Det er jo ikke gjensidig utelukkende diagnoser, tvert imot. ADHD gjør deg utsatt for misbruk, omsorgssvikt, mobbing og utenforskap, og øker risikoen for å ikke mestre skole og å rote deg opp i potensielt traumatiserende situasjoner gjennom hele livet. Legg til at det er veldig arvelig, og at du altså med høy sannsylighet har minst en forelder med reguleringsvansker som ikke vet det selv og som er oppdratt i en generasjon der det ikke var veldig mye forståelse for denslags, så har du oppskriften på generasjonstraumer. Å vokse opp med udiagnostisert ADHD uten å bli litt traumatisert er nesten godt gjort.
Sitat av
SaySo
Hadde nok vært en stor fordel dersom man hadde noe tvungen samtaleterapi før man fastsatte adhd diagnose. At det ikke var to-tre timer med samtaler med psykolog, hvor samtalen dreier seg om å fylle ut icd-10(alternativt 11) skjemaet.
Omsorgssvikt har mange likhetstrekk med adhd. Og ptsd og adhd har mye likhetstrekk i symptomtrykk.
Det er standard å kartlegge blant annet traumer og vurdere omsorg når barn utredes for ADHD.
Når det gjelder ptsd og adhd så har de en ekstra utfordring hvor adhd medisiner kan bidra positivt på symptomene for begge diagnoser. Og det kan fort være både positivt og negativt.
Hvordan er det negativt hvis noen med ptsd får en medisin som hjelper symptomene deres?