Hei Freaks!
Hver eneste dag går jeg rundt med en forferdelig dårlig samvittighet.
På skolen, på bussen, på vei hjem.
På observerer jeg at det er en rekke mennesker der som ikke har det så bra. Mange har problemer hjemme, som jeg vet om, andre har bare få venner og passer dårlig inn i klassemiljøet.
På bussen ser jeg fattige tiggere som knasker på gamle brødskiver og teller de siste myntene de har i den uvaskede hånden sin mens jeg ser et skuffet sukk i ansiktet dems.
På vet hjem er det også mange tiggere og mennesker som står alene. Jeg kan tydelig se på dem at dette er mennesker som ikke har det like greit som alle andre i hverdagen.
Jeg lever at alle mennesker er like mye verd, uansett hva!
Alle har de samme rettighetene, og absolutt alle har rett til å ha et lykkelig liv.
Anyhow, jeg går rundt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke har den minste anelse om hvordan jeg kan hjelpe slike mennesker. Jeg kan riktignok hjelpe noen ved å skaffe meg jobb i Røde Kors ungdom, noe jeg har planer om, men.. Resten av menneskene.
Alle forteller meg at jeg ikke kan valse rundt å synes synd i alle mennesker jeg kommer over. Men jeg klarer det ikke. Jeg hater urettferdighet mere enn noe annet i verden!
Noen som har noen gode ideer så jeg kan lyse opp dagen til mennesker som sliter i hverdagen?
Takker for alle seriøst svar!
Hver eneste dag går jeg rundt med en forferdelig dårlig samvittighet.
På skolen, på bussen, på vei hjem.
På observerer jeg at det er en rekke mennesker der som ikke har det så bra. Mange har problemer hjemme, som jeg vet om, andre har bare få venner og passer dårlig inn i klassemiljøet.
På bussen ser jeg fattige tiggere som knasker på gamle brødskiver og teller de siste myntene de har i den uvaskede hånden sin mens jeg ser et skuffet sukk i ansiktet dems.
På vet hjem er det også mange tiggere og mennesker som står alene. Jeg kan tydelig se på dem at dette er mennesker som ikke har det like greit som alle andre i hverdagen.
Jeg lever at alle mennesker er like mye verd, uansett hva!
Alle har de samme rettighetene, og absolutt alle har rett til å ha et lykkelig liv.
Anyhow, jeg går rundt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke har den minste anelse om hvordan jeg kan hjelpe slike mennesker. Jeg kan riktignok hjelpe noen ved å skaffe meg jobb i Røde Kors ungdom, noe jeg har planer om, men.. Resten av menneskene.
Alle forteller meg at jeg ikke kan valse rundt å synes synd i alle mennesker jeg kommer over. Men jeg klarer det ikke. Jeg hater urettferdighet mere enn noe annet i verden!
Noen som har noen gode ideer så jeg kan lyse opp dagen til mennesker som sliter i hverdagen?
Takker for alle seriøst svar!
Sist endret av dead_rat6; 9. november 2011 kl. 22:24.