Hei.
Etter det har vert endel oppslag i avisen om mobbing dei siste vekene så tenkte eg å spør hva dere kjære felles freakere mener om det ?
Jeg har selv blitt mobbet i en periode over 4-5 år, og syntest det var rett og slett jævlig. Gruet meg til å gå på skolen og å vær med andre folk.
Tilslutt fant jeg ut at det som funket for meg var å slå hardt mot hardt, noe som resulterte i et par slagsmål men fungerte tilslutt.

Det jeg lurer på er hva dere syntest om mobbing ?
Hvor går grensen mellom erting å mobbing for hvær av dere, og ikke bare det som dere blir lært på f.eks skolen om hva som er grensen.
Har dere blitt mobbet ? og isåfall hva gjorde dere for at ting skulle bli bedre i hverdagen ?
Og tilslutt, har dere noen gode tips til de som blir mobbet om hva de burde gjøre med det?

Mobbing er desverre et alltfor stort sammfunnsproblem, og ikke bare i skolene men også desverre endel på arbeidsplasser. Noe som er veldig synd, for jeg har inntrykk av at det er mye verre å si ifra vist du blir mobbet på arbeid når du er voksen iforhold til det å bli mobbet på skolen.

Og mitt siste spørsmål, hva kan vi gjøre for å få redusert mobbing over internett ? dette føler iallefall jeg er den verste form for mobbing.

MvH.
Painmaster

Her er noen linker om mobbing.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/b...artid=10021738

http://no.wikipedia.org/wiki/Mobbing

Det er mobbing når personen det går utover føler at han/hun mobbes.

Slenger meg på denne. Slet selv med dette en del år, og det sluttet ikke før jeg gjorde som TS. Slo hardt mot hardt, altså.. De sluttet først når de smertelig innså at jeg var fullt kapabel til å forvolde svært stor skade bare jeg ble sint nok.

Har aldri vært mobbet selv, men det holder nok med at personen føler seg mobbet ja.

Hvordan løse mobbing? Selv løser jeg alle livets problemer med munnen, som de fleste andre. Men når det kommer til mobbing, ser jeg ingen andre alternativer enn vold. Finnes det bedre forslag? Går ann å si ifra, håpe på at det blir gjort noe med det, osv. Men tror prosessen både er treig, og at sjansen for stor effekt er veldig liten.

Vil si at om man blir mobbet er det helt greit å ty til primitive metoder, som å smelle mobberen(e) rett ned.
Som sagt har jeg ikke blitt mobbet, men klarer å føle på sinnet det hadde gitt meg. I en sånn situasjon, ville jeg nok vært veldig farlig for både andre og meg selv.

Det er desverre dett som virker i endel tilfeller av mobbing.
De som mobber er veldig ofte store i ord og liten på jord for å si det sånn.

Men jeg er nokk ikke noe englebarne jeg heller, har nokk mobbet noen iløpet av mitt liv. men etterhvert som jeg har blitt eldre så har jeg snakket me de jeg har mobbet å bedt om unnskyldning. Men dette er selvfølgelig knapt et lite plaster på såret for de folk rundtom som har blitt mobbet.

Men det er ikke bare kortidsinnvirkningene på ofrene som blir mobbet, noen blir svært psykisk ødelagt for resten av livet.
Hvorfor tenker ikke de som mobber på dette når de mobber noen?
Vi er jo såpass opplyste om mobbing idag at vi vet det kan ha svært allvorlige konsikvenser...

Det er helt rett som du sier, enanthate. Uheldigvis er det eneste som faktisk virker mot mobbingen i 98% av tilfellene god, gammel ultravold.

Man kan si ifra til "voksne", eller ansvarspersoner om du vil, men tro meg. Det hjelper ikke en dritt. De slutter helt til folk ikke ser på dem med falkeøyne lenger, så er det full rulle igjen. Kjører du et balltre i kjeften på en av dem vil de derimot gi seg med øyeblikkelig virkning.

I forbindelse med alt mobbe fokuset i media fant jeg denne for noen dager siden: http://www.aftenposten.no/jobb/article4024968.ece

Den omhandler i all hovedsak arbeidsplasser, og barn og unge er jo noe mer sårbare, og bør behandles ulikt. Men kan det være noe i det psykologen sier:

"- Hvordan vil du definere mobbing?

- Jeg vet i alle fall hvordan jeg ikke vil definere det. Og det er den definisjonen det virker som mange lever etter: «Om du føler deg mobbet, så er du et mobbeoffer»

- Problemet er at folk «føler» for mye i øst og vest. Hvem som helst kan bli anklaget for mobbing, det er nok om noen føler seg mobbet, sier Andersen. "

Eller dette:

"- Jeg pleier å si at en av hundre er slemme. Det er ikke det store problemet. Problemet er at 99 av 100 personer ikke har lært å ta vare på seg selv. "

"- Vi er blitt fostret opp til å tro at ord kan såre. Vi må lære at ord ikke er farlige. De kan ikke såre, knuse, stikke eller drepe, sier Andersen. "

hva synes dere om disse utsagnene? Dette er ment for voksene mennesker i arbeidslivet, og må tolkes i den kontekst, dette handler altså mindre om barn og deres problemer, men noe er kanskje overførbart?

Det er desverre sant det som lille nikotin sier, det hjelper somregel alldri å si ifra til en voksen.
Men nett mobbing da ? for meg er dette den værste form for mobbing.

Jeg ser ikke på vold som løsningen av mobbe problemet. Jeg sier kun at det er det eneste jeg har sett at har fungert aktivt på en skole jeg selv har vært elev hos.

Problemet var ikke at den som ble mobbet tydde til vold. Problemet var at vedkommende ikke var voldelig nok!

For de som ikke har blitt mobbet, eller har mobbet kan jeg forstå at dette er vanskelig å begripe. Men jeg spøker virkelig ikke når jeg sier: De gir seg ikke før du VIRKELIG viser at du mener alvor, og mest sannsynelig kommer til å slå hodet av dem med brekkjern om de ikke gir seg helvetes fort.

Om offeret får juling så er prosessen mot mobbe-stopp i alle fall et godt steg på vei. Og som lille-nikotin sier, det gjelder nok å ty til rimelig hard vold akkurat her.

Partene modner nok ikke med det første nei. Dette skjer og har alltid skjedd i videregående/noe senere tid. Og igjen, for at mobberne og andre ungdommer i den alderen skal bli psykisk friske krever det landets beste psykologer, da denne typen barn og ungdom i denne alderen så og si er "ukurerbare". Man skjerper seg ikke før man selv vil, vet du.

Her har du jo min teori. Skal en gruppe 14-åringer skjerpes ang mobbing, må det HARDE tiltak til, for eksempel utvisning i større grad eller vold. Finnes det andre alternativer er jeg interessert i å høre det, men har tenkt på temaet i veldig mange år selv, og sliter med å tro at det finnes noen annen kur.

Bedre å være noe voldelig mens det er under kontroll, enn at det tar helt av med våpen i bildet når offeret endelig eksploderer.

Har selv levd med mobbing i 2-3 år, var egentlig helt jævlig endte opp med å stikke fra de nesten hvert eneste friminutt.
De var ett år eldre enn meg, 2-3 stykker var de. En gang de var etter meg løpte jeg inn, sa ifra til en lærer, de turte ikke fulge etter, læreren sa: Nei nei det er ingen som skal banke deg, gå ut nå, dytta meg ut, og de var heldigvis ikke der da.'
Etter det sa jeg aldri ifra til en voksen igjen. Endte med at en gang i 6 klasse, hvor jeg gikk ut til friminutt, sa til de: Gjør hva dere vil.. Han dengte meg hardt i isen og sa: Kom a gutta vi stikker, så stakk de, men det hjalp ikke i mer enn noen dager. Så var de på'n igjen, sa aldri noe særlig til foreldra mine, vet ikke hvorfor. Sa det så til broren min som er 4 år eldre. Han kom ned til skolen min når han var ferdig, og de hadde den dagen sagt til meg at de skulle banke meg etter skolen, så jeg sendte en meld til broren min. Han kom ned dengte alle 3 Å nei hadde bare 1 kompis som hjalp meg, resten stakk av og så på osv. Turte ikke gjøre noe, sloss en gang med en av dem, men det ble stoppa av lærer.
Det hender fortsatt de sender meg trusler osv, på Fjesboka. Broren min ser dem, sender de en meld, å så begynner han å unnskylde seg I de 2 årene fikk jeg vel bank av de 2-3 ganger. Og de løpte også en gang etter meg hjem, men han vi leier av ba dem pelle seg vekk. Noen dager siden tok 2 av de å stoppa søstra mi på vei hjem og dengte en snøball i huet på hu, hu kom seg løs og løpte hjem, de er bare et år eldre, men fortsatt ikke lett når de er i flertall.
Disse gutta har nå RÆVA karakterer, røyker, drikker.. Ja you name it. Hater de fortsatt like mye. Skal nå begynne på samme skole som de igjen etter sommer'n og lurer på åssen i hellsike det går.. Men har noen små planer om hevn, men jeg trur samtidig det er en dum idê. Mobbing for meg er å plage noen over tid, ikke bare kalle de stygge ting, kansje sloss litt osv. Det var alt, takk for meg

Nå er jo situasjonene forskjellig, og i den situasjonen blir det vanskeligere.. Det jeg har snakket om idag, har vært min mening angående de fleste situasjoner, ikke alle.

Samtidig så har jeg hintet såvidt til at det ikke er umulig for han stakkaren du snakker om heller. Selv var jeg alltid bitteliten og spinkel, og hadde jeg blitt mobbet ville jeg vært sterkt fysisk underlegen, uansett hvem som mobbet. Men visst faen hadde jeg vunnet slaget, da jeg alltid har hatt lite grenser når det først klikker. Og hadde jeg ikke vunnet, så hadde foreldrene mine fortsatt "kampen".

Det jeg prøver å si er at om han stakkaren du snakker om fortsatt ble mobbet i lengre tid seinere, tror jeg kanskje han er i en veldig uheldig situasjon.

Mobbing varer som regel til det smeller, eller tar jeg feil? Har ikke sett noe særlig til mobbing selv, da jeg har vokst opp i et utrolig heldig miljø.

Har selv mobbet andre, og det eneste som funker mot mobbere er VOLD. Har hatt utallige samtaler med lærere og foreldre, uten at dette fungerte. Vokste det til slutt av meg, men det var alt for sent. Blir du mobbet, slå hardt fra deg. Sett en knyttneve i fjeset på mobberen. Funker ikke dette, knus en kneskål.

jeg har både mobbet & blitt mobbet selv, i etterkant er jeg ikke stolt av det. men jeg tviler på om aviskriverier & en holdningskampanje vil hjelpe mot noe som alltid har ekistert

Mobbing vil der alltid i fremtiden. Men vi prøve å begrense mobbingen med forskjellige ting, noe som funker bra for noen og dårlig for noen.

Drit i å slett saklige innlegg.

Jeg gjentar;

Alpha-male, beta-male. Det er biologi. Du kan ikke endre et instinkt, uten evolusjon. Skal du tukle med evolusjonen? Så bra. Gi meg større penis og vinger i samme slengen.
Jeg har selv blitt mobbet - man blir plukket ut fordi man fremstår som den svakeste i flokken.

Det som jeg synes er ille, er at ofte så driter lærere i hva som skjer i skolegården.

Jeg ble i flere år mobbet, jeg sa ifra til lærerne, gang på gang, men det skjedde aldri noe. Mobberne fikk bare beskjed om at de skulle slutte og når lærern var borte ble det bank fordi jeg sladra.

Sånn var det i noen år, før vi endelig fikk ny rektor. Hun prøvde å ha "møter" med mobberne og det så ut som det funka, i en uke før de fortsatte. Etter det så turte jeg aldri å si ifra, fordi jeg bare fikk bank, de stjelte / ødela tingene mine og sånt. Noen ganger, da pappa ikke var hjemme pleide de å slå i rutene og banke på dørene og rope at de skulle drepe meg.

Dette varte fra jeg flyttet hit (5. klasse) helt til Ca. 8.

Mobberne forstår det ikke selv, og heller ikke de som ikke blir mobbet, at dette ødelegger sinnsykt mye for offeret. Jeg ble så traumatisert at noen ganger klarte jeg ikke å gå til skolen eller gå ut for å leke. Jeg kunne sitte inne på rommet mitt å gråte en hel dag, i værste fall to.

Så dere som mobber andre; tenkt på at dere ødelegger veldig mye for den dere mobber.

Hvor er redigerings-funksjonen?

Uansett, det jeg mente med innlegget var at hvis du skal gjøre noe med det, så må du selv fremstå som overlegen, og ikke fremstå som den svakeste i flokken. (les flokken; skolen, klassen. Du kan være kongen i en flokk, og forsatt være den svakeste i en annen.)

HELT enig, en god del lærere gir lange faen.

Noen av lærerne mine prøvde flere ganger, men endte opp med at de ikke gadd å bry seg lenger, siden de merka at det ikke funka.

Å prate med mobberene funker jævli sjeldent ja.

I noen tilfeller virker det å ta kontakt med foreldre, men de fleste mistilpassa elevene har mistilpissa foreldre også.

Så lenge*mobberene er i mindretall og mobbeofferet er rimelig ålreit har jeg også hørt om flere som*har hatt gode resultater i mobilisere klassen som*helhet for å få stopp på driten. Hvis den stile majoriteten blir mer aggressiv i å vise at oppførselen til mobberene er uakseptabel så hjelper det i noen tilfeller. I andre tilfeller gir de fullstendig fanden.

For folk som gir fullstendig fanden i majoriteten av elevene i klassen og foreldra sin så er det nok bare grov vold (så de får føle det på kroppen selv) som funker. Gjør det når de ikke forventer det, bruk slagvåpen og ikke hold igjen. Jo mer stempel du får som klin gal jo bedre er det.... alternativt kan man bare instille seg på å finne seg i det.

Legg forresten merke til at jeg IKKE oppfordrer til vold i ettertid som en hevnaksjon. Det fungerer kun når det skjer, det har ingen hensikt flere år senere. Bortsett fra å skaffe deg bøter, og en viss tilfredsstillelse naturligvis.

Man risikerer selvsagt bøter ved å ty til grov vold også når mobbingen pågår, men i slike saker brukes det noe som heter skjønn, og ikke tilregnelig i gjærningsøyeblikket. Noe man så absolutt ikke er når man har blitt mobbet over lengre tid, og endelig tipper over.

Og for å være helt ærlig. Hvem i helvete bryr seg om bot og prikk på rullebladet bare man får rævkjørt mobber'n så til de graaader.

Mange snakker om å "ta igjen", men i det er mange tilfeller hvor det ikke er snakk om at noen er voldelig med deg, men heller kommer med frekke kommentarer og fryser deg ut sosialt. Da hjelper det lite med "hva sa du? prøv å si det igjen" og true med vold tilbake. Da blir man desto mer fryst ut. Dette er klassisk jente-mobbing hvor det alltid skal være en plukkhøne som ikke er god nok for resten, som blir frøset ut, baksnakket og annet faenskap.

Det som faktisk virker er noen som kan stå opp for deg, som kan vise at du er en person verd å bruke tid på, og som det ikke er pent å såre. Den klassiske "gode vennen" er eneste motgift. Mobberne er en minoritet, og nå er det på tide at vi retter fokus på at de faktisk er det, slik at resten kan stå sammen. I en vanlig klasse er det en liten del som mobber, en liten del som blir mobbet, og en storpart som bare ikke bryr seg. Det er sistegruppen som trenger et kraftig oppgjør.

Jeg tror ikke det finnes noen løsning på "mobbeproblemet", det må være noe med oss mennesker som får oss til å vise vår "overlegenhet" eller "dominans" ved å mobbe andre.

Alpha-male, beta-male. Det er biologi. Du kan ikke endre et instinkt, uten evolusjon. Skal du tukle med evolusjonen? Så bra. Gi meg større penis og vinger i samme slengen.
Jeg har selv blitt mobbet - man blir plukket ut fordi man fremstår som den svakeste i flokken.
I dag 14:31

frem med stokken og mobbing vil forsvinne med engang. enkelt, humant, og billig

mobbing vil aldri forsvinne vis det ikke blir koneskvenser.

Det er nettopp det som er problemet. De fleste av oss liker ikke å innrømme dette til oss selv, men uansett hvordan du vrir og vender på det er vi flokkdyr, og oppfører oss dereter. Gutter mobber for å vise sin dominanse over andre gutter, jenter mobber for å høyne sin egen sosiale status. Dette er også grunnene til at kraftig overdreven vold hjelper i de fleste tilfeller(med gutter) og det å drite ut ei jente offentlig sender henne stupende nederst på rangstigen igjen.

Så man skal ikke ta igjen når man blir banka hver dag i flere år? Hadde ikke du gjort det?

JEG gjorde det, og jeg mener at det var det riktige valget for meg. De slutta dagen etter og siden har jeg ikke hørt et pip fra dem.

Tror nok ikke fysisk vold er løsningen i alle tilfeller. Tror det er like effektivt å få en åpenhet om problemet på skolen. Noen skoler driver med forebyggende arbeid med rollespill og annet holdningsskapende arbeid.

Noen problemer som lærerne sliter med er å finne ut hvem som mobber. I guttenes tilfelle kan det være greit fordi de mobber stort sett ansikt til ansikt, men hos jenter kan det være litt vanskeligere. Det kan være vanskelig å se det. Ett annet problem er at mobberne også oppfører seg som ofre; "Men hun gjorde sånn sånn og snakker ikke med oss og da vil ikke vi snakke med henne".
Felles for både gutter og jenter som mobber er at det kan være vanskelig å finne ut hvem som styrer mobbingen. Den som styrer hele showet trenger ikke engang å mobbe, h*n kan bruke andre for å utføre mobbingen og selv få forsterket sin makt ved å få andre til å gjøre det h*n vil.

Eks på dette:
En som har en høy sosial status sier at det hadde vært kult å låse inn "mobbeofferet på do, kom igjen gjør det gjør det. De som vil hevde seg i gruppa hiver seg på med godt mot og gjennomfører planen. Initiativtakeren kan nå lene seg tilbake og se planen sin i full aksjon.

blitt mobbet en del. 1-3klasse. (barneskolen) ble mobbet av en 3klassing når jeg gikk i 1klasse. hadde jeg kunne hatt en livets kanalvelger skulle jeg spolt tilbake og slått et stokk i huet hans. blitt mobbet litt etter i åra, eneste som hjelper er å bygge opp sin egen sterke personlighet. Slå HARDT tilbake på mobberne! uansett hvor svære de er, vil de ikke orke styret med slossing etc.. å slå HARDT tilbake er eneste som hjelper

Ligger det ikke i menneskets natur å finne svake sider ved individer og stadig minne disse individene på deres svake side, i fellesskap med andre sterke individer ?

Det kan godt være, men ikke gi dem en unskyldning for å mobbe andre, takk

Jeg syns ikke at man kan definere noe som mobbing bare hvis folk føler seg mobbet. Som han fyren sa, folk føler for mye i øst og vest.

På barneskolen min var det en jente som i 6. og 7. klasse ble mobbet. Selvfølgelig av andre jenter i klassen. Jeg var en av de som syns det var ugreit, og prøvde å være litt hyggelig med hun det gjaldt, jeg var ikke den eneste. Problemet var jo at ingen likte henne, hun var skikkelig slitsom, frekk mot alle og i det hele tatt. Jeg husker vi hadde flere møter med alle jentene i klassen, der hun gråt, noen lovet bot og bedring, men når alt kom til alt fikk hun jo ikke flere venner av den grunn.

Tre år senere fikk jeg til og med vite at hun syns jeg var en av de som mobbet henne, og, jeg prøvde å være grei med henne. Dette er sikkert ikke representativt, men har gjort at jeg syns det er vanskelig å se hvordan man skal få slutt på mobbing, hvertfall mobbing som er definert ved at hvis man føler seg mobbet blir man mobbet. Den vanskeligste mobbingen er kanskje når man bare føler seg isolert og alene, alt er passivt, og problemet er at man ikke får venner.

Jeg syns ikke at man kan definere noe som mobbing bare hvis folk føler seg mobbet. Som han fyren sa, folk føler for mye i øst og vest.

På barneskolen min var det en jente som i 6. og 7. klasse ble mobbet. Selvfølgelig av andre jenter i klassen. Jeg var en av de som syns det var ugreit, og prøvde å være litt hyggelig med hun det gjaldt, jeg var ikke den eneste. Problemet var jo at ingen likte henne, hun var skikkelig slitsom, frekk mot alle og i det hele tatt. Jeg husker vi hadde flere møter med alle jentene i klassen, der hun gråt, noen lovet bot og bedring, men når alt kom til alt fikk hun jo ikke flere venner av den grunn.

Tre år senere fikk jeg til og med vite at hun syns jeg var en av de som mobbet henne, og, jeg prøvde å være grei med henne. Dette er sikkert ikke representativt, men har gjort at jeg syns det er vanskelig å se hvordan man skal få slutt på mobbing, hvertfall mobbing som er definert ved at hvis man føler seg mobbet blir man mobbet. Den vanskeligste mobbingen er kanskje når man bare føler seg isolert og alene, alt er passivt, og problemet er at man ikke får venner.

Hva med når mobberne er av en så stor gruppe at gruppen verken har en "leder" og flokken er spredd rundt omkring i bydeler? Da er det meste nytteløst.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/b...artid=10038250

Ble mobbet hele barneskolen og halvveis ut i ungdomskolen før jeg endelig klarte å ta igjen. Det ble på samme vis som mange føler er eneste utvei, vold.
De eneste som brydde seg og tok meg serriøst disse årene var mamma og pappa.
Utallige samtaler med skolen fra deres side, møter med rektor, lærer osv førte ingen vei.
Opplevde at lærere sto i vinduet og så på mens alt pågikk, for så å snu ryggen til og aldri gi lyd fra seg.
Mobbingen bestod av sosial utfrysning, kraftig nedlatene ting ble sagt om alt fra mitt livssyn, vekt, klær, og juling en gang iblandt.. Trist periode i livet som jeg fremdeles sliter med til tider.

I 9. klasse mannet jeg meg opp og gikk bort til den værste av dem (han hadde holdt på siden 1-2.klasse), får han til å snu seg mot meg, for så å slå. Jeg var helt ute av kontroll, forsvant helt og lot år med agressjon gå ut på sekunder.
Siden det langfriminutter en vårdag i 9. klassen har jeg aldri blitt mobbet. Selvtilitten min ble født den dagen
Er idag snart 21 år og er god venn av han som fikk gjennomgå, tro det eller ei.

Samme greia gjorde jeg i fjord =)

At mobbing er enhver handling som kan få noen til å føle seg mobbet slår meg som en særdeles dårlig definisjon. Jeg har funnet to måter den kan tydes på: Enten at å «føle seg mobbet» er å tro at noen gjør den handlingen mot en, i hvilket tilfelle du har en rekursiv definisjon som er verdiløs da du ikke kan føle at noen gjør noe mot deg uten først å ha en anelse om hva den tingen er, eller at å «føle seg mobbet» er en primitiv følelse på samme måte som «frykt», i hvilket tilfelle jeg gjerne vil forklart hva som kjennetegner den.

Jeg prøver meg på min egen definisjon: Mobbing er handlinger utført med det for øye å (ikke-uttømmende liste) fysisk, mentalt, æresmessig, maktmessig eller omdømmemessig skade noen repetert over tid av en sterkere part (da særlig grupper) mot en svakere. Dette dekker også mitt eget tilfelle som var at det var konsensus om at jeg ble mobbet, men uten at jeg selv hadde sosiale antenner nok til å legge merke til det.

Mobbing skjer over lengre tid med stor negativitet. Mens erting er gjerne noe som skjer ved et engangstilfelle. Finnes sikkert en mye bedre definisjon, men det jeg kunne tenke meg til sånn i farten.

Mobbing er rett og slett stygt. Grensen for mobbing går der "Offeret" føler seg utestengt, truet eller mobbet.

Jeg har selv vært mobbet på både Barneskolen og Ungdomsskolen. Jeg kom liksom aldri helt unna, uansett hvor mye jeg sto i mot, sloss og ungikk dem. Det beste jeg visste å gjøre den gang var å skulke skolen, sette seg i sola på brygga, ta en røyk og nyte stunden. Men jeg vil si at det beste man kan gjøre i denne situasjonen er å stifte nye bekjentskap. Jeg ble bedre kjent med en "syk" gjeng på skolen gjennom ei ny jente i klassen og de gjorde situasjonen bedre. Mobbingen dabbet av det siste året og året etter kom jeg meg til videregående der alle var ukjente.

Jeg vil råde de som blir mobbet til å ta sakene i egne hender, for jeg har selv angret på at jeg ikke turte det selv. For det er ikke flaut å be om hjelp fra lærere og i verstefall anmelde mobberne. Og nettmobbing er det bare å annmelde med en gang etter du har sikret bevis. Mobberne må få virkelig konsekvenser, for de ødelegger noen andres oppvekst eller i verste fall liv.. Og det kan hende de har flere "offer"...