jo også, men vi snakker vel så mye om alt mulig annet. Det er utrolig mange kule hobbyer man kan ha da, må da være noe som kan fenge? Jeg har møtt mange nye folk i forbindelse med nye hobbyer, mange skikkelig hyggelige folk også. Så fått meg en god blanding gamle svin og nye folk som har samme hobbyer. Lykke til i alle fall!

Når folk sier de har møtt folk gjennom hobbyer hadde det vært interessant å høre hvilke hobbyer og i hvilke settinger så man kan lære av hverandre.

Klatring for min del. Liker egentlig ikke høyder, men må fokusere så mye i veggen at jeg glemmer alt. Møtt mange fine folk der.

Du har brutt med miljøet, men hvor lenge har du holdt på med dop?

Det er nevnt før, men jobb og hobbyer er de 2 vanligste måtene folk får seg nye venner i voksen alder. Bortsett kanskje å få barn og så bli kjent med andre voksne med barn i samme alder.

Jobb er ganske naturlig. Men hobbyer betyr det at man må ha en hobby som legger til rette for at man gjør ting sammen med andre mennesker. F.eks. kan det være ting som lagsport. Å være frivillig for noe er og en god måte å få nye venner på så lenge man er frivillig innenfor noe som gjør at man faktisk gjør ting sammen med andre.

4 måneder er nada. Jeg er kanskje på 5. Eller 6. året. Eller 4.? Den hukommelsen har fått seg en trøkk men likevel. Det tar tid. Bedre nå enn det var.

Har brutt ut av miljøet og har ikke dannet så voldsomt mange nye relasjoner. Dette fordi jeg har nyktre venner fra studietiden min som jeg har gjenopprettet relasjoner til.
I tillegg så har jeg enkelte nye relasjoner med andre mennesker fra et kortvarig studie jeg tok.

I den fasen du er nå så er kanskje na/aa eller a-larm et godt sted å finne folk å ha kontakt med. Og kanskje derfra bli med på forskjellige ting de finner på. Eller gatefotball eller liknende arrangementer for "folk som oss".
Aldersforskjell har null å si i min erfaring. Mine yngste venner er tidlig i 20-åra. Mine eldste er 60+. Det viktigste er at vi har en felles base med verdier som vi deler. Utover det så er det klinkende likegyldig om de digger fotball, kampsport, sjakk eller ludo.
Det viktigste for min del har vært å være autentisk med hvem jeg er. Med nye mennesker kan jeg for eksempel si noe som "jeg har en fortid som er langt utenfor a4". Til andre forteller jeg alt mellom himmel og jord av hva "utenfor a4" inneholder. Det kommer helt an på hvordan tilliten og relasjonen er og utvikler seg.
Dersom du skal holde "alt" hemmelig så er det vanskelig å danne nye, gode relasjoner fordi du selv stiller opp uten noen form for tillit. Og dette gjør at motparten ikke får noe tillit heller.
Vet at mange med en rusfortid er veldig sterkt imot å si noe særlig om fortiden sin og har mange dårlige erfaringer med slikt. Men, for min del har jeg ikke noen dårlige erfaringer med å være åpen om min fortid. Det er mer stikk motsatt.

Du får gjøre dine vurderinger som det er riktig for deg å gjøre, men noen turer innom aa/na møter og liknende vil være å anbefale uansett hva. Der får du ihvertfall en del tips og råd fra folk som har gått den samme veien som du driver med. Og der er det mye relevant og nyttig å ta med seg. Følg rådene er min anbefaling, uansett hvor teite de måtte virke med en gang. Det tar tid å komme seg på plass i en ny hverdag....og tiden det tar er veldig individuell. Liten nytte å sammenligne seg med alle andre på det området.

Kanskje du burde sette deg ned og reflektere over hvilke verdier og egenskaper du verdsetter og ta det som utgangspunkt for hvordan type mennesker du ønsker å ha i livet ditt.