planting Rusmidler

11. september 2003

Jeg har lest endel om utendørsdyrking i Norden i det siste, og det slår meg
hvor liten peiling folk har. Resultatet av de fleste guidene vil være at du
blir sittende igjen uten ferdig cannabis etter masse arbeid, og det er
selvfølgelig ikke akseptabelt. Dette blir min femte strake utendørssesong,
og det jeg skriver om her er basert på ting jeg har opplevd selv, og ikke
noe jeg tror eller har lest om et sted. Med denne guiden alene kan du med
litt flaks og endel arbeid greie å dyrke frem livskraftige og grønne planter
med herlig duftende blomsterklynger som veier fra ti gram og oppover mot et
par-tre hekto per plante. Det finnes nok av utendørsguider på engelsk, og de
anbefaler jeg alle som vil prøve å dyrke og til bruk som referanse. Jeg har
ikke planer om å lage en fullstendig og detaljert beskrivelse av ting som
forskjellige mangelsykdommer, kloning og dyrking av moderplante inne. Det
finnes det mange kilder som gjør bra, og hvis man leter på google.com med
riktige søkeord, så finner man rikelig med info. Dette manualet tar først og
fremst for seg det grunnleggende og det som er unikt for Norge og Norden -
det siste er ikke så mye, men til gjengjeld så viktig at det betyr
forskjellen mellom suksess og fiasko.

Del en: Forberedelser

Frø

Dette er numero uno importante, bare for å si det klart og tydelig med en
gang: UTEN HELT SPESIELLE FRØ FÅR DU IKKE FERDIGE CANNABISBLOMSTER I NORGE!
Blomsterklyngene på marihuanaplanten er det man kaller gress, buds, maja og
så videre. Bladene på planten inneholder så lite virkestoff at de ikke er
verdt å bruke for thc-innholdet. For å få blomsterklynger, så må planten
begynne å blomstre. Normalt kommer blomstringen i gang ved at antall
mørketimer om natta øker - altså at sola begynner å gå ned tidligere, som
den gjør etter midtsommersolverv og fram til midtvintersolverv. Akkurat når
dette skjer er forskjellig fra plante til plante, noen greier seg med
sju-åtte mørketimer før de begynner å blomstre, mens andre trenger nesten
tolv. Poenget er at i Norge er det så mange soltimer om sommeren og tidlig
høst at de færreste planter vil blomstre her. Faktisk er vi såpass langt mot
nord her oppe at selv planter som selges som ekstra tidlig-blomstrende ikke
engang begynner å blomstre før snøen kommer! Dette er iallefall min
erfaring, og jeg har prøvd en god del plantetyper. Resultatet er altså at du
sitter igjen med en masse fine, men ganske ubrukelige blader utpå høsten.
Etter det jeg har opplevd, så blomstrer ikke plantene i det hele tatt,
ellers så blomstrer de rundt den tida hvor kulden tar dem, dvs. i oktober.
Du kan altså *ikke* satse på noen ganske tidligblomstrende frø og så høste
inn halvferdige planter rett før de snør ned eller dør av kulde - i min
erfaring vil altså ikke de plantene en gang begynne å blomstre. Dette står
stikk i strid med ting du kan lese om utedyrking ellers på nettet og andre
steder, men nå har det gjentatt seg såpass mange ganger med forskjellige
typer planter at jeg tror det stemmer for de fleste tilfeller. Jeg kan bare
anbefale en eneste art, og det er Stuporsonic fra Sagarmatha Seeds. Du
finner en masse steder som selger dem på nettet, og mange av dem sender til
Norge. Vanligvis vil de komme fram uten problemer, ellers kan du sende
kontanter eller anonymt på annen måte og nekte ethvert bekjentskap med
pakken om det skulle bli en sak ut av det hvis du vil være sikker. Frøene er
ikke billige, og kvaliteten er nok ikke like god som de beste typene. Men de
garanterer deg iallefall at du får planter som blomstrer og produserer
utmerkete røykesaker på en sesong.

Plassering

Dette er et annet av alfa-omega punktene. Bruk god tid på å finne en egnet
plass, bruker du et dårlig sted vil du sannsynligvis angre på det etter du
har brukt endel tid med plantene dine. Ting å tenke på er:

- Stedet må være veldig solrikt ( helst sol 60-80% av dagen om sommeren ).
Husk at sola står mye lavere på himmelen når plantene blomstrer på høsten,
det er da planten virkelig trenger sol for å bygge opp mye thc og store
blomsterklynger.

- Å finne en plass der du er rimelig lite synlig når du er "på besøk". Du må
regne med å bruke endel timer med plantene utover sommeren, hvis mange
ferdes rett ved deg, så er det et dårlig sted. Hvis du finner et sted som er
perfekt ellers, så kan du selvsagt bare plante og satse på at du ikke
trenger å stelle dem.

- Plantasjen bør være godt kamuflert. Gress blander seg så godt inn i annet
bladverk at selv ikke en dreven dyrker eller spesialist i narkopolitiet
vanligvis vil få øye på dem hvis de ikke står rett ved siden av plantene.
Det som vekker oppmerksomhet er andre ting - søppel du legger fra deg i
naturen som vannkanner, pakker med såjord av gjødsel og så videre. Det er
viktig å kvitte seg med dette fortest mulig, både av respekt mot naturen og
for sikkerheten.

Dette er lettere sagt enn gjort for endel som leser dette, men det beste er
å plante på Sørlandet, på kysten, eller begge deler. Grunnen er at kulda
kommer mye seinere disse stedene, og det har ofte avgjørende betydning for
om man får plantene ferdige eller ikke. Dette er viktig fordi mesteparten av
virkestoffet i plantene og mesteparten av vekten på gresset kommer de siste
to-tre ukene av vekstsesongen.

Gode steder å plante på er i et nyhogstområde med trær fra to til fem meter.
Der har du nemlig masser av kamuflasje under arbeidet, det er fremkomlig,
men de fleste holder seg unna. I tillegg vil trærne skjule plantene helt,
men være så korte og smale at om du plasserer dem i en lysning, så vil
plantene kunne bade i sol omtrent hele dagen. Steder der det vokser
brennesle er et annet bra sted. Der er det perfekt jord, og
cannabis-plantene ligner veldig på brennesle i utseende. Vær litt tøff og gå
langt inn i et stort brenneslekratt om du finner ett, der gidder ingen andre
å gå. Fjellsider er ganske bra. Minuset er at du kan bli lett sett endel
steder, i tillegg må du ha med deg egen jord, og faren for tørke er også
stor. Finner du et sted ved vannet der sollyset reflekteres i vannet før det
treffer planten, så får du ekstra og verdifullt lys. Løvskog er et pluss,
fordi jorda der passer godt for Cannabis Sativa. Skogbunnen i granskog er
sur og må ofte kalkes.

Legg merke til at mesteparten av skogsarealet i Norge er så lysfattig at de
ikke kan brukes, og at jorda er veldig næringsfattig på de fleste steder der
det vokser høye trær. Spesielt fuktig jordbunn, som sumpmark, passer ikke
til vår type dyrking. Det er en stor fordel å plante et sted der røttene har
iallfall akseptabel tilgang på vann. Alternativet er å bære det vannet
babyene dine trenger for å overleve, og det kan fort bli slitsomt hvis vi
snakker om hundre liter om dagen eller mere - spesielt hvis du er litt
pinglete og eller bare er for apatisk og sløv til å ta i et tak... :-) Det
sier seg selv at det ikke er spesielt smart å sette ut gresset på et tørt
sted med lang vei til vann. På grunn av tørke er det også en stor fordel å
sette plantene ut tidlig. Hasjplanter får enormt rotverk, og hvis du setter
ut noen ferdig herdede eksemplarer i mai, så vil de rekke langt nedi jorda
når det begynner å bli varmt og tørt. Faktisk så langt at hvis det finnes
andre planter mindre enn trær som overlever der, så vil høyst sannsynlig
plantene dine gjøre det også. Planter du derimot ut småplanter midt i
sommervarmen, så er sjansen stor for at de tørker ut og dør før de har blitt
rotfestet, spesielt hvis du ikke er påpasselig og vanner når det trengs. I
tillegg kan de bli overgrodd og kvalt av planter med et forsprang. Ellers er
det ikke noe i naturen i Norge som vokser raskere enn cannabis, så sjansen
for at de skal bli kvalt uten at andre planter har fått startet før er
veldig liten.

Preparering

Hvis ikke jorda føles god og næringsrik ut, så må du ta med din egen jord.
Du kan ta med alt du orker, et smart tips er å kjøpe den dehydrerte typen,
så slipper du å dra med deg 500 kilo vann ut i skauen. Du kan ta med deg så
mye jord du gidder, hver plante kan lett greie å nyttegjøre seg et par
hundre liter. Det er altså -ikke- bortkastet å ta med seg en stor sekk jord
per plante, tvert imot, plantene dine vil bli veldig glade for det. Husk å
grave dypt om du tar med deg mye, jorda skal ligge under bakken, og helst
skjules så godt at den går ikke kan skilles fra resten av underlaget i
skogen. Endel typer jord har ferdig struktur som er veldig bra egnet til
rask og sikker vekst. Prøv å la denne strukturen være mest mulig intakt når
du planter, prøv å bryte av de stykkene du trenger. Et minimum for hver
plante bør være 5-10 liter jord. Du bør alltid plante direkte i jorda, og
ikke i potter eller sekker. Da tillater du planten å få imponerende røtter,
du unngår overgjødsling og sannsynligvis også vannmangel.

I alle tilfeller må du gjødsle og kanskje kalke. Hvis det er mange grantrær
i nærheten, så er jorda sannsynligvis veldig sur, og da må det strøs kalk
rundt plantingsområdet. Plantene trenger masse gjødsel, bruk en økologisk,
helst konsentrert type. Da er det mye vanskeligere ( men ikke helt umulig )
å brenne plantene ved å gi dem for mye næring, i tillegg går naturgjødsel
mye mere i ett med terrenget. Plantene trenger masse næring, prøv med rundt
fem til ti ganger rundt det som er anbefalt på pakningen for de mest
næringstrengene vekstene. Det er lurt å blande hurtigvirkende gjødsel med
treigere typer. Husk at noe gjødsel bruker mere enn en sesong på å bli gjort
tilgjengelig for plantene, du kan lese om slikt hos gartneren. Til oppstart
eller nødsfall lønner det seg å ha flytende næring, den absorberes raskest,
mens skylles bort rimelig fort fra jorda. Fullvoksne planter kan nyttegjøre
seg næring iallefall et par meter fra stammen, så spre gjødselen godt. Du
kan godt putte en liten mengde nær roten, men for mye kan lett brenne den.
Du bør ettergjødsle iallefall om sommeren og så om høsten. Ser plantene
bleike og slappe ut, er det sannsynligvis fordi de har mangelsykdommer, og
da må du gi dem mere næring. Ser de mere brente ut og sakker av i veksten
etter bra med voksing, så er de sannsynligvis overgjødslede. Ser de ut som
om de tørker uten at de mangler vann, så har de muligens næringssjokk etter
for mye gjødsel. Det er alvorlig, og betyr at du må drenere jorda med masse
vann for å unngå at de dør. De situasjonene kan oppstå hvis det er lite jord
rundt plantene og du har puttet en masse sterk gjødsel rundt planten, ellers
er det som sagt sjelden at planter som vokser i vanlig jord utendørs blir
alvorlig overgjødslet.

Tid

Bor du ved seksti grader nord ( Oslo ) og ikke så høyt over havet, så må det
regnes som rimelig sikkert å plante i begynnelsen mai. Litt tryggere er det
å plante i slutten av mai. Bor du høyere opp eller lengre nord må du drøye
litt, og de på sørlandet kan plante et par uker før dette. Da forutsettes
det at plantene dine er minst tjue centimeter, helst større. Grunnen til at
de bør ha litt størrelse er at disse plantene tåler kulde mye bedre enn
nysådde planter. En plante på tredve-førti centimeter vil vanligvis lett
tåle en frostnatt eller to, mens en plante på en uke sannsynligvis vil dø av
det.

Ellers kan man godt så senere, helt ut til juli kan gi fine resultater, selv
om plantene ikke blir store. Det er likevel en fordel å så tidlig, og gi
plantene et forsprang ved å dyrke dem opp inne.

Så din sæd ( jenter også.. ;-) )

Frøene bør sås inne for å sikre at flest mulig av dem overlever. Våren er
tøff for nyspirede planter, de første ukene kan de lett omkomme av en
uventet frostnatt. Bruk såjord av beste kvalitet og potter iallefall på
størrelse med en stor ( og helst ganske dyp ) tekopp. Hvis du har tenkt å la
plantene vokse lengre inne, må du selvsagt ha større potter. Frøene spires
ved at du sår dem direkte circa en centimeter nedi jorda, og så vanner dem.
Ellers så kan du spire dem før du planter, det gir en litt høyere
overlevelsesrate. Da pakker du inn frøene i vått papir, bomull eller
lignende, og legger dem på et fuktig, varmt ( rundt tjuefem grader ) og
mørkt sted, som en lukket eske med våt bomull i. Så planter du dem etter
roten har blitt rundt en centimeter, med den spisse enden -ned i jorda-! Det
er viktig å fjerne skallet rundt det første bladparet om det ikke faller av
seg selv, ellers kan det kvele planten. Dette må gjøres veldig forsiktig.

En annen måte å plante på er å bruke stiklinger. Da er du avhengig av å ha
en plante av en viss størrelse fra før, så kutter du av passe nyskudd.
Størrelsen bør være rundt ti cm, men to-tre holder. De putter du enten i
egnet rockwool, eller i et glass vann. Det viktige er at røttene får masse
oksygen, så om du bruker vann, så my du skifte vannet hver dag, helst
oftere. Plantene må få lys, men ikke så mye som du kan få av å sette dem
nære under store drivhuslamper. Rett under noen lysstoffrør, i et solrikt
vindu eller på en til to meter fra en HPS-drivhuslampe er passe. En av
fordelene med å lage stiklinger er at det er billig, siden du lett kan lage
mange hundre av dem. I tillegg kan du bestemme kjønnet på plantene før du
sår dem ut, og det er et stort pluss. Da slipper du å bruke tid på
hannplanter, som ikke gir røykemateriale. Kjønnet kan bestemmes på forhånd
hos planter som har nådd en viss alder, eller i etterhånd ved at stiklingene
merkes og "foreldrene" settes til å blomstre inne. Stiklingene til de
plantene som kom fra hannplanter blir da selvsagt kassert. Hvis du skal
gjøre dette i 2003, så haster det, det tar rundt en til to måneder å lage
stiklinger.

Før du planter ut, så må plantene herdes. Det gjør du ved å sette dem ut en
time, så to timer, så tre og så videre. Plantene trenger mye lys for å vokse
til i begynnelsen. Du må gi dem minst et par timer sollys midt på dagen for
at de skal greie seg, helst mere. Glass spiser opp sollys, så hvis du må ha
dem bak glass, så må mengdes med lys dobles. Et alternativ er å sette dem
rett under noen lysstoffrør. Der bør de stå så mye av døgnet som mulig. Det
er ikke mulig å gi dem for mye lys på den måten, iallefall sålenge du har
dem et par sentimeter fra lampene og gir dem litt luft. Bruker du en
drivhuslampe, så må du passe på å ikke ha dem for nære den første tiden, to
meter først og så halvparten etter rundt tjue centimeter er en bra pekepinn
for en seks hundre watts lampe.

En advarsel: Har du ikke dyrket før, så bør du vite at maja vokser FORT!
Tre-fire centimeter -per dag- er ikke uvanlig under bra innendørsforhold med
en sterk lampe. Sørg derfor for å ha alt klart slik at du ikke kommer i den
situasjonen at plantene blir for store og uhåndterlige til å plantes ut.

Det er en fordel å gjøre alt klart til planting før du tar med plantene -
både av sikkerhetshensyn og fordi plantene er sårbare for naturkreftene om
de må settes igjen uten at de har blitt plantet. Når plantene er i jorda er
det bare å vanne og krysse fingrene...

Del to: Ut på tur

Sirkhuset er igang

Du kommer tilbake til stedet ditt etter et par uker og oppdager at du har
fått en gledelig overraskelse: de pinglete, små og uskyldige spirene du
satte ut har blitt til robuste buskas som når deg til knærne! Hvilken
gledelig utvikling! :-) Samtidig passer du på å ikke lage for mange spor til
stedet ditt, om det er noe en bør tenke på i ditt tilfelle.

... Og det fortsetter

Midtsommer er her, og plantene begynner å nå deg til brystet. De er vakre og
sterke, og du greier ikke holde deg unna dem og se dem svaie i vinden selv
om du vet du burde.

Høsten kommer

I midten av august begynner det å skje ting. Plantene, som nå er en
halvmeter høyere enn deg, begynner å vise kjønn. Damene blir hårete, mens
hannplantene allerede har begynt å få noe som ser ut som en masse baller der
hvor nye greiner vokser ut fra hovedstammen eller andre greiner. Du kutter
nådeløst av ballene til en hann som allerede har produsert ferdig pollen. Du
vet at de trekkene som er verdt å samle på er først og fremst tidlig
blomstring, men også at hannen virker frisk og livskraftig, og selvsagt også
ting du setter pris på hos en plante selv. Noen fortalte deg en gang at
hannplanter er klare til høsting når pollensekkene såvidt begynner å åpne
seg. Han som sa det mistenker du for egentlig ikke å være så teit. Du husker
også at du bare trenger en plante til å bestøve alle hunnplantene. Med ett
begynner du å gråte og tenke på at du kanskje ligner litt på en av de
hannplantene som ikke får plassert pollenet sitt solid i noen hunnblomster
og gitt genene sine videre før han dør, så du prøver å ta deg sammen og
tenke på at dette er planteriket, og ikke et mennesksamfunn. Det
hjelperikke, så du tar litt pollen fra hver hannplante før du kverker dem.
Pollenet sprer du til den hunnplanten du liker best ved å holde en plastpose
med litt pollen rundt den ene greinen og riste posen. Du tenker på alt det
triste i verden og hvorfor ikke ting er som du vil ha dem. Det blir en lang
natt. Snufs.

Ting begynner å bli interessante

En måned inn i blomstringen har plantene sluttet å bli høyere, mens
blomsterklyngene blir tjukkere og mere velduftende omtrent for hvert minutt.
Nå er det så du kan merke det flere meter fra. Samtidig blir været kaldere.
Går det bra til slutt?

Mot slutten

Høsten er i full gang, og bladene på andre trær er gule og røde.
Hasjplantene dine holder imidlertid fremdeles stilen, selv om noen av
bladene virker litt slitte og ser ut som om de ikke holder så mye lenger.
Blomsterklyngene har derimot vokst seg enorme, og du får et behagelig og
drømmende, sløvt smil over munnen av å stryke fingrene mot de klissete
blomstene og føle aromaen til plantene. Ikke lenge igjen nå.

Innhøstning

Store, fullmodne marihuanaplanter lukter som en middels stor parfymefabrikk.
Derfor har du tatt nødvendige forhåndsregler: Du møter ikke folk på veien,
og plantene er godt pakket inn i flere tette plastposer. Å ta dem med på
bussen var -ikke- noe du vurderte.

Mornings!

Plutselig våkner du. En behagelig drøm, javel, men hvor mye mere behagelig
hadde det ikke vært å kunne ha noe eget å røyke på og by på i skapet? Du
skulle kanskje brukt huet litt og ikke satt fra deg alt utstyret ditt rett
ved plantasjen din... og kanskje satt ut gress et par andre steder også,
bare i tilfelle noe skjedde. Kanskje neste år blir bedre...

Del tre: Mot vinter

Tørking

For at plantene skal kunne brukes, så må de tørkes. Er gresset fuktig må
dette gjøres raskt etter innhøstning for å unngå muld. Det gjør du ved å
henge dem i et mørkt, tørt og varmt sted, det skal være litt over vanlig
romtemperatur ( circa 25 grader ) der du tørker blomstene. I tillegg må du
ha en vifte til luftsirkulasjon og en uttrekksvifte som pumper luften ut av
rommet. Hvis du bare har en mindre mengde, så er ikke det siste så viktig.
Husk at en stor plante lett gir en hekto marihuana, og at noen hekto gress
lukter omtrent over en hel boligblokk om du bor i leilighet. Når gresset kan
kuttes opp og antennes slik at det brenner jevt og ikke slokker, så er det
tid for å besmake fruktene av arbeidet ditt. Ta fri resten av kvelden om du
ikke er vant til å røyke, for utegress kan være en sterk opplevelse! Og ikke
grisk alt gresset selv, det kan fort bli litt mye for en eller to personer
hvis man får en vellykket sommer...

Frø til neste år

Har du laget frø, så lagres disse bra i fryseren i lufttette pakker. En
plante kan gi opptil 100000 nye håp, så du kan virkelig få sådd noen planter
året etter om du har du har jobbet for det.

Lagring

Marihuana lagres best tørt, lufttett, mørkt og kaldt - med andre ord
vakumpakket i fryseren. Ikke bruk ziplock-poser eller lignende om du har
såpass mye at du vil spare det over tid, de er langt fra vakumtette. Bruker
du den riktige kombinasjonen av egnede bokser og vakumpakket plast i mange
lag, så kan gresset lagres i årevis uten at kvaliteten forringes noe særlig.
Legger du det løst i et skap eller en skuff, så kan halvparten av vekten
forsvinne på noen uker.

Reprise

Når vinteren kommer begynner det sikkert å klø i fingrene igjen. Skal du
bestille noen nye typer og lage stiklinger av dette året, eller holder det
kanskje med de 40000 frøene du fikk i høst? Hvis det er vanskelig å slutte
med hasj, så må det være dyrkingen det er snakk om. Å slutte å røyke er
lett, dyrking er noe som fester seg som en hvit skjeletthånd på innsiden av
kroppen, og som kommer tilbake hver vår og skviser deg til du gir deg, en
hånd jeg tror aldri slipper taket på meg...

Lykke til!