«.. når du får egodød så vet du det.»
Det var virkelig litt av en opplevelse! Svaret var rett foran meg hele livet, og her skriver vi om hvor heftige visuals man opplever på LSD?

Jeg begynte å le umiddelbart. Selvfølgelig, rett foran meg hele tiden. Visuals er bare en bonus. Hvis jeg vil, tar jeg kanskje på meg høreapparatet for å kose meg litt, men utenom det så er jeg helt døv.

Det var tanker om innlegg fra dette forumet som bidro til det. Husker at i det øyeblikket jeg leste ordene ‘du bare vet’, så gikk det virkelig opp et lys for meg.

Dette har jeg aldri noen gang opplevd før. Det har absolutt vekket noe i meg. Jeg vil utforske dette nærmere, og tar gjerne imot kommentarer om hva jeg bør rette meg mot nå ettersom LSD bare er barnemat.

«Verdens sterkeste rusmiddel» kaller de dette, men akkurat nå føles det som verdens svakeste rusmiddel.

«Psykedelika er ikke til å leke med» er en regel jeg ikke brydde meg så veldig mye om fra før. Alle sier jo det samme om alt mulig, ikke sant?

Men fy søren, nå vil jeg ikke innta mer LSD. Jeg vil slutte å stille meg selv spørsmålet om hva som venter meg i det øyeblikket jeg trekker av pistolen.

Som 30-åring gikk det endelig opp for meg. Psykiske skader etter LSD er noe jeg har hørt om før, men aldri brydd meg om. I det øyeblikket jeg innså det, forstod jeg hvor skummelt dette egentlig er.

Dessuten hadde jeg ingen tripsitter, jeg inntok det helt alene. Jeg valgte derfor å «avslutte trippen» og legge bort tankene, det var for skummelt å tenke på alene.

Jeg hadde ingen konkrete tanker om selvmord eller våpen tilgjengelig, men nå kan vi si det sånn: Jeg kommer aldri til å kunne ta LSD igjen uten å først forsikre meg om at tripsitter er tilstede og kan stoppe meg fra å evt. gå for langt i jakten på svar.

Og nå er jeg en av dem:
LSD er ikke et leketøy.

Da har jeg landet, sovet mange timer og røyka meg bønner.

Her er en litt mer detaljert beskrivelse av mine tanker:

Jeg begynte å bli så engasjert i hvordan en kropp / hjerne fungerer. Se for deg at du ser på såpebobler som bobler opp foran deg. Masse bobler. Alle boblene inneholder også livet til hver enkelt person, og i tillegg så streamer alle boblene fra øynene til personene. Du ser masse forskjellige steder / perspektiv / handlinger samtidig ved å se på boblene. Folk gjør masse forskjellig.

Det fascinerende med det var at det er så jævlig enkelt som å bare ta en pistol og trekke av mot hodet ditt. Da forsvinner boblen din, altså streamen din. Bare plutselig poff borte. En annen viser en stream av en person som står foran toget når det kommer, og i det sekundet toget treffer personen så poff boble også. Personen blir bare glemt, det er så mange andre bobler som bobler opp uansett. Det har ingen betydning lenger.

Fascinerende at det er så sinnsykt lett å utslette et helt liv med en så enkel handling som å skyte seg selv. I de tilfellene hvor boblene forsvinner pga. naturlig død, så ser vi ikke det skje, fordi de har fløyet forbi synsfeltet ditt for lenge siden. Derfor legger vi ikke noe særlig merke til slike situasjoner.

I dag er det tendenser til at plutselige unaturlige dødsfall gjør sterkere inntrykk på andre enn at noen som stod en nær dør av alderdom. Det at vi ikke ser boblen når den sprekker underbygger dette. En død bestemor er noe alle må forvente å oppleve og faller seg naturlig, derfor er det ikke en så spesiell hendelse at vi tenker så mye over det.

Vi tenker mer over det når en så enkel situasjon som at en fyr kommer hjem tidligere enn planlagt og fersker dama si i senga med bestekompisen hans. Det er svært ubehagelig og sårende for ham, men det er ikke nødvendigvis en akseptabel grunn til at han tar sitt eget liv.

Han gjør noe SÅ ENKELT som å bare trekke av mot sitt eget hode. Poff. Alt sammen borte, og alle andre lever videre. Han velger å ikke være med på dette spillet. Hva om en tenåring finner ut at han er lei skolen, og skyter seg selv? Enkel og permanent løsning.

Det skumle er at jeg fikk tendenser til å lure på hva som venter meg hvis jeg skulle ha trukket av mot mitt eget hode, og kanskje av en så banal grunn som at jeg ikke orker å bli tvunget til å følge A4-livet vi på jorda lever.

Jeg må stå opp til et tidspunkt fordi alle andre også står opp til det tidspunktet. Jeg spiser middag til et tidspunkt fordi familien spiser på det tidspunktet. Det ville ha vært fantastisk å gjøre absolutt hva jeg ville når jeg kunne helt uavhengig av andre.

Jeg er ingen selvmordskandidat lenger. Jeg var det for mange år siden, men nå kunne jeg absolutt ikke ha funnet på å vurdere å ta mitt eget liv engang. Med mindre jeg blir svært alvorlig og permanent skadet / lam etter en ulykke for eksempel, for da skal jeg dø asap, tror det gjelder alle! Uansett, det ble så skummelt å tenke på at jeg har vært en selvmordskandidat. Tenk hva jeg hadde kastet bort om jeg faktisk klarte å ta mitt liv de gangene jeg forsøkte!!

Og tenk hva jeg ødela ved å i det hele tatt ha forsøkt å ta mitt liv, fordi dama mi slo opp da jeg var ca 20? Og så enda en gang da jeg var 22 og deretter 25? Hallo kis, våkne opp nå, du har et helt liv foran deg!

Idiot, nå er du kjent av politiet og det står i journalen din at du er gal, resten av livet ditt. Og hva med mora di? Vet du hvordan det er å miste sitt eget barn? Vil du at mora di skal finne det ut? Du skremte henne for faen!

Tenk hva som kunne ha skjedd om det var en annen person som tok LSD og kom inn på lignende tanker? Og hva om personen hadde tilgang til våpen, og i tillegg var selvmordskandidat, eller faktisk aldri har prøvd å ta sitt liv før, men gjør det nå av nysgjerrighetens skyld?

Man vet jo at man bare forsvinner, og så er det noen andre som overtar plassen. Bare å se på en annen boble når hans egen forsvinner…….

Det var mine tanker for idag Kommer gjerne med mer om folk er interessert i det.