Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  23 6210
Vi blir fortalt at vi har et flott velfungerende demokrati.
Vi blir fortalt at vi skal skatte for å hjelpe landet med å bygges opp.
Vi blir fortalt at det som er vårt i eie, er vårt i eie så lenge vi betaler kontinuerlig skatter for våre eiendeler som vi har kjøpt selv. (Med andre ord vi leier og ikke eier)

Og dette er ikke alt, listen er lang og jeg klarer ikke å komme frem med alt. Men jeg har pratet med flere individuelt, og hver og en er ikke tilfredsstilt over hvordan dette landet blir styrt, og hvor lite frihet og rettigheter vi egentlig har.

Så mitt spørsmål er! Er Norge så fritt som regjeringen og kongehuset skal ha det til, eller har vi i Norge kontrollert frihet (med andre ord ikke frihet i det hele tatt).
Det eneste jeg får ut av dette er at du er misfornøyd med eiendomsskatten. At du har snakket med individer som ikke er fornøyd med hvordan landet styres, er ganske uinteressant. Hvis du har konkrete ting du mener er kritikkverdig, så bør du være i stand til å presentere dem selv, hvis ikke er det dessverre ikke mulig å ta deg seriøst.
Sist endret av mentalmelt; 13. oktober 2018 kl. 03:49.
Hva tenker du skulle vært annerledes? Mindre skatter og avgifter? Ja det kan jo være bra for de med høy inntekt og formue sålenge livet leker og du og har høy nok inntekt til å klare dine forpliktelser. Isolert sett og akkurat der og da så vil jo mindre skatter og avgifter bidra til at du føler du har mer disponibel inntekt, men er det nå slik om vi ser på det store bildet?

Hvordan skal vi sørge for at vi ivaretar velferdsstaten om staten får inn mindre inntekter via skatter og avgifter? Eller tenker du at vi må droppe velferdsstaten for å sikre at hver enkelt av oss får noe ekstra på konto hver måned?

Skal vi begynne å ta betalt for grunnskole direkte fra foreldrene? Hva med offentlige sykehus? Privatisere alt sammen også får du behandling om du blir syk eller skadet i en ulykke kun dersom du har midler på konto til å betale for sykehusoppholdet eller du har en kostbar sykeforsikring?

Eller hva skjer om du blir arbeidsledig? Hver mann for seg slik at vi kan legge ned NAV?

Ja noen ville nok klart å leve helt fint uten nav, sykelønnsordning, gratis sykehus og med betalte skoleplasser fra første klasse til endt mastergrad.

Men hva skjer med de som ikke er like heldige stilt som deg og meg? De som kanskje allerede er utenfor samfunnet på et vis eller som støtt og stadig trenger assistanse fra vår velferdsstat i en eller annen form? Skal de bare klare seg så godt de kan? Sitte med tiggerkoppen på torget liksom? Eller kanskje de blir luskende rundt boligen din om natten, med avbitertang, slegge og knokejern fordi du har noe de trenger?

Vi kan helt fint kutte i skatter og avgifter, men slik jeg ser det så blir det som å tisse i buksen. Det varmer kun en kort stund. Uten vår velferdsstat så vil hverdagen bli ennå vanskeligere for veldig mange mennesker. Syke folk vil kanskje ikke få den hjelpen de behøver og mange folk vil ende opp som uskolerte med få muligheter til å komme ut av elendigheten. Det vil føre til ennå større forskjeller i samfunnet og skjevhetene vil fort bli veldig problematisk.

Se på USA. De har lave skatter og avgifter, men er det et bra land med like muligheter for alle? Eller er det først og fremst et land som tar vare på de som alt har penger, utdannelse og positiv formue?
Sist endret av random67489; 13. oktober 2018 kl. 04:12.
Ja, Norge er fritt, men som alle andre (velfungerende) land så har vi lover og regler som skal følges. Lover og regler kan en se på som noe som begrenser friheten vår, men slik jeg ser det så bidrar de stprty sett med å sørge for at folk flest kan nyte mest mulig frihet.

Noen lover kan en kanskje si er utelukkende for å kontrollere hva vi er tillatt å gjøre, men andre pålegger oss å gjøre noe (f.eks. Skatter og avgifter) fordi det bidrar til felleskapet og lar deg og meg leve liv i trygghet om at noe uheldig skulle skje med for eksempel helsen vår, så har vi et sikkerhetsnett.

Demokrati er demokrati. I et samfunn med mange meninger kan en nok fort oppleve at ens egen mening ikke betyr noe og at demokratiet dermed er feilslått, men då må en tenke litt på alternativene.

Kanskje du burde engasjert deg politisk og få samlet likesinnede? Kanskje du vil kjempe for anarki, eller skulle du tenke at et aristokrati er en bedre løsning?
Jeg lever godt med både formueskatt, skatt på eiendom og det skattetrykket vil har idag. Så kan man kanskje si at det kunne vært rom for å endre noe på avgiftsnivået, eller disponere våre felles midler annerledes. Men akkurat det er jo demokrati i praksis.
Du har jo friheten, til å bare stikke fra landet, viss du syntes det er urettferdig. Og betale en liten sum av hva du tjener og eier, som skal gagne alle. Jeg vil si det er frihet og ha retten og muligheten til og gå på skole, eller dra på sykehuset uten at det skal koste rævva av meg, det er desverre mange som ikke har den friheten vi har, og da er det enkelt og ta den for gitt.
Sist endret av kimmy9gga; 13. oktober 2018 kl. 04:54.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av DJac91 Vis innlegg
Vi blir fortalt at det som er vårt i eie, er vårt i eie så lenge vi betaler kontinuerlig skatter for våre eiendeler som vi har kjøpt selv. (Med andre ord vi leier og ikke eier)
Vis hele sitatet...
Det er ein måte å sjå det på. Ein anna måte å sjå det på er jo enkelt og greit at samfunnet (e.g. staten) gir eigedommen verdi. Politiet passer på eigedomsretten din for deg, slik at ingen tek ifrå deg eigedomen. For det betaler du skatt. Samfunnet gjev deg vegar, slik at du kan transportere ting til og frå eigedomen på enkelt vis. Også viare.
Sitat av DJac91 Vis innlegg
Og dette er ikke alt, listen er lang og jeg klarer ikke å komme frem med alt. Men jeg har pratet med flere individuelt, og hver og en er ikke tilfredsstilt over hvordan dette landet blir styrt, og hvor lite frihet og rettigheter vi egentlig har.

Så mitt spørsmål er! Er Norge så fritt som regjeringen og kongehuset skal ha det til, eller har vi i Norge kontrollert frihet (med andre ord ikke frihet i det hele tatt).
Vis hele sitatet...
Problemet er at den enes frihet er den andres byrde. Når du benytter deg av frihet så går det nødvendigvis ut over andre i større eller mindre grad. Vi lever tross alt ikke i forskjellige universer, men er en del av samme verden og samme samfunn.

Regulering er nødvendig for at flere skal få frihet.

Og så er det lett å snakke om at man ønsker frihet når man faktisk har mulighet til å benytte seg av det. Hva med de som har kroniske sykdommer eller handicap, og som derfor ikke kan ta for seg av de samme frihetene som de? Skal de bare få seile i sin egen sjø? Hva med de som ikke har penger til å gjøre det de ønsker? De som er så fattige at de knapt har til mat på bordet? Skal de også bare få seile i sin egen sjø?

For all del, jeg skulle gjerne hatt mindre i skatt, men jeg har full jobb og ingen økonomiske problemer. Hvis jeg derimot hadde slitt økonomisk så hadde jeg ønsket at jeg kunne få hjelp et sted. Man kan ikke bare tenke på seg selv, her og nå. Man må tenke litt mer helhetlig.
Ingen skatt på folk i startfasen. Dvs opp til 20-21 år. Alle som har over 1mill utbytte/utbetalt/ skattes ned til 1m.

Resten av skattene trengs det ikke gjøres noe særlig med. BOOM; alle problemer løst?
Hva vil egentlig frihet si?
Jeg vil tro du får ekstremt mange forskjellige svar om du spør befolkningen.

Selv tror jeg aldri vi kommer til å kjenne på ekte frihet, verden takler ikke engang fred og harmoni så hvordan skal vi klare å takle frihet?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Topkek Vis innlegg
Ingen skatt på folk i startfasen. Dvs opp til 20-21 år. Alle som har over 1mill utbytte/utbetalt/ skattes ned til 1m.
Vis hele sitatet...
Det er i praksis ikkje skatt for folk under 20. Dei er enten lærlinger, eller under utdanning. I begge tilfeller er skatten i praksis svært liten. Har du 120k i inntekt (studielån er ikkje inntekt) er skatten ca. 10%.

Det eg reagerer mest på i dagens skattesystem er subsidieringa av å eige bolig. Formuesverdien er kunstig låg, og du får skattefrådrag for gjeldsrenter. Det gjer at ved å ha råd til å kjøpe kan du realistisk sett minst halvere boligutgiftene dine - og det er å subsidiere det å ha god økonomi.

For å ta eit kjapt døme. Eg har ei leilighet til rundt regna tre millioner. Skulle eg leigd, hadde det kosta minst 12000,- i månaden. I realiteten vil eit normalt par ende opp med å betale 4-5000 i renter - altså reelle utgifter - per måned på ei slik leilighet. For min del, ~2000,- per månad i renter. Det er ti tusen under det eg måtte betalt på leigemarkedet!
Synes det er flott jeg, vidar, da jeg er i samme situasjon som deg. Men du blir vel skattemessig 'slaktet' med flere boenheter, noe jeg finner bra. Personlig mener jeg sekundærboliger kunne vært beskattet enda hardere.
Sitat av vidarlo Vis innlegg
Det er i praksis ikkje skatt for folk under 20. Dei er enten lærlinger, eller under utdanning. I begge tilfeller er skatten i praksis svært liten. Har du 120k i inntekt (studielån er ikkje inntekt) er skatten ca. 10%.

Det eg reagerer mest på i dagens skattesystem er subsidieringa av å eige bolig. Formuesverdien er kunstig låg, og du får skattefrådrag for gjeldsrenter. Det gjer at ved å ha råd til å kjøpe kan du realistisk sett minst halvere boligutgiftene dine - og det er å subsidiere det å ha god økonomi.

For å ta eit kjapt døme. Eg har ei leilighet til rundt regna tre millioner. Skulle eg leigd, hadde det kosta minst 12000,- i månaden. I realiteten vil eit normalt par ende opp med å betale 4-5000 i renter - altså reelle utgifter - per måned på ei slik leilighet. For min del, ~2000,- per månad i renter. Det er ti tusen under det eg måtte betalt på leigemarkedet!
Vis hele sitatet...
Er du et unormalt par på én person, har du spesielt god rente eller er du et normalt par på to personer og deler utgiftene? Jeg lurer på hvordan 4-5000 for et normalt par blir til 2000 for deg.

Bortsett fra det hopper du elegant over utgifter som husforsikring, kommunale avgifter utover eiendomsskatt, vedlikehold og fellesutgifter.

Du sammenligner 12000 med 2000, men det er vel, for å si det forsiktig, helt på trynet?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Mercedes Benzo Vis innlegg
Er du et unormalt par på én person, har du spesielt god rente eller er du et normalt par på to personer og deler utgiftene? Jeg lurer på hvordan 4-5000 for et normalt par blir til 2000 for deg.

Bortsett fra det hopper du elegant over utgifter som husforsikring, kommunale avgifter utover eiendomsskatt, vedlikehold og fellesutgifter.

Du sammenligner 12000 med 2000, men det er vel, for å si det forsiktig, helt på trynet?
Vis hele sitatet...
2000 fordi eg nok hadde ein unormalt høg eigenkapital.

Husforsikring, kommunale utgifter, eigedomsskatt, vedlikehald og fellesutgifter og den slags reduserer rett nok skilnaden, men det endrer ikkje det faktum at det å eige bolig er grovt subsidiert. Tar du med utgiftene du skisserer opp ville det for min del blitt ca. 2500,- ekstra i måneden. Fortsatt grovt i favør av å eige.

Så nei; samanlikninga mi av husleige og rente på lånet er ikkje totalt urimeleg. Og så godt som samtlege økonomer der ute seier at å kjøpe bolig er eit glupt valg.

I tillegg er å eige ein av få måter du kan spare opp store summer som vanleg lønnsmottager. Leiger du går vesentleg del av lønna til leige. Eg kan derimot legge til side 10000,- i månaden, gjennom lånet - i tillegg til rentene. Det hadde ikkje vore gjennomførbart om eg brukte 10-12000,- på leige.
Jeg har aldrig følt meg så fri som da jeg mistet ALT.Matrialismen har tatt livet av våres evne til å tenke utenfor den boksen vi alle ble født inn i.Vi blir strippet for personelig ansvar,og vårt moralske kompass spinner ut av kontroll.Jeg er igjen blitt avhengig av samfunnets normer og forventninger.Nav penger og fastleger.Avhengig av å bli fortalt hva jeg skal gjøre,fordi det skaper en falsk trygghet og en falsk tilhørighet.Fri kan vi være i graven
Sist endret av 7kr8; 14. oktober 2018 kl. 18:37.
Det er godt vi lever i et rikt land med solide sosiale trygghetsnett for de som faller utenfor. Da kan vi med god samvittighet koste på oss å filosofere over hvor fantastisk det var hvis vi kunne hatt enda større frihet til å gjøre som vi ville, og gi faen i konsekvenser for andre.

De som må jobbe livet av seg for å overleve fordi de ikke bor et sted med noe sosialt trygghetsnett har ikke tid til å filosofere over slikt. Det er forbeholdt rike og stort sett hvite menn i vestlige land med stor grad av trygghet.
Bra poeng du har der
▼ ... over en måned senere ... ▼
Ville nok ikke gått så langt som å si at vi ikke har frihet, og vi har det absolutt bedre enn de aller fleste andre andre land. Men det betyr ikke i mine øyne at vi ikke skal stoppe her og ikke se etter ting som kan endres for å gjøre ting enda bedre. Noe som irriterer meg litt i Norge er den barnehage staten vi har, hvor vi har så mange regler som i mine øyne er helt unødvendige. Har blitt noe bedre i nyere tid hvor det hvertfall nå er lov med segway og vannscooter osv.

Syntes også vi betaler altfor mye skatt som blir pisset vekk på masse vas. Vi betaler skatt av lønna, avgifter på alt vi kjøper, eiendomsskatt, veiavgift og muligens snart en bomstasjon hver hundrede meter på veiene. Selvom vi tjener bra så er det vanskelig å sitte igjen med noe særlig av lønna. Virker også som det er ganske umulig å komme seg ut av gjeld, og på den måten kan det vel føles som vi er litt "slaver" her også.

Vi har også nok av politikere som virker ekstremt shady, noe som ser ut til å komme litt mer frem i lyset nå for tiden.
Vel vi velger jo å bli (gjelds)slaver mer eller mindre frivillig. Eller graden av gjeld er nå i stor grad eget valg fordi vi ønsker oss mer enn det vi kan betale her og nå. Selv om en i tråden eier leilighet til 3 mill så må jo ikke jeg bo i så dyr leilighet. Jeg kan velge det, og få mye gjeld. Eller jeg kan ordne meg en fleksibel jobb som jeg kan utføre stort sett fra hvor jeg vil også kan jeg flytte på landet og finne meg bolig til under 1 mill. Mange kan kjøre kollektivt men velger å kjøre bil, med billån, forsikring, årsavgift, bompenger, parkeringsavgifter, verdifall, servicekostnader og bytte av slitedeler. Om man bor flott og kjører flott så kan man nesten ikke klage på at man har gjeld. For den gjelden kan man velge bort om man bor landlig til og heller velger tråsykkel, buss og billig bolig.

Det blir jo fort noen ekstra avgiftskroner å betale inn for de som er er storforbrukere av søtsaker, tobakksprodukter eller alkohol, som gjør at det blir mindre disponibelt til å betale raskt ned på gjeld. Så om du ikke ønsker å leve som slave, lev asketisk, dropp bil og bo landlig og billig. Du trenger jo ikke leve slik for evig tid, men si at du gjør det i en tiårsperiode, hvor du sparer som en mann så vil du ha rimelig god økonomi og frihet til å bo bedre eller mer sentralt uten å måtte bli gjeldsslave.
Men spør vi noen gang hva vi får igjen for skatten vi betaler? Hvordan er det i andre land? Feks USA, som mange ser på som rake motsatsen.

En middels inntekt i Norge er ca 500 000 (medianen litt under, gjennomsnitt litt over). Av det så betaler de fleste i skatt ca 120 000 til 135 000 (noen mer, noen mindre enn det også. Skatt er komplisert, så vi må generalisere litt). Dette skal gå til alle felles goder vi har. La oss regne litt ved 131000 i skatt (som er riktig for en som ikke har andre tillegg eller fradrag):
40000 til kommunen du lever i
50000 til fylke og stat
41000 i trygdeavgift
Totalt betaler du 89000 hvert år til kommune, fylke og stat. Dette skal dekke skal dekke alt vi forventer fra fellesskapet; forsvar/politi/brann, utdanning/skole, transport/kommunikasjon og mye mer. Så kan vi tenke at dette er da ikke så verst?

Men hva med helse? Hva om vi blir syke? Det er her trygdeavgiften (i hovedsak) kommer inn for den enkelte. 41000 i året tilsvarer ca 3400kr/mnd. Ikke så gæli det for å være sikret full helsedekning? Men vent litt, hva med arbeidsgiver? Jo, for en lønn på 500 000 betaler arbeidsgiver hele 70 000 i arbeidsgiveravgift! Dette er i hovedsak øremerket trygdeutgifter. Det betyr at du og arbeidsgiver sammen betaler 111 000 hvert år for full trygdedekning. Blir litt penger det.

Men hva med land som USA? Der må en jo være millionær og dekke alt selv? Det er forsåvidt riktig at du må selv bekoste helseutgifter, men du trenger ikke være millionær. Det er derfor de fleste har helseforsikringer. I snitt betaler en amerikaner ca $10 000 i året i helseforikring. Litt mindre enn oss, men så er gjennomsnittlønnen også lavere. Så det blir ikke veldig feil å si at det er omtrent like dyrt/billig for helse i USA som i Norge. Til og med kanksje litt mindre om vi tenker på millioner av feite og usunne amerkianere som sikkert trekker kostnadene opp.

Men en vesentlig forskjell er at du i USA selv kan velge hvilken dekning du skal ha. Og du kan også velge høyere kvalitet på behandlingen om du vil betale ekstra for det. I Norge kan du forsåvidt også velge privat (les bedre) behandling, men du kan ikke velge bort den offentlige. Den må du betale for uansett om du bruker den eller ikke. Lik det eller ei, du får det du får. Har du stått i helsekø eller ligget i gangen på et slitt sykehus med pleiere som knapt har tid å snakke med deg, så må det være lov å stille spørsmål om vi får det vi betaler for. Gratis er det ikke hvertfall.

Beklager at dette ble lang for første innlegg. Bare noen tanker fra meg
Jeg påstår ikke, at det norske helsevesenet er perfekt, det er mye der som kan utbedres.
Men når det er sagt, så har jeg inntrykk av, at generelt sett så vil legen ditt beste.
I USA så er det en del, som vil sin lommebok best. Det virker til, at om en kan finne en måte å lure systemet der borte på, så blir det noen ganger gjort. John Oliver tar opp dette, når det gjelder dialyse kontra nyretransplantasjon. Det virker også noen ganger, som om forsikringsselskap(er) der ikke betaler det du egentlig har rett på. Sammen med, at en nesten må holde sin helsehistorie hemmelig. Altså du kan ikke nevne sykdomshistorie for noen selskaper, uten å ha med advokat.

Iallfall i Norge så får en hjelp når en trenger det. Det så og si uansett. Hvor mange ganger vet du om, at noen har blitt avvist ved sykehusdøra i Norge på grunn av dårlig betalingsevne? Tror ikke dette er sjeldent i USA. Sammen med at mange schizofrene bor på gata. Altså noen som ikke har forutsetning til å ta vare på seg selv og sin helseforsikring.
Du kan også bare sammenligne gjennomsnittlig levealder på diverse land, Norge er på 15'de plass mens USA er på 31'ste plass. Den gjennomsnittlige levealderen sier ganske mye om, hvor godt fungerende helsevesen det er i landet også.
Neida, jeg tror heller ikke at alt er prefekt. Og poenegt mitt var ikke nødvendigvis å skryte av USA. Vi har det bra i Norge, helt klart. Men poenget var mer at vi må kunne stille spøsrmål om vi får det vi betaler for. Og nettopp det tror jeg vi ikke er flinke nok til her. Og Norge har absolutt mye å gå på når det gjelder kvalitet.

Jeg vet om flere som sliter psykisk men får ikke mer hjelp av helsevesenet. Piller og legevakta hvis han vil ta livet sitt. En dag eller en uke på psykiatrisk avdeling, så er det ut igjen. Dette er faktum fopr mange kronisk (p)syke pasienter. Jeg hadde selv en far som døde av kreft for noen år siden. Og den opplevelsen vil jeg ikke ha igjen. Ligge med bæsj i senga og pleierene hadde ikke tid å skifte. Maling som flasset av veggene. Da vi flyttet han over til privat sykehus var det helt annerledes. Pleierne hadde tid, de var hyggelige. Han hadde enerom, TV og fikk til ogmed en øl om han ba om det. Desverre døde han bare et par måneder senere. Jeg har selv jobbet i hjemmesykepleien og sett hvor tragisk noen av de gamle har det. Vi hadde maks 10 minutter på hver. Da skulle vi varme micromiddag, gi medisiner og evt vaske og skifte på de. Jeg ga meg etter noen måneder. Jeg hadde rett og slett ikke samvittighet til å se hvordan de hadde det. Det er ikke særlig bedre på sykehjem. Først må de betale nesten hele pensjonen sin. De har ca 2-3000kr selv. Ikke har pleierne tid og maten er en sørgelig historie det også.

Klart det er forskjeller. Jeg skal ikke male fanden på veggen. Men dette er reelle tilfeller som ikke er uvanlige. Så da er det lov å stille spørsmål om vi får det vi betaler for. Der har mange lett for å lene seg på at alle får jo hjelpen de har krav på. Har ikke eldre krav på en verdig alderdom? Har ikke kreftpasienter rett på en verdig død? Har ikke psykisk syke rett til hjelp selv om de er kronisk syke?

Som regnestykket mitt viser er det ikke gratis med helsehjelp. Eller sagt på en annen måte, i Norge er det ikke helsen som avgjør hvor mye du må betale, men inntekten din. Og for de over middels inntekt er det ingenting ekstra å hente. De får akkurat samme behandling som alle andre. I sykepenger får ingen mer enn 6G. Hvis du tjener 750 000 (som ikke er unormalt mye) så får du ikke én krone mer i sykepenger enn han som tjener 580 000. Dette tross at han med høy inntekt betaler mer i trygdeavgifter.
Sist endret av ImNotARobot; 28. november 2018 kl. 15:55.
Sitat av ImNotARobot Vis innlegg
Men hva med land som USA? Der må en jo være millionær og dekke alt selv? Det er forsåvidt riktig at du må selv bekoste helseutgifter, men du trenger ikke være millionær. Det er derfor de fleste har helseforsikringer. I snitt betaler en amerikaner ca $10 000 i året i helseforikring. Litt mindre enn oss, men så er gjennomsnittlønnen også lavere. Så det blir ikke veldig feil å si at det er omtrent like dyrt/billig for helse i USA som i Norge. Til og med kanksje litt mindre om vi tenker på millioner av feite og usunne amerkianere som sikkert trekker kostnadene opp.
Vis hele sitatet...
Det amerikanske systemet er dyrere for folk flest. Det er jo gjort studier, til og med av konservative organisasjoner, som viser at amerikanerne ville betalt mindre totalt sett for helsetilbud dersom det var statlig finansiert fremfor at det går gjennom forsikringsselskaper som krever inn mye for å fylle pengesekken til de allerede rike eierne.

Helseproblemer er visstnok også en større og større årsak til personlig konkurs der borte.

Systemet i USA er helt jævlig, og ikke noe å trakte etter. Det er greit hvis man har mulighet til å betale i dyre dommer for forsikringer, men for mange så blir det rett og slett for dyrt.
Qon
Praise the Most High
Qon's Avatar
Den kontrollerte friheten vi har i Norge er vel litt av grunnen til at vi har holdt oss så bra og rike. Likevel er jeg helt enig i at vi burde diskutere hvordan den kontrollen kan fordeles bedre.

Jeg tror at på grunn av Norges strenge kontroll og respekt blant folket, har et veldig godt utgangspunkt for å løsne på lovene. Med prinsipper som "frihet under ansvar", og lover som beskytter og kontrollerer alle parter, samt en oppdatert kommunikasjon mellom staten og folket; så tror jeg vi kan brøyte nytt territorium for oss selv og inspirere verden.
Sist endret av Qon; 29. november 2018 kl. 00:49.