Bra du påpekte dette Pi, var litt unøyaktig i formuleringen. Var naturligvis 100% langtidssykemeldt jeg snakket om som bør unngåes der det er mulig.
Tror nok nøkkelen for de som sliter med kropp eller huet er å ha en dialog med arbeidsgiver og gjerne fastlegen slik at en får gjort alle tenkelige tiltak og justeringer for at en både skal få raskest mulig fremgang helsemessig men også slik at det praktiske kan løses på en måte som fungerer både for den som er syk og for bedriften som den sykemeldte er ansatt i.
Det er jo også mulig både å være åpen men likevel ikke dele det en ikke føler seg komfortabel med å dele. Strengt tatt trenger ikke arbeidsgiver diagnose eller vite eksakt hva en feiler. I en samtale med sjefen kan det bli komplisert både å holde en grei tone og likevel ivareta personvern, og verne om sitt aller mest private. En lege har gjerne lang erfaring med slike møter og vil kunne være en fin støttespiller å ha med som både kan bidra til å ivareta pasientrettigheter og komme opp med løsninger som fungerer for både sjef og ansatt. Kanskje er det maktbalansen mellom sjef og ansatt som kan gjøre slike samtaler kompliserte på tomannshånd. En lege med bein i nesen kan gjøre slikt enklere.
Sitat av
Superspurv
Jeg har også full tiltro til norske leger. Men arbeidsplassen min gir et helt fucka bilde på akkurat det.
Et par eksempler -
Kollega forsnakka seg i fylla og kommer til å miste miste jobben. Dagen etter var han i sykemelding på ubevisst tid. Jeg tviler på at han knakk armene som forhindrer han å jobbe akkurat.
Annen kollega er sliten og lei, og misliker arbeidsoppgavene. Vipps, 4 uker sykemelding.
Jobben min krever omtrent bare at du stiller opp på jobb.
Men hverken du eller jeg VET hva som faktisk feiler dine kolleger. Kanskje ingenting eller kanske noe ganske alvorlig? Er vel lettere å si at en er sliten, lei og klage på arbeidet en må gjøre en å si "grunnen til at jeg er sliten og lei er at jeg psykisk syk, tungt deprimert og har selvmordstanker og en renneløkke festet i taket hjemme og krakken klar under".
Vi vet ikke hva grunnen er, og da tenker jeg vi ikke skal spekulere særlig i hva som er årsaken, men la tvilen komme de sykemeldte tilgode og stole på at leger gjør jobben sin. Det er jo heller ikke "fritt frem" for legene til å dele ut sykemeldinger slik de måtte ønske. Legene blir gått etter i sømmene. Både i forhold til sykemelding, medisiner de skriver ut, uttalelser til nav etc. Og gjør de feil, eller har tatt tvilsomme avgjørelser kan de miste retten feks til å sykemelde, skrive ut resepter eller gi uttalelser til Nav. Og blir det avdekket at de har fart med falskneri kan de miste retten til å utøve yrket sitt i en periode og siste instans mister de vel retten til å praktisere som lege om de har svindlet eller gjort grove brudd.
Om du ikke stoler på dine kolleger så kan du kanskje stole på legene de bruker? Er du helt sikker på at det er juks og fanteri så kan du vel også være en varsler og tipse om mulig svindel. Det du ikke bør gjøre er å snakke særlig om hvorfor de er sykemeldte, hverken til andre på jobb eller andre plasser. For det vet du faktisk ikke den egentlige grunnen til. For mange er det lettere å fremstå som en kjiping enn å fremstå som sykelig, svak eller en som sliter psykisk.
Sitat av
Gladmajol
Hei igjen og takk for innspill!
Jeg har vært litt uheldig de to siste årene med blant annet prolaps i nakke, stoffskifteproblemer og depresjon/angst.
Dette har ført til flere perioder med sykemeldinger.. Noen ganger har kroppen sagt stopp, så er det på med ny sykemelding igjen.
Og plutselig sitter man der med halsbetennelse, så blir det en kortvarig sykemelding der også.
Er lei av dette nå, alt jeg vil er at kropp og psyke skal være helt topp slik at jeg kan jobbe! Det er alt jeg vil, ikke sitte å sture hjemme og føle seg ensom og forlatt!
Huff ja det er jo litt å stri med, og da måtte føle på at jobben står i fare er jo ikke noe kjekt. Såvidt jeg husker så er vel kanskje det med stoffskifte også noe som kan påvirke kjemibalansen i hjernen? Mener å ha lest at feks depresjoner er "følgesykdom" til stoffskifteproblemer, og med en depresjon kan det jo følge med et lass med angst i tillegg.
Når kroppen er i ulage så blir jo motstandskraften lavere, slik at det blir sikkert ennå lettere å få typ halsbetennelser.
Kanskje må du bare forsøke å akseptere at slik er ting akkurat nå, men såvidt jeg vet så finnes det medisiner mot stoffskifteproblemer og når rett medisin og dose er på plass så tror ting går seg til og du om depresjonen skyldes stoffskiftet så forsvinner sikkert både den og angsten også.
Heier på deg og håper du finner en praktisk løsning på dette med sykemelding fram til du er blitt stabilt bra både kropp og sinn. God bedring og håper du klarer å nyte sommeren selv om du ikke er helt i water, viktig på med positivt påfyll vet du. Lykke til.
Sist endret av _abc_; 16. juni 2020 kl. 19:54.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.