Jeg har i det siste opplevd en stor endring i opplevelsen av å røyke weed, selv om jeg sjeldent har gjort det oftere enn et par ganger i måneden. Mens jeg tidligere ble avslappet og rolig til sinns uansett, kan jeg nå få et mer negativt tankekjør om livet mitt og alt som kanskje ikke går som jeg skulle ønske.
Mens jeg før kunne avslutte en dårlig og lite produktiv dag med å ta en bønne og glemme alt om dagen, vil det nå bare gi en svak angst og urolighet, der jeg hakker på meg selv for hvor lat jeg har vært og planlegger masse om hvordan jeg må endre ting i livet for å gjøre det bedre. Jeg kan også få skikkelig angst av ting i filmer, f.eks. hvis noen dør kan tanken på at jeg en dag skal oppleve mitt eget dødsøyeblikk gi en følelse av at hjertet imploderer til et sort hull.
Dette skjer ikke alltid, men jeg må være svært nøye på set og setting for å få den behagelige high'en vi alle kjenner. Jeg så nylig en video på "PsychedSubstance" hvor han beskriver noe lignende etter å ha trippet på DMT, og innså plutselig at disse endringene gradvis har sneket seg inn det siste året, hvorpå jeg har begynt å utforske mye med høye doser LSD. Tankene som oppstår rundt filosofiske spørsmål og om selvrealisering er egentlig veldig like, og behovet for å gjøre det i riktig set og setting er slående.
Er det noen andre her som har opplevd noe lignende etter å ha prøvd et psykedelisk stoff? Har endringen gått tilbake over tid eller blitt permanent?
Mens jeg før kunne avslutte en dårlig og lite produktiv dag med å ta en bønne og glemme alt om dagen, vil det nå bare gi en svak angst og urolighet, der jeg hakker på meg selv for hvor lat jeg har vært og planlegger masse om hvordan jeg må endre ting i livet for å gjøre det bedre. Jeg kan også få skikkelig angst av ting i filmer, f.eks. hvis noen dør kan tanken på at jeg en dag skal oppleve mitt eget dødsøyeblikk gi en følelse av at hjertet imploderer til et sort hull.
Dette skjer ikke alltid, men jeg må være svært nøye på set og setting for å få den behagelige high'en vi alle kjenner. Jeg så nylig en video på "PsychedSubstance" hvor han beskriver noe lignende etter å ha trippet på DMT, og innså plutselig at disse endringene gradvis har sneket seg inn det siste året, hvorpå jeg har begynt å utforske mye med høye doser LSD. Tankene som oppstår rundt filosofiske spørsmål og om selvrealisering er egentlig veldig like, og behovet for å gjøre det i riktig set og setting er slående.
Er det noen andre her som har opplevd noe lignende etter å ha prøvd et psykedelisk stoff? Har endringen gått tilbake over tid eller blitt permanent?