Jeg satt og lette litt på nettet nå, og kom over en del info om noe jeg holdt på med før: Nemlig scenen.
I tiden etter scenens gullalder er det kommet mange nye ansikter til datamaskinens undergrunn, og jeg tenkte derfor å dele litt informasjon med dere om hva som før var et verdensomspennende brorskap; men som nå er redusert til en liten gruppe die-hard fans.
Begrepet Scenen ble brukt om det elektroniske samfunnet som konsentrerte seg om å produsere introer, demoer og diskmags - samt cracke, spreade og swappe spill & programmer.
Kort fortalt er en demo en kodet presentasjon satt sammen av grafikk, musikk og effekter - ment å illustrere utgivernes ferdigheter. En intro er en liten demo (som oftest 64K), mens et diskmag er et elektronisk magasin. Ofte var disse diskmagene også utstyrt med en chart, hvor folk kunne sende inn sine stemmer og heie frem scenens beste grafiker, musiker og lignende.
På scenen hadde alle en eller flere funksjoner; være det grafiker, koder, musiker eller swapper - og de aller, aller fleste holdt sammen i små grupper - eller crews - som alle konkurrerte om å bli regnet som den beste.
Det er vanskelig å tidfeste akkurat når scenen begynte, men en vanlig antagelse er i midten av 80-årene en gang. Da hadde datamaskiner - hovedsaklig representert ved Commodore 64 - begynt å innta de vanlige, europeiske hjem, og unge gutter & jenter hadde også begynt å se på mulighetene for maskinene - utover ren spill-aktivitet.
Datapartys - det vi i dag som oftest kaller LAN-partys - var gjerne årets høydepunkt for mange scenere, og før 1994 var det vanskelig å finne en eneste gamer på begivenheter som The Gathering eller The Party. Da dro man for å møte andre scenere, og for å utvikle demos og intros som man releaset på partyet.
Årene 1988 til 1994 blir gjerne sett på Scenens "golden age". Disse årene var utrolig produktive, og så mange som 20-30.000 individer var aktive på scenen. Altså en menneskemasse på størrelse med en vanlig norsk by. Alle disse kjempet om å bli regnet som den beste innen sitt fagfelt - og om å tilhøre den beste gruppen. Dette ble avgjort i charts, og den aller mest populære charten het "EuroChart" - og ble utgitt av Crusaders, den norske gruppen som også står bak The Gathering.
På tross av konkurransen, som var hva som tiltrakk meg til scenen, så hersket det en utrolig "friendship"-følelse scenere i mellom. Det var aldri snakk om å ta betaling for noe som helst, og ting som rasisme, krangler og dissing fantes nesten ikke.
Vi skal også huske på at dette var før internettets tid, og den mest vanlige formen for kontakt scenere imellom var swapping.
Swapping fortjener egentlig en thread for seg selv, for det var et merkelig fenomen: Gutter på tvers av Europa sendte 4-8 disketter til hverandre i konvolutter, fullstappet med spill og programmer - i tillegg til et lengere brev. Desto lengere brev man skrev, desto mer populær ble man som swapper. I brevet fortalte man den andre sceneren hva som skjedde i livet sitt, og man diskuterte nye utgivelser fra gruppen. De beste swapperne hadde 4-500 kontakter, og mottok hver dag 20-30 pakker med disketter.
For å klare porto-utgiftene begynte derfor flere å "fake" - det vil si lakke frimerkene på diskett-pakkene man sendte ut med neglelakk, slik at mottageren bare kunne vaske av stempelet og bruke frimerkene på nytt
Etter 1994 begynte imidlertid aktiviteten på scenen å gå nedover. Dette hadde mange grunner, men internett var en viktig grunn. Hvorfor skulle man gidde å brevveksle med en kar i Polen, og betale for det i dyre dommer - når man bare kunne sende ham en email? Mye av det spennende elementet ved scenen forsvant når man bare kunne logge seg på #amigascne på EF-net og chatte med gutta der - fremfor å sende "hemmelige" pakker til hverandre.
Det er også verdt å nevne at scenen fostret utrolig mange talenter, og mange av disse gikk inn i godt betalte stillinger ved spill-firmaer i 94/95. Selv kjenner jeg f.eks folk i Eidos, Core, Team17, Innerloop og FunCom - og alle er tidligere scenere.
1998 blir av mange gjerne regnet av mange som scenens "død". Etter 1998 flatet interessen ut, det ble færre utgivelser, mange solgte maskinen sin (for scenen eksisterte primært på Amiga) og fenomenet nærmet seg sitt endelik. I dag er det ikke mer enn 100-200 aktive demoscenere igjen - mens cracking, bbs & supply-gutta har konvertert til PC.
Noen har kanskje hørt om grupper som Anarchy, Skid Row, TRSi, Scoopex og Melon, eller lest navnene i greetingen på warez-utgivelser - og nå vet dere hvor de stammer fra: Den gode, gamle scenen.
I tiden etter scenens gullalder er det kommet mange nye ansikter til datamaskinens undergrunn, og jeg tenkte derfor å dele litt informasjon med dere om hva som før var et verdensomspennende brorskap; men som nå er redusert til en liten gruppe die-hard fans.
Begrepet Scenen ble brukt om det elektroniske samfunnet som konsentrerte seg om å produsere introer, demoer og diskmags - samt cracke, spreade og swappe spill & programmer.
Kort fortalt er en demo en kodet presentasjon satt sammen av grafikk, musikk og effekter - ment å illustrere utgivernes ferdigheter. En intro er en liten demo (som oftest 64K), mens et diskmag er et elektronisk magasin. Ofte var disse diskmagene også utstyrt med en chart, hvor folk kunne sende inn sine stemmer og heie frem scenens beste grafiker, musiker og lignende.
På scenen hadde alle en eller flere funksjoner; være det grafiker, koder, musiker eller swapper - og de aller, aller fleste holdt sammen i små grupper - eller crews - som alle konkurrerte om å bli regnet som den beste.
Det er vanskelig å tidfeste akkurat når scenen begynte, men en vanlig antagelse er i midten av 80-årene en gang. Da hadde datamaskiner - hovedsaklig representert ved Commodore 64 - begynt å innta de vanlige, europeiske hjem, og unge gutter & jenter hadde også begynt å se på mulighetene for maskinene - utover ren spill-aktivitet.
Datapartys - det vi i dag som oftest kaller LAN-partys - var gjerne årets høydepunkt for mange scenere, og før 1994 var det vanskelig å finne en eneste gamer på begivenheter som The Gathering eller The Party. Da dro man for å møte andre scenere, og for å utvikle demos og intros som man releaset på partyet.
Årene 1988 til 1994 blir gjerne sett på Scenens "golden age". Disse årene var utrolig produktive, og så mange som 20-30.000 individer var aktive på scenen. Altså en menneskemasse på størrelse med en vanlig norsk by. Alle disse kjempet om å bli regnet som den beste innen sitt fagfelt - og om å tilhøre den beste gruppen. Dette ble avgjort i charts, og den aller mest populære charten het "EuroChart" - og ble utgitt av Crusaders, den norske gruppen som også står bak The Gathering.
På tross av konkurransen, som var hva som tiltrakk meg til scenen, så hersket det en utrolig "friendship"-følelse scenere i mellom. Det var aldri snakk om å ta betaling for noe som helst, og ting som rasisme, krangler og dissing fantes nesten ikke.
Vi skal også huske på at dette var før internettets tid, og den mest vanlige formen for kontakt scenere imellom var swapping.
Swapping fortjener egentlig en thread for seg selv, for det var et merkelig fenomen: Gutter på tvers av Europa sendte 4-8 disketter til hverandre i konvolutter, fullstappet med spill og programmer - i tillegg til et lengere brev. Desto lengere brev man skrev, desto mer populær ble man som swapper. I brevet fortalte man den andre sceneren hva som skjedde i livet sitt, og man diskuterte nye utgivelser fra gruppen. De beste swapperne hadde 4-500 kontakter, og mottok hver dag 20-30 pakker med disketter.
For å klare porto-utgiftene begynte derfor flere å "fake" - det vil si lakke frimerkene på diskett-pakkene man sendte ut med neglelakk, slik at mottageren bare kunne vaske av stempelet og bruke frimerkene på nytt
Etter 1994 begynte imidlertid aktiviteten på scenen å gå nedover. Dette hadde mange grunner, men internett var en viktig grunn. Hvorfor skulle man gidde å brevveksle med en kar i Polen, og betale for det i dyre dommer - når man bare kunne sende ham en email? Mye av det spennende elementet ved scenen forsvant når man bare kunne logge seg på #amigascne på EF-net og chatte med gutta der - fremfor å sende "hemmelige" pakker til hverandre.
Det er også verdt å nevne at scenen fostret utrolig mange talenter, og mange av disse gikk inn i godt betalte stillinger ved spill-firmaer i 94/95. Selv kjenner jeg f.eks folk i Eidos, Core, Team17, Innerloop og FunCom - og alle er tidligere scenere.
1998 blir av mange gjerne regnet av mange som scenens "død". Etter 1998 flatet interessen ut, det ble færre utgivelser, mange solgte maskinen sin (for scenen eksisterte primært på Amiga) og fenomenet nærmet seg sitt endelik. I dag er det ikke mer enn 100-200 aktive demoscenere igjen - mens cracking, bbs & supply-gutta har konvertert til PC.
Noen har kanskje hørt om grupper som Anarchy, Skid Row, TRSi, Scoopex og Melon, eller lest navnene i greetingen på warez-utgivelser - og nå vet dere hvor de stammer fra: Den gode, gamle scenen.
Sist endret av Stormen; 27. juni 2002 kl. 04:15.
