Alle som har tatt seg en øl før de stemmer, velger FRP - men hvorfor?
Det er riktignok ganske logisk at så mange reagerer på den tilnærmede "snik-islamiseringen" som holder på å velte innover landet, men hvorfor blir dette fenomenets offere automatisk FRP-frelst? Blant fjorårets stemmegivere av dem som fikk stemmerett samme året, ser jeg at en stor andel av dem gikk for FRP. Felles for majoriteten av nevnte gruppe, var engasjementet for nevnte "islamisering" og det at de helst ville ha et Norge uten alle disse nye landsmennene. Dermed tror de FRP er redningen.
Men samtidig er det mange av dem som også mener at innvandringspolitikken deres ikke var den eneste faktoren som fikk dem til å velge Fremskrittspartiet, men også andre aktuelle saker. Da tenker jeg - privatiseringen?! Hva er det som får så mange av landets yngste borgere til å velge et slikt parti? Er det bare det at de har manglende forståelse for konsekvenser, virkninger og resultat, at de kun fokuserer på det som fenger dem (les: innvandrerdelen) - eller er de bare villedet? Påvirket av massen? Én ting er at partiet er farlig populistisk, men man burde jo kunne forvente et litt mer opplyst folk enn det dette gir uttrykk for.
I tillegg er dette typisk folk som rakker hardt ned på dagens regjering, omtrent utelukkende grunnet deres vansker med å begrense inntaket av innvandrere. Men også velferdsstaten får gjennomgå, også det mye grunnet innvandrerne - fordi det ser ut til at de lettere får gjennomslag hos eksempelvis NAV enn hva som er tilfelle hos en annen trengende nordmann med norsk bakgrunn.
Men hvorfor er de så sinte på "sosialistene" - ønsker de ikke et rettferdig samfunn hvor goder er tilgjengelig for alle (nordmenn)? Det virker nemlig som at veldig mange FRPere tror de kan stå på sine egne ben helt til døden inntreffer om x-antall år. At de aldri trenger å benytte seg av velferden, fordi "jeg blir aldri syk!", og derav ser de ikke hvorfor de skal skatte til noe så nyttesløst. Hvorfor ignoreres politikken til visse 'sosialister' som Kristin Halvorsen, som er veldig ivrig etter å begrense inntaket av disse? Også AP vil jo innskrenke, men tydeligvis ikke i den graden Frp-tilhengere ønsker. Svaret på hvorfor det ikke blir gjort som kritikerne befaler, ligger jo i det faktum at Norge, grunnet vår rikdom og våre ressurser, har et visst ansvar ift. våre medmennesker - også de ikke-etniske, et faktum som de fleste ser ut til å overse glatt.
I tillegg lurer jeg på hvordan man kan være naiv nok til å tro at Fremskrittspartiet vil ha midler og kapasitet nok til å gjennomføre alt de lover. Det ville kostet over det dobbelte av Oljefondet. Men misforstå meg rett - jeg synes det er bra at vi stemmer på forskjellige partier, men det forundrer meg hvorfor så mange av Siv Jensens tilhengere åpenbart ikke har den sterkeste evnen til å vurdere informasjon.
Spørsmålet mitt er: Hvorfor anser så mange Fremskrittspartiet som det eneste riktige?
Det er riktignok ganske logisk at så mange reagerer på den tilnærmede "snik-islamiseringen" som holder på å velte innover landet, men hvorfor blir dette fenomenets offere automatisk FRP-frelst? Blant fjorårets stemmegivere av dem som fikk stemmerett samme året, ser jeg at en stor andel av dem gikk for FRP. Felles for majoriteten av nevnte gruppe, var engasjementet for nevnte "islamisering" og det at de helst ville ha et Norge uten alle disse nye landsmennene. Dermed tror de FRP er redningen.
Men samtidig er det mange av dem som også mener at innvandringspolitikken deres ikke var den eneste faktoren som fikk dem til å velge Fremskrittspartiet, men også andre aktuelle saker. Da tenker jeg - privatiseringen?! Hva er det som får så mange av landets yngste borgere til å velge et slikt parti? Er det bare det at de har manglende forståelse for konsekvenser, virkninger og resultat, at de kun fokuserer på det som fenger dem (les: innvandrerdelen) - eller er de bare villedet? Påvirket av massen? Én ting er at partiet er farlig populistisk, men man burde jo kunne forvente et litt mer opplyst folk enn det dette gir uttrykk for.
I tillegg er dette typisk folk som rakker hardt ned på dagens regjering, omtrent utelukkende grunnet deres vansker med å begrense inntaket av innvandrere. Men også velferdsstaten får gjennomgå, også det mye grunnet innvandrerne - fordi det ser ut til at de lettere får gjennomslag hos eksempelvis NAV enn hva som er tilfelle hos en annen trengende nordmann med norsk bakgrunn.
Men hvorfor er de så sinte på "sosialistene" - ønsker de ikke et rettferdig samfunn hvor goder er tilgjengelig for alle (nordmenn)? Det virker nemlig som at veldig mange FRPere tror de kan stå på sine egne ben helt til døden inntreffer om x-antall år. At de aldri trenger å benytte seg av velferden, fordi "jeg blir aldri syk!", og derav ser de ikke hvorfor de skal skatte til noe så nyttesløst. Hvorfor ignoreres politikken til visse 'sosialister' som Kristin Halvorsen, som er veldig ivrig etter å begrense inntaket av disse? Også AP vil jo innskrenke, men tydeligvis ikke i den graden Frp-tilhengere ønsker. Svaret på hvorfor det ikke blir gjort som kritikerne befaler, ligger jo i det faktum at Norge, grunnet vår rikdom og våre ressurser, har et visst ansvar ift. våre medmennesker - også de ikke-etniske, et faktum som de fleste ser ut til å overse glatt.
I tillegg lurer jeg på hvordan man kan være naiv nok til å tro at Fremskrittspartiet vil ha midler og kapasitet nok til å gjennomføre alt de lover. Det ville kostet over det dobbelte av Oljefondet. Men misforstå meg rett - jeg synes det er bra at vi stemmer på forskjellige partier, men det forundrer meg hvorfor så mange av Siv Jensens tilhengere åpenbart ikke har den sterkeste evnen til å vurdere informasjon.
Spørsmålet mitt er: Hvorfor anser så mange Fremskrittspartiet som det eneste riktige?